Søskensjalusi med god grunn

[AnonymBruker]

Har to gutter som nå går i 4 og 1 klasse i tillegg til en jente på 2 år. Det vi sliter med er at storebror har blitt utrivelig mot lillebror og oss etter at lillebror startet på skolen. 

Storebror er nest minste gutt i klassen, han er i grenseland til undervektig og har dysleksi. Dette har gått fint til nå siden han har vært konge på den hjemlige haugen. 

Så starter lillebror på skolen i august.  Han elsker det. Har lært seg å lese, er populær, helt på midten i høyde og tar ting fortere enn storebror. Jeg skjønner godt at dette irriterer vettet av storebror men han reagerer, som 9-10 åringer gjør, kontraproduktivt med å prøve å latterliggjøre lillebror. Dette funker ikke fordi lillebror er smart for alderen og storebror i hvertfall ikke er over snittet på det området. Fram til nå har storebror vært lillebrors forbilde, men lillebror har jo nå skjønt hvor landet ligger. 

Noen som har gått gjennom noe lignende og har noe fornuftig å komme med? 

Anonymkode: 5217c...780

[AnonymBruker]

Prøv å lær barna dine at alle er forskjellige og hvor viktig det er å bygge hverandre opp.

Anonymkode: 1ea66...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøv å lær barna dine at alle er forskjellige og hvor viktig det er å bygge hverandre opp.

Anonymkode: 1ea66...07e

Det gjør vi allerede. Lillebror er også såpass sosialt glup at han har skjønt at han oppnår mer ved å være hyggelig og omgjengelig, noe som selvfølgelig er lettere når livet er lettere. Det meste kommer lettere for han. Det hjelper da lite å si til storebror at vi er alle forskjellige når han ser at lillebror er bedre i omtrent alt. 

Anonymkode: 5217c...780

[AnonymBruker]

At vi er forskjellige holder ikke, tror jeg. Han ser kanskje ikke engang hva han er god på. Det blir borte når andre er bedre på ting. Finn noe kan kan og er god på, styrk det og si det. Det må garantert repeteres. Han trenger rett og slett å føle seg bedre. Nå føler han seg liten og dårlig. Klart han er bedre i noe enn lillebror. Trenger ikke være skolering engang, men noe.

Anonymkode: fadcd...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At vi er forskjellige holder ikke, tror jeg. Han ser kanskje ikke engang hva han er god på. Det blir borte når andre er bedre på ting. Finn noe kan kan og er god på, styrk det og si det. Det må garantert repeteres. Han trenger rett og slett å føle seg bedre. Nå føler han seg liten og dårlig. Klart han er bedre i noe enn lillebror. Trenger ikke være skolering engang, men noe.

Anonymkode: fadcd...cb4

Takk for fornuftig svar. Storebror er en veldig god svømmer og lillebror er ikke glad i vann. Så vi har brukt det for alt det er verdt. De er imidlertid ikke dummere enn at de begge skjønner at det er en ganske marginal del av livet. Så når lillebror spiller fotball med storebrors kamerater i friminuttene så hjelper det lite. 

Anonymkode: 5217c...780

[AnonymBruker]

Her tenker jeg storebror er gammel nok til å kunne forstå ganske mye. 
Jeg ville hatt en repeterende alvorsprat med ham. Sagt det nøyaktig som det er og ikke forsøkt å smyge inn ting han gjennomskuer- som svømming etc. 

Her er jo problemet lav selvtillit. (Hva man presterer) Da er det desto viktigere å bygge opp selvfølelse. (Hvem man er). 
Hvem han er som menneske. Hvilke verdi han har som ikke handler om det han KAN, men om han er en god storebror, om han er humoristisk, morsom, kjærlig, omtenksom, samlende osv osv. 

I det dere tar ham i å dele, gi, si noe hyggelig, være raus osv så må dette løftes opp og frem så han ser verdien i seg selv. 
 

Anonymkode: 9db11...24e

[AnonymBruker]

Mange med dysleksi føler nederlag på nederlag. Og når de i tilleg har yngre søsken som klarer lesing osv raskt føler det enda mer nederlag.  Veldig viktig å bygge opp sterke sider, gjerne praksise ting hvis de er flinke der, leit dere frem til guttens beste måtte å lære på. Desverre er skoler dritt dårlig på det. Etter vår erfaring med 2 stk med dysleksi.  Hos oss fant vi ut lydbøker, det å kunne fortelle ting gikk bedre en å sitte å pugge lesing, fine filmer om temaene en jobbet med, bruke smartbok  som markerte tekst når en leste. Vi betalte alle skolebøkene til ungene her gjennom 10 års skolegang på ipad fordi skolen vi tilhørte ikke brukte ipad og nektet å bruke smartbok for de mente lydhør var bra nok.

Her så så vi begge er flink praksis så vi har bygd mye opp der. Matte praksis, naturfag praksis ute i naturen,kjøkkenbenken osv

Prøver muntlig 

 

Anonymkode: 4637d...f71

[AnonymBruker]

Finn et område - hobby eller sport - som er bare storebrors, som han er god på og opplever mestring. Om det er kor, sjakk, speideren eller annet. La lillebror gjøre noe annet. 

Anonymkode: ed59d...588

[AnonymBruker]

Dette er jo søskens svøpe, sjalusi og sammenligning finnes nok i alle familier.

Jeg har noen i familien hvor barna er født i påfølgende år og yngste startet på skolen når eldste startet i 2,. Der har eldste og alvorlige diagnoser og ble raskt fintet ut av den yngre, flinkere, høyere og mer populære broren. Det  har vært et helvete for den yngste.

Dere høres jo ut som en bevisst og fornuftig familie så dere takler dette bedre. Jeg ville forsøkt å bygge opp den eldste med å finne ting han er god på, gjerne ting uten broren så han får et eget miljø. Tror og det er lurt å være bevisst på å ikke sammenligne barna og å dyrke frem hvert barna positive sider og skryte av de.

Det at han reagerer på at yngste går forbi ham er jo og et tegn på et visst konkurranseinstinkt og ærgjerrighet, ikke udelt negative egenskaper det som sikkert kan komme til nytte. 

Og så er det for oss alle noe med det å ikke fokusere så mye på prestasjoner og ytre målbare ting, men heller på det å være et godt menneske. Høres svulstig ut jeg vet, men det er jo det å bygge karakter som er det viktige.

Anonymkode: b3168...875