Tanker om livet

[AnonymBruker]

Jeg tenker noen ganger veldig mye på hva som er meningen med livet. Jeg vil jo leve og ha et bra liv, men jeg kjenner jo ofte at det føles meningsløst ut. Det går jo i jobb, mat, sove og bare å "komme seg igjennom" hverdagen. Kjenner jeg sliter litt med å forstå hva som skal være meningen med alt "strevet" når man uansett bare skal dø. 

Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe overnaturlig. Jeg tenker at når jeg dør så dør jeg og forsvinner. 

Det jeg ofte føler er liksom at jeg "må" jo være ment for noe mer enn "bare" dette. Jeg vet ikke. Jeg føler liksom at jeg streber etter noe som er umulig fordi det ikke finnes. 

Jeg lurer på hvorfor jeg gidder å bry meg om sminke, hudpleie, god mat og klær f.eks når det egentlig er så unødvendig. Samtidig så føler jeg meg nesten så alene om å tenke på dette fordi det virker som om "alle" andre bare er så tilfreds med å bare leve og at livet bare er sånn. 

Er det veldig unormalt å tenke sånn? Er andre folk veldig enkle som ikke tenker på sånne ting eller er jeg unormal fordi jeg gjør det?

Anonymkode: ea46f...84d

[AnonymBruker]

Absolutt ikke unormalt i det hele tatt. Det kan se ut som du er i en oppvåkningsfase. Du begynner å stille spørsmål ved livsstilen din og har ennå ikke våknet opp til ditt sjels kall. Jeg tenker på samme, men har kommet litt lengre i prosessen og er ikke så ille mer. Jeg ser mer mening med livet selv om vi skal alle dø og selv om hverdagene fremstår håpløs...

 

Anonymkode: 6c1ac...644

[AnonymBruker]

Alkohol

Anonymkode: a04e7...e0b

[Tått]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg tenker noen ganger veldig mye på hva som er meningen med livet. Jeg vil jo leve og ha et bra liv, men jeg kjenner jo ofte at det føles meningsløst ut. Det går jo i jobb, mat, sove og bare å "komme seg igjennom" hverdagen. Kjenner jeg sliter litt med å forstå hva som skal være meningen med alt "strevet" når man uansett bare skal dø. 

Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe overnaturlig. Jeg tenker at når jeg dør så dør jeg og forsvinner. 

Det jeg ofte føler er liksom at jeg "må" jo være ment for noe mer enn "bare" dette. Jeg vet ikke. Jeg føler liksom at jeg streber etter noe som er umulig fordi det ikke finnes. 

Jeg lurer på hvorfor jeg gidder å bry meg om sminke, hudpleie, god mat og klær f.eks når det egentlig er så unødvendig. Samtidig så føler jeg meg nesten så alene om å tenke på dette fordi det virker som om "alle" andre bare er så tilfreds med å bare leve og at livet bare er sånn. 

Er det veldig unormalt å tenke sånn? Er andre folk veldig enkle som ikke tenker på sånne ting eller er jeg unormal fordi jeg gjør det?

Anonymkode: ea46f...84d

Bare de helt enkle som ikke tenker som du gjør. Du må finne din egen mening med livet..og jeg er bra sikker på at du er her av en grunn.

[AnonymBruker]

Det er normalt å tenke sånn. Det betyr bare at du tenker. Mange derimot har evnen til å la være å tenke, og jeg ser det også kan være veldig nyttig mange ganger

Jeg, for meg selv, tror jeg har forstått meningen med livet. Og det er at det ikke er noen mening med livet. Vi har akkurat samme mening i livet som dyr har mening. Som en ulv i ulveflokken, som en arbeider i maurtua, som en fugl som flyr rundt og gjør sitt. Den meningen de har i livet, er akkurat samme som for oss. Vi er bare også brikker i å holde liv i vår art. ENESTE forskjellen er at vi har klart å lure hele opplegget og får skvist litt glede og fornøyelse ut av dette meningsløse. Vi har funnet ut av ting sånn at vi faktisk kan leve lengre enn bare til å formere oss, vi har funnet opp hus så vi slipper å bo i huler, medisiner så vi slipper å dø av alle sykdommer som finnes. Elektrisitet sånn at vi slipper å arbeide så mye for å skaffe varme og lys osv osv

Du kan se for deg alt som vil kreves for å holde deg selv i live om det kun var du og familien/foreldrene dine ute i villmarken. Det er hardt arbeid med eneste mål om å leve en stund. Moro og avslapping er rett og slett ikke noe som naturlig inngår i vårt liv. Når jeg tenker sånn finner jeg mye glede og mening og takknemlighet i den "simple" hverdagen jeg har.

Anonymkode: e2ea4...c8d

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker noen ganger veldig mye på hva som er meningen med livet. Jeg vil jo leve og ha et bra liv, men jeg kjenner jo ofte at det føles meningsløst ut. Det går jo i jobb, mat, sove og bare å "komme seg igjennom" hverdagen. Kjenner jeg sliter litt med å forstå hva som skal være meningen med alt "strevet" når man uansett bare skal dø. 

Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe overnaturlig. Jeg tenker at når jeg dør så dør jeg og forsvinner. 

Det jeg ofte føler er liksom at jeg "må" jo være ment for noe mer enn "bare" dette. Jeg vet ikke. Jeg føler liksom at jeg streber etter noe som er umulig fordi det ikke finnes. 

Jeg lurer på hvorfor jeg gidder å bry meg om sminke, hudpleie, god mat og klær f.eks når det egentlig er så unødvendig. Samtidig så føler jeg meg nesten så alene om å tenke på dette fordi det virker som om "alle" andre bare er så tilfreds med å bare leve og at livet bare er sånn. 

Er det veldig unormalt å tenke sånn? Er andre folk veldig enkle som ikke tenker på sånne ting eller er jeg unormal fordi jeg gjør det?

Anonymkode: ea46f...84d

Helt normalt for min del. Du skriver som om jeg kunne skrevet det selv. Kjenner meg igjen i alt.  Noen dager er værre enn andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt ikke unormalt i det hele tatt. Det kan se ut som du er i en oppvåkningsfase. Du begynner å stille spørsmål ved livsstilen din og har ennå ikke våknet opp til ditt sjels kall. Jeg tenker på samme, men har kommet litt lengre i prosessen og er ikke så ille mer. Jeg ser mer mening med livet selv om vi skal alle dø og selv om hverdagene fremstår håpløs...

 

Anonymkode: 6c1ac...644

Men hva er den meningen som du klarer å se? Og oppvåkningsfase til hva?

Anonymkode: 0ee64...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men hva er den meningen som du klarer å se? Og oppvåkningsfase til hva?

Anonymkode: 0ee64...616

Er spent jeg også nå. Hvis mening er samme svada som jeg har hørt før.. følge energien sin, blabla naturen, blir jeg skuffet nå

Anonymkode: e2ea4...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Men hva er den meningen som du klarer å se? Og oppvåkningsfase til hva?

Anonymkode: 0ee64...616

Håp? er det noe bedre dø?

Vi er her i livet for å utvikles som de sjeler vi er. Vi har et oppdrag, en rekke lekser. Noe vi skal lære. Still deg innover. Mediter. Du vil komme frem til din egen visdom. Ingen fasit svar. Du finner meningen med å rette blikket ditt innover.

Anonymkode: 6c1ac...644

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Flere ganger i uka står jeg midt i et eller annet gjøremål som å vaske vasken på badet eller noe og lurer på hvorfor jeg gidder. Jeg har en fin jobb, barn, leilighet, hobby, mange interesser osv., men ingenting gir meg såpass mye at jeg skjønner poenget. 

Har slitt med depresjoner i 25 år så jeg har jo tenkt på dette i en del år, det blir fort mange spørsmål om meningen med det hele når man er langt nede. Men all den tiden jeg har brukt på dette har ikke gitt meg noen åpenbaring ennå 😅

Anonymkode: 19024...423

[AnonymBruker]

Ville bare si du satt ord på det jeg tenker også. Litt godt å høre det ikke bare er meg❤️

Anonymkode: 3c01c...d0b

[Perfume]

Tenker ofte sånn selv, jeg! 

Husker første gangen jeg tenkte det.. Tror jeg var rundt 9-10 år.. Tenkte" er dette alt? Er det virkelig en stor verden der ute? Har alle det som meg? "

Hva meningen med livet er, tenker jeg er noe alle og enhver må finne ut for seg selv. Sett med vitenskapens øyne, er vel meningen kun det å formere seg. Sett med filosofiske øyne er den kanskje å gjøre verden til et et litt bedre sted? Og det gjør man jo dersom man f. Eks gjør det litt bedre for ETT menneske utenfor en selv.  Man trenger jo ikke " redde hele verden", på en måte.. 

Har vel I grunnen ikke klart å finne helt meningen selv, ofte virker alt totalt meningsløst.. Men av og til tenker jeg sjelen faktisk finnes og jeg tror på karma, så prøver jo gjøre livet mitt litt mer meningsfullt for meg selv og de jeg er glad i. 

Vi lever ganske kort på denne kloden. Det at livet kun skal handle om jobbing, spise, sove.. Det er vel det som er lengst unna hva jeg mener. 

Kanskje det holder å gjøre ting man selv er glad i, gjøre ting som betyr noe for deg alene, eller din flokk. Man får jo ikke gjort så mye med resten av verden, tenker jeg.. Litt snodig å tenke på at jorden har vært her i millioner av år.. Og mest sannsynlig skal være i millioner av flere.. Mens vi bittesmå "maur" av noen mennesker lever kanskje 80 om vi er heldige..  Det er ikke lenge! 🤔

Endret søndag kl 23:57 av Perfume

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Håp? er det noe bedre dø?

Vi er her i livet for å utvikles som de sjeler vi er. Vi har et oppdrag, en rekke lekser. Noe vi skal lære. Still deg innover. Mediter. Du vil komme frem til din egen visdom. Ingen fasit svar. Du finner meningen med å rette blikket ditt innover.

Anonymkode: 6c1ac...644

Jeg var helt sikker på det samme før, men jeg tror egentlig ikke på det lenger. Min oppvåkning må ha vært andre vei. Har meditert mye og finner en indre ro i det, men ingenting mer.

Anonymkode: 0ee64...616

[AnonymBruker]

Perfume skrev (13 minutter siden):

Tenker ofte sånn selv, jeg! 

Husker første gangen jeg tenkte det.. Tror jeg var rundt 9-10 år.. Tenkte" er dette alt? Er det virkelig en stor verden der ute? Har alle det som meg? "

Hva meningen med livet er, tenker jeg er noe alle og enhver må finne ut for seg selv. Sett med vitenskapens øyne, er vel meningen kun det å formere seg. Sett med filosofiske øyne er den kanskje å gjøre verden til et et litt bedre sted? Og det gjør man jo dersom man f. Eks gjør det litt bedre for ETT menneske utenfor en selv.  Man trenger jo ikke " redde hele verden", på en måte.. 

Har vel I grunnen ikke klart å finne helt meningen selv, ofte virker alt totalt meningsløst.. Men av og til tenker jeg sjelen faktisk finnes og jeg tror på karma, så prøver jo gjøre livet mitt litt mer meningsfullt for meg selv og de jeg er glad i. 

Vi lever ganske kort på denne kloden. Det at livet kun skal handle om jobbing, spise, sove.. Det er vel det som er lengst unna hva jeg mener. 

Kanskje det holder å gjøre ting man selv er glad i, gjøre ting som betyr noe for deg alene, eller din flokk. Man får jo ikke gjort så mye med resten av verden, tenker jeg.. Litt snodig å tenke på at jorden har vært her i millioner av år.. Og mest sannsynlig skal være i millioner av flere.. Mens vi bittesmå "maur" av noen mennesker lever kanskje 80 om vi er heldige..  Det er ikke lenge! 🤔

Og tenk på andre dyr som ikke lever mer enn 5-20 år i det store bildet.

Hvis vi lurer på meningen med livet, hva er meningen med livet til for eksempel en mygg, eller flue? Er det noen mer mening med livet vårt? Eller hva med bakterier? Vi er jo like mye levende organismer alle arter. Kanskje vi egentlig bare er en type bakterier vi også? En kan stille seg mange spørsmål på veien.

 

Anonymkode: 0ee64...616

[Perfume]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og tenk på andre dyr som ikke lever mer enn 5-20 år i det store bildet.

Hvis vi lurer på meningen med livet, hva er meningen med livet til for eksempel en mygg, eller flue? Er det noen mer mening med livet vårt? Eller hva med bakterier? Vi er jo like mye levende organismer alle arter. Kanskje vi egentlig bare er en type bakterier vi også? En kan stille seg mange spørsmål på veien.

 

Anonymkode: 0ee64...616

Det har jeg faktisk sagt høyt mange ganger.. At vi er en bakterie. Som vi jo er, I det store og hele. Eller en samling bakterier da.. Altså.. Se på hvor liten vår planet er i det store universet. Eller vår galakse.. Og så skal vi bittesmå på den lille planeten være.. Viktige? 

 

[AnonymBruker]

Perfume skrev (8 minutter siden):

Det har jeg faktisk sagt høyt mange ganger.. At vi er en bakterie. Som vi jo er, I det store og hele. Eller en samling bakterier da.. Altså.. Se på hvor liten vår planet er i det store universet. Eller vår galakse.. Og så skal vi bittesmå på den lille planeten være.. Viktige? 

 

Ja, vi er ingenting hvis man begynner å sammenligne med universet. Ikke en gang hvis vi bare sammenligner med en av de største planetene, som for eksempel Jupiter. Vi blir da like usynlig som andre bakterier er for oss.

Anonymkode: 0ee64...616

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hva du mener, men har likevel en litt annen vinkel på det enn mange i denne tråden. Jeg føler nemlig at kroppen er et verktøy (og nå som jeg er gravid også et slags fengsel). Tenk på alt det kroppslige du må gjøre hver dag for å holde liv i organismen. Nesten alt vi gjør, puste, spise, drikke, gå på do, sove - DET føles meningsløst for meg.

Sjelen min er fri og har en masse mening. Jeg er i ferd med å stake ut min sjels mening i dette livet og finner enormt stor glede i å kunne lære og jobbe med det som er mitt oppdrag, men så er det alt dette kroppslige som sluker enorme mengder med tid.

Jeg må jo faktisk også bruke 8 timer av døgnet på å jobbe for å tjene penger sånn at kroppen kan være varm og trygg og mett inni et hus. Herregud, så ufattelig kjedelig!!

Har lagt en 10-åring plan og håper å kunne gjøre mer av det som gir mening etterhvert. Har lært at tålmodighet er en dyd.

Som andre nevner lenger opp er dessuten meditasjon et svært nyttig verktøy på reisen mot deg selv  

Anonymkode: b78e1...dfa