Foreldre: Hva er det beste med familielivet?

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (1 time siden):

Oi, hvilken alder er det på barna til de som svarer her inne? Jeg sitter med en baby og en på tre år og jeg teller minutter til jeg kan sende eldste i bhg på mandag. INGENTING er koselig lenger. Får hun ikke viljen sin, skriker og slår hun. I dag prøvde jeg å inkludere henne i å pynte til jul med meg, men da hun ikke fikk leke med noen julefigurer, slår hun seg vrang, sparker meg hardt, legger seg ned og skriker. Leser at noen nevner at ungene lyser opp når man henter dem; min bare ser bort og kommer med slentrende skritt mot meg.  Jeg er glad i barna mine, men akkurat nå angrer jeg, for familielivet ble ikke som jeg så for meg. Det er kamp og konflikter hver dag og iblant gråter jeg av utmattelse fordi jeg har brukt så mye energi på å prøve å roe ned et illsint lite mennesker som virkelig ser ut til å mislike meg sterkt

Prøv å kutt skjermen helt, ikke 10 min en gang. Kjenner maaange som opplever endring i atferd. Vår er slik i opp til 5 dager etter han var sitt skjerm. 

Anonymkode: ef26a...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det beste fra en manns ståsted er at det tar slutt en gang.

Anonymkode: dfb3b...01b

er selv mann og sterk uenig i denne påstanden så snakk for deg selv :).

Det å se et lite menneske vokse og utvikle seg er en helt utrolig fin ting.
Ukedagene er fine, men helg og ferie har fått en helt ny mening, der vi kan planlegge uten tidsbegrensning..

Kunne skreve en hel bok om hvor mye bra det er, men å peke på en ting som er best er vanskelig.

Anonymkode: 38adb...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selvfølgelig, ellers hadde jeg ikke fått to barn. 

Anonymkode: 5c15b...008

Så svar på det Ts spør om da! 

Jeg synes det bare er mas, derfor har vi bare ett barn. 

Anonymkode: d25eb...a54

[AnonymBruker]

Brunello skrev (41 minutter siden):

Er det så selvfølgelig? Historisk sett har man ikke fått barn fordi det er hyggelig. Og mange som ikke er spesielt opptatt av barna side har faktisk fått de.

For meg er det selvfølgelig ja, jeg hadde ikke fått barn hvis ikke. 

Anonymkode: 5c15b...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så svar på det Ts spør om da! 

Jeg synes det bare er mas, derfor har vi bare ett barn. 

Anonymkode: d25eb...a54

Jeg svarte på en kommentar, ikke ts. 

Trist at du opplever barnet ditt som bare mas, håper du endrer innstilling og klarer finne gode øyeblikk med barnet ditt. Det fortjener alle barn. Og nei, det er ikke slik at jeg aldri er sliten inn til margen og vil rive av meg håret jeg også, men for et liv å bare skulle fokusere på det. 

Anonymkode: 5c15b...008

[AnonymBruker]

Når man reiser vekk på jobbtur og har fri fra familien.

Anonymkode: 624d4...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når man reiser vekk på jobbtur og har fri fra familien.

Anonymkode: 624d4...579

Og dette kunne vært en positiv tråd om familielivet men neida.. Folk. 

Anonymkode: 5c15b...008

[AnonymBruker]

Verdens beste klemmer. Gøyale samtaler. Herlige turer og opplevelser i alt fra skogen til lekeland. Masse glede og tøysing sammen!

Anonymkode: a7b7c...491

[AnonymBruker]

Det jeg ble mest overrasket over med å bli forelder, var hvor morsomt det var! Jeg var liksom forberedt å masse slit og også masse kjærlighet, men ikke hvor mye mer jeg kom til å le. Alle rare ting de sier og gjør. Å få oppleve om igjen alt sånt som var magisk i egen barndom gjennom barna, både store og små ting (her har toåringen sittet med store øyne og sunget Blinke Lille Stjerne til adventsstjerna siden hun våknet, storesøster på fem har telt ned dagene til adventskalender. I dag skal vi bake pepperkaker og dra i svømmehallen). Gleden og stoltheten når du ser barnet mestrer noe nytt. Å få bli kjent med et helt nytt menneske som du elsker over alt i verden. Samspillet mellom søsken. 

Såklart er det både mye kjærlighet og mye slit også. Men for det meste overraskende gøy 😄

Anonymkode: af40e...963

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (10 timer siden):

Oi, hvilken alder er det på barna til de som svarer her inne? Jeg sitter med en baby og en på tre år og jeg teller minutter til jeg kan sende eldste i bhg på mandag. INGENTING er koselig lenger. Får hun ikke viljen sin, skriker og slår hun. I dag prøvde jeg å inkludere henne i å pynte til jul med meg, men da hun ikke fikk leke med noen julefigurer, slår hun seg vrang, sparker meg hardt, legger seg ned og skriker. Leser at noen nevner at ungene lyser opp når man henter dem; min bare ser bort og kommer med slentrende skritt mot meg.  Jeg er glad i barna mine, men akkurat nå angrer jeg, for familielivet ble ikke som jeg så for meg. Det er kamp og konflikter hver dag og iblant gråter jeg av utmattelse fordi jeg har brukt så mye energi på å prøve å roe ned et illsint lite mennesker som virkelig ser ut til å mislike meg sterkt

Sånn er det for mange❤️

Men mye kan bedres ved at man endrer måten man møter og ser barnet på. Har du vurdert foreldreveiledning? 
 

Anonymkode: ce6dd...142

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Den eldste er 12, og hun fikk jeg med eksmannen min. Husker da hun var liten så elsket jeg både helg og hverdagen. Hadde hun hjemme fra bhg rett som det var og jeg leverte henne til absolutt siste frist som var kl 14. Hentet ikke så tidlig da. 

Hun var et rolig barn og vi hadde mye gøy sammen. Faren hennes er syk så han deltok ikke så mye, så var gjerne meg og henne. 

Giftet meg på nytt og har fått to gutter, de er 2 og. år. Og akkurat nå er det stress og mye "kaos", så jeg gleder meg til ukedagene når det er bhg og gruer meg til helgen. Men vet det blir bedre når han på 2 år  blir større og kan f.eks stå opp på egen hånd:) 

Mannen min er 100% tilstedet for alle tre barna, så er ikke noe alene. 

Liker veldig godt hverdagen generelt, aldri vært noen stor fan av lange ferier, helt siden jeg startet å jobbe i slutten av tenårene. 

Anonymkode: 5338d...d39

[AnonymBruker]

Ingenting.

Ville alltid ha barn, og fikk ett. Kjente på null glede eller tilknytting, plutselig var vi gravide på nytt. Da med tvillinger. Det samme skjedde. Nå er barna 11, og 7,5 år. Vi har fått all mulig hjelp fra det offentlige, og jeg ba selv om hjelp fra Barnevernet. Har gått til psykolog, familieveileder etc. etc. Likevel null forandring. Mannen har det heldigvis annerledes. Han elsker dem over alt på jord, og vi har det godt sammen. Personlig angrer jeg på at jeg fikk barn, men prøver å ikke vise det til dem. 

Leit det ble slik. 

Anonymkode: 2aa24...0f8

[AnonymBruker]

1 smårolling her. Mye som er bra, men hverdagen fylles av små opplevelser som blir store. Vi går ut og leiter etter fine steiner, undrer oss over snøen som smelter, helt vanlige ting som bare oppleves på en helt annen måte sammen med et lite barn. Det gjør hverdagen stor og spesiell for meg ❤️

Anonymkode: 0d5df...1f2

[AnonymBruker]

Den uendelige og betingelsesløse kjærligheten. Hadde aldri trodd at hjertet mitt kunne bli så stort. Alt annet blir overskygget av dette. Jeg intenst elsker de for alt de er og har. Har fire. 💕💕💕💕

Anonymkode: e32f9...9e5

[AnonymBruker]

Mamma til gutt 20 mnd her. 

Elsker familielivet! 

Elsker å levere i barnehagen, når vi går med vogna bort og synger "bæ bæ Lillelam" eller "oppe på fjellet bor det tre troller" og han synger med, eller når han ser barnehagen og ser på meg med det STØRSTE smiler, når han løper inn for å finne en leke han vil vise meg og når de små armene som klemmer rundt halsen for å gi en siste hadeklem før jeg skal gå. Elsker også å hente, av de samme grunnene, men kan legge til at vi da vinker "hade barnehagen" sammen. 

Elsker å våkne til en liten gutt som er så glad for å se meg at han hyler av glede, og sekunder han er tatt ut av sengen så "stuper" han i gulvet fordi han er i tøysehumør. 

Elsker å spise frokost og bare snakke om livet, ting han absolutt ikke forstår enda, men han lytter interessert og plukker opp så masse. Jeg sa i går noe ala "jeg gleder meg til det begynner å snø, for da skal vi ake i akebakken, bygge snømann og lage snøengler. Det har du ikke gjort før, for da var du baby. Vi skal også lage kakao og se julefilmer.". I dag sa han "snooooengæl", "kakao", "ake" og "snoooofahhrs". Han uttaler "far" som "fahhrs", så det er åpenbart at han forstår mann=far. Sykt kult! Selv om jeg begynner å bli lei "hvaerdet" leken, som er st han spør "hvaerdet" til absolutt alt han ser, selv om han vet navnet 😅

Digger når jeg ber han gjøre noe, som å ta på egen tallerken på bordet med en skive på, og så gjør han det forsiktig. Og mister han skiven på gulvet sier han "opppps, oppigjen" og fullfører oppdraget. 

Elsker når han sier "mamma, mamma?, mamma!, mamma, MAMMA 😀" selv om jeg står rett ved siden av og sier "ja" 😂 han bare sier mamma, men en entusiastisme jeg håper aldri forsvinner. 

Når han sier "takk" "hjelpe" yeeey", "heeei", "nope" eller andre faste fraser. Ikke alltid han sier den i riktig sammenheng, men han prøver ❤️ 

Digger å reise med han. Litt mer slitsomt å shoppe, men han er relativt enkel å ha med seg. Har han en litermåler med seg er han stort sett happy. 

Og nå kommer det noe som kanskje biter meg i ræva om 6 mnd. Vi har ikke de største sinna anfallene. Han blir mer lei seg dersom han får nei til noe som han vil. Men jeg absolutt elsker det som kommer etterpå. Når han aktivt søker meg med hendene sine rundt halsen etterpå, sitter på fanget og lener hodet mot skulderen. Når jeg er hans trygge havn, selv om jeg også er "årsaken" til at han ble lei seg i utgangspunktet. Men han har ikke begynt å hive, slå, bite eller lignende enda. 

Elsker å gjøre ting sammen. Enten det er lekeplass, dyrehagen, støvsuge eller være på besøk. 

Han er så morsom, utvikler seg så kult, er skikkelig snill mot andre, glad, aktiv, tøysete, søt, modig, smart og god. At jeg laget han, og har oppdratt han er helt utrolig. Helt objektiv (selvsagt) så har jeg det beste lille mennesket i hele verden i hus. Og han synes jeg er den beste! Verdens beste selvfølelse boost. 

 

Det sagt, så er det veldig slitsomt å ha barn. Det tøffeste jeg noen gang har gjort. Har brutt noen generasjons-forbannelser som jeg jobber aktivt med meg selv for å holde vekke. Var for abort før, og etter jeg fikk barn er jeg enda mer for det. Ingen bør presses til dette livet, de bør virkelig virkelig ville det. Svangerskap og fødsel kan du få gratis av meg. Men barnet er den største gleden jeg noen gang har opplevd ❤️

 

Anonymkode: 4199b...412

[Arkana]

Det beste er bare livet med barna, sånn helt generelt. Samles rundt middagsbordet hver dag, fine samtaler om alt mellom himmel og jord, gode klemmer, skape tradisjoner og gode minner, spille brettspill, lære dem noe nytt og lære noe nytt fra dem, se dem vokse opp til å bli flotte mennesker, kjenne på kjærligheten man har for dem, alle de fine feriene, men også alle de fine hverdagene. 

[pinkcloud]

Syns det beste er helger og ferier sammen, når vi slipper hverdagstresset.

Hele familien elsker å bo på hotell og ut å reise, så det er nok noe av det vi liker best. Vi planlegger ferier sammen, og koser oss på tur. 

Elsker å ha større unger ( 9 og 13). Moro å se de utvikler seg og blir til fine, artige og kjekke mennesker. Så er det kjekt å kunne ha mer ordentlige samtaler sammen. Så er det gøy når man skal finne på noe kjekt, så kan vi ofte gjøre ting som hele familien liker.

 

 

[AnonymBruker]

Trist at dette ikke kunne få være en koselig tråd!

Det jeg elsker mest, er å ha alle mine rundt meg. Hverdagen svinger, men jeg er omgitt av kjærlighet, og føler på masse kjærlighet❤️

Anonymkode: 30047...a9c

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (21 timer siden):

Oi, hvilken alder er det på barna til de som svarer her inne? Jeg sitter med en baby og en på tre år og jeg teller minutter til jeg kan sende eldste i bhg på mandag. INGENTING er koselig lenger. Får hun ikke viljen sin, skriker og slår hun. I dag prøvde jeg å inkludere henne i å pynte til jul med meg, men da hun ikke fikk leke med noen julefigurer, slår hun seg vrang, sparker meg hardt, legger seg ned og skriker. Leser at noen nevner at ungene lyser opp når man henter dem; min bare ser bort og kommer med slentrende skritt mot meg.  Jeg er glad i barna mine, men akkurat nå angrer jeg, for familielivet ble ikke som jeg så for meg. Det er kamp og konflikter hver dag og iblant gråter jeg av utmattelse fordi jeg har brukt så mye energi på å prøve å roe ned et illsint lite mennesker som virkelig ser ut til å mislike meg sterkt

For vår del skjedde det noe magisk ved 4 års alder. Mindre trass, mer språk, mer selvstendighet. Den værste fysiske delen av foreldreskapet er ferdig, ikke så mye løfting, bæring og klenging. Det syntes jeg har vært det tøffeste, sikkert i kombinasjon med lite søvn.
 

Etter 4 har vi bare kost oss, og jammen er det hyggelig med tenåringer også☺️

Anonymkode: 151e4...858

[AnonymBruker]

Har et barn på 15mnd. 

Elsker når han "kysser" meg, gleden over å få til noe, de få enkeltordene han kan (hei-hei, hadet, voff-voff, mamma, pappa, ja, ferdig, smokka, opp), å se ham prøve ting igjen og igjen til han får det til. Hvordan han stabber rundt i vinterdressen, så tettpakka at jeg knapt skjønner hvordan han klarer å bevege seg. Det lure gliset når han gjør noe han ikke får lov til. Latteren når jeg blåser ham på magen. 

Jeg elsker fridagene mest, når vi har tid sammen. Når vi kan gjøre det vi vil. Elsker hverdagene, å spise frokost og hente tidlig i barnehagen. 

Enn så lenge elsker jeg omtrent alt. Gleder meg til å begynne prøvingen på nr 2 etterhvert.

Anonymkode: 00ad3...df0