Sliten og mislykket tenåringsmor

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at jeg får til noe i familien lenger. Jeg legger meg nok alt for mye borti livet til tenåringen, passer på at han rekker treninger, at han pakker gymbag, osv osv. Og han hakker mye på meg og gir meg skylden for alt som går galt. Føler jeg ikke har noen funksjon i familien lenger- bortsett fra å være en grå mus som rydder, vasker klær, smører matpakker osv- og trives ikke. Har tenkt i det siste at mannen min og de to barna våre kanskje hadde hatt det bedre om jeg flyttet ut. Lurer på om jeg holder på å bli deprimert. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av bølgedalen. Har det vondt. 

Anonymkode: 02714...a93

[fru Alving]

Bare dropp å engasjere deg i alt mulig. Gjør noe for deg selv i stedet. Bruk mer tid på trening hobbyer eller egne venner og prosjekter. Jeg lover deg du vil gå det bedre med deg selv om du prioriterer egne behov. Tenåringer må gradvis lære seg å ta litt mer ansvar også🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg føler ikke at jeg får til noe i familien lenger. Jeg legger meg nok alt for mye borti livet til tenåringen, passer på at han rekker treninger, at han pakker gymbag, osv osv. Og han hakker mye på meg og gir meg skylden for alt som går galt. Føler jeg ikke har noen funksjon i familien lenger- bortsett fra å være en grå mus som rydder, vasker klær, smører matpakker osv- og trives ikke. Har tenkt i det siste at mannen min og de to barna våre kanskje hadde hatt det bedre om jeg flyttet ut. Lurer på om jeg holder på å bli deprimert. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av bølgedalen. Har det vondt. 

Anonymkode: 02714...a93

Lurt å ikke gå i fella som Curling mor

Anonymkode: 9804a...206

[Majer]

Du er muligens i ferd med å bli deprimert, og du gjør for mye i forhold til det overskuddet du har. Enten må du lesse mer over på de andre eller jobbe deltid. 

Synes ikke du skal føle deg mislykket. Du er en del av eliten. Jeg kjenner nesten ingen som har råd til å få barn enda, og jeg er i starten av tredveårene

[AnonymBruker]

Hev stemma og kjeft på tenåringen(e). Sett foten ned. 

Anonymkode: ebe8e...ec0

[AnonymBruker]

Dropp å minne tenåringen på alt og dropp å hjelpe ham til å komme i tide til ting. Hvordan skal han lære seg konsekvensene i livet av å sløve, hvis du ikke lar ham føle på det? 

Etterhvert så skal han vel få seg jobb også, og der må han selv innfinne seg i tide hver dag. 

Prioriter mer av egne behov, selv om du er glad i ham. Det er på tide. 

Anonymkode: 0028f...4f4

[AnonymBruker]

Samme her! 15 årig gutt. Men, jeg finner meg ikke i å bli kjefta på. Da streiker jeg. Trekk deg litt ut, og avtal dette med far. Gutta har godt av å klare seg selv iblant. 

Anonymkode: 00652...8cb

[Stina234]

Et velkjent problem.  Tenåringer er fulle av hormoner og står i skillet mellom barn og voksen.  

Han vil ganske snart våkne om du setter krav til at han må ta ansvar, ikke springe etter han og fungere som personlig tjener.  

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for fine svar, jeg har selv satt meg i en posisjon det er vanskelig å komme seg ut av. Men det er ikke for sent å snu, og det må bli fra og med i dag. Jeg har ingen hobbier, ingen venner og har levd for barna fra de var født. Jeg dropper for eksempel å dra på julebord for å se barna drive sport lørdags morgen. Jeg ødelegger for meg selv. Dumsnill og oppofrende, det er helt latterlig. Her må det en stor endring til, og det hjalp å lese kommentarene deres 🥲

Anonymkode: 02714...a93

[AnonymBruker]

Ta en sjekk hos fastlegen om du har nok vitamin d og jern i tillegg. Det kan påvirke humøret helt utrolig.

Anonymkode: ce74a...d2e

[AnonymBruker]

Beste tipset er å begynne å ta bedre vare på deg selv først. Nå vet jeg ikke hvor gammel det andre barnet ditt er?

Jeg har en på 10 og en på 14 og føler nå at ting begynner å bli veldig greit. Ungene klarer seg mye mer selv, og der er endelig tid til å gjøre mer ting for seg selv.

Vi har selvfølgelig våre kamper med en tenåring og en tween, men sånn er det. Jeg er blitt veldig bevisst på at de må ta mer og mer ansvar selv. Da må de også ta konsekvensen av å ikke gjøre det selv. Eneste måten de lærer på tror jeg. Hvis det hele tiden er ditt ansvar å hjelpe de med alt mulig, er det jo naturlig de tenker det er din feil når noe går galt.

Eks -Du må faktisk smøre matpakke hvis du vil ha lunsj på skolen. 

Har du ikke ladet pcen eller gjort leksene? Da må du regne med at du får tilsnakk fra lærer.

Er det svømming eller gym på skolen? Ja, da må du ta med svømmetøy/gymklær hvis du vil være med.

Så tror jeg også at det er sunt for ungene å se at vi mødre har våre egne liv. Gå ut å treff venner, dra ut å spis middag, dra ut tren eller dra vekk på alenetur en langhelg.

Ungene er alltid superglad når jeg kommer hjem igjen, og de slipper mer av pappas matlaging f.eks 😅

 

 

Anonymkode: 6d231...443

[AnonymBruker]

La tenåringen passe på sine egne saker også passer du på å få deg et liv uten husets fire vegger. 

La de andre i huset også ha ansvar for at familien as går rundt, alt er ikke ditt ansvar alene. 

Anonymkode: cb704...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dropp å minne tenåringen på alt og dropp å hjelpe ham til å komme i tide til ting. Hvordan skal han lære seg konsekvensene i livet av å sløve, hvis du ikke lar ham føle på det? 

Etterhvert så skal han vel få seg jobb også, og der må han selv innfinne seg i tide hver dag. 

Prioriter mer av egne behov, selv om du er glad i ham. Det er på tide. 

Anonymkode: 0028f...4f4

Hjelpes, at man passer på tenåringen betyr ikke at de ikke vil klare en jobb 

Anonymkode: b5077...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler ikke at jeg får til noe i familien lenger. Jeg legger meg nok alt for mye borti livet til tenåringen, passer på at han rekker treninger, at han pakker gymbag, osv osv. Og han hakker mye på meg og gir meg skylden for alt som går galt. Føler jeg ikke har noen funksjon i familien lenger- bortsett fra å være en grå mus som rydder, vasker klær, smører matpakker osv- og trives ikke. Har tenkt i det siste at mannen min og de to barna våre kanskje hadde hatt det bedre om jeg flyttet ut. Lurer på om jeg holder på å bli deprimert. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av bølgedalen. Har det vondt. 

Anonymkode: 02714...a93

Det første som slår meg her er at du kretser hele livet ditt rundt barna og mannen. Kom deg it og gjør noe for DEG

Den andre tanken som slår meg, er at du er deprimert, og det kan være et av symptomene på periomenopausen. ER du 40 + ( eller i verste fall 35+9 så kan dette være realiteten. Ta en sjekk på disse punktene og kjenn etter om det kan være noe som passer for deg.  https://www.volvat.no/aktuelt/34-tegn-pa-overgangsalder/ De aller fleste selvmord begått av kvinner skjer alderen 40-59

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/statistikk-selvmord/2022/2022_statistikk-nettpresentasjoner-norsk.pdf

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta en sjekk hos fastlegen om du har nok vitamin d og jern i tillegg. Det kan påvirke humøret helt utrolig.

Anonymkode: ce74a...d2e

Det stemmer. Kan også sjekke med legen ( om det er en oppdatert lege) om det kan være sympotmer på overgangsalder. 

Anonymkode: 34de9...96d

[AnonymBruker]

Om du er i alderen hvor overgangsalderen  banker på døra kom jeg over en brosjyre her om dagen hvor de sto at depresjonskalaen øker med 30 prosent på oss kvinner når den melder sin ankomst… rystet meg litt, det var mye, så absolutt noe å legge seg på minne..

Nå har jeg gjort ting noe annerledes enn deg, jeg har mye venninnekontakt og tilbringer mye tid med de og unnskylder meg med at barn åsså skal lære seg å ta godt vare på sine venner, da trenger de ikke se langt;) men for meg har det vært nødvenig. Mitt liv må involvere flere enn mann og barn, hvis ikke hadde jeg endt opp deprimert. 
En er heldigvis ferdig med hormonene sine, ei er midt i og en på vei, stålsetter meg! Det er en tøff periode for alle, både de og oss og man må bare lære seg å trekke pusten dypt og la de fomle litt på egenhånd. Vi kan ikke stå foran de hele deres liv men sakte men sikkert trekke oss på siden av de..å la de lære av sine feil. Det er ikke enkelt, men disse ungdommene skal faktisk styre landet om 10 år-15 år;) 

Anonymkode: a8a7b...53e

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha en brå ende på det; ta deg en ferie alene. La det surre der hjemme, ungen(e) finne ut at du absolutt ikke eksisterer kun for deres maks komfort. Avtal med mannen, så han vet. Heng opp instruks på vask og oppvaskmaskin, bestill litt mat til hjemlevering, hejdå!

Hvis du derimot ønsker en mindre drastisk endring, så må du lære deg i samråd med mannen å delegere oppgaver. Ingen tenåringer har vondt av (de har veldig godt av det faktisk) å ta noen runder klesvask og bretting, opprydning på eget rom + enkle oppgaver i fellesen som å kaste søppel og støvsuge, smøre egne skiver, skrive opp og følge egne avtaler om gym, sport/treninger, bursdager og andre avtaler. Dere kan ha en kalender hengende i fellesrom, f.eks kjøkkenet, der de må fylle ut uken for seg selv. Kommer de hjem før dere drar fra jobb, kan de skrelle og sette på poteter/ris/grønnsaker til middag og sette på bordet f.eks. 

Det er brutalt å si det, men det er foreldrene som gjør mest (unødvendige ting, for å være klar på det altså) for ungene som ender opp med de minst funksjonelle voksne barna. Det kan være en tøff kamp, men du må gjerne minne dem på at dette ikke handler om deg eller dine ønsker om å strekke deg lengst mulig, men at det er for at deres egen overgang fra tenåring til voksen skal være realistisk og lite utfordrende i lengden.

I tillegg fortjener du faktisk å slippe å slite deg ut, de er i sin aller friskeste tid i HELE livet sitt, med mindre du sitter med en fremtidig toppidrettsutøver i heimen, da er det kanskje ennå villere energinivåer i vente; og da kan de jo se på disse tingene som en super måte å få inn litt ekstra trim:P

Minsten her på snart 4 rydder; han kaster plast i plastsøplet, mat i matsøpla, tar ut bestikk fra ren oppvaskmaskin og rydder vekk lekene sine før han legger seg. Han hjelper på kjøkkenet (selv om det begrenser seg mtp kniver og verktøy) og er med på matbutikken og henter enkle ting fra handlelisten. Han har tilgang til hvor kluter og papir ligger så han kan tørke opp hvis han søler noe, f.eks. Det hender det går en ting i feil sortering, men på generelt grunnlag så ser han forskjell på rot og ryddig. 
Kan man når man er 4, kan man når man er 14! Jeg er ikke spesielt pertentlig, far mener jeg ikke er streng nok, og jeg er nok heller ikke noe pedagogisk geni; jeg fokuserer mest på at ungene skal lære mestring/lære å løse problemer på egenhånd. Jeg er vokst opp slik selv også, så det ligger kanskje bare naturlig at alle må hjelpe til for at hverdagen skal være ålreit. Din fritid er like verdifull som min:) Det skader ikke at tenåringene får kjenne på dette!

Anonymkode: ef126...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 14.12):

Jeg føler ikke at jeg får til noe i familien lenger. Jeg legger meg nok alt for mye borti livet til tenåringen, passer på at han rekker treninger, at han pakker gymbag, osv osv. Og han hakker mye på meg og gir meg skylden for alt som går galt. Føler jeg ikke har noen funksjon i familien lenger- bortsett fra å være en grå mus som rydder, vasker klær, smører matpakker osv- og trives ikke. Har tenkt i det siste at mannen min og de to barna våre kanskje hadde hatt det bedre om jeg flyttet ut. Lurer på om jeg holder på å bli deprimert. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av bølgedalen. Har det vondt. 

Anonymkode: 02714...a93

Ta der med ro nå! Ikke ta det personlig! Tenåringer ER slik. Det går over i 18/19årsalderen. 

Anonymkode: 808e4...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 15.42):

Ts her. Takk for fine svar, jeg har selv satt meg i en posisjon det er vanskelig å komme seg ut av. Men det er ikke for sent å snu, og det må bli fra og med i dag. Jeg har ingen hobbier, ingen venner og har levd for barna fra de var født. Jeg dropper for eksempel å dra på julebord for å se barna drive sport lørdags morgen. Jeg ødelegger for meg selv. Dumsnill og oppofrende, det er helt latterlig. Her må det en stor endring til, og det hjalp å lese kommentarene deres 🥲

Anonymkode: 02714...a93

På tide at du prioriterer egen velvære ! Jeg gjorde som du for mine 3 barn som nå er voksne og angrer ! Du får ikke takk for det du offrer, så ta litt tid til deg selv NÅ. La tenåringen merke hvor mye hjelp han vanligvis får, når den hjelpen blir borte så lærer han kanskje å ta litt ansvar selv. 

Det beste for deg og de, er ikke at du flytter ut men at du setter ned foten mer. Start der i dag, du fortjener det ! Og det er lov å ta vare på seg selv også.

Anonymkode: f523d...498