Arbeidsmoralen i samfunnet vårt, hva kan ha skjedd med den?

[AnonymBruker]

Knirke skrev (22 timer siden):

Vi som er vant til å gi det lille ekstra og regner kollegaene som familie synes at det er noe trist over dere som går hjem på sekundet arbeidsdagen er slutt, nekter overtid og skyr unna alt sosialt på jobben som ikke er betalt. Det virker som et veldig gledesløst liv.

Regner kollegaene som familie? Jeg sier hei til de når jeg kommer og ha det når jeg går. Jeg vet ikke hva de heter alle sammen en gang. Og dette gjelder de som sitter i samme etasje som meg.

Jobben er den gledesløse delen av livet mitt, og det er helt greit – jeg er der for penger, ikke glede. Men det er altså derfor jeg går hjem på sekundet arbeidsdagen er slutt. Og det gjør jeg med glede.

Anonymkode: f00c8...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 0.25):

Jeg begynte å jobbe når jeg var tidlig i tenårene, har jobber siden da. Jeg har alltid hatt yrkesstolthet, men den har arbeidsgiver tatt sakte vekk. Det kommer av hvordan hr styrer bedriften, hva de ansetter kollegaer, alene arbeid mer og mer, sikkerheten min bryr ingen seg om, og de driver med rovdrift på oss ansatte. 
Samtidig som yrkesstoltheten falt, så falt også arbeidsmoralen min. Jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse for å finne løsning slik at jeg kunne dra på jobb selv med sykt barn. Er jeg dårlig tar jeg ikke Paracet for å se om jeg klarer å holde ut dagen, jeg gjør det jeg må og ikke mer. Synes dette er så trist og vi er samtlige i min bedrift som er der jeg er. Nå er det mye kos med misnøye og arbeidsmiljøet blant kollegaer blir også dårligere. 

Samfunnet har endret seg de siste 12 årene, vi har blitt kaldere og hardere. Kan ikke bare være meg som merker at både stolthet og moral synker når man blir elendig behandlet av arbeidsgiver. Er ikke så mange steder å jobbe med min utdannelse så inntil videre er jeg der så lenge lønns kommer til avtalt tid. 
 

Har du merket endring på din arbeidsplass? Har du både stolthet og en god moral enda? 
 

Anonymkode: 247b4...ca9

Du er inne på noe her. Dårligere og dårligere ledere, er det som fører til lavere arbeidsmoral, og til og med at noen blir syke av å være på jobb. Helt merkelig at dårlige ledere ikke er et større tema i debatten om sykefravær. 

Anonymkode: e6961...c49

[AnonymBruker]

Grüner skrev (På 1.12.2024 den 1.21):

Ingen har så høyt sykefravær som Norge, og noen har veldig lav terskel for å holde seg hjemme og ser på egenmeldinger nesten som betalte fridager, så arbeidsmoralen er ikke som den var, særlig hos den yngre garde har det skjedd en endring.

Du har selvfølgelig noen som utnytter egenmeldinger, men for flertallet tror jeg sykdom er reelt, men delvis selvforskyldt. 

Det ene er dårlige ledere, det kan ikke arbeidstaker ta belastningen for.

Det andre er at mange har 44 jern i ilden utenfor arbeidslivet. Folk vil ha alt i livet, hele tiden. De brenner ut seg selv. Utbrenthet er derfor ekte ting, men det er det at folk skal ha i pose & sekk som fører til det.

Anonymkode: e6961...c49

[AnonymBruker]

Det er noe som er galt når man må ta seg sammen for å ikke jobbe så fort og produsere så mye. Jeg elsker å ha noe å gjøre hele tiden, jobbe på og se at jeg får unna arbeidsoppgavene.

Etter årevis av diskusjoner med ledelsen angående lønn i forhold til ansvar og produksjon så har jeg måtte endre innstillingen min. Når jeg har flere arbeidsoppgaver enn mange andre i bedriften, kun et lønnstrinn høyere enn kollegaer med mindre ansvar, og også står som ansvarlig for arbeidet deres fordi jeg har overoppsyn, så gidder jeg ikke mer. Hos oss er det trynefaktor det går på, og jeg er ikke god til å snakke for meg. Ledelsen er fornøyd med jobben min, men smisker man ikke så får man heller ikke grei lønn. Derfor har jeg satt ned tempoet betraktelig og tenker som flere andre i denne tråden; at jeg ikke tar en Paracet for å se om jeg kan jobbe litt, jeg holder meg heller helt hjemme.

 

Anonymkode: 94b29...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette er bare løgn og det er helt sykt hvordan dere høyreradikale nolduser bruker enhver anledning i hvilken som helst tråd til å spy ut rasistisk løgn og galla. Det eneste man har rett på når man er statsborger er minstepensjon. Den er garantert for norske statsborgere, men minoriteter som har norsk statsborgerskap, får ikke minstepensjon uten stress og sånn uten videre. De må over på den lite kjente ordningen som heter supplerende stønad som skal visst garantere minstepensjon, men den garanterer ikke en gang "særskilt høy sats" for minoriteter med norsk statsborgerskap, så allerede der blir man diskriminert med innvandrerbakgrunn siden man ikke er "Verdig" særskilt høy sats som enslig. Man fikk kun "høy sats". 

Og det er en hel rekke krav som må oppfylles før man får det som tilsvarer minstepensjon, blant annet kan man ikke være i utlandet mer enn 90 dager på supplerende stønad, man kan knapt nok eie noe. Man har ikke rett til å ha pensjon fra et annet land, ellers så avkortes den her, og man må inn til jævla NAV minst to ganger i året slik at de sjekker passet ditt og teller alle de dagene for å se at man ikke har overskridet 90 dager totalt sett. De kan heller ikke bo med noen andre før også dette blir avkortet i henhold til minstepensjonsatsen.

En svært frustrerende og diskriminerende ordning som norske statsborgere med innvandrerbakgrunn må forholde seg til, og som minner dem på at de er annenhåndsborgere - det er altså helt det motsatte av det du hevder.

Det har vært mye tull rundt supplerende stønad som innvandrere har måttet lide for i og med at det er en lite kjent ordning, spesielt de første årene da det ble innført. Det ble begått store og alvorlige feil fra NAV sin side hvor innvandrere fikk vedtak om at de angivelig "ikke får noe særlig til pensjon" og må søke sosialen og det ble ikke opplyst om at de har rett på supplerende stønad, som har ført til alvorlige konsekvenser for de innvandrere det måtte gjelde. På samme måte som NAV har vært med på å sende uskyldige folk i fengsel og mye mer.

Det er heller ikke slik at man må ha jobbet i 40 år i Norge for å få minstepensjon, det holder med at man har 40 års trygdetid i Norge, som er i praksis det samme som å ha bodd 40 år i Norge. 

Ja, jeg vet at det har vært en debatt for flere år siden om at flyktninger hadde visst noen "særregler" med tanke på minstepensjon, men jeg har sett svært lite til det for jeg kjenner personlig folk som kom som flyktninger, har bodd i Norge i minst 15 år før de skulle over på minstepensjon, men så ble de kasteball mellom sosialen og supplerende stønad som ingen knapt nok hadde hørt om hva det er i det hele tatt. 

Supplerende stønad er heller ikke gitt resten av livet når man fyller 67 år. Den gis kun 12 måneder av gangen, og man skal i mellomtiden plages med "kontrollsamtaler" og telle opp dagene i passet ditt om du har reist til utlandet og passe på at det ikke har bikket over 90 dager.

https://www.nav.no/supplerende-stonad-over-67

En annen ting som også er ganske kvalmt og diskriminerende mot innvandrere er at hvis man blir lagt inn på institusjon, som avkortes supplerende stønad allerede måneden etter, mens det gjelder ikke for de som har standard "minstepensjon". 

For øvrig blir minstepensjonen nå økt med 6.000 kroner takket være SV etter at statsbudsjettet er i boks for 2025. 

Ditt kjære Frp og Høyre driter hardt i sårbare mennesker, så det eneste man alltid kan være sikker på når Frp og Høyre styrer er at de rike blir bare enda rikere enn det de allerede er. 

Får håpe på at galskapen som går nå for tiden der folk ønsker å stemme på Frp og Høyre blir stoppet innen Stortingsvalget, for det virker som Norge er blitt smittet av Trumpismen. 

I Sverige hvor dine kjære SverigeDemokratene er med på å styre og bestemme, er folket allerede lei av og vil ha tilbake de røde igjen - forståelig nok. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_for_the_2026_Swedish_general_election#Opinion_polls

Folk har lært at det ikke blir "færre flyktninger" med Sverigedemokratene og de borgerlige. Det blir bare til at de rike blir enda rikere - og ingenting annet.

 

Anonymkode: 4492a...afd

Du kan skrive akkurat så mye du vil. En million innvandrere over få år er altfor mange. Et fredelig og naivt samfunn tåler det ikke.

Anonymkode: 9c798...70a

[Knirke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du adresserer ingenting av det jeg skrev, bare synser litt om hvordan jobben min høres ut for deg? 😂

Anonymkode: 8cf86...0e4

Spar meg spydighetene. Du gir ingenting ekstra, du vil ikke bruke et sekund ekstra på jobben, du vil ikke møte kollegaene dine på fritiden. Det er ikke akkurat forenelig med å ha en forrykende spennende og interessant jobb.

Synd for deg at du må ha det sånn, men andre har faktisk glede av å gi det lille ekstra.

[AnonymBruker]

En annen ting som er undervurdert som årsak til økt sykefravær: at hver eneste liten utfordring man møter, så er svaret de siste 20 årene; omorganisering. 

Ting blir ikke bedre av det. Man får ikke bedre tall. Man får ikke mer fornøyde ansatte. Omorganiseringene fungerer så og si aldri, og ender med, ja du har vel forstått det, med ny omorganisering.

Fører kun til at ansatte blir slitne, misfornøyde og mister all motivasjon.

Anonymkode: e6961...c49

[AnonymBruker]

Her jeg jobber har vi noe vi tidligere kalte absolutt minimumsbemanning. Denne driftes det nå etter fast. Man er ALLTID bakpå, å dekke sykefravær nær umulig, for alle er jo for utslitt til å ta mer enn sitt eget. I takt med at de har kuttet drastisk på gulvet, har ledelsen økt sånn at vi er direkte topptunge. Ingen ledere jobber likt, det er som 7 ulike arbeidsplasser under samme tak. I hver sving kuttes goder, men ikke oppover i korridorene du. De har "økt belastning" må vite, selv om arbeidet deles på stadig flere, og dermed  får de goder ingen andre kan drømme om. Arbeidsmoralen er ikke gått i dass, folks helse og kapasitet derimot.. Vi har INGEN goder her. Alt betales av egen lomme om det skal være noe sosialt. 

Anonymkode: 9b1fc...b19

[AnonymBruker]

Vårt firma sparket 80 i feb, 40 nye nå før jul og alt er kaotisk. Så ja  - jeg jobber det jeg må men ikke mer. Ingen av kollegaene er "venner". Kanskje et par men om 1-2 år hører ingen fra de.

Anonymkode: f72db...c32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Du er inne på noe her. Dårligere og dårligere ledere, er det som fører til lavere arbeidsmoral, og til og med at noen blir syke av å være på jobb. Helt merkelig at dårlige ledere ikke er et større tema i debatten om sykefravær. 

Anonymkode: e6961...c49

Samtidig har ledere aldri vært mer utdannet innen ledelse enn nå. Jeg har selv tatt lederutdanning. Dessverre oppdaget jeg at mye av innholdet gikk på hvordan herske med arbeidstakere mest mulig.

Anonymkode: 30184...800

[AnonymBruker]

Nå har jeg jobbet med teknologi fag siden 1982, går av med pensjon om drøye 2 år. og ja arbeid har endret seg, det er mindre tillit og mer mas, mindre avklarte oppgaver, på 80 og 90 tallet hadde man avklarte og predefinerte  arbeidsdager, om en var litt effektiv en dag, var det greit å gå hjem eller ta en tur i banken. 

tilliten og medbestemmelse var tilstede  i stor grad, det var ordnede forhold, sjefen stolte på meg både faglig og personlig, det samme gjorde jeg.

i dag er kravet til inntjening (noen tror det er effektivitet) mye større, teknologien er mye mer kompleks, dette fører til at det ikke er mulig å predefinere så godt, der vi før kunne det vi ble satt til, blir vi dag utfordret på fag i mye større grad, samtidig som det blir kortere frister for å utføre jobben, tilliten mellom ledene og arbeidene  lag i bedriften er i stor grad borte. ofte fordi mellomledere og ledere ikke er fagfolk men økonomer, de har liten innsikt i vår hverdag og vi i deres. kravene til inntjening er større og horisonten ikke så lang.

når det kommer til sliterene i helse, og særlig i barnehave, skole og helsefagarbeiderne, så tror jeg at for mange er en 3 dager med egenmelding er den eneste "bonusen" de har, samtidig ser de ledere med  bonus, korte arbeidsdager god lønn og fallskjerm om det skulle gå galt, mange av disse sliterne holder ikke til de blir alderspensjonister. det skal også sies at 8 år med Erna og ostehøvelkutt i det offentlige ikke har kommet arbeidere til gode, men ledersjiktet har det som før.

 

Anonymkode: 90a00...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En annen ting som er undervurdert som årsak til økt sykefravær: at hver eneste liten utfordring man møter, så er svaret de siste 20 årene; omorganisering. 

Ting blir ikke bedre av det. Man får ikke bedre tall. Man får ikke mer fornøyde ansatte. Omorganiseringene fungerer så og si aldri, og ender med, ja du har vel forstått det, med ny omorganisering.

Fører kun til at ansatte blir slitne, misfornøyde og mister all motivasjon.

Anonymkode: e6961...c49

En annen ting er helvete som heter åpent landskap, med enda større helvete som heter free seating. Ikke bare må man bli forstyrret hele tiden av alskens lyder, man får ikke engang noe personlig på en plass der man tilbringer 1/3 av livet sitt. Enkelte steder risikerer man å bli sendt hjem igjen hvis alle plassene er fylt opp, for de bygger jo kontorer med færre pulter/kontor enn ansatte. Enstemmig forskning sier at slik løsning gir lavere effektivitet, høyere sykefravær og høyere risiko for uførhet, men det skal jo spares, spares og spares.

Anonymkode: 30184...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 9.05):

Gode trygder. Akkurat nå kjenner jeg to uføre som er på ferie 4 uker i Asia. Jeg som jobber fullt har ikke råd til en uke i Danmark en gang. 

Når enkelte trygder og stønader gir mer utbetalt enn full lønn, så mister folk motet.

Anonymkode: a6fd5...5ef

Hva jobber du med? 
trygdene har ikke økt mer enn lønnsveksten, så det er ikke den egentlige grunnen til økt misnøye, selvom misnøye til syke har økt i takt med arbeidsmoralen. 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

Jeg merker at min egen arbeidsmoral har sunket de siste årene. Det skylles nok samfunnet, arbeidsgiver og kollegaer. Samfunnet har blitt så kaldt og politikerne så fjerne at dugnadsånden er helt borte. Gleden med og betale skatt til felleskapet, finnes den lenger? Jeg husker vagt den følelsen. Arbeidsgiver krever mye mer. Nye oppgaver, raskere tempo og mindre hygge. Kollegaer. Folk ( sannsynligvis yngre) er opptatt av og presisere at kollegaer ikke er familie eller venner. Noen av mine beste venner er tidligere kollegaer. Det er lenge siden jeg følte stor glede ved og komme på jobb, jeg husker at jeg pleide og komme på jobb en halv time tidligere fordi det var hyggelig og drikke kaffe med kollegaer. Samhold og å hjelpe hverandre er jo helt borte. 

Anonymkode: 0775c...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er bare løgn og det er helt sykt hvordan dere høyreradikale nolduser bruker enhver anledning i hvilken som helst tråd til å spy ut rasistisk løgn og galla. Det eneste man har rett på når man er statsborger er minstepensjon. Den er garantert for norske statsborgere, men minoriteter som har norsk statsborgerskap, får ikke minstepensjon uten stress og sånn uten videre. De må over på den lite kjente ordningen som heter supplerende stønad som skal visst garantere minstepensjon, men den garanterer ikke en gang "særskilt høy sats" for minoriteter med norsk statsborgerskap, så allerede der blir man diskriminert med innvandrerbakgrunn siden man ikke er "Verdig" særskilt høy sats som enslig. Man fikk kun "høy sats". 

Og det er en hel rekke krav som må oppfylles før man får det som tilsvarer minstepensjon, blant annet kan man ikke være i utlandet mer enn 90 dager på supplerende stønad, man kan knapt nok eie noe. Man har ikke rett til å ha pensjon fra et annet land, ellers så avkortes den her, og man må inn til jævla NAV minst to ganger i året slik at de sjekker passet ditt og teller alle de dagene for å se at man ikke har overskridet 90 dager totalt sett. De kan heller ikke bo med noen andre før også dette blir avkortet i henhold til minstepensjonsatsen.

En svært frustrerende og diskriminerende ordning som norske statsborgere med innvandrerbakgrunn må forholde seg til, og som minner dem på at de er annenhåndsborgere - det er altså helt det motsatte av det du hevder.

Det har vært mye tull rundt supplerende stønad som innvandrere har måttet lide for i og med at det er en lite kjent ordning, spesielt de første årene da det ble innført. Det ble begått store og alvorlige feil fra NAV sin side hvor innvandrere fikk vedtak om at de angivelig "ikke får noe særlig til pensjon" og må søke sosialen og det ble ikke opplyst om at de har rett på supplerende stønad, som har ført til alvorlige konsekvenser for de innvandrere det måtte gjelde. På samme måte som NAV har vært med på å sende uskyldige folk i fengsel og mye mer.

Det er heller ikke slik at man må ha jobbet i 40 år i Norge for å få minstepensjon, det holder med at man har 40 års trygdetid i Norge, som er i praksis det samme som å ha bodd 40 år i Norge. 

Ja, jeg vet at det har vært en debatt for flere år siden om at flyktninger hadde visst noen "særregler" med tanke på minstepensjon, men jeg har sett svært lite til det for jeg kjenner personlig folk som kom som flyktninger, har bodd i Norge i minst 15 år før de skulle over på minstepensjon, men så ble de kasteball mellom sosialen og supplerende stønad som ingen knapt nok hadde hørt om hva det er i det hele tatt. 

Supplerende stønad er heller ikke gitt resten av livet når man fyller 67 år. Den gis kun 12 måneder av gangen, og man skal i mellomtiden plages med "kontrollsamtaler" og telle opp dagene i passet ditt om du har reist til utlandet og passe på at det ikke har bikket over 90 dager.

https://www.nav.no/supplerende-stonad-over-67

En annen ting som også er ganske kvalmt og diskriminerende mot innvandrere er at hvis man blir lagt inn på institusjon, som avkortes supplerende stønad allerede måneden etter, mens det gjelder ikke for de som har standard "minstepensjon". 

For øvrig blir minstepensjonen nå økt med 6.000 kroner takket være SV etter at statsbudsjettet er i boks for 2025. 

Ditt kjære Frp og Høyre driter hardt i sårbare mennesker, så det eneste man alltid kan være sikker på når Frp og Høyre styrer er at de rike blir bare enda rikere enn det de allerede er. 

Får håpe på at galskapen som går nå for tiden der folk ønsker å stemme på Frp og Høyre blir stoppet innen Stortingsvalget, for det virker som Norge er blitt smittet av Trumpismen. 

I Sverige hvor dine kjære SverigeDemokratene er med på å styre og bestemme, er folket allerede lei av og vil ha tilbake de røde igjen - forståelig nok. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_for_the_2026_Swedish_general_election#Opinion_polls

Folk har lært at det ikke blir "færre flyktninger" med Sverigedemokratene og de borgerlige. Det blir bare til at de rike blir enda rikere - og ingenting annet.

 

Anonymkode: 4492a...afd

Ditt siste avsnitt....du forstår ikke at SD nødvendigvis trenger noe tid etter at de før har fullstendig totalvraket hele landet??? Med over 90(!) no-go zones i landet, syns du forgjengerne har gjort det bra??

"Folk har lært", du. Jaggu sa jeg smør😂

Anonymkode: e61c3...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg merker at min egen arbeidsmoral har sunket de siste årene. Det skylles nok samfunnet, arbeidsgiver og kollegaer. Samfunnet har blitt så kaldt og politikerne så fjerne at dugnadsånden er helt borte. Gleden med og betale skatt til felleskapet, finnes den lenger? Jeg husker vagt den følelsen. Arbeidsgiver krever mye mer. Nye oppgaver, raskere tempo og mindre hygge. Kollegaer. Folk ( sannsynligvis yngre) er opptatt av og presisere at kollegaer ikke er familie eller venner. Noen av mine beste venner er tidligere kollegaer. Det er lenge siden jeg følte stor glede ved og komme på jobb, jeg husker at jeg pleide og komme på jobb en halv time tidligere fordi det var hyggelig og drikke kaffe med kollegaer. Samhold og å hjelpe hverandre er jo helt borte. 

Anonymkode: 0775c...04f

Men kollegaer er IKKE familie. 

Anonymkode: 30184...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Men kollegaer er IKKE familie. 

Anonymkode: 30184...800

Jo, jeg er gift med min kollega   Jeg jobber i et lite privat firma med 6 ansatte, der jeg og mann er eier. Vi har økt omsetning og vi gjør det bra. Alle bidrar, og alle får økt lønn når det går bra. Vi setter pris på hverandre. 

Jeg har tidligere jobbet i oljebransjen og i mange ulike firma, ofte som konsulent. Noen av dem er min "jobb-familie" enda. De har sørget for at jeg har lært ting, Jeg har lært dem ting, jeg har kommet meg videre i prosjektverden pga dem. Vi har stått i stormer sammen, vi har utfordret hverandre, forstått hverandre, og vi har bygget oljeplattformer sammen., 

Hele verden, naboer, kollegaer- de du møter - er en del av verden, og din verden. Se folk rundt deg, og sett pris på folk. Still opp. Det beriker ikke bare livet ditt, men det er faktisk også veldig greit for din karriere også. Folk man jobber sammen med, de går over til andre jobber. De får lederstillinger, de ansetter. De kjenner til deg. Vi var et team som jobbet sammen, som deretter jobbet veldige ulike steder, og støtten vi ga hverandre gjør at jeg kan søke jobb i de fleste oljeselskap- få den stillingen. Jeg kjenner noen som sitter på toppen og som har gode tanker om meg. For de kjenner meg. 

Så hvis dere er så frakoblet at dere tror at personlige relasjoner ikke er viktig, så må dere tenke om igjen., De er utrolig viktig og de gjør livet ditt sååå mye bedre. 

"Alle disse dagene som bare kom og gikk- lite visste jeg at de var selve livet"

Anonymkode: b77c3...41b

[AnonymBruker]

Vi har i praksis borgerlønn i Norge. Selv om det ikke er én ordning som heter "borgerlønn", så har vi en grunnleggende forståelse i samfunnet om at alle skal ha et minimum av inntekt uansett omstendigheter.

Det vil si at du er sikret et minimum uansett hva slags valg du tar i livet.

Så hvorfor ikke velge noe behagelig som å reise, oppussing, egentid eller familietid?

Vi kan ikke ha et samfunn med "borgerlønn", og så klage på at folk ikke gidder å jobbe.

Om du var sikret lønn i jobben din uansett om du møtte opp på jobb eller ikke. Hadde du dukket opp hver dag da?

Anonymkode: ab9e0...32c

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme. Parallellt har også jobben blitt et dokumentasjonshelvete uten like. Bruker snart like mye tid på å dokumentere jobben jeg har gjort som jeg bruker på å utføre jobben. Da blir jobben delvis meningsløs også. 

Anonymkode: f1dcf...856

[Knirke]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Regner kollegaene som familie? Jeg sier hei til de når jeg kommer og ha det når jeg går. Jeg vet ikke hva de heter alle sammen en gang. Og dette gjelder de som sitter i samme etasje som meg.

Jobben er den gledesløse delen av livet mitt, og det er helt greit – jeg er der for penger, ikke glede. Men det er altså derfor jeg går hjem på sekundet arbeidsdagen er slutt. Og det gjør jeg med glede.

Anonymkode: f00c8...783

Det høres bare trist ut. Mine kollegaer er mer enn familie. Vi er skipskamerater, i tykt og tynt. Jeg ville sørget mer om en av dem døde, enn et søskenbarn eller en tante som jeg ser en gang i skuddåret.

Når jeg en dag sitter på gamlehjemmet og forteller røverhistorier til sidemannen, så kommer de historiene alltid til å være fra jobben, ikke fra da jeg satt hjemme på sofaen og så på Netflix.