Min kjæreste får penger av min mor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så jeg er usympatisk når jeg kjøper julegave til sønnens kjæreste jeg da? 

Anonymkode: 3a6ad...5bd

Jeg er Ts.

Selvfølgelig er du ikke det. Det er omtenksomt og hyggelig. Det synes selvfølgelig jeg og det er når min mor gir gaver til min kjæreste til jul og bursdager. 

Men hvis din sønn ikke bor med kjæresten eller at de er ganske ferske sammen, gir du ikke din egen datter litt mer enn til hans nye kjæreste? 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Poenget var vel at det å gi like stor gave til kjæresten som til datteren ikke er noe som må være negativt.

Du har rett i at det ikke må være negativt å gi like store  gaver til begge. Å gi penger uten en spesiell anledning, synes jeg er annerledes. Ok, det var ferie anledning, og nå en 1. advent anledning, og jeg ser virkelig på det som hyggelig av henne å gi, og jeg er takknemlig, og jeg viser til henne at jeg er takknemlig.

Men du som mor, hadde du gitt din sønns forholdsvis nye kjæreste like mye penger som til din sønn til deres ferie? Hadde du ikke heller gitt din sønn poengene, og sagt at dette er til dere to som dere skal kose dere med i ferien.

Det hadde jeg gjort som mor. 

 

Men jeg velger faktisk å se på det som at min mor mener det nok i beste mening. Men føler nok meg litt sår, ja, men godtar.

 

Jeg tenker på at dersom vi hadde vært sammen og var samboere, så hadde det vel heller ikke vært vanlig at ens mor gav 1500 til hver, men at hun gav kr 3000 som var til oss begge.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kva seier mor di når du ber henne slutte med dette? 

Anonymkode: 4983d...af9

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS har en raus, generøs mor, som gir penger til TS sin kjæreste (og til TS).

Ja, hun er jo raus. Og kjæresten min er heldigvis veldig snill.

Hun gav min forrige kjæreste også mange penger, mer enn til meg. Men mamma sa at han fikk litt ekstra, så kunne han spandere på meg (lille stakkars meg, føler jeg hun ser på meg som). Men det gjorde han ikke. Han brukte dem opp på seg selv. Jeg kom meg ut av det forholdet, heldigvis. Men min mor mente at jeg ikke skulle gå fra ham. Helt til en gang på slutten at han sa veldig stygge ting om meg til henne, og a hvor håpløs jeg var mot ham. Da forsto hun meg, men hun forsto meg ikke når jeg selv fortalte akkurat de samme tingene. Da var det bare at jeg måtte jo forstå ham.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS er en gjerrig type som skulle hatt alle disse pengene selv.

Jeg er nok rar, men gjerrig er jeg ikke.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er en så merkelig problemstilling, at jeg undrer meg over TS. Vær heller glad for at kjæresten din er likt og inkludert i familien, og vær fornøyd med de gavene dere får.

Anonymkode: 868ea...b8d

Det er en veldig merkelig problemstilling. Alle familier er spesielle på sin måte, men jeg føler likevel at min familie faller veldig utenfor på områder som hos andre er normalt. Både på godt og vondt.

Jeg er glad for at min nåværende kjæreste blir godt likt. Og jeg er fornøyd og glad for det jeg får. På mange måter føler jeg meg veldig heldig. Og min mor er veldig raus på mange måter. Hun hadde på mange måter en vanskelig barndom, og store problemer med sin egen mor. Det er nesten litt vittig, men tragisk, at hun forteller om hvor nedlatende hennes mor var overfor henne. Jeg opplever at noen ganger er hun selv sånn overfor meg, men det kan hun ikke se selv i det ele tatt. Jeg har ikke sagt det til henne.

 

 

Anonymkode: 2fcf3...760

[AnonymBruker]

I går kveld da kjæresten min kom hjem, sa han at han hadde fått vippset kr 1500 av min mor, og at han ville vippse det til meg,  for hvorfor skulle han ha det, sa han. Jeg sa at han ikke skulle vippse det til meg, at jeg også hadde fått, og at vi kan bruke det til noe felles. La det stå på deg, sa jeg.

Likevel så jeg i morges at han hadde vippset det over til meg.

 

Jeg føler en inderlig kjærlighet, og at han er oppriktig veldig glad i meg. Nå får jeg tårer i øynene. Ikke fordi han gir meg pengene, men fordi han viser tiltro og kjærlighet.

Anonymkode: 2fcf3...760

[Brunhilde]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I går kveld da kjæresten min kom hjem, sa han at han hadde fått vippset kr 1500 av min mor, og at han ville vippse det til meg,  for hvorfor skulle han ha det, sa han. Jeg sa at han ikke skulle vippse det til meg, at jeg også hadde fått, og at vi kan bruke det til noe felles. La det stå på deg, sa jeg.

Likevel så jeg i morges at han hadde vippset det over til meg.

 

Jeg føler en inderlig kjærlighet, og at han er oppriktig veldig glad i meg. Nå får jeg tårer i øynene. Ikke fordi han gir meg pengene, men fordi han viser tiltro og kjærlighet.

Anonymkode: 2fcf3...760

Kjærlighet måles ikke i penger, men i handlinger. Du er altfor opptatt av penger, ts, noe som får meg til å tro at du er forholdsvis ung. Jeg regner med at du har fortalt kjæresten din at du syns det er rart at din mor vippser ham og at det er derfor han vippser videre til deg.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, det er meg.

Hvorfor mener du at jeg ikke spør mer her inne?  Jeg synes du har rett i at jeg snakker med kjæresten min om dette, og det har jeg gjort. Men jeg føler også det gir meg noe å lufte det her inne og få flere synspunkter.

Anonymkode: 2fcf3...760

Du virker smålig og unner ikke andre noe. Du ville helst hatt alle pengene selv. 

Anonymkode: c157a...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kva seier mor di når du ber henne slutte med dette? 

Anonymkode: 4983d...af9

Jeg ber henne ikke om det.

Anonymkode: 2fcf3...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Meg igjen.

Her viser du at du bruker stor del av din kapasitet på å tenke på hvorfor hun gjør som hun gjør, og lite kapasitet på å støtte deg selv i dine følelser rundt det.

Eneste måte å komme bort fra dette på, er å sette hele din mor og hennes væremåte på pause, og heller bruke tiden på å kjenne etter;

Hva ønsker JEG?

Anonymkode: 4b12b...1f1

Er nok riktig.

Det jeg vil er at mamma skal se på meg som en som har kontroll på livet og er god nok som jeg er, og ikke en stakkar liten ikke vakker (hun har sagt til meg at jeg ikke er vakker) jente som må passes på av MANNEN som er den kloke og flinkeste i alt, og at det er min plikt å tilrettelegge og gjøre alt for ham.

Anonymkode: 2fcf3...760

[AnonymBruker]

Herlighet, når man snakker om I- landsproblemer. Mine foreldre gjør det samme hvis det er gaver. De gjør det for å visa at min mann er familie og inkludert og jeg setter STOR pris på det. 

Anonymkode: 8ce5d...3d3

[temolitus]

Da vi flyttet nylig fikk vi penger i innglyttningsgave av svigers, en halvdel hver av en gitt sum eller noe felles hvis vi ønsket det. Fikk da spm om jeg ville ha «min del» selv eller om de bare skulle vippse samboer

 

aldri tenkt over at det skulle vært spesielt merkelig verken ene eller andre veien, mye man skal ta på vei for🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Så godt også å høre fra deg som forstår at jeg føler det slik jeg gjør. Men jeg forstår det ikke helt selv.

Mulig, men hvorfor skal hun se på at kjæresten min som er en forholdsvis ny kjæreste og på sin datter som at det er viktig å gi likt til?

 

Hadde du? Hm. 

Tror faktisk at hun vil gi penger direkte til min kjæreste-

Om andre ting jeg har tatt opp med henne, svarer hun ofte at jeg ikke må tenke og analysere så mye, og at jeg må ta ting i bete mening. Selv om jeg sier at jeg vet hun gjør ting i beste mening, så er det ikke alltid det oppfattes som det beste allikevel, om hun heller kan..... Da svarer hun at jeg ikke skal bestemme hva og hvordan hun vil gjøre ting.

Jeg har snakket med ham om at jeg setter spørsmål til hvordan min mor gjør dette. Han sier at han vil vippse det over til meg igjen. Men det føler jeg er galt, og det sier jeg nei til. 

Anonymkode: 2fcf3...760

Meg igjen, som du svarte dette til. 
 

Du sier at du ikke forstår det helt selv. Vel, det er ikke så rart. Det kan være at jeg tar feil - men ofte er det skam forbundet med følelser. Kan det være at du skammer deg litt for å føle det du føler? Penger er ofte et tabu emne og det er fort gjort å kjenne på det. 
 

Det er uansett noe du føler er feil med måten det blir gjort på - og det har du rett til å føle - uansett hva som er riktig/galt. I tillegg forstår jeg det slik at det har vært andre utfordringer med moren din, og totalsummen gjør at du stiller spørsmål ved hennes oppførsel og mulig også kjærlighet til deg? 
 

Det er en vond følelse å ha, kan jeg tenke meg. 
 

Det er ulike skikker og tanker rundt det å gi gaver og penger. For noen så blir en slik situasjon betegnet som «i-landsproblem». Det mener jeg er et uheldig svar fordi det er ingen som kjenner ordentlig til din økonomiske situasjon. Dessuten er det ikke relevant for tråden, etter min mening.

Du har opplevd noe som du reagerer på, men samtidig har ambivalente følelser om - og når man har slike motstridene følelser så kan man fort føle seg forvirret.
 

Slik jeg skjønner det ønsker du din kjæreste godt og du unner han pengene. Samtidig føler du deg litt skuffet over moren din? Og det er nettopp her det ligger. Derfor mener jeg at du bør ha en ordentlig samtale med moren din, men som du svarer meg så skjønner jeg at det kan være vanskelig. Hun virker ikke til å vise forståelse for dine tanker på dette området (og kanskje også flere områder).
Slik gjør det vanskelig. Støtter derfor forslaget om å snakke med en profesjonell om dette, da det tydelig påvirker deg og relasjonen til deg og din mor. Det er jo heller ikke første gangen du har opplevd å bli skuffet. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: ff4d9...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du virker smålig og unner ikke andre noe. Du ville helst hatt alle pengene selv. 

Anonymkode: c157a...fbf

Det blir bare spekulasjoner fra deg, og er svært unødvendig. 
 

Det er fullt mulig å ønske andre godt, men samtidig kjenne på at noe er feil. 
 

Hva vet du om TS økonomi? Ting er ofte mer sammensatt enn hva dette svaret antyder. 

Anonymkode: ff4d9...689

[AnonymBruker]

tebrok skrev (På 1.12.2024 den 11.51):

Veldig merkelig, men hun er kanskje vant til at det er hennes mann som styrer med penger?

?? Herregud for et talentløst svar!

———

Forstår egentlig ikke problemet. Hun gjør det for å være snill?! Kanskje hun tenker at da får dere like mye penger slik at dere begge kan gjøre noe fint sammen.Mener du at du skulle hatt alle pengene selv? Da er det ikke sikkert at du hadde fått noe mer. 

Anonymkode: d06fb...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hadde jeg sagt det til henne, tror jeg hun hadde svart: Nå høres du bare smålig ut

Anonymkode: 2fcf3...760

Du har min støtte. Jeg synes ikke det er en empatisk eller fin måte å respondere på. Et slikt svar er å de-evaluere dine følelser på. Om det er slik du tror hun ville reagert forstår jeg godt at det er vanskelig for deg. 
 

Det er etter min mening helt legitimt å ha ulike syn på hvordan pengegaver gis. 

Selv synes jeg det er rart. Hadde jeg vært moren til ts hadde jeg sendt hele summen til min datter - dette for å vise at jeg har tillit til min datter og for å vise at hun er den jeg setter først. 

Hvem vet hva kjæresten til ts bruker pengene på, eller hvor mye av beløpet som blir brukt på de to? 
 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvorfor er kjæresten min en del  av familien når han er så fersk inni familien, og vi bor hver for oss. 

Anonymkode: 2fcf3...760

Her understreker du noe viktig vedrørende det du reagerer på. Du er foreløpig ikke kommet til det punktet hvor du anser det som naturlig at han også får pengegaver uten videre. Er det slik at du kanskje er litt usikker på hvor forholdet går videre? 
Dere bor ikke sammen ennå, ei heller er forlovet/gift. Å være usikker i starten er normalt, og det kan ta tid før man er trygg i forholdet. 

Selv om det kan være gode intensjoner bak handlingen synes jeg det er lite gjennomtenkt av mor. 

Anonymkode: ff4d9...689

[AnonymBruker]

Takk for svar

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Meg igjen, som du svarte dette til. 
 

Du sier at du ikke forstår det helt selv. Vel, det er ikke så rart. Det kan være at jeg tar feil - men ofte er det skam forbundet med følelser. Kan det være at du skammer deg litt for å føle det du føler? Penger er ofte et tabu emne og det er fort gjort å kjenne på det. 
 

Ja, det er nok riktig. Fordi jeg unner ham jo det, så absolutt. Men det forstår jo omtrent ingen, og det kan jeg godt forstå. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er uansett noe du føler er feil med måten det blir gjort på - og det har du rett til å føle - uansett hva som er riktig/galt. I tillegg forstår jeg det slik at det har vært andre utfordringer med moren din, og totalsummen gjør at du stiller spørsmål ved hennes oppførsel og mulig også kjærlighet til deg? 

Ja, slik er det

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Det er en vond følelse å ha, kan jeg tenke meg. 
 

Det er ulike skikker og tanker rundt det å gi gaver og penger. For noen så blir en slik situasjon betegnet som «i-landsproblem». Det mener jeg er et uheldig svar fordi det er ingen som kjenner ordentlig til din økonomiske situasjon. Dessuten er det ikke relevant for tråden, etter min mening.

Du har opplevd noe som du reagerer på, men samtidig har ambivalente følelser om - og når man har slike motstridene følelser så kan man fort føle seg forvirret.
 

Slik jeg skjønner det ønsker du din kjæreste godt og du unner han pengene. Samtidig føler du deg litt skuffet over moren din? Og det er nettopp her det ligger. Derfor mener jeg at du bør ha en ordentlig samtale med moren din, men som du svarer meg så skjønner jeg at det kan være vanskelig. Hun virker ikke til å vise forståelse for dine tanker på dette området (og kanskje også flere områder).
Slik gjør det vanskelig. Støtter derfor forslaget om å snakke med en profesjonell om dette, da det tydelig påvirker deg og relasjonen til deg og din mor. Det er jo heller ikke første gangen du har opplevd å bli skuffet. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: ff4d9...689

Takk, jeg føler du peker på ting som stemmer

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har min støtte. Jeg synes ikke det er en empatisk eller fin måte å respondere på. Et slikt svar er å de-evaluere dine følelser på. Om det er slik du tror hun ville reagert forstår jeg godt at det er vanskelig for deg. 
 

Det er etter min mening helt legitimt å ha ulike syn på hvordan pengegaver gis. 

Selv synes jeg det er rart. Hadde jeg vært moren til ts hadde jeg sendt hele summen til min datter - dette for å vise at jeg har tillit til min datter og for å vise at hun er den jeg setter først. 

Det er nettopp handlingen jeg reagerer på, ikke pengesummen i seg selv.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Her understreker du noe viktig vedrørende det du reagerer på. Du er foreløpig ikke kommet til det punktet hvor du anser det som naturlig at han også får pengegaver uten videre. Er det slik at du kanskje er litt usikker på hvor forholdet går videre? 
Dere bor ikke sammen ennå, ei heller er forlovet/gift. Å være usikker i starten er normalt, og det kan ta tid før man er trygg i forholdet. 

Selv om det kan være gode intensjoner bak handlingen synes jeg det er lite gjennomtenkt av mor. 

Anonymkode: ff4d9...689

Tankevekkende.

Jeg er veldig glad i ham, men er kanskje litt usikker på fremtiden.

 

 

Anonymkode: 2fcf3...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Takk for svar

Ja, det er nok riktig. Fordi jeg unner ham jo det, så absolutt. Men det forstår jo omtrent ingen, og det kan jeg godt forstå. 

Ja, slik er det

Takk, jeg føler du peker på ting som stemmer

Det er nettopp handlingen jeg reagerer på, ikke pengesummen i seg selv.

Tankevekkende.

Jeg er veldig glad i ham, men er kanskje litt usikker på fremtiden.

 

 

Anonymkode: 2fcf3...760

Så bra at noe av det jeg skrev kan være til hjelp. 
De som skriver andre ting forstår nok ikke helheten og situasjonen, dessverre. 
 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. Igjen, det skader imidlertid ikke å snakke med noen profesjonelle. En du har tillit til. Det er kanskje bare snakk om et par-fire timer, og mye kan bli bedre  

Anonymkode: ff4d9...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så bra at noe av det jeg skrev kan være til hjelp. 
De som skriver andre ting forstår nok ikke helheten og situasjonen, dessverre. 
 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. Igjen, det skader imidlertid ikke å snakke med noen profesjonelle. En du har tillit til. Det er kanskje bare snakk om et par-fire timer, og mye kan bli bedre  

Anonymkode: ff4d9...689

Hei til AB 689 og trådstarter!

Jeg skrev noen innlegg i går, har ikke tid til å skrive så mye i dag, men hadde bare lyst til å si at jeg liker det du skriver, AB 689, er helt enig med deg, og håper at du vil ta det til deg, trådstarter.

Hilsen AB 1f1  

Anonymkode: 4b12b...1f1

[AnonymBruker]

Jeg skummet gjennom de første svarene. 

Dette traff meg veldig!! Sånn er min mor også, hun kunne gjort det samme! Hun hadde nok gjort det for å fremheve aksept «ser på deg som min sønn». Men jeg hadde følt hun satte han høyere enn meg  

Det er et resultat av å aldri føle meg god nok for henne, aldri føle meg helt akseptert og forstått. 

Og hadde jeg kunfrontert henne, hadde alt vært min feil, og mine følelser hadde vært feil. Og da hadde jeg følt meg enda mer mindre elsket av min mor. 
 

Det er en kamp jeg aldri vil kunne vinne, derfor tar jeg den ikke heller  

Anonymkode: d38ea...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så bra at noe av det jeg skrev kan være til hjelp. 
De som skriver andre ting forstår nok ikke helheten og situasjonen, dessverre. 
 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. Igjen, det skader imidlertid ikke å snakke med noen profesjonelle. En du har tillit til. Det er kanskje bare snakk om et par-fire timer, og mye kan bli bedre  

Anonymkode: ff4d9...689

Tusen takk

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei til AB 689 og trådstarter!

Jeg skrev noen innlegg i går, har ikke tid til å skrive så mye i dag, men hadde bare lyst til å si at jeg liker det du skriver, AB 689, er helt enig med deg, og håper at du vil ta det til deg, trådstarter.

Hilsen AB 1f1  

Anonymkode: 4b12b...1f1

 

Tusen takk. Det var fint av deg å skrive innom

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg skummet gjennom de første svarene. 

Dette traff meg veldig!! Sånn er min mor også, hun kunne gjort det samme! Hun hadde nok gjort det for å fremheve aksept «ser på deg som min sønn». Men jeg hadde følt hun satte han høyere enn meg  

Det er et resultat av å aldri føle meg god nok for henne, aldri føle meg helt akseptert og forstått. 

Og hadde jeg kunfrontert henne, hadde alt vært min feil, og mine følelser hadde vært feil. Og da hadde jeg følt meg enda mer mindre elsket av min mor. 
 

Det er en kamp jeg aldri vil kunne vinne, derfor tar jeg den ikke heller  

Anonymkode: d38ea...ec0

Det er mange ting som ligger bak hvorfor jeg ikke føler meg god nok, så det er vel derfor jeg reagerer, og kanskje du i lignende situasjon.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

. Det er en kamp jeg aldri vil kunne vinne, derfor tar jeg den ikke heller  

Anonymkode: d38ea...ec0

Jeg rekker mange ganger ikke frem jeg heller, så mange ting jeg bare "svelger".

Jeg har lest en god del om psykologi og menneskelige relasjoner. Jeg har lært at man har rett til sine følelser, og man føler det man føler, uten at det er noe galt i. Men det betyr ikke at man nødvendigvis alltid skal handle etter det man sier, men man føler det man føler, og det er jo sånn det er.

Det uttrykket at jeg føler det jeg føler, sa jeg en gang til mine foreldre da de en gang sa at jeg følte feil. Jeg sa jeg forstår at du hadde følt det annerledes i den situasjonen, men jeg føler det jeg føler. Min mor fortsatte: Jammen det er feil. Så sa jeg bare at det er nå bare slik jeg føler det inni meg.

Det føltes godt å si det. Det ar jeg sagt flere ganger når jeg egentlig opplever at min mor skal bestemme hva jeg føler.

Så jeg tar ve ikke opp kamper, jeg heller, men jeg sier i fra hva jeg føler (ikke alltid da)

Anonymkode: 2fcf3...760