Er jeg et fælt menneske som angrer på forholdet pga økonomi?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg ble hodestups forelsket i en fyr for 3 år siden, og i dag er han kjæresten min. Nå har nyforelskelsen gått litt over og jeg ser realiteten av å vær i et forhold med han. Vi har et fint forhold, men vi har også noen uenigheter og ting som kunne vært bedre (annet en økonomi). Vi har snakket om å kjøpe oss hus sammen til sommeren, og i den anledning har jo også økonomi blitt et stort tema og noe jeg har begynt å tenke mye på.

Han har lite egenkapital så jeg må stå for mesteparten der. Han har ca 600k i årslønn, mens jeg har rundt millionen. I tillegg har han en sønn som er 6 år gammel (barnemor er død så han har 100% omsorg), som han også må forsørge. Jeg er absolutt ikke en person som  bruker penger på væsker, smykker og en dyr livsstil på den måten. Men jeg har i det siste begynt å drømme om å kunne spare opp nok penger til å kunne jobbe mindre, reise mer og ha mer økonomisk frihet til å gjør det jeg har lyst til. Det kan bli veldig mye mer vanskelig om jeg er i et forhold med han.

Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å gjør det slutt på grunn av økonomiske ulikheter?

Anonymkode: 45cb4...27d

[Irak]

Det må du selv vurdere. Hva som er viktigst for deg. 

Elsker du han? 

[AnonymBruker]

600.000 i årsinntekt er ikke lite, altså. Selv om du har mye mer. Jeg har ca 370.000 jeg, og klarer meg helt fint. Er man glad i hverandre, så får man det uansett til. Tror ikke du er glad nok i kjæresten din.

Anonymkode: 889b4...dd5

[AnonymBruker]

1/10

Anonymkode: ff81d...c56

[AnonymBruker]

Du elsker han nok ikkje. Det holder ikkje at du synest han er snill og grei. 

Økonomi er deg som prøver å finna ein grunn, når det eigentlig ikkje er så relevant.

Anonymkode: 46111...350

[AnonymBruker]

Et forbehold om at du ikke er et troll.

Nei, du er ikke er forferdelig menneske. Du er en person som veier en partner i kroner og ører. Har vært i noen forhold, men takk gud for at jeg ikke har møtt en person med dine verdier. Helt ærlig så ga innlegget meg mindre tro på andre og avsmak!

Anonymkode: 4572a...a99

[AnonymBruker]

Ja, dette er ikke greit. 

Anonymkode: aae6d...42e

[AnonymBruker]

Dette er ikke kjærlighet, enkelt og greit.

Anonymkode: 093e7...e24

[AnonymBruker]

1,6 millioner i bruttolønn i en husstand er mer enn nok til å kunne leve komfortabelt, spare penger og reise. Med mindre dere bor et dyrt sted og ønsker å kjøpe en dyr bolig.

Anonymkode: 9de77...c9c

[AnonymBruker]

Men er det økonomi eller forskjellige tanker om fremtiden som gjør at du vurderer brudd?

Du ønsker å jobbe mindre og reise mer, det betyr mindre bolig og mye ferie, og gjerne ha en kjæreste/samboer å reise med. Han ønsker (trolig) å være tilstede for sønnen og ha god plass rundt seg, samt være hjemme alle hverdager unntatt skoleferier, og å ha en kjæreste/samboer å være sammen med både i hverdagen og ferier.

Og da passer dere ikke sammen, når ønskene deres er så forskjellige.

Anonymkode: e2fab...9bb

[snusmumriken]

Jeg synes det er helt fair at du tenker som du gjør. For at du personer skal trives sammen i et parforhold må man matche på på mange områder, ikke bare på romantikk og følelser men og praktisk og økonomisk. Jeg tror at hvis man skal holde sammen lenge må man være et godt team, og utfylle hverandre. Ha en visjon om det livet dere ønsker å leve, dere to sammen. Har dere det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei!

Jeg ble hodestups forelsket i en fyr for 3 år siden, og i dag er han kjæresten min. Nå har nyforelskelsen gått litt over og jeg ser realiteten av å vær i et forhold med han. Vi har et fint forhold, men vi har også noen uenigheter og ting som kunne vært bedre (annet en økonomi). Vi har snakket om å kjøpe oss hus sammen til sommeren, og i den anledning har jo også økonomi blitt et stort tema og noe jeg har begynt å tenke mye på.

Han har lite egenkapital så jeg må stå for mesteparten der. Han har ca 600k i årslønn, mens jeg har rundt millionen. I tillegg har han en sønn som er 6 år gammel (barnemor er død så han har 100% omsorg), som han også må forsørge. Jeg er absolutt ikke en person som  bruker penger på væsker, smykker og en dyr livsstil på den måten. Men jeg har i det siste begynt å drømme om å kunne spare opp nok penger til å kunne jobbe mindre, reise mer og ha mer økonomisk frihet til å gjør det jeg har lyst til. Det kan bli veldig mye mer vanskelig om jeg er i et forhold med han.

Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å gjør det slutt på grunn av økonomiske ulikheter?

Anonymkode: 45cb4...27d

Økonomi er vel ikke noe problem her da du kan eie en større andel av huset, f.eks. 60%, mens han eier 40% i forhold til inntektene deres.

 

Det jeg ser er egentlig problematisk, det er at han er bundet til Norge, sønnen og skolegangen hans og ikke kan reise rundt som du ønsker. Dere kan ikke ha felles barn de nærmeste årene heller. Altså ditt drømmeliv passer ikke inn i hans hverdag.

 

Anonymkode: aaeb8...549

[sjokoladeelskeren]

Tenker det er fair og helt opp til deg. Alle har sine ønsker og drømmer for livet, og økonomi er jo ganske avgjørende for hvordan man kan leve sitt liv (selv om mange mener det er tabu å snakke høyt om å ønske seg mye penger). Hvis du blir hos han kommer livet til å bli et helt annet en om du finner deg en barnefri partner som matcher deg i lønn og som har like visjoner om økonomisk frihet i fremtiden. 

Synes likevel det er noe du burde tenkt på før det er gått 3 år inn i forholdet og folk blir såret (både han, hans barn og deg selv).

 

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å gjør det slutt på grunn av økonomiske ulikheter?

Anonymkode: 45cb4...27d

Selvfølgelig er du ikke det. Du kan gjøre det slutt uten grunn i det hele tatt.

Å være i forhold er frivillig. Føles forholdet ikke riktig ut for deg, dine verdier, dine lyster, din økonomi eller uansett, så er det helt innafor å takke for alt og forlate. 

Ikke gå på kompromiss med deg selv bare for å "holde ut". Det er ikke slik forhold skal være. Det er ikke kjærlighet heller hvis det er slik du føler det.

Endret 6 timer siden av Bombasi

[AnonymBruker]

2/10

Anonymkode: dbe92...d6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hei!

Jeg ble hodestups forelsket i en fyr for 3 år siden, og i dag er han kjæresten min. Nå har nyforelskelsen gått litt over og jeg ser realiteten av å vær i et forhold med han. Vi har et fint forhold, men vi har også noen uenigheter og ting som kunne vært bedre (annet en økonomi). Vi har snakket om å kjøpe oss hus sammen til sommeren, og i den anledning har jo også økonomi blitt et stort tema og noe jeg har begynt å tenke mye på.

Han har lite egenkapital så jeg må stå for mesteparten der. Han har ca 600k i årslønn, mens jeg har rundt millionen. I tillegg har han en sønn som er 6 år gammel (barnemor er død så han har 100% omsorg), som han også må forsørge. Jeg er absolutt ikke en person som  bruker penger på væsker, smykker og en dyr livsstil på den måten. Men jeg har i det siste begynt å drømme om å kunne spare opp nok penger til å kunne jobbe mindre, reise mer og ha mer økonomisk frihet til å gjør det jeg har lyst til. Det kan bli veldig mye mer vanskelig om jeg er i et forhold med han.

Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å gjør det slutt på grunn av økonomiske ulikheter?

Anonymkode: 45cb4...27d

Høres ut som du ble forelsket i tanken på ham.. 

Anonymkode: 84f0d...0b4

[AnonymBruker]

Men trenger du å gjøre det slutt da?

Kan dere ikke være sammen uten å dele bolig og økonomi?

Jeg er i en litt annen situasjon enn din, men jeg angrer på at vi flyttet sammen, dels pga økonomi. Føler ikke at jeg er verdens verste menneske likevel, men nå som jeg er i situasjonen jeg er i, er det vanskelig å skulle endre det.

Er sikker på at jeg hadde vært lykkeligere dersom vi hadde fortsatt forholdet uten å bo sammen (såkalt særboere).

Anonymkode: c3445...0e7

[AnonymBruker]

Du gjør som du vil, men synes ærlig talt du virker ekstremt materialistisk.

Anonymkode: 980fc...c52

[AnonymBruker]

Litt i samme situasjon, der jeg tjener 900.000 og han 300.000. Mine tidligere kjærester har vel alle tjent godt over 1mill iallfall (vet ikke akkurat summene). Som deg vurderer jeg nesten å gå nå, etter to år..

Forstår deg skikkelig godt. Jeg synes også det er kjipt å alltid måtte være den som spanderer og har betalt 100% for de to utenlandsferiene vi har hatt. Han forventer det på ingen måte, men hvis JEG skal få til en liten brøkdel av livet jeg vil leve (noe reising og spising ute feks) er jeg nødt til å dra kortet. Og SÅ mye tjener heller ikke jeg.

Tror de som svarer at du er materialistisk her ikke aner hvordan det er. Bedre lønn = mer frihet. Og uten frihet blir det veldig lite tid til å oppleve nye ting sammen, pleie forholdet osv. Alt blir bare fryktelig mye vanskeligere og mye mindre opplevelsesrikt. Kan også være bitter iblant på at samboer har tatt livsvalg som gjør at han har så dårlig råd, når jeg selv har valgt smart fra jeg var 18. Og likevel må jeg leve mye mer restriktivt og «kjedelig» i forholdet med han enn eld mine ekser feks, der vi reiste mye og opplevde mye.

Valg mellom livsstil og kjærlighet.

Anonymkode: d2490...aae

[AnonymBruker]

Ts her! Ser mange beskriver meg som materialistisk, føler det er feil ord å bruke. Jeg vil ikke ha dyre ting eller en dyr bil osv. Jeg vil ha mer frihet til å kunne gjør det jeg vil, når jeg vil og spare opp nok penger til at avkastningen av pengene i fond vil dekke mye av lønnen slik at jeg kan jobbe f. eks 60% og likevel ha like mye penger som om jeg hadde jobbet 100%. Det kommer til å ta tid, og blir nok ikke før om 15-20 år. Partner har også dette som en drøm, men han har en dyrere livsstil enn meg, har et barn å forsørge og bruker det aller meste av det som kommer inn. Det er derfor ikke realistisk at han kan oppnå dette på samme måte som meg.

Anonymkode: 45cb4...27d