Hvor fort flytte sammen?

[AnonymBruker]

Hvis han ikke er i vater når dere har flyttet sammen, er det garantert røde flagg du overser/ikke ser klart nå og.

- hvordan er han når du er syk?

- kan dere snakke om dere selv, forholdet, og fremtiden? 

- hvordan er han mot folk som ikke kan gjøre noe for ham eller folk han ikke får noe igjen fra?

- har han en tankegang om dere, eller mest seg?

- når dere krangler/diskuterer, blir han stille, slutter å kommunisere, stenger deg ute?

- klarer han å snakke om ting som han ikke er fornøyd med/plager ham, eller lar han det bygge seg opp?

- klarer han å sette ord på følelsene sine? 

- klarer han å skille følelsler og fakta? (Feks "du sa noe jeg følte såret meg" 'du sier alltid noe sårende")

Anonymkode: bb8bd...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er livredd for at kjæresten skal forandre seg etter at vi flytter sammen. At han er psykopat, eller har en annen personlighetsforstyrrelse som han skjuler nå. Jeg hat vært i et dårlig samboerskap før, og vil unngå å havne i ett igjen. 

Sånn som det er nå føles det riktig og trygt. Vi har kjent hverandre i 6 måneder. Hvor lang tid bør det går for vi evt vurderer å flytte sammen? Hvor lenge klarer en psykopat å holde maska? Hvilke tegn kan jeg se etter? 

Anonymkode: e20fe...4f6

Hvor fort dere bør flytte sammen, kommer an på hvor fort dere tenker å flytte fra hverandre igjen.

Med andre ord, om du ønsker å unngå en snarlig utflytting, vent med innflyttingen. Bruk mye tid sammen de neste månedene, eller et år eller to. Unngå å "flytte sammen uten å flytte sammen", ved at dere overnatter hos hverandre flere dager i uka. La forelskelsen dabbe av og bruk tid til å kjenne på om det er en dypere kjærlighet og vennskap der, og ikke bare forelskelserus og kåtskap.

På denne måten får dere tid til å finne ut om dere kan fungere sammen i hverdagen og dere kan eventuelt avbryte forholdet  uten å risikere det helvetet det ofte blir med et brudd etter at dere er tett integrert med felles bolig, felles bil, felles kokekar, felles gjeld og felles barn.

Anonymkode: 74f02...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er det ikke bedre å flytte sammen først som sist og finne ut av det, enn å vente i tre år, og så skjønne at mannen ikke duger?

Anonymkode: 2ad05...dbf

Jeg hadde så klart sett disse sidene ved han før vi flyttet sammen, og dermed spart meg for mye vanskeligheter og dårlig samvittighet med å gjøre han «hjemløs». Man blir jo kjent over tid, man trenger ikke bo sammen. Når «kjærlighetsbrillene» faller av, og man ikke klarer å vise seg på sitt beste lengre. 

Anonymkode: 33fe2...da4

[AnonymBruker]

Livet kommer ikke med garantier. Om du flytter sammen nå eller om 10 år så kan han likevel vise sitt sanne jeg når som helst. Bo litt hos han en uke der og en hos deg selv. Opplev hverdagen sammen før du selger eget hus. 

Men hva er galt med å være særboer? 

Anonymkode: aedac...302

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dummeste jeg har hørt

Anonymkode: 73097...d2a

Smart det 

[SPOCA]

Vi flyttet sammen etter 3 dater. For min del: desto fortere, desto bedre. Det er kun når man bor sammen man faktisk lærer hverandre skikkelig å kjenne. Jeg ser ikke poenget med å vente med å flytte sammen, det er bedre å bare gjøre det først som sist. Da slipper man å kaste vekk masse tid på et forhold som egentlig ikke fungerer over tid. 

Hvis han forandrer seg, så gjør han det uansett. Min eksmann viste seg å være en mann med psykopatiske tendenser etter tre år sammen. Å vente med å flytte sammen forandret ikke det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis han ikke er i vater når dere har flyttet sammen, er det garantert røde flagg du overser/ikke ser klart nå og.

- hvordan er han når du er syk?

Har ikke vært syk enda, så det vet jeg ikke. Men han er veldig omsorgsfull. Gir meg en hjelpende hånd, redd for at jeg skal falle og slå meg når vi går turer, han spør hvordan jeg har det og han ser meg om jeg er sliten. 

- kan dere snakke om dere selv, forholdet, og fremtiden?

Ja vi prater om alt, både oss selv, om oss som par, hva vi ønsker i fremtiden. Vi legger fremtidsplaner, ferieplaner osv. Han ønsker å endre ting i hverdagen sin for at vi skal få mer tid sammen.

- hvordan er han mot folk som ikke kan gjøre noe for ham eller folk han ikke får noe igjen fra?

han hjelper andre uten å forvente noe tilbake er det inntrykket jeg har av han. Han har hjelpa meg også med flere ting, og han tilbyr å hjelpe før jeg rekker å spørre også. 

- har han en tankegang om dere, eller mest seg? Mye oss. 

- når dere krangler/diskuterer, blir han stille, slutter å kommunisere, stenger deg ute?

Vi har ikke krangla noe enda. Vi prater/kommuniserer åpent. Han er åpen og sier det han tenker. 

- klarer han å snakke om ting som han ikke er fornøyd med/plager ham, eller lar han det bygge seg opp?

Han setter ord på det som er vanskelig. Han sier det av seg selv. Trenger ikke dra det ut av han,spørre om det. 

- klarer han å sette ord på følelsene sine?

Han er åpen om følelsene sine, det har han vært hele veien. Han har gjort at jeg synes det er lett å prate om følelser. Noe jeg har hatt utfordringer med tidligere. 

- klarer han å skille følelsler og fakta? (Feks "du sa noe jeg følte såret meg" 'du sier alltid noe sårende")

Føler ikke jeg kjenner han godt nok til å svare på dette. Vi har ikke vært i noen slike situasjoner. Alt er så åpent og trygt. Føler vi er kompatible, utfyller hverandre godt. Gode følelser,som vi utrykker til hverandre hver dag. 

Anonymkode: bb8bd...d95

 

Anonymkode: e20fe...4f6

[AnonymBruker]

Hadde det ikke vært for barn fra begge sider hadde jeg og typen bodd sammen etter noen uker og flyttet sammen temmelig kjapt.

Vi har bodd sammen med 3 særkullsbarn så og si hver helg og alle ferier for å se hvordan vi fungerer sammen. 

Ved å dypdykke i familiedynamikken, se hvordan vi fungerer med stress, kaos, konflikthåndteringer og hvordan syn på barneoppdragelse og grunnleggende verdier matcher føler vi oss trygg på å flytte sammen.

Før han og barn flyttet jeg temmelig raskt sammen med de jeg var kjærester med. At det ble slutt handlet om at vi vokste fra hverandre og at vi oppdaget at vi ønsket forskjellige ting. Men da var jeg jo yngre og hadde andre verdier og preferanser enn det jeg har nå i førtiårene med en skilsmisse og et barn bak meg. 

 

Anonymkode: 409ba...d67