Er jeg et fælt menneske som angrer på forholdet pga økonomi?

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Velkommen til slik veldig mange menn har det. På kvinneguiden blir det for øvrig sett på som en selvfølge av svært mange at menn som tjener mer skal gå med på å eie bolig 50/50 og betale mest av de øvrige kostnadene.

Ja. Det mener jeg.

Jeg hadde gjort det samme. Jeg forventer vel ikke egentlig konkret dette. Men jeg vil ha en raus mann siden jeg er raus selv. Han trenger ikke tjene mer enn meg.

Anonymkode: a1c2a...c05

[AnonymBruker]

Eller nei. Mener ikke man trenger eie 5050. Men at den med mer gir litt mer. Kanskje det er fordi jeg er sosialist i sjela. Hvem vet.

Anonymkode: a1c2a...c05

[Tubaluba]

Tartufo skrev (8 timer siden):

Ikke meg du siterer, men hvorfor tenker du at det er av betydning? Ts tjener over snittet, og kjæresten hennes har en helt normal inntekt. Jeg har mange i min omgangskrets som tjener både mindre og mange ganger mer enn ts, men ingen av dem utelukker kjærester med helt vanlige yrker med gjennomsnittlige inntekter.

Dersom ts ønsket en mann med god økonomi for å oppnå økonomisk frihet og kunne reise mye, burde hun i utgangspunktet aldri blitt sammen med sin kjæreste, som hun jo visste hadde en middels inntekt. Rart å gjøre det slutt etter tre år med inntekten hans som hovedgrunn. 

Selvfølgelig fordi man må stå i en situasjon for å vite hvordan den kan oppleves. Lett for den som ikke er der selv, å dømme. 

At hun reflekterer over disse tingene nå, har jo begrunnelse i at forholdet er på vei over i ny fase. 

[sjokoladeelskeren]

Brunello skrev (11 timer siden):

J, mange menn har gjort dette opp gjennom tidene. Nå er damene i den situasjonen. Og spørsmålet er hva de velger. For i mange tilfeller vil det ikke fungere med to som tjener mye. En må på et tidspunkt sette familien foran om det er ønskelig med barn. Jeg sier ikke at det gjelder alle, men veldig mange kommer i den situasjonen.

Man trenger da aldeles ikke å tjene lite for å sette familielivet først. Ta venninnen min som eksempel: hun jobbet ekstremt hardt før hun fikk barn. Hun prioriterte lesing fremfor festing, studerte medisin og jobbet i 4 år før hun fikk barn. Barnet er nå 4 år og hun jobber bare 80% for å ha mest mulig tid med familien, men tjener likevel langt over gjennomsnittet.

[Brunello]

sjokoladeelskeren skrev (1 time siden):

Man trenger da aldeles ikke å tjene lite for å sette familielivet først. Ta venninnen min som eksempel: hun jobbet ekstremt hardt før hun fikk barn. Hun prioriterte lesing fremfor festing, studerte medisin og jobbet i 4 år før hun fikk barn. Barnet er nå 4 år og hun jobber bare 80% for å ha mest mulig tid med familien, men tjener likevel langt over gjennomsnittet.

Hva er det du ikke forstår i setningen: «Jeg sier ikke at det gjelder alle, men veldig mange kommer i den situasjonen.»?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 11.43):

Men det visste jo TS om FØR de flyttet sammen og etablerte seg? Eller har han gått ned i lønn, mens hun spratt opp? Selvfølgelig er det innenfor å ønske en partner med lik lønn og uten barn. Men da er det fullstendig idiotisk å velge en partner med lavere inntekt og med barn.

Anonymkode: d5ff7...891

Og det skrev jeg i mitt første innlegg.

Det kan være en dealbreaker i det man går inn i et forhold. 

Fatter ikke hva du debatterer mot her en gang? 

Anonymkode: 9ba34...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 22.20):

 

Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å gjør det slutt på grunn av økonomiske ulikheter?

Anonymkode: 45cb4...27d

Nei.

Alle mennesker har preferanser og elementer som må på plass for at et forhold skal være fruktbart. For din del er økonomi en av disse, da det er nøkkelen til å leve det livet du vil.

Du er hverken mer eller mindre forferderlig en noen andre som har sine preferanser.

At noen kaller deg «materialistisk» betyr enten at de ikke leser det du faktisk skriver, eller så vet de ikke hva materialistisk betyr.

Slik jeg leser det, så er dere rett og slett lite kompatible med tanke på å realisere de ønsker du har for ditt liv.

Anonymkode: 3288a...b19

[AnonymBruker]

Jeg var i en tilsvarende situasjon i et forhold; han tjente mindre enn meg og hadde veldig ustabil inntekt. Det var krevende, men ikke hovedsakelig fordi jeg måtte betale for reiser og restaurantbesøk. Det var krevende fordi den økonomiske ubalansen og ulik innstilling førte til at vi ikke klarte å finne felles mål for økonomien vår å jobbe mot. Ja, vi ønsket begge å tjene penger for å leve, ikke leve for å tjene penger, og vi ønsket å ha frihet til å reise og jobbe redusert. Mer detaljert enn det ble det aldri. Jeg ville legge en plan for å nå målet, men da stoppet det opp. Det ble etterhvert mer og mer tydelig at vi hadde ganske ulike verdisyn på blant annet fordeling av arbeid hjemme, behovet for langsiktig planlegging og ikke minst hvilke avgjørelser man skal ta i fellesskap og alene. Alt var egentlig knyttet til økonomien, men fordi vi hadde så ulik økonomi så vegret jeg meg lenge for å problematisere det for mye. Da virket jeg fort materialistisk, ettersom det var jeg som satt og var forsørger, og mange menn har jo forsørget partneren sin, liksom. Det høres litt ut som dette er en tilsvarende situasjon - du sier dere begge ønsker å jobbe redusert i fremtiden, men at han ikke gjør eller har gjort noe for å komme i posisjon. Det høres ut som du synes det er vanskelig å følge intuisjonen din fordi du er blitt opptatt av hvordan ulikheten i inntekt får dette til å fremstå.

For meg handlet det ikke om at jeg ikke var villig til å forsørge partneren min, det handlet om at jeg ikke var villig til å leve uten langsiktig planlegging og felles innstilling og verdier rundt økonomi. Det handlet om at jeg ikke ønsket å sette til side mine langsiktige mål mens jeg forsørget hans selvrealisering. Han var i stand til å jobbe mer, han kunne tatt andre livsstilsvalg, men i stedet lot han meg sitte igjen med regningen, uten at det var noe vi hadde blitt enige om. Å diskutere fremtid og hvordan dette skulle bli bærekraftig for oss gikk alltid dårlig og ble etterhvert et betent tema. Det la en ganske effektiv demper på alt av følelser, og jeg gikk rundt og bekymret meg for hvordan vi skulle få ting til å funke. Hvis det føles som et for stort kompromiss å skulle gå inn i et økonomisk partnerskap med denne mannen, så er det lov å trekke seg. 

Anonymkode: be498...a0f

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var i en tilsvarende situasjon i et forhold; han tjente mindre enn meg og hadde veldig ustabil inntekt. Det var krevende, men ikke hovedsakelig fordi jeg måtte betale for reiser og restaurantbesøk. Det var krevende fordi den økonomiske ubalansen og ulik innstilling førte til at vi ikke klarte å finne felles mål for økonomien vår å jobbe mot. Ja, vi ønsket begge å tjene penger for å leve, ikke leve for å tjene penger, og vi ønsket å ha frihet til å reise og jobbe redusert. Mer detaljert enn det ble det aldri. Jeg ville legge en plan for å nå målet, men da stoppet det opp. Det ble etterhvert mer og mer tydelig at vi hadde ganske ulike verdisyn på blant annet fordeling av arbeid hjemme, behovet for langsiktig planlegging og ikke minst hvilke avgjørelser man skal ta i fellesskap og alene. Alt var egentlig knyttet til økonomien, men fordi vi hadde så ulik økonomi så vegret jeg meg lenge for å problematisere det for mye. Da virket jeg fort materialistisk, ettersom det var jeg som satt og var forsørger, og mange menn har jo forsørget partneren sin, liksom. Det høres litt ut som dette er en tilsvarende situasjon - du sier dere begge ønsker å jobbe redusert i fremtiden, men at han ikke gjør eller har gjort noe for å komme i posisjon. Det høres ut som du synes det er vanskelig å følge intuisjonen din fordi du er blitt opptatt av hvordan ulikheten i inntekt får dette til å fremstå.

For meg handlet det ikke om at jeg ikke var villig til å forsørge partneren min, det handlet om at jeg ikke var villig til å leve uten langsiktig planlegging og felles innstilling og verdier rundt økonomi. Det handlet om at jeg ikke ønsket å sette til side mine langsiktige mål mens jeg forsørget hans selvrealisering. Han var i stand til å jobbe mer, han kunne tatt andre livsstilsvalg, men i stedet lot han meg sitte igjen med regningen, uten at det var noe vi hadde blitt enige om. Å diskutere fremtid og hvordan dette skulle bli bærekraftig for oss gikk alltid dårlig og ble etterhvert et betent tema. Det la en ganske effektiv demper på alt av følelser, og jeg gikk rundt og bekymret meg for hvordan vi skulle få ting til å funke. Hvis det føles som et for stort kompromiss å skulle gå inn i et økonomisk partnerskap med denne mannen, så er det lov å trekke seg. 

Anonymkode: be498...a0f

I dette tilfellet har kjæresten en gjennomsnittlig, fast inntekt. Synd om yrker som f.eks. sykepleier og lærer blir utelukket for menn pga av at kvinner ønsker menn som tjener mer eller like mye som dem. Det er synd for likestillingen, og synd at det fortsatt blir en overvekt av kvinner i yrker der vi sårt trenger flere menn.

Endret i går, 13:58 av Tartufo

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (3 minutter siden):

I dette tilfellet har kjæresten en gjennomsnittlig, fast inntekt. Synd om yrker som f.eks. sykepleier og lærer blir utelukket for menn pga av at kvinner ønsker menn som tjener mer eller like mye som dem. Det er synd for likestillingen, og synd at det fortsatt blir en overvekt av kvinner i yrker der vi sårt trenger flere menn.

Rådet til menn er å rette seg etter hva kvinner gjør, heller enn hva de sier i festtaler. Som gutt eller ung mann bør du satse ambisiøst på en karriere med gode muligheter for lønn og/eller sosial status. Samtidig bør du spare offensivt og/eller bygge opp kapital til bolig.

Det vil gjøre at du i større grad kan påvirke hvem du ender opp med som kjæreste, og en mer stabil relasjon med en kvinne som respekterer deg.

Anonymkode: d2ba7...b8f

[Lurendreieren]

Denne tråden er grunnen til at jeg aldri i verden kunne tenkt tanken på å prøve meg på å date "oppover". Fordi jeg tror denne type tankegang tvinger seg frem ganske så fort for mange kvinner.  Ikke alle, men mange. "Han på kontoret som tjener litt mer enn meg er da ikke så verst likevel", gresset blir fort grønnere  på den andre siden.

Nå skal det også sies at med 600.000 i årslønn så ville jeg klart å sette av litt hver måned til sparing. Men det er på ingen måte alle som klarer det.

Endret 23 timer siden av Lurendreieren

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Rådet til menn er å rette seg etter hva kvinner gjør, heller enn hva de sier i festtaler. Som gutt eller ung mann bør du satse ambisiøst på en karriere med gode muligheter for lønn og/eller sosial status. Samtidig bør du spare offensivt og/eller bygge opp kapital til bolig.

Det vil gjøre at du i større grad kan påvirke hvem du ender opp med som kjæreste, og en mer stabil relasjon med en kvinne som respekterer deg.

Anonymkode: d2ba7...b8f

Rart at ikke flere kvinner ser at det er deres holdninger som fører til at menn fortsatt er i et stort flertall i lederstillinger og i yrker med høyere lønn.

[sjokoladeelskeren]

Tartufo skrev (4 minutter siden):

I dette tilfellet har kjæresten en gjennomsnittlig, fast inntekt. Synd om yrker som f.eks. sykepleier og lærer blir utelukket for menn pga av at kvinner ønsker menn som tjener mer eller like mye som dem. Det er synd for likestillingen, og synd at det fortsatt blir en overvekt av kvinner i yrker der vi sårt trenger flere menn.

At ts sin drøm er en trussel for likestilling er å dra den litt langt da. Hun har en drøm og å jobbe mindre og reise mer. De aller fleste trives med å gå på jobb 5 dager i uka, og ta seg en ferie i løpet av året. Da trenger man ikke noe mer enn en helt gjennomsnittlig lønn. Med andre ord, den vanlige mann/kvinne i gata vil være helt fornøyd med en partner med enkelt ok lønn. Det at 1 person på kg har større ambisjoner og drømmer for egen fremtid er ikke en trussel mot likestillingen.

[Tartufo]

Lurendreieren skrev (4 minutter siden):

Denne tråden er grunnen til at jeg aldri i verden kunne tenkt tanken på å prøve meg på å date "oppover". Fordi jeg tror denne type tankegang tvinger seg frem ganske så fort for mange kvinner.  Ikke alle, men mange. 

Tror dessverre at du har rett i at færre kvinner enn menn synes det er greit med en partner som tjener mindre enn dem.

Dette er en av grunnene til at det alltid vil være en stor overvekt av kvinner i lavtlønnsyrker, og flest menn i lederstillinger.

[Tartufo]

sjokoladeelskeren skrev (9 minutter siden):

At ts sin drøm er en trussel for likestilling er å dra den litt langt da. Hun har en drøm og å jobbe mindre og reise mer. De aller fleste trives med å gå på jobb 5 dager i uka, og ta seg en ferie i løpet av året. Da trenger man ikke noe mer enn en helt gjennomsnittlig lønn. Med andre ord, den vanlige mann/kvinne i gata vil være helt fornøyd med en partner med enkelt ok lønn. Det at 1 person på kg har større ambisjoner og drømmer for egen fremtid er ikke en trussel mot likestillingen.

Nå gjelder ikke dette kun ts. Flere kvinner enn menn ønsker en partner som tjener mer eller like mye som dem, og det påvirker selvsagt utdanning og yrkesvalg for både menn og kvinner.

At ts vurderer å gjøre det slutt pga av at kjæresten har en lønn på 6-700 000, er selvsagt ok. Men det er viktig å forstå at når mange kvinner har liknende holdninger, får det konsekvenser. Og en av konsekvensene er at gutter fortsatt vil søke seg til utdanninger og yrker med større karrieremuligheter enn jenter.

Endret 23 timer siden av Tartufo

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (11 minutter siden):

Rart at ikke flere kvinner ser at det er deres holdninger som fører til at menn fortsatt er i et stort flertall i lederstillinger og i yrker med høyere lønn.

Kvinner er individer som oss menn. Det må være lov å ønske en ting for samfunnet (likestilling) men en annen ting for seg selv (en mann som tjener mer enn seg selv).

Anonymkode: d2ba7...b8f

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (10 minutter siden):

Og en av konsekvensene er at gutter fortsatt vil søke seg til utdanninger og yrker med større karrieremuligheter enn jenter.

Menn vil ha en sterk motivasjon for å velge yrker med høy lønn/status. Enten det er aksjemegler, kirurg, musiker eller dopselger.

Jenter gjør det bedre på skolen enn gutter, og det er en sterk push fra samfunnet om at jenter skal velge som gutter.

Det legges opp til en slags konkurranse hvor jenter har gode forutsetninger for å vinne. Hvis jentene (kvinnene) vinner så vil de jentene som gjør det best karriere-messig ha vansker med å finne seg menn som de kan respektere. Mens de kvinnene som velger mer tradisjonelt etter alt å dømme vil ha større utvalg i menn.

En annen mulighet er naturligvis at kvinner endrer på kriteriene sine og godtar at mannen er mindre ambisiøs enn dem og tjener mindre. Det synes ikke som det skjer selv i de mest liberale kulturer, noe som antyder at dette er dypt begravd i biologien eller kulturen vår.

(jada - det finnes selvsagt haugevis av kvinner som tjener dobbelt så mye som mannen og har et flott forhold livet ut. Men ikke mange nok til å rette opp denne ulikheten)

Anonymkode: d2ba7...b8f

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kvinner er individer som oss menn. Det må være lov å ønske en ting for samfunnet (likestilling) men en annen ting for seg selv (en mann som tjener mer enn seg selv).

Anonymkode: d2ba7...b8f

Selvfølgelig. Men når mange ønsker det samme, så får det konsekvenser.

Flere i tråden svarer at de ikke ønsker å forsørge mannen sin. Mannen til ts tjener 6-700 000. Han trenger ikke å bli forsørget. Selv om ts tjener mer enn han, går jeg ut fra at hun tjener økonomisk på å bo sammen med han. Det å kunne dele utgifter med en person med en normal inntekt, fører vanligvis til mindre utgifter pr person, og man kan spare mer penger hver mnd. At det ikke er bra nok for ts, betyr ikke at en mann med fast jobb og normal inntekt er en byrde for en eventuell partner.

Å spesifikt ønske seg en partner med høy lønn for å oppnå drømmer man har, tror jeg er mer vanlig for kvinner enn menn. Menn med slike ønsker, tar nok oftere saken i egne hender, og får seg stillinger med vesentlig høyere inntekt enn ts, i stedet for å søke en partner med mye penger.

Når dette er sagt, må selvsagt ts gjøre det slutt pga kjærestens inntekt, om det er det hun ønsker. 

Endret 23 timer siden av Tartufo

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Menn vil ha en sterk motivasjon for å velge yrker med høy lønn/status. Enten det er aksjemegler, kirurg, musiker eller dopselger.

Jenter gjør det bedre på skolen enn gutter, og det er en sterk push fra samfunnet om at jenter skal velge som gutter.

Det legges opp til en slags konkurranse hvor jenter har gode forutsetninger for å vinne. Hvis jentene (kvinnene) vinner så vil de jentene som gjør det best karriere-messig ha vansker med å finne seg menn som de kan respektere. Mens de kvinnene som velger mer tradisjonelt etter alt å dømme vil ha større utvalg i menn.

En annen mulighet er naturligvis at kvinner endrer på kriteriene sine og godtar at mannen er mindre ambisiøs enn dem og tjener mindre. Det synes ikke som det skjer selv i de mest liberale kulturer, noe som antyder at dette er dypt begravd i biologien eller kulturen vår.

(jada - det finnes selvsagt haugevis av kvinner som tjener dobbelt så mye som mannen og har et flott forhold livet ut. Men ikke mange nok til å rette opp denne ulikheten)

Anonymkode: d2ba7...b8f

👏

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (1 time siden):

I dette tilfellet har kjæresten en gjennomsnittlig, fast inntekt. Synd om yrker som f.eks. sykepleier og lærer blir utelukket for menn pga av at kvinner ønsker menn som tjener mer eller like mye som dem. Det er synd for likestillingen, og synd at det fortsatt blir en overvekt av kvinner i yrker der vi sårt trenger flere menn.

Om vi først vil drive veldedighet kan vi jo heller importere noen som ikke har noe fra før? 

Nei, når det kommer til økonomi var det viktig for meg at vi stilte likt. Om livet senere byr på en fartsdump eller to så står jeg fint i det. Men det er jo ikke noe man trenger å velge for seg selv i utgangspunktet. 

Anonymkode: 9ba34...148