Gå til innhold

Enkeltelev i skolen gjør meg gal!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg jobber som BUA i skolen. Jeg er mann. Har en ungdomsskoleelev som er et SVÆRT spesielt tilfelle. Jeg har lenge ment at eleven ikke passer i offentlig skole. Det er ikke min avgjørelse, men min utdannelse gir ikke kompetanse til å behandle traumer. Snakker om vold og overgrep. I tillegg er det diagnoser.

Eleven har lite sympati og forståelse for andres behov og har NULL selvinnsikt. Alt er alltid andres feil, uansett. Eleven fungerer ikke sosialt på noen måte og er aldri med klassen.

På sett og vis har jeg et ok forhold til eleven, og han ønsker alltid at det er jeg som er med han og er negativ til andre voksne. Likevel viser han andre voksne mye mer respekt enn mot meg. Så det at han vil være med meg tyder på at han liker å plage meg? Jeg klarer ikke ta det positivt når jeg blir behandlet slik.

Han forstår ikke intimitetsgrenser og er veldig fysisk mot meg. Ikke vold, men alt er voldsomt. Når jeg sier nei, bare fortsetter han. Klasker meg på låret, piller meg i ansiktet etc. Når det skjer er jeg streng og sier at det ikke er greit. Men det virker som om hjernen har et belegg av teflon, og det når virkelig ikke inn! Jeg blir svært frustrert og blir synlig irritert. Det er faktisk ikke mulig å la være når ingenting før gehør.

Eleven har et svært seksualisert fokus og språk. Jeg får høre "skal jeg komme i ræva di", "kan du gi meg en blowjob" osv. Det er helt syke greier. Det nytter ikke med irettesettelse. Han argumenterer alltid imot uansett hva du sier, og tar ingenting til seg. Jeg irettesetter aldri ting han sier, da det bare er ord. Tenker at jeg bare må la det gå,

Men når han er fysisk slitsom, sier jeg ifra. Men han bare fortsetter og fortsetter og fortsetter. Det hender jeg bare forlater rommet. Men når jeg kommer tilbake får jeg bare høre at jeg har sinneproblemer og alt mulig.

Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Vurderer ofte å si opp jobben.

Anonymkode: 7c702...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du bør søke veiledning fra kompetente fagpersoner. Foreslår BUPP. 

Anonymkode: 0db6b...ba2

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være BUA må vel være en av de verste jobbene som finnes. Dårlig betalt er det også. Ville byttet jobb.

Anonymkode: 9c8c8...323

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med personen over. Men vil legge til at rette vei er å starte hos din nærmeste leder.

I tillegg vil jeg bare legge til at mange barn/unge med traumer har problemer med sosial fungering. Slik du beskriver det mangler han en måte å kommunisere positive følelser på, hvis han liker noen kan han si og gjøre stygge ting. 

Han høres ut som han har relasjonsskader og jeg håper VIRKELIG han får hjelp av fagpersoner, hvis ikke har han et VELDIG miserabelt liv foran seg. 

Håper du orker å stå på for han og hjelpe med å stille noen krav til systemet rundt før det er for seint. 

Håper også du fører avvik. 

Anonymkode: bbd21...4be

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig med personen over. Men vil legge til at rette vei er å starte hos din nærmeste leder.

Må bare legge til, siden et annet innlegg kom i mellomtiden, at jeg snakker om innlegget som ba deg om å oppsøke faglig ekspertise. 

Anonymkode: bbd21...4be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør føre avvik, disse kan etterhvert hjelpe deg til å bli plassert på en annen elev. Egentlig burde ledelsen ha to personer som byttet på å ha denne eleven, feks annenhver dag eller før/etter lunsj bytter dere mellom denne eleven og en "enklere" elev. Jeg er lærer, og slik gjør de det på vår skole. 

Anonymkode: 6d8bb...a5c

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor har de ikke ansatt noen med relevant og nok kompetanse til å håndtere denne ungdommen? Kom deg bort, søk nye jobber NÅ. Når du har landet ny jobb så gir du skriftlig tilbakemelding på at det ikke er forsvarlig å ansette andre enn barnevernspedagoger, psykologer o.l. 

Du har nok rett i at han burde få et eget skoletilbud, dette kommer ikke til å gå bra i det lange løp. Han trenger tydelig mer hjelp enn han får, og de andre elevene bør skjermes. 

Anonymkode: d67f6...180

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å være BUA må vel være en av de verste jobbene som finnes. Dårlig betalt er det også. Ville byttet jobb.

Anonymkode: 9c8c8...323

Skulle ønske det var så lett. Er ikke ung lengre, og avhengig av den trygge inntekten. Har ikke annen utdannelse.

Anonymkode: 7c702...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg jobber som BUA i skolen. Jeg er mann. Har en ungdomsskoleelev som er et SVÆRT spesielt tilfelle. Jeg har lenge ment at eleven ikke passer i offentlig skole. Det er ikke min avgjørelse, men min utdannelse gir ikke kompetanse til å behandle traumer. Snakker om vold og overgrep. I tillegg er det diagnoser.

Eleven har lite sympati og forståelse for andres behov og har NULL selvinnsikt. Alt er alltid andres feil, uansett. Eleven fungerer ikke sosialt på noen måte og er aldri med klassen.

På sett og vis har jeg et ok forhold til eleven, og han ønsker alltid at det er jeg som er med han og er negativ til andre voksne. Likevel viser han andre voksne mye mer respekt enn mot meg. Så det at han vil være med meg tyder på at han liker å plage meg? Jeg klarer ikke ta det positivt når jeg blir behandlet slik.

Han forstår ikke intimitetsgrenser og er veldig fysisk mot meg. Ikke vold, men alt er voldsomt. Når jeg sier nei, bare fortsetter han. Klasker meg på låret, piller meg i ansiktet etc. Når det skjer er jeg streng og sier at det ikke er greit. Men det virker som om hjernen har et belegg av teflon, og det når virkelig ikke inn! Jeg blir svært frustrert og blir synlig irritert. Det er faktisk ikke mulig å la være når ingenting før gehør.

Eleven har et svært seksualisert fokus og språk. Jeg får høre "skal jeg komme i ræva di", "kan du gi meg en blowjob" osv. Det er helt syke greier. Det nytter ikke med irettesettelse. Han argumenterer alltid imot uansett hva du sier, og tar ingenting til seg. Jeg irettesetter aldri ting han sier, da det bare er ord. Tenker at jeg bare må la det gå,

Men når han er fysisk slitsom, sier jeg ifra. Men han bare fortsetter og fortsetter og fortsetter. Det hender jeg bare forlater rommet. Men når jeg kommer tilbake får jeg bare høre at jeg har sinneproblemer og alt mulig.

Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Vurderer ofte å si opp jobben.

Anonymkode: 7c702...a0b

Hvis du ikke allerede gjør det, må du I MORGEN begynne å dokumentere hva han sier og gjør. Også må det meldes avvik + sendes melding hjem - her må foresatte (fosterhjem?) på banen og dere må få til et samarbeid med tett oppfølging. 

Det at man har opplevelser og diagnoser er ikke et frikort for slik oppførsel, og denne eleven trenger veiledning og systematisk jobbing med å skrelle vekk denne uhensiktsmessige atferden; men det kan ikke du gjøre alene. Her må det inn noe PPT/BUP, sosiallærer, helsesykepleier og generelt folk med type terapeutisk/helsefaglig høyere utdanning som har metodikk og verktøy som kan hjelpe eleven. Ellers kommer denne eleven til å bli verre, og hvem vil være venn med noen som oppfører seg sånn? Her har vi ekspressfart på vei mot rus, psykisk uhelse og det som følger med... Dette bør ha førsteprioritet i hans tiltaksplan - sosiale ferdigheter. Tydelige forventninger, få men knallharde regler og logiske konsekvenser som følges slavisk hver eneste gang av alle som har med ham å gjøre uten unntak. Men det krever et team å jobbe med denne typen atferd, og det er beinhardt i starten fordi han vil utagere og provosere for å teste grensene (selvfølgelig).

Du har imidlertid lov til å sette grenser for deg selv - og det kan du gjøre tydelig og bestemt. Ikke la ham ta på deg overhodet, og vær knallhard på det. Ta vekk hånda hans, flytt deg fysisk unna (hvorfor er dere så nært at han kan ta på deg? det trenger du ikke være) og signaliser med både kroppsspråk og ord at dette er uakseptabelt. Gir han seg ikke så går du ned til rektor og får vedkommende til å ta over. Det pleier på magisk vis å bli tatt mer på alvor når de som ikke opplever slike ting daglig tvinges ut i realiteten.. :) Også skriver du avvik, dette er trakassering og trusler. Hver eneste gang.

Og helt ærlig, noen av disse elevene trenger en kraftig realitetssjekk, diagnose eller ikke diagnose. Det er selvfølgelig litt vanskelig å deale med for dagens kose-mose-overforståelses-pedagogikk/psykologi at man noen ganger må være rimelig krass og direkte, og at man kanskje også må speile atferden og gjøre situasjonen vel så ubehagelig for den som tester grenser, men det er faktisk den eneste måten å bidra til at disse individene får mulighet til å internalisere helt grunnleggende normer og forståelser på - når noen f.eks. mangler empati og sosial kodeforståelse så er det helt fåfengt med forklaringsbonanza, fordi nettopp evnen til å forstå og å sette seg i andres sko er fraværende, og da MÅ man bruke andre verktøy man kan spille på senere. 

TIPS: BUA kan jobbe andre steder, og på andre skoler... Se på mulighetene, det blir dessverre bare mer og mer av denne elevtypen i skolen, og de får ofte fullstendig frikort til å ødelegge både barn, klasser og voksne. "Alle skal inkluderes", selv om andre skades for livet og mange ikke får undervisningen de har krav på - kanskje noen en vakker dag tør å se litt på sammenhengen mellom dette og de dalende resultatene i nasjonale prøver, PISA osv.. Det er kanskje ikke såååå rart at ferdighetene til gjennomsnittseleven går nedover når de voksne må ha tikkende bomber i klasserommene sine som de må spesialtilpasse alt mulig rundt, og selvfølgelig håndtere mutters alene hver gang det smeller? Får ikke undervist så mye da, og de andre elevene er ofte (forståelig nok) redde, og må bruke masse energi på å følge med på de tikkende bombene enn på den undervisningen læreren har anledning til å få gitt.. Merkelig det der.

Ja til alternative opplæringsarenaer, spesialskoler og skjermingstiltak. Det var en katastrofe å tvinge alle inn i den samme kverna; på gjeldende budsjett. Ler godt når jeg leser innlegg fra folk som åpenbart aldri har jobbet i skolen og som skriver sånt som "kan de ikke bare ansette..." - med hvilke midler??? Og hvem har vel LYST på disse jobbene?...

Dette ble langt, men sett helsa di først, TS. Og sikkerheten!

Anonymkode: e7473...258

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vert borti noe lignende. Barnet gledet seg til Kari kom på jobb. Han hadde null respekt og var så frekk med ho. Han spurte oss andre, når kommer Kari på jobb. Er så gøy å vere med ho. Sjefen tok ho over på annen og han fikk en som han respekterte mer. Ikke bra for barnet å få lov å ture fram slik heller. Og ikkje for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis du ikke allerede gjør det, må du I MORGEN begynne å dokumentere hva han sier og gjør. Også må det meldes avvik + sendes melding hjem - her må foresatte (fosterhjem?) på banen og dere må få til et samarbeid med tett oppfølging. 

Det at man har opplevelser og diagnoser er ikke et frikort for slik oppførsel, og denne eleven trenger veiledning og systematisk jobbing med å skrelle vekk denne uhensiktsmessige atferden; men det kan ikke du gjøre alene. Her må det inn noe PPT/BUP, sosiallærer, helsesykepleier og generelt folk med type terapeutisk/helsefaglig høyere utdanning som har metodikk og verktøy som kan hjelpe eleven. Ellers kommer denne eleven til å bli verre, og hvem vil være venn med noen som oppfører seg sånn? Her har vi ekspressfart på vei mot rus, psykisk uhelse og det som følger med... Dette bør ha førsteprioritet i hans tiltaksplan - sosiale ferdigheter. Tydelige forventninger, få men knallharde regler og logiske konsekvenser som følges slavisk hver eneste gang av alle som har med ham å gjøre uten unntak. Men det krever et team å jobbe med denne typen atferd, og det er beinhardt i starten fordi han vil utagere og provosere for å teste grensene (selvfølgelig).

Du har imidlertid lov til å sette grenser for deg selv - og det kan du gjøre tydelig og bestemt. Ikke la ham ta på deg overhodet, og vær knallhard på det. Ta vekk hånda hans, flytt deg fysisk unna (hvorfor er dere så nært at han kan ta på deg? det trenger du ikke være) og signaliser med både kroppsspråk og ord at dette er uakseptabelt. Gir han seg ikke så går du ned til rektor og får vedkommende til å ta over. Det pleier på magisk vis å bli tatt mer på alvor når de som ikke opplever slike ting daglig tvinges ut i realiteten.. :) Også skriver du avvik, dette er trakassering og trusler. Hver eneste gang.

Og helt ærlig, noen av disse elevene trenger en kraftig realitetssjekk, diagnose eller ikke diagnose. Det er selvfølgelig litt vanskelig å deale med for dagens kose-mose-overforståelses-pedagogikk/psykologi at man noen ganger må være rimelig krass og direkte, og at man kanskje også må speile atferden og gjøre situasjonen vel så ubehagelig for den som tester grenser, men det er faktisk den eneste måten å bidra til at disse individene får mulighet til å internalisere helt grunnleggende normer og forståelser på - når noen f.eks. mangler empati og sosial kodeforståelse så er det helt fåfengt med forklaringsbonanza, fordi nettopp evnen til å forstå og å sette seg i andres sko er fraværende, og da MÅ man bruke andre verktøy man kan spille på senere. 

TIPS: BUA kan jobbe andre steder, og på andre skoler... Se på mulighetene, det blir dessverre bare mer og mer av denne elevtypen i skolen, og de får ofte fullstendig frikort til å ødelegge både barn, klasser og voksne. "Alle skal inkluderes", selv om andre skades for livet og mange ikke får undervisningen de har krav på - kanskje noen en vakker dag tør å se litt på sammenhengen mellom dette og de dalende resultatene i nasjonale prøver, PISA osv.. Det er kanskje ikke såååå rart at ferdighetene til gjennomsnittseleven går nedover når de voksne må ha tikkende bomber i klasserommene sine som de må spesialtilpasse alt mulig rundt, og selvfølgelig håndtere mutters alene hver gang det smeller? Får ikke undervist så mye da, og de andre elevene er ofte (forståelig nok) redde, og må bruke masse energi på å følge med på de tikkende bombene enn på den undervisningen læreren har anledning til å få gitt.. Merkelig det der.

Ja til alternative opplæringsarenaer, spesialskoler og skjermingstiltak. Det var en katastrofe å tvinge alle inn i den samme kverna; på gjeldende budsjett. Ler godt når jeg leser innlegg fra folk som åpenbart aldri har jobbet i skolen og som skriver sånt som "kan de ikke bare ansette..." - med hvilke midler??? Og hvem har vel LYST på disse jobbene?...

Dette ble langt, men sett helsa di først, TS. Og sikkerheten!

Anonymkode: e7473...258

Takk for svar!

Vet ikke om jeg har gjort noe galt i denne relasjonen for at jeg skal bli behandlet slik. Jeg har kanskje kommet for nær, da jeg egentlig har et ok forhold til tross for alt. De andre som jobber med han blir mer respektert, men det er avstand. Når mennene er høye og med kraftig stemme viser han dem mer respekt.

Jeg viser både ved ord og kroppsspråk at det er uakseptabelt, men det når ikke inn. 

Hvis jeg skal skrive avvik på alt, vil jeg knapt gjøre annet. Men enig i at jeg bør det. Tviler dog på at det utgjør noen forskjell.

Det er nok bare å glemme å få et team rundt, med ppt/bup osv. Eleven har vært her i flere år uten at det har vært noe bra team rundt. Jeg har ikke vært på elevene alle disse årene.

Anonymkode: 7c702...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pilleville skrev (5 timer siden):

Har vert borti noe lignende. Barnet gledet seg til Kari kom på jobb. Han hadde null respekt og var så frekk med ho. Han spurte oss andre, når kommer Kari på jobb. Er så gøy å vere med ho. Sjefen tok ho over på annen og han fikk en som han respekterte mer. Ikke bra for barnet å få lov å ture fram slik heller. Og ikkje for deg.

Kanskje jeg er et lett bytte. Lettere å manipulere. Kanskje jeg er litt svak, men samtidig sier jeg klart i fra når grenser overskrides. Det er bare det at det ikke blir respektert. Og da merker jeg det koker i topplokket. Vi snakker om en elev som SKAL ha det slik han selv vil, som elsker å irritere/provosere, si stygge ting (seksualiserte/rasistiske ting). 

Heldigvis er jeg garantert ferdig med eleven om et halvt års tid. Men orker ikke stå i dette hele den resterende tiden.

Anonymkode: 7c702...a0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du nå sette grenser ikke bare når det er fysisk men hver eneste gang han tråkker over grensa. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kanskje jeg er et lett bytte. Lettere å manipulere. Kanskje jeg er litt svak, men samtidig sier jeg klart i fra når grenser overskrides. Det er bare det at det ikke blir respektert. Og da merker jeg det koker i topplokket. Vi snakker om en elev som SKAL ha det slik han selv vil, som elsker å irritere/provosere, si stygge ting (seksualiserte/rasistiske ting). 

Heldigvis er jeg garantert ferdig med eleven om et halvt års tid. Men orker ikke stå i dette hele den resterende tiden.

Anonymkode: 7c702...a0b

Sett grenser med en gang. Hver gang. Om han ser at han kommer seg unna med å være en skitrekk hvordan tror du han er mot unge mennesker som er mye lettere å bryte ned? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...