Arbeidsmoralen i samfunnet vårt, hva kan ha skjedd med den?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke sant? Og å skrive at de som ikke henger med kollegaer på FRI(!)tiden, har kjedelig jobb, er jo bare idiotisk. De som jobber i internasjonale konsern, sitter ofte alene på kontoret. De kan ikke henge med kollegaer fra Kina, USA osv stadig vekk. Men det betyr ikke at jobben deres er lite spennende.

Jeg har hatt slike kollegaer, som mååååå drikke kaffe halve dagen, henge på fritiden med hverandre, og la barn og partner gå for lut og kaldt vann, og som lar det sosiale utgjøre 90 prosent av arbeidsdagen. 

Anonymkode: 30184...800

Påsto ikke at jobben min var blitt kjedeligere. Jeg skrev at det var hyggeligere og mer samhold på jobb før, og det var 1 av 3 grunner til at min arbeidsmoral har sunket. Tråden handler om hvorfor arbeidsmoralen har sunket. 
 

Og drikke kaffe hele dagen i arbeidstiden og å henge med kollegaer på fritiden er 2 helt forskjellige ting. Hvorfor går barn og partner for lut og kaldt vann? Spinnvill ide, som er utprøvd, man kan ta med mann og barn på sosiale ting. Finnes juletrefest, og dra på hyttetur med kollega og familie, og invitere kollega og familie på middag? 

 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har arbeidsmoral. Men jeg har ingen interesse av å la kollegaer være min familie. Jeg har ikke ansvar for andre voksne mennesker som jobber i samme bygg som meg, annet enn å samarbeide godt med dem og behandle dem på ordentlig måte.

Anonymkode: 30184...800

Nettopp. Og det er det noen av oss mister arbeidsmoral og arbeidslyst av. Nei, du har ikke ansvar for andre enn deg selv, ingen har det. Og vise interesse er frivillig. 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

MER er nettopp noe mer. Du skrev at de er mer enn familie, altså viktigere og større enn mannen din. Så hvorfor ha mann/samboer? Da kunne du bare ha pult en kar i ny og ne - du har jo noe som er MER enn familie, på jobben din.

Anonymkode: 30184...800

Hun skrev ikke mannen sin. Hun skrev familie som hun sjelden så. Om man ikke har tid til både og pule og ha kontakt med kollegaer , så kan man pule kollegaer ja. 

Anonymkode: 0775c...04f

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Fordi arbeidsmarkedet har forandret seg veldig. Effektivitet står i fokus. Og innsparinger. Ikke menneskene, arbeidet og mulighetene. Dessverre.

Folk blir kjørt i en kjøttkvern.

I tillegg har fritiden vår forandret seg også. Det er utrolig mange krav man skal oppfylle både på jobb og utenfor jobb. Folk får aldri fri.

Anonymkode: 02b89...19a

Kjørtkverna er i Ukraina, dette er jo en verna lekeplass, vi har jo aldri jobbet så lite som nå

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Igjen, jeg har ikke tid til å komme tidligere. Da må jeg levere tidligere i barnehagen, og yngstemann får lengre dager for at JEG skal kunne drikke kaffe? Du hører jo selv hvor dumt det høres ut. Før i tiden var damene hjemme, og mennene kunne da komme så tidlig og gå så sent fra jobben som de ville. Kjerringene ordnet opp, enten som hjemmeværende eller som deltidsarbeidende. Nå jobber gjerne begge foreldrene fulltid, og har knapt med tid på morgen og ettermiddag. Denne tiden skal brukes på familie, aktiviteter, venner. Nei, vi har ingen som henter hverandres barn, spiser hos hverandre eller samkjører på jobben hos oss, selv om mange kollegaer omgås ganske tett. Det eneste er to yngre jenter som fester sammen hver helg. Men ingen av dem har mann, barn og andre forpliktelser.

Anonymkode: 30184...800

Før i tiden var damene hjemme? 😅 ja, jeg kom tidligere på jobb fordi jeg var hjemme. Nei, hvis yngstemann mistrives så veldig får du levere han på minuttet og komme på jobb på minuttet, noen barn trives ikke med stress heller. Det er ikke alle som har barnehagebarn, det er jo bare noen år. Hva er det de kollegaene som omgås tett gjør da, bortsett fra de yngre som fester? Du skriver tiden skal brukes på « familie , aktivitet og venner « og utelukker at kollegaer kan være venner, at aktiviteter kan deles med kollegaer og at familier kan gå overens? Selv om du, og mange yngre, har et annet syn på « kollega» enn meg er dette en av grunnene til at jeg synes arbeidsmoralen og arbeidslysten faller. 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Din EKTEMANN er per definisjon din familie, ja. At du har svært lite kontakt med foreldrene dine, vitner enten om en traume eller om at du er en kald person. De fleste av oss liker å omgås egne foreldre.

Anonymkode: 30184...800

Hun presiserte familiemedlemmer, og innavl er ikke så vanlig i Norge lenger så det er langt fra sikkert at mannen er onkel eller nevø hun aldri ser. 
når det gjelder foreldre kan det skyldes mye. 
ja, de fleste av oss liker og omgås egne foreldre, mine bor dessverre et stykke unna. Så blir helger og ferier. De får stadig besøk av gamle kollegaer de sitter og mimrer med . Barnebarna er mest stas og ingenting overgår det, men det er fint at de har et eget liv og. 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Før i tiden var damene hjemme? 😅 ja, jeg kom tidligere på jobb fordi jeg var hjemme. Nei, hvis yngstemann mistrives så veldig får du levere han på minuttet og komme på jobb på minuttet, noen barn trives ikke med stress heller. Det er ikke alle som har barnehagebarn, det er jo bare noen år. Hva er det de kollegaene som omgås tett gjør da, bortsett fra de yngre som fester? Du skriver tiden skal brukes på « familie , aktivitet og venner « og utelukker at kollegaer kan være venner, at aktiviteter kan deles med kollegaer og at familier kan gå overens? Selv om du, og mange yngre, har et annet syn på « kollega» enn meg er dette en av grunnene til at jeg synes arbeidsmoralen og arbeidslysten faller. 

Anonymkode: 0775c...04f

Jeg er over 40.

Anonymkode: 30184...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er over 40.

Anonymkode: 30184...800

Ja? 
 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

Beste med å være "familie" på jobb er at når du mister jobben mister du også familien.

Anonymkode: f72db...c32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja? 
 

Anonymkode: 0775c...04f

Jeg er altså ikke YNGRE, men heller ELDRE arbeidstaker. 

Anonymkode: 30184...800

[katties]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 8.19):

Tror du det hjelper å gå til "ledelsen" med problemene.....

Sett mange flinke folk jobbe se til utbrent og blitt syke eller sparket. Null belønning. Etter 10  års hard arbeide, men kanskje 1 mnd syk så er det rett ut.

Anonymkode: f72db...c32

Absolutt ikke inntrykket jeg har - var mer slikt FØR.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er altså ikke YNGRE, men heller ELDRE arbeidstaker. 

Anonymkode: 30184...800

I forhold til hvem? 
Det spiller jo heller ingen rolle for debatten, det er en ny holdning som preger yngre mer enn eldre uten at det er en øvre aldersgrense og har noe med deg personlig og gjøre . Du er i gruppen småbarnsforeldre da? Og kanskje en som aldri brydde seg mye om og bli kjent med kollegaer når du var yngre heller? Det fantes jo, men det preger arbeidsplassen mye mer nå fordi det er overtallet. Om vi jobbet sammen for 20 år siden så hadde jeg ikke blitt krenka over at du, noe yngre enn meg , hadde avslått og bli bedre kjent. Vi andre hadde det hyggelig vi. Det er når den nye holdningen « kollegaer er ikke venner og jeg bruker ikke et minutt for mye på dem « blir i overtall arbeidsmoralen synker hos noen, som meg, som trivdes bedre på jobb før . 

jeg spurte en ny kollega om hun hadde hatt en fin helg. Det har vel ikke du noe med, svarte hun. Det har hun selvsagt helt rett i. Så da omgås vi i taushet til glede for noen, og mindre glede for andre . 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

Knirke skrev (På 2.12.2024 den 11.46):

Vi som er vant til å gi det lille ekstra og regner kollegaene som familie synes at det er noe trist over dere som går hjem på sekundet arbeidsdagen er slutt, nekter overtid og skyr unna alt sosialt på jobben som ikke er betalt. Det virker som et veldig gledesløst liv.

Man tilbringer tross alt veldig mye av sin våkne tid på jobben. Hvorfor ikke gjøre det meningsfullt, liksom?

 

 

Oj, jeg synes det var en veldig trist holdning. Er jo nettopp derfor vi ikke vil jobbe mer enn vi må. Fordi våre barn, vår familie og vårt sosiale liv er viktigere enn en jobb der du er veldig lett erstattelig i uansett. 
Jeg personlig misliker ikke jobben min. Jeg elsker å prate med kollegaer, jobben er ok og lønna er god. Men det er og forblir en jobb. Ingenting mer. Er noe jeg må ha for å få mat på bordet. Jeg går når jeg kan for å få tid til alt jeg vil og elsker å gjøre. Fordi jeg har et veldig meningsfylt og gledelig liv som er alt annet enn jobb  og det gjelder veldig mange på min alder. Vi lever og ånder ikke jobb, slik generasjonen før gjør. 

Anonymkode: 1453f...132

[Knirke]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Din EKTEMANN er per definisjon din familie, ja. At du har svært lite kontakt med foreldrene dine, vitner enten om en traume eller om at du er en kald person. De fleste av oss liker å omgås egne foreldre.

Anonymkode: 30184...800

Hvordan vet du om mine foreldre i det hele tatt er i live? 

[Knirke]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samvær med mannen og dine egne foreldre er det samme som Netflix, og mye mindre viktig enn å henge med kollegaer?

Nå skriver du at du er en leder. Da har du overtid innbakt i den svære lønna di. Vanlige arbeidstakere får ikke dette. Ikke alle ønsker en stor karriere heller. Hvorfor kan ikke folk være fornøyd med hvor de er i livet?

Anonymkode: 30184...800

Jeg skrev at jeg vil utvikle mine lederegenskaper for fremtiden, ikke at jeg er leder med svær lønn. 

Hvis du er vanlig arbedstaker uten mulighet for videre karriere, så er jo det noe du har valgt selv. Jeg velger å ha en karriere, og da må man faktisk ha en viss arbeidsmoral. Jeg er forøvrig kjempefornøyd med hvor jeg er i livet.

Kos deg med Netflix, du.

[AnonymBruker]

Knirke skrev (3 timer siden):

Jeg skrev at jeg vil utvikle mine lederegenskaper for fremtiden, ikke at jeg er leder med svær lønn. 

Hvis du er vanlig arbedstaker uten mulighet for videre karriere, så er jo det noe du har valgt selv. Jeg velger å ha en karriere, og da må man faktisk ha en viss arbeidsmoral. Jeg er forøvrig kjempefornøyd med hvor jeg er i livet.

Kos deg med Netflix, du.

Så vi som ikke jobber gratis overtid, har ingen arbeidsmoral? Jeg ser for øvrig aldri på Netflix. 

Anonymkode: 30184...800

[Knirke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så vi som ikke jobber gratis overtid, har ingen arbeidsmoral? Jeg ser for øvrig aldri på Netflix. 

Anonymkode: 30184...800

Det har jeg aldri sagt.

[Nonstop1]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 12.00):

Jeg merker at min egen arbeidsmoral har sunket de siste årene. Det skylles nok samfunnet, arbeidsgiver og kollegaer. Samfunnet har blitt så kaldt og politikerne så fjerne at dugnadsånden er helt borte. Gleden med og betale skatt til felleskapet, finnes den lenger? Jeg husker vagt den følelsen. Arbeidsgiver krever mye mer. Nye oppgaver, raskere tempo og mindre hygge. Kollegaer. Folk ( sannsynligvis yngre) er opptatt av og presisere at kollegaer ikke er familie eller venner. Noen av mine beste venner er tidligere kollegaer. Det er lenge siden jeg følte stor glede ved og komme på jobb, jeg husker at jeg pleide og komme på jobb en halv time tidligere fordi det var hyggelig og drikke kaffe med kollegaer. Samhold og å hjelpe hverandre er jo helt borte. 

Anonymkode: 0775c...04f

 

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 13.37):

Jo, jeg er gift med min kollega   Jeg jobber i et lite privat firma med 6 ansatte, der jeg og mann er eier. Vi har økt omsetning og vi gjør det bra. Alle bidrar, og alle får økt lønn når det går bra. Vi setter pris på hverandre. 

Jeg har tidligere jobbet i oljebransjen og i mange ulike firma, ofte som konsulent. Noen av dem er min "jobb-familie" enda. De har sørget for at jeg har lært ting, Jeg har lært dem ting, jeg har kommet meg videre i prosjektverden pga dem. Vi har stått i stormer sammen, vi har utfordret hverandre, forstått hverandre, og vi har bygget oljeplattformer sammen., 

Hele verden, naboer, kollegaer- de du møter - er en del av verden, og din verden. Se folk rundt deg, og sett pris på folk. Still opp. Det beriker ikke bare livet ditt, men det er faktisk også veldig greit for din karriere også. Folk man jobber sammen med, de går over til andre jobber. De får lederstillinger, de ansetter. De kjenner til deg. Vi var et team som jobbet sammen, som deretter jobbet veldige ulike steder, og støtten vi ga hverandre gjør at jeg kan søke jobb i de fleste oljeselskap- få den stillingen. Jeg kjenner noen som sitter på toppen og som har gode tanker om meg. For de kjenner meg. 

Så hvis dere er så frakoblet at dere tror at personlige relasjoner ikke er viktig, så må dere tenke om igjen., De er utrolig viktig og de gjør livet ditt sååå mye bedre. 

"Alle disse dagene som bare kom og gikk- lite visste jeg at de var selve livet"

Anonymkode: b77c3...41b

 

Knirke skrev (På 4.12.2024 den 2.41):

Det høres bare trist ut. Mine kollegaer er mer enn familie. Vi er skipskamerater, i tykt og tynt. Jeg ville sørget mer om en av dem døde, enn et søskenbarn eller en tante som jeg ser en gang i skuddåret.

Når jeg en dag sitter på gamlehjemmet og forteller røverhistorier til sidemannen, så kommer de historiene alltid til å være fra jobben, ikke fra da jeg satt hjemme på sofaen og så på Netflix.

Husk at vi som er yngre har vokst opp med denne generasjonen som har gitt alt for jobb og hatt store deler av livet sitt på jobben som foreldre. Vi har sett hva det gjør med mennesker og familier på nært hold, men fra en annen vinkel.

Jeg er kjempeglad i min far, og han er glad i meg. Jeg vet at han tenkte at gjennom å prioritere jobb så forsørget han oss. Han fikk også lovnader om høyere stilling fordi han var ett så stort arbeidsjern, "bare hold ut litt til".

Han har ikke blitt leder. Han sitter på akkurat samme plass som for 20år siden. Lønna er god, men ikke fantastisk. Jeg tjener ca. det samme som han. I tillegg er jeg ansatt i samme bedrift, og har vesentlig større autoritet i organisasjonen enn hva han har.

Min mor er fortvilet og vil at han skal sykmelde seg fordi jobben krever for mye. Han er utbrent. Men han er for stolt til å "gi opp", så da går det utover de hjemme istedet at han ikke har overskudd til annet enn å bli vartet opp når han kommer hjem.

Jeg respekterer han noe enormt. Både i arbeidslivet og i privatlivet. Men jeg synes han har prioritert feil. Han har prioritert bort tid med oss hele sitt liv.

Selv sitter jeg her med 20års kortere ansiennitet. Nesten samme lønn, høyere stilling og gode karrieremuligheter. Men jeg drar hjem til familien når arbeidsdagen er over de fleste dagene. Noen dager sitter jeg litt til. En del dager står jeg opp en time tidligere for å få unna arbeid. Men han er der alltid før meg, og går oftere senere.

Jeg synes det er vondt å se på. Og ønsker ikke at min generasjon skal gå på den samme smellen.

Jeg liker mine kolleger, bryr meg om dem, og former vennskap. Men jeg prioriterer å dra hjem til de jeg har hjemme til rett tidspunkt fordi jeg synes det er viktigere.

[AnonymBruker]

Forfallet skyldes også at samfunnskontrakten er brutt. Så nå tenker jeg på meg selv og familie. Alt annet kommer etter det. Lenge etter.

Anonymkode: f72db...c32

[DelvisPresley]

Den er dårlig fordi samfunnet er ikke lenger verdt å kjempe for. Mange har ikke lenger tid til å pleie forhold og familie pga tidsklemma. Menn med lavstatus-yrker får ikke muligheten til å få verken partner eller barn. Man kan spørre seg om hva meningen da er med å arbeide? Samfunnet bare krever av deg, mens du får ikke nyte godene i livet.

De fleste sjefer/ledere er udugelige og tar avspasering når de føler for det, mens de på gulvet må slite.

Kanskje de yngre forstår mer hvor tragisk det er å tilbringe livet i hamsterhjulet. Man har 80 år på denne jorda med et hav av muligheter. I allefall i teorien. Likevel velger de aller fleste å gå i den samme tralten hele livet. Fordi det er forventet av samfunnet, men også fordi vi ønsker å gjøre som alle andre. De færreste tør å gjøre noe annerledes.