Feiring av jul med familie, i år er det vanskelig!

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har annenhver jul med våre familier, min familie er blitt så trist så egentlig vil jeg bare feire med mannen sin egentlig. I fjor dro min bror hjem allerede 1930. Mannen hadde stått hele dagen på kjøkkenet, jeg ordna hus og barna var spente. Siden mine foreldre sitter på med min bror så dro alle.
Det var vondt syntes jeg, i år har min bror avlyst julen som skal være hos han. 
Min mamma er ikke lenger her, min pappa nekter å være med til min svigers. Da vet han at det blir veldig sent. Så jeg føler veldig på at jeg bør ha jul hjemme med pappa, men jeg vil ikke, barna vil til farmor så klart og jeg vil også prøve å ha en "normal" jul i år. 
Min pappa blir da sittende alene, min bror tar ingen ansvar. 
Jeg får så dårlig samvittighet, ingen skal jo være alene i julen. Skal jeg likevel ødelegge julen for barna mine? De vil ikke feire med mine lenger.  
Jeg har en sånn lært dårlig samvittighet ovenfor mine foreldre, har ikke hatt en lett oppvekst og min pappa er ekstremt selvsentrert. 
 

24 dager igjen og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Julen er vond nok, vi trenger normalitet. Hvordan klare å feire når jeg vet min far er alene? Hvorfor er familie så vanskelig

Anonymkode: 3c9f4...a47

[Hololo]

jeg ville prioritert barna for å vær ærlig, ja trist om folk bli sittende alene, men din far har da fått valget om å være med, så da tenke jeg at det er hans avgjørelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg og mannen har annenhver jul med våre familier, min familie er blitt så trist så egentlig vil jeg bare feire med mannen sin egentlig. I fjor dro min bror hjem allerede 1930. Mannen hadde stått hele dagen på kjøkkenet, jeg ordna hus og barna var spente. Siden mine foreldre sitter på med min bror så dro alle.
Det var vondt syntes jeg, i år har min bror avlyst julen som skal være hos han. 
Min mamma er ikke lenger her, min pappa nekter å være med til min svigers. Da vet han at det blir veldig sent. Så jeg føler veldig på at jeg bør ha jul hjemme med pappa, men jeg vil ikke, barna vil til farmor så klart og jeg vil også prøve å ha en "normal" jul i år. 
Min pappa blir da sittende alene, min bror tar ingen ansvar. 
Jeg får så dårlig samvittighet, ingen skal jo være alene i julen. Skal jeg likevel ødelegge julen for barna mine? De vil ikke feire med mine lenger.  
Jeg har en sånn lært dårlig samvittighet ovenfor mine foreldre, har ikke hatt en lett oppvekst og min pappa er ekstremt selvsentrert. 
 

24 dager igjen og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Julen er vond nok, vi trenger normalitet. Hvordan klare å feire når jeg vet min far er alene? Hvorfor er familie så vanskelig

Anonymkode: 3c9f4...a47

Kan forstå den er kjip. Kan dere være hos din far på formiddagen og svigers på kvelden?

Eller invitere alle til dere? 
Unntatt din bror selvsagt. ?

Anonymkode: 1373d...c6b

[AnonymBruker]

Di far velger selv. Når han vet at det blir sent så ønsker han ikke å dra. Det er hans valg!

Jeg er muligens på alderen til din far. Jeg har hatt juler alene og juler med barn. Alt hva som har passet for de og meg. Ingen sure miner uansett. 

Ta valg som er best for dine. 

Anonymkode: 4c2b3...f64

[AnonymBruker]

Din bror tar ikke ansvar, men hvorfor tar ikke din far ansvar? Han har da like mye ansvar for julefeiring som alle andre? Eller skal han slippe fordi han gjennom hele livet sannsynligvis har sluppet å stelle i stand til jul? 

Anonymkode: 4f201...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg og mannen har annenhver jul med våre familier, min familie er blitt så trist så egentlig vil jeg bare feire med mannen sin egentlig. I fjor dro min bror hjem allerede 1930. Mannen hadde stått hele dagen på kjøkkenet, jeg ordna hus og barna var spente. Siden mine foreldre sitter på med min bror så dro alle.
Det var vondt syntes jeg, i år har min bror avlyst julen som skal være hos han. 
Min mamma er ikke lenger her, min pappa nekter å være med til min svigers. Da vet han at det blir veldig sent. Så jeg føler veldig på at jeg bør ha jul hjemme med pappa, men jeg vil ikke, barna vil til farmor så klart og jeg vil også prøve å ha en "normal" jul i år. 
Min pappa blir da sittende alene, min bror tar ingen ansvar. 
Jeg får så dårlig samvittighet, ingen skal jo være alene i julen. Skal jeg likevel ødelegge julen for barna mine? De vil ikke feire med mine lenger.  
Jeg har en sånn lært dårlig samvittighet ovenfor mine foreldre, har ikke hatt en lett oppvekst og min pappa er ekstremt selvsentrert. 
 

24 dager igjen og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Julen er vond nok, vi trenger normalitet. Hvordan klare å feire når jeg vet min far er alene? Hvorfor er familie så vanskelig

Anonymkode: 3c9f4...a47

Kjenner meg veldig godt igjen i historien din. Uten for mye detaljer, mamma døde for 2 år siden og var hun som fiksa at det ble jul. Broren min flytta langt vekk etter at hun døde og har ikke noe ønske om å feire jul lenger. Faren min har jeg ikke det beste forholdet til, og han nekta og komme til meg og sambo som bor på andre siden av landet. Han ville ikke sitte med andre med følelsene, jeg orka ikke tanken på å skulle sitte i et trist hus uten mamma og jeg måtte isåfall ha fiksa alt selv. 
For min egen psykiske helse valgte jeg og være her jeg bor med sambo, svigermor, svoger og svigerinne pluss nevø. Jeg trengte folk rundt meg, det ville ikke de to andre.

Jeg lagde meg et mantra om at skulle de to gjøre som de ville, så kunne jeg også det. Så jeg gjorde som jeg innerst inne ønska for meg selv og det angrer jeg ikke på.

Så mitt råd er å ikke høre på andres meninger og hva som føles rett ovenfor de. Gjør det du føler at du har behov for for ditt eget ve og vel ❤️

Anonymkode: 19ea3...444

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg og mannen har annenhver jul med våre familier, min familie er blitt så trist så egentlig vil jeg bare feire med mannen sin egentlig. I fjor dro min bror hjem allerede 1930. Mannen hadde stått hele dagen på kjøkkenet, jeg ordna hus og barna var spente. Siden mine foreldre sitter på med min bror så dro alle.
Det var vondt syntes jeg, i år har min bror avlyst julen som skal være hos han. 
Min mamma er ikke lenger her, min pappa nekter å være med til min svigers. Da vet han at det blir veldig sent. Så jeg føler veldig på at jeg bør ha jul hjemme med pappa, men jeg vil ikke, barna vil til farmor så klart og jeg vil også prøve å ha en "normal" jul i år. 
Min pappa blir da sittende alene, min bror tar ingen ansvar. 
Jeg får så dårlig samvittighet, ingen skal jo være alene i julen. Skal jeg likevel ødelegge julen for barna mine? De vil ikke feire med mine lenger.  
Jeg har en sånn lært dårlig samvittighet ovenfor mine foreldre, har ikke hatt en lett oppvekst og min pappa er ekstremt selvsentrert. 
 

24 dager igjen og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Julen er vond nok, vi trenger normalitet. Hvordan klare å feire når jeg vet min far er alene? Hvorfor er familie så vanskelig

Anonymkode: 3c9f4...a47

Du må tenke på barna dine! Inviter faren og broren din til svigers om det er greit for svigers. Takker de nei så får de leve med valget sitt, det er jo dems valg om de vil takke nei eller ja. Kommer de med en kommentar o.l så sier du bare "Du er ihvertfall velkommen". Ikke gå inn i en diskusjon o.l med dem, bare dropp det! 

[Dise]

Støtter deg. Skjønner at du trenger en jul som føles bra for deg og barna dine, men at samvittigheten gnager. Kanskje det finnes en måte å inkludere pappaen din på en annen dag, eller gjøre noe hyggelig sammen før eller i romjula, når forventningene ikke er like store? Noen ganger må vi gi oss tillatelse til å gjøre det som er best for oss sjøl, selv om det føles tyngende. Det er ikke din jobb alene å bære hele familiedynamikken. Ikke enkel materie dette, men hva om du tok en forsiktig prat med han? Det kan jo tenkes du vil få et overraskende svar? 

[AnonymBruker]

Helt enig med andre som skriver at din far har fått valget om å bli med dere til din svigerfamilie, men han velger selv å avslå tilbudet. Ville spurt han igjen og understreket at kan jo bli ensomt/trist denne julen som moren din er gått bort og at du derfor vil forsikre deg om at han virkelig ikke ønsker å bli med..? Ikke unnskyld deg eller bortforklar at dere skal til svigerfamilien din, det er allerede avklart og ikke noe å gå videre inn på. Da ligger det åpent i kortene at dette er hans valg og han gjør som han selv ønsker. Vit da at det er stor forskjell på det å være ensom i julen for de som er ensomme gjennom hele året og de som er alene i julen fordi de velger det selv, men som ikke er ensomme generelt. Hilsen en som selv har feiret julaften alene mange ganger av praktiske årsaker og synes det er helt ok!!

Anonymkode: 95727...65f

[monican94]

jeg ville dratt til svigers. Skal bror ikke feire jul i det hele tatt eller "bare" avlyst å arrangere ? Isåfall kan jo det to feire sammen og far har fått tilbud om å bli med men ønsker ikke og da er det hans problem.

[Amistad]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg og mannen har annenhver jul med våre familier, min familie er blitt så trist så egentlig vil jeg bare feire med mannen sin egentlig. I fjor dro min bror hjem allerede 1930. Mannen hadde stått hele dagen på kjøkkenet, jeg ordna hus og barna var spente. Siden mine foreldre sitter på med min bror så dro alle.
Det var vondt syntes jeg, i år har min bror avlyst julen som skal være hos han. 
Min mamma er ikke lenger her, min pappa nekter å være med til min svigers. Da vet han at det blir veldig sent. Så jeg føler veldig på at jeg bør ha jul hjemme med pappa, men jeg vil ikke, barna vil til farmor så klart og jeg vil også prøve å ha en "normal" jul i år. 
Min pappa blir da sittende alene, min bror tar ingen ansvar. 
Jeg får så dårlig samvittighet, ingen skal jo være alene i julen. Skal jeg likevel ødelegge julen for barna mine? De vil ikke feire med mine lenger.  
Jeg har en sånn lært dårlig samvittighet ovenfor mine foreldre, har ikke hatt en lett oppvekst og min pappa er ekstremt selvsentrert. 
 

24 dager igjen og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Julen er vond nok, vi trenger normalitet. Hvordan klare å feire når jeg vet min far er alene? Hvorfor er familie så vanskelig

Anonymkode: 3c9f4...a47

Her er det egentlig bare du som gjør det vanskelig. 

Hvorfor gjør du det? overtenker, dramatiserer, gjør ting så komplisert at aner ikke hva du skal gjøre 24 til juleaften??? 

 

Du og ungene vil feire hos svigers. Din far sitter alene, og derfor har du invitert ham med på feiring med sin datter og sine barnebarn. Det er jo supert. Ikke alle besteforeldre som få den invitasjonen. 

 

Men han takket nei, ja da va det hans valg da?  

da feirer dere hos svigers da, uten han, om han ikke ombestemmer seg? 

nevn til han et par ganger ila desember at du skulle ønske han ble med. Om han enda står på sitt så har du gjort det du kan. Da vil han ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Din bror tar ikke ansvar, men hvorfor tar ikke din far ansvar? Han har da like mye ansvar for julefeiring som alle andre? Eller skal han slippe fordi han gjennom hele livet sannsynligvis har sluppet å stelle i stand til jul? 

Anonymkode: 4f201...a18

Min far kan ikke ordne jul, han er for "skrøpelig" til det. Og riktig som du sier julen var mamma som stod for. Det var som familien kollapset når mamma ble borte. 
 

monican94 skrev (11 minutter siden):

jeg ville dratt til svigers. Skal bror ikke feire jul i det hele tatt eller "bare" avlyst å arrangere ? Isåfall kan jo det to feire sammen og far har fått tilbud om å bli med men ønsker ikke og da er det hans problem.

Jeg er usikker på hva min bror tenker og mener med dette, har bare fått melding om at julen er avlyst hos han. Vet han har det vanskelig med første jul, men har jo barn han også så jeg håper han snur. 
 

Ts

Anonymkode: 3c9f4...a47

[AnonymBruker]

Dise skrev (14 minutter siden):

Støtter deg. Skjønner at du trenger en jul som føles bra for deg og barna dine, men at samvittigheten gnager. Kanskje det finnes en måte å inkludere pappaen din på en annen dag, eller gjøre noe hyggelig sammen før eller i romjula, når forventningene ikke er like store? Noen ganger må vi gi oss tillatelse til å gjøre det som er best for oss sjøl, selv om det føles tyngende. Det er ikke din jobb alene å bære hele familiedynamikken. Ikke enkel materie dette, men hva om du tok en forsiktig prat med han? Det kan jo tenkes du vil få et overraskende svar? 

Det blir middag hos oss 1 eller 2 juledag, det er tradisjon når jeg er hos svigers. Spent på det i år, faktisk ikke lyst men jeg må jo. Føler liksom jeg bærer hele familien min og ingen spør hvordan det er med meg. Så du traff litt spikeren på hode med dette at jeg ikke har som jobb å bære hele familiedynamikken. 
Jeg vet han sier nei til å være med, men jeg vet også at han forventer at jeg blir hjemme. Han har aldri sett behovene til andre eller forstått de. Dessverre. 
Ts

Anonymkode: 3c9f4...a47

[AnonymBruker]

Amistad skrev (9 minutter siden):

Her er det egentlig bare du som gjør det vanskelig. 

Hvorfor gjør du det? overtenker, dramatiserer, gjør ting så komplisert at aner ikke hva du skal gjøre 24 til juleaften??? 

 

Du og ungene vil feire hos svigers. Din far sitter alene, og derfor har du invitert ham med på feiring med sin datter og sine barnebarn. Det er jo supert. Ikke alle besteforeldre som få den invitasjonen. 

 

Men han takket nei, ja da va det hans valg da?  

da feirer dere hos svigers da, uten han, om han ikke ombestemmer seg? 

nevn til han et par ganger ila desember at du skulle ønske han ble med. Om han enda står på sitt så har du gjort det du kan. Da vil han ikke. 

Så lett klarer ikke mine følelser det, for ja jeg er en med enormt tanke kjør. Jeg er også en med enorm samvittighet ovenfor mine foreldre. (Nå pappa) den samvittigheten fortjener han ikke. Jeg har gått i terapi for å få hjelp med dette at jeg slipper alt å løper når de har ringt. 
Jeg jobber med dette, men det er vanskelig. Det å sitte alene på julaften den er ekstra tung. 
Ts

Anonymkode: 3c9f4...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min far kan ikke ordne jul, han er for "skrøpelig" til det. Og riktig som du sier julen var mamma som stod for. Det var som familien kollapset når mamma ble borte. 
 

Ts

Anonymkode: 3c9f4...a47

Min far er også for "skrøpelig" til å ordne noe som helst i huset. Og utenfor huset. Heldigvis har han sla...jeg mener:mamma, som ordner absolutt alt. Hun er eldst av de to, og om hun dør før ham kommer han mest sannsynlig til å kollapse helt sammen. Han har såvidt rørt en støvsuger, den mannen. 

Så til samvittigheten din: på et eller annet tidspunkt vil du kanskje prøve å velge deg selv og dine barn fremfor din far. Jeg tok det valget i fjor. Og for å være helt ærlig var det en stor lettelse og en bør som ble løftet fra skuldrene da jeg slapp den dårlige samvittigheten. Har hatt det mest fredfylte året i mitt liv (jeg er 40). Min far har hatt 70 år på seg til å gjøre noe fint for andre, men vet du hva han f eks gjorde da min mor fylte 70? Han gikk ut med kompiser for å spise middag, for min mor hadde corona og orket ikke å finne på noe. Hvem stikker fra sin syke kone på 70-årsdagen hennes???

Noen mennesker fortjener faktisk ikke den fine familien de har rundt seg.

Anonymkode: 4f201...a18

[Dise]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det blir middag hos oss 1 eller 2 juledag, det er tradisjon når jeg er hos svigers. Spent på det i år, faktisk ikke lyst men jeg må jo. Føler liksom jeg bærer hele familien min og ingen spør hvordan det er med meg. Så du traff litt spikeren på hode med dette at jeg ikke har som jobb å bære hele familiedynamikken. 
Jeg vet han sier nei til å være med, men jeg vet også at han forventer at jeg blir hjemme. Han har aldri sett behovene til andre eller forstått de. Dessverre. 
Ts

Anonymkode: 3c9f4...a47

Les med omsorg: jeg tolker deg litt dit at det er noe komplisert i relasjonen mellom deg og faren din, noe som ikke er bra og som blir ekstra tydelig for deg når det er jul? Du skriver at du ikke har lyst til ha han på middag i romjula heller. Han skal bestemme over deg? Her er det noe med magefølelsen din som prøver å si deg noe veldig viktig. Er egentlig utfordringen større enn den ene dagen som «tilfeldigvis» heter julaften? Beklager hvis dette ble litt vel nært. 

[AnonymBruker]

Hvis problemet er at det blir sent hos svigers er det kanskje en mulighet å ta med far og sende han hjem i taxi? 

Anonymkode: 598f1...ec4

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen har annenhver jul med våre familier, min familie er blitt så trist så egentlig vil jeg bare feire med mannen sin egentlig. I fjor dro min bror hjem allerede 1930. Mannen hadde stått hele dagen på kjøkkenet, jeg ordna hus og barna var spente. Siden mine foreldre sitter på med min bror så dro alle.
Det var vondt syntes jeg, i år har min bror avlyst julen som skal være hos han. 
Min mamma er ikke lenger her, min pappa nekter å være med til min svigers. Da vet han at det blir veldig sent. Så jeg føler veldig på at jeg bør ha jul hjemme med pappa, men jeg vil ikke, barna vil til farmor så klart og jeg vil også prøve å ha en "normal" jul i år. 
Min pappa blir da sittende alene, min bror tar ingen ansvar. 
Jeg får så dårlig samvittighet, ingen skal jo være alene i julen. Skal jeg likevel ødelegge julen for barna mine? De vil ikke feire med mine lenger.  
Jeg har en sånn lært dårlig samvittighet ovenfor mine foreldre, har ikke hatt en lett oppvekst og min pappa er ekstremt selvsentrert. 
 

24 dager igjen og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Julen er vond nok, vi trenger normalitet. Hvordan klare å feire når jeg vet min far er alene? Hvorfor er familie så vanskelig

Anonymkode: 3c9f4...a47

Du må gjøre det som er best for deg og din familie. Din far har fått tilbud om å bli med dere til din svigerfamilie, men vil ikke det, så det er ikke slik at han er alene og glemt: han har fått en invitasjon han har takket nei til, så du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. 

[AnonymBruker]

Er det en mulighet for at alle feirer julen hjemme hos dere? 

Så kan din far bli kjørt hjem, når han er sliten, mens dere kan kose dere videre med farmor-gjengen? 

Eller som ei annen her sier, kan han ta drosje hjem fra dine svigerforeldre? 

Anonymkode: 6eca0...c09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen har annenhver jul med våre familier, min familie er blitt så trist så egentlig vil jeg bare feire med mannen sin egentlig. I fjor dro min bror hjem allerede 1930. Mannen hadde stått hele dagen på kjøkkenet, jeg ordna hus og barna var spente. Siden mine foreldre sitter på med min bror så dro alle.
Det var vondt syntes jeg, i år har min bror avlyst julen som skal være hos han. 
Min mamma er ikke lenger her, min pappa nekter å være med til min svigers. Da vet han at det blir veldig sent. Så jeg føler veldig på at jeg bør ha jul hjemme med pappa, men jeg vil ikke, barna vil til farmor så klart og jeg vil også prøve å ha en "normal" jul i år. 
Min pappa blir da sittende alene, min bror tar ingen ansvar. 
Jeg får så dårlig samvittighet, ingen skal jo være alene i julen. Skal jeg likevel ødelegge julen for barna mine? De vil ikke feire med mine lenger.  
Jeg har en sånn lært dårlig samvittighet ovenfor mine foreldre, har ikke hatt en lett oppvekst og min pappa er ekstremt selvsentrert. 
 

24 dager igjen og jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Julen er vond nok, vi trenger normalitet. Hvordan klare å feire når jeg vet min far er alene? Hvorfor er familie så vanskelig

Anonymkode: 3c9f4...a47

Du skal selvfølgelig feire jul hos farmoren som avtalt. Så lenge han er invitert med er det såfall han som velger å være alene. Din mann kunne forøvrig alltids høre med familien sin om det kunne passet å ha feiringen litt tidligere i år. Det er jo best/kjekkest for barna også.

Neste år blir vel feiringa hos dere igjen. Og da sørger ihvertfall dere for å ha tidligere feiring som passer for alle.

Når dette er sagt så vet jeg hvordan du har det ts❤️ Vært i helt samme situasjon som deg, hvor min en familie er sære og alt samholdet ‘kollapset’ etter mamma døde. Min far vil ikke feire med andre enn meg og min bror (+ barna), så dermed blir han alene hver julaften fordi vi må tenke på barna og de andre besteforeldrenesom alltid inviterer alle uten å ekskludere noen selv.

Anonymkode: 6fef4...70c