Arbeidsmoralen i samfunnet vårt, hva kan ha skjedd med den?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 13.25):

aksjonærene er fornøyde.

Det varmer å høre nå i førjulstida 🥰

Anonymkode: 6e22a...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 7.05):

Norge er jo i oppløsning. Over få år har vi fått 1 million innvandrere. Politikerne er korrupte kjeltringer som bryr seg mest om egen vinning og se fine ut i EU. Naturen vår ødelegges totalt pga vindindustri og "grønt" skifte. Vi som faktisk gjør jobben, skal tynes mest mulig. Mens de som sitter på kontor blir flere og flere, og tar absolutt mest av kaka. Hvorfor skal vi vanlige nordmenn slite oss ut for dette?

Anonymkode: 9c798...70a

Signerer denne.

Det er noe riv, ruskende galt når når innvandrere får full opptjening av pensjon i det de ankommer landet, KUN fordi de er innvandrere. Mennesker som er født, oppvokst og har jobbet et langt liv i Norge risikerer derimot å få minstepensjon...AP har ordnet det sånn, fordi det er politisk korrekt. KUN derfor....

Anonymkode: 9cb91...f0c

[Knirke]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg fortjener å få lov å tisse, spise, skifte ob og bind, jeg har rett på pauser. Jeg forventer at jeg blir bra behandlet som et menneske, jeg er ingen maskin. Uten ansatte, stadig utskiftinger koster penger. Her må man på 4 måneder internopplæring før man får lov å jobb i bedriften, dette koster. Jo jeg forventer å dra på jobb å ha en god arbeidsdag. Arbeid er minst 40 timer i uken i over 46 uker i året. 
Så du tenker så lenge man får lønn kan man drive rovdrift av ansatte, ha høy turn over skaper uro og mistrivsel. 
Min far er av boomer siden vi skulle bruke dette som et argument på hva man forventer, han synes turnusen min og den rovdriften som foregår er helt sykt. Han hadde det ikke slik, selv om han også jobbet turnus, han fikk lov til å både spise og tisse. 
Jeg har også sterkt behov for å sitte i løpet av 10 timer, har rundt 25.000 skritt på en dag.

Så jo en arbeidsgiver som setter pris på ansatte vil få mer effektivitet og mindre sykefravær 

Anonymkode: 247b4...ca9

Du høres ut som du er i helt feil jobb.

[Knirke]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tror du glemmer at ansatte også har en egenverdi, og at de ansatte yter bedre om de faktisk har det bedre. Vi er mennesker, og ikke maskiner. Vi er derfor helt avheng av gode miljøer å jobbe i for å yte best mulig. 

Jeg har ikke lest i tråden at noen ønsker noe uten å yte noe tilbake. Snare tvert i mot leser jeg at veldig mange yter mye, men får lite tilbake og at det dermed blir et misforhold mellom hva den enkelte føler den yter og hva man får tilbake. 

Få arbeidsgivere vil tjene på høy gjennomtrekk da det vil kreve ressurser å få nyansatte oppe å gå, og høyt gjennomtrekk også vil skape et dårlig arbeidsmiljø, som igjen fører til at de ansatte vil yte dårligere. 

Tankegangen din funker nok på maskiner, og under typ diktatur og slavevirksomhet, men dårlig for frie mennesker. 

 

Anonymkode: 9d749...abb

Er det arbeidsgiveren din sin oppgave å fortelle deg at du har egenverdi? Vet du ikke det best selv?

Jeg sier ikke at man ikke skal ha godt arbeidsmiljø, men etter min erfaring er det ikke arbeidsgiveren (dvs eierne av firmaeet) som lager dårlig stemning, det er de ansatte selv. Spesielt uerfarne mellomledere som ikke skjønner forskjellen på sjef og leder. Slike arbeidsplasser er slitsomme.

[AnonymBruker]

Hvem tenker på de stakkars aksjonærene?

Anonymkode: f72db...c32

[AnonymBruker]

Jeg er kommunalt ansatt, og opplever ikke at ledelsen driver rovdrift på de ansatte. 
Vi får ta pauser når vi har behov, og styrer i stor grad arbeidsdagen og avtalene våre selv, så lenge vi jobber de timene vi skal, og innenfor fleksitiden.

Men vi må ha med matpakke selv, og i år blir det ikke noe julebord, kun julelunsj. 
Lønna er vel ikke noe å rope hurra for, men det er en trygg jobb med en god pensjonsordning.

Og hos oss er ledelsen godt likt😊

Anonymkode: d8f72...e88

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år og merker at min generasjon er helt annerledes når det kommer til arbeidsmoral. For oss er jobb jobb. Ikke noe mer enn det. Vi gjør det vi må, og går hjem det sekundet vi kan. Vi gjør ikke mer enn det vi får betalt for, og mye er viktigere enn jobb. Vi setter alltid familie som nr.1. Slik som du sier ts: vi finner ikke løsninger på sykt barn, vi blir hjemme med sykt barn. Vi blir hjemme om vi er syke. Ja, noen til og mer pjuske. Arbeidet er ikke livet vårt og kollegaene våre er ikke familien vår eller vennene våre.

Om jeg f.eks ser på min mor er det helt annerledes. Hun jobber og jobber og jobber. Tar alt av ekstra hun kan. Yter det lille(enorme) ekstra hele tiden. Sier aldri nei. Jobber til sene kvelden. Slik er det med min far også. Sier ofte at de er som en familie på jobben. Altså hva i alle dager. Selvsagt finnes det folk på min alder som er slik også. Finnes også maaange på 50/60 som er slik som den typisk gen z generasjonen, men dette er stereotypiske, og det er dette jeg kjenner meg igjen i: den store forskjellen på 60 år som jobber til de stuper, og 25-30 år som gjør det vi blir lønnet for og ikke mer. 

Anonymkode: 1453f...132

[Knirke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 25 år og merker at min generasjon er helt annerledes når det kommer til arbeidsmoral. For oss er jobb jobb. Ikke noe mer enn det. Vi gjør det vi må, og går hjem det sekundet vi kan. Vi gjør ikke mer enn det vi får betalt for, og mye er viktigere enn jobb. Vi setter alltid familie som nr.1. Slik som du sier ts: vi finner ikke løsninger på sykt barn, vi blir hjemme med sykt barn. Vi blir hjemme om vi er syke. Ja, noen til og mer pjuske. Arbeidet er ikke livet vårt og kollegaene våre er ikke familien vår eller vennene våre.

Om jeg f.eks ser på min mor er det helt annerledes. Hun jobber og jobber og jobber. Tar alt av ekstra hun kan. Yter det lille(enorme) ekstra hele tiden. Sier aldri nei. Jobber til sene kvelden. Slik er det med min far også. Sier ofte at de er som en familie på jobben. Altså hva i alle dager. Selvsagt finnes det folk på min alder som er slik også. Finnes også maaange på 50/60 som er slik som den typisk gen z generasjonen, men dette er stereotypiske, og det er dette jeg kjenner meg igjen i: den store forskjellen på 60 år som jobber til de stuper, og 25-30 år som gjør det vi blir lønnet for og ikke mer. 

Anonymkode: 1453f...132

Vi som er vant til å gi det lille ekstra og regner kollegaene som familie synes at det er noe trist over dere som går hjem på sekundet arbeidsdagen er slutt, nekter overtid og skyr unna alt sosialt på jobben som ikke er betalt. Det virker som et veldig gledesløst liv.

Man tilbringer tross alt veldig mye av sin våkne tid på jobben. Hvorfor ikke gjøre det meningsfullt, liksom?

 

 

[AnonymBruker]

Knirke skrev (16 minutter siden):

Vi som er vant til å gi det lille ekstra og regner kollegaene som familie synes at det er noe trist over dere som går hjem på sekundet arbeidsdagen er slutt, nekter overtid og skyr unna alt sosialt på jobben som ikke er betalt. Det virker som et veldig gledesløst liv.

Man tilbringer tross alt veldig mye av sin våkne tid på jobben. Hvorfor ikke gjøre det meningsfullt, liksom?

 

 

Er vel nødvendigvis slik at det ene utelukker det andre? Jeg trives med jobben og har fine kollegaer, men føler ikke noe behov for å henge med dem utenom jobb. Som du sier tilbringer man mye tid på jobb, så for meg hadde det blitt litt i overkant å fortsette å være sammen med dem på fritiden også… At man går hjem når arbeidsdagen er slutt, og ikke alltid kan ta overtid, er vel ikke verken rart eller noe som skal ses negativt på? Betyr ikke at jeg ikke har det fint og meningsfylt på jobb? 🤷‍♀️

Anonymkode: 8cf86...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 19.16):

Signerer denne.

Det er noe riv, ruskende galt når når innvandrere får full opptjening av pensjon i det de ankommer landet, KUN fordi de er innvandrere. Mennesker som er født, oppvokst og har jobbet et langt liv i Norge risikerer derimot å få minstepensjon...AP har ordnet det sånn, fordi det er politisk korrekt. KUN derfor....

Anonymkode: 9cb91...f0c

Nåja, Høyre er like skyldige. Men ellers enig.

Anonymkode: 9c798...70a

[Knirke]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er vel nødvendigvis slik at det ene utelukker det andre? Jeg trives med jobben og har fine kollegaer, men føler ikke noe behov for å henge med dem utenom jobb. Som du sier tilbringer man mye tid på jobb, så for meg hadde det blitt litt i overkant å fortsette å være sammen med dem på fritiden også… At man går hjem når arbeidsdagen er slutt, og ikke alltid kan ta overtid, er vel ikke verken rart eller noe som skal ses negativt på? Betyr ikke at jeg ikke har det fint og meningsfylt på jobb? 🤷‍♀️

Anonymkode: 8cf86...0e4

Jeg aner ikke hva du jobber med, men det høres ikke spesielt spennende ut, nei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 0.25):

Jeg begynte å jobbe når jeg var tidlig i tenårene, har jobber siden da. Jeg har alltid hatt yrkesstolthet, men den har arbeidsgiver tatt sakte vekk. Det kommer av hvordan hr styrer bedriften, hva de ansetter kollegaer, alene arbeid mer og mer, sikkerheten min bryr ingen seg om, og de driver med rovdrift på oss ansatte. 
Samtidig som yrkesstoltheten falt, så falt også arbeidsmoralen min. Jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse for å finne løsning slik at jeg kunne dra på jobb selv med sykt barn. Er jeg dårlig tar jeg ikke Paracet for å se om jeg klarer å holde ut dagen, jeg gjør det jeg må og ikke mer. Synes dette er så trist og vi er samtlige i min bedrift som er der jeg er. Nå er det mye kos med misnøye og arbeidsmiljøet blant kollegaer blir også dårligere. 

Samfunnet har endret seg de siste 12 årene, vi har blitt kaldere og hardere. Kan ikke bare være meg som merker at både stolthet og moral synker når man blir elendig behandlet av arbeidsgiver. Er ikke så mange steder å jobbe med min utdannelse så inntil videre er jeg der så lenge lønns kommer til avtalt tid. 
 

Har du merket endring på din arbeidsplass? Har du både stolthet og en god moral enda? 
 

Anonymkode: 247b4...ca9

Sosiale medier 

Bimboer sitter å sminker seg foran speilet, og får penger for det. Hvem gidder å røre på seg da.

Anonymkode: c388c...69a

[AnonymBruker]

Jeg begynte på sykepleien og tenkte det var smart. Lett å få jobb, sikker jobb, mulighet for å variere. 

Dessverre tok jeg feil. Det er slitsomt, turnus tar på (det er ikke bare å få dagjobb, det er "krangel" om de), dårlige arbeidstider, vi kan beordres, har mye ansvar, stress, dårlig bemanning, vi får flere og flere oppgaver som ikke har noe med en sykepleier å gjøre. 

Alt skal spares og kuttes ned. Vi får ikke nytt utstyr før noe alvorlig har skjedd. Vi ødelegger kroppene våre og får belastningsskader som ikke dekkes. Mange får omsorgstretthet. Det utvikles over tid. Vi har ikke mulighet til å ta utdanning, for det er ikke noen å ta av når vi skal studere. Og studier må ofte finansieres selv eller delvis. 

Det er dårlig med fagkompetanse. Vi står alene i mange situasjoner. Vi må tåle kravstore pårørende som skjeller oss ut. Vi må se på at budsjett litt før utover pasientene. Dårlig med hjelpemidler, lav bemanning, ikke tid eller mulighet å følge godt nok opp, dårlig mat (lite variert og smaker ofte ikke godt), dårlig kompetanse, ledelse som ikke "ser" problemene og viser liten vilje og evne til å gjøre noe. 

Jeg klarer ikke å legge min sjel i arbeidsplassen. Trives ikke. Gjør bare akkurat det jeg må, for jeg må ha noe energi igjen til å leve eget liv og ta vare på barna uten en mamma som er utslitt hver dag.

Anonymkode: 00f91...bb9

[AnonymBruker]

Vet ikke om ting har endret seg på min arbeidsplass, har jobbet litt forskjellige steder. Men jobber som lærer, så generelt har jo ting forandret seg. Er ikke nødvendigvis leder eller kommunens feil det som er galt i skolen, det er sammensatt. Men jeg gir heller ikke like mye nå som før, samtidig som det forventes mer. Noe som er slitsomt. Jeg er heldigvis ikke kontaktlærer, men har vært det før. Kvaliteten på undervisningen blir dessverre lavere og mer teoretisk. Jeg får ikke fulgt alle kompetansemålene, for det er rett og slett ikke tid, ressurser eller utstyr nok til det. Vi bryter loven hver dag i skolen. Vi kan ikke ofre alt personlig for å unngå det.

Anonymkode: 389f8...53c

[AnonymBruker]

Knirke skrev (På 1.12.2024 den 11.39):

Tja... Jeg er mest lyst til å spørre folk i tråden som mener de blir behandlet som dritt og kun er en "brikke i et spill som kan erstattes når som helst" om hva de egentlig forventer av arbeidsgiver. Det er en arbeidsgiver, ikke en snill tante som kaster penger og goder etter ansatte fordi de er så glad i dem.

Det heter arbeidsgiver fordi de gir arbeid, mot penger. De jobber for at firmaet skal tjene mest mulig penger, ja. Hva skulle de ellers gjort? Sløst bort alle pengene til eieren på godteri og julebord? Om en ansatt slutter, så blir de erstattet av en ny ansatt. Hva skulle arbeidsgiveren ellers ha gjort? Beholdt den tomme kontorstolen med en plakett som sier "Her satt Ellinor, hun var så flink at hun aldri kan erstattes, derfor kutter vi en stilling til ære for henne og hjertet vårt blør fordi hun valgte å slutte"

Det virker som det er mange millennials som mener de fortjener både det ene og det andre uten å gi noe tilbake.

Du glemmer kansje at ansatte å ska kunne føle at de har en verdi. Det er faktisk bevist at hvis ledelsen ser til at arbeidsmiljø er bra og at eks at en får litt igjen for ytelsen som eks felles mat innimellom osv. Så yter og trives arbeiderne mer også. Men går de der å gjør ting bra, men ledelsen hele tiden klagger og presser mer på en hva som egentlig er forsvarlig vil ofte dette forplante seg dårlig miljø, mistrivsel og sykdom. Du får ofte mer lyst til å gjøre det lille ekstra hvis du føler du blir sett og hørt, en at du kun er en brikke for at ledelsen og firma får bonuser osv

Anonymkode: de545...558

[AnonymBruker]

Knirke skrev (6 timer siden):

Jeg aner ikke hva du jobber med, men det høres ikke spesielt spennende ut, nei.

Du adresserer ingenting av det jeg skrev, bare synser litt om hvordan jobben min høres ut for deg? 😂

Anonymkode: 8cf86...0e4

[AnonymBruker]

Jeg kan snakke for min del. Har alltid vært pliktoppfyllende og ivrig på skolen og universitetet. Jobbet også ved siden av studiene, der jeg "ga jernet". Så kom jeg, ung og entusiastisk, til min første jobb. Og der startet det. For hvert år senket entusiasmen seg. Hvorfor? Vel, enkelte ting her:

* Jobber du fortere enn andre, får du null anerkjennelse, bare flere oppgaver. Du må altså overta det andre ikke rekker. Uten å få tilbud om høyere lønn eller andre påskjønnelser.

* Det er forventet at du overtar oppgaver/ansvar til folk i permisjon/sykmelding, folk som har sluttet, i kriser og sånt. Ekstra lønn? Nei da. Overtidsbetalt? Nope. Ta det som avspasering hvis du har tid til det. Tar du ikke ut avspaseringstidene innen årets slutt, blir de slettet.

* Masse hjernedødt, unødvendig statistikkarbeid. Skjemaer for ditten og datten, dokumentasjon på alt mulig rart, som vanligvis legges i en skuff og ikke brukes til noe. 

* Jobber du i det offentlige, er det mye kaffedrikking og slabberas i stedet for jobb hos veldig mange. Det verste jeg har opplevd, var å sitte rett ved en kaffekrok, der skravla gikk hele tiden. Jeg blir ikke motivert til å sitte og jobbe mens alle andre sitter og drikker kaffe opp til tre timer om dagen. Hvorfor skal jeg gjøre mer enn dem, for den samme lønna?

* Godene fjernes. Jeg er forventet til å bruke privattelefon til å svare jobbsamtaler, men får jo ikke dekket telefonregningen. Må betale dyrt for parkering for å kunne gå på jobb, for noen gratis eller subsidierte parkeringsplasser har vi ikke. Kommunen er grisk og øker parkeringsavgifter hele tiden. Julebord foregår ved at de ansatte må kjøpe inn og lage maten, ta med egen drikke. Feiringen foregår i kantina på jobben. Alt av kurs og konferanser er strupet, så kompetanse må vi lese oss selv til. Det lyser ikke akkurat "vi tar vare på våre ansatte" av slik oppførsel.

Nå er jeg 44 år, og har ikke motivasjon til å gjøre mer enn det som er nødvendig. 

Anonymkode: 30184...800

[AnonymBruker]

Knirke skrev (22 timer siden):

Vi som er vant til å gi det lille ekstra og regner kollegaene som familie synes at det er noe trist over dere som går hjem på sekundet arbeidsdagen er slutt, nekter overtid og skyr unna alt sosialt på jobben som ikke er betalt. Det virker som et veldig gledesløst liv.

Man tilbringer tross alt veldig mye av sin våkne tid på jobben. Hvorfor ikke gjøre det meningsfullt, liksom?

 

 

Dere lever for å jobbe, folk nå jobber for å leve. Har du barn, kjæreste, dyr og fritidsinteresser, så er det null motivasjon til å sitte gratis på jobb eller omgås kolleger du egentlig ikke har så mye til felles med, i de få fri timene man har i løpet av dagen. Jeg har svært gledelig liv, med barn, hobbyer, venner, mann, familie og dyr. Koser meg hver dag, jeg. 

Og det er nettopp det du sier - du tilbringer mye av din våkne tid på jobben. Denne tiden er bundet til jobb. Hvorfor skal man bruke enda flere timer av dagen til å sitte GRATIS på jobben eller å omgås kolleger? Man skal jo gjøre andre ting også, ikke bare jobb 24/7. Min jobb er også meningsfull, da jeg har utdannet meg til noe jeg er interessert i. Sosialt pjatt med folk jeg tilfeldigvis har endt sammen med på en arbeidsplass, gir derimot ingen mening. Jeg har nok venner, familie og interesser til å dekke det sosiale behovet.

Anonymkode: 30184...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 9.59):

Jeg er 25 år og merker at min generasjon er helt annerledes når det kommer til arbeidsmoral. For oss er jobb jobb. Ikke noe mer enn det. Vi gjør det vi må, og går hjem det sekundet vi kan. Vi gjør ikke mer enn det vi får betalt for, og mye er viktigere enn jobb. Vi setter alltid familie som nr.1. Slik som du sier ts: vi finner ikke løsninger på sykt barn, vi blir hjemme med sykt barn. Vi blir hjemme om vi er syke. Ja, noen til og mer pjuske. Arbeidet er ikke livet vårt og kollegaene våre er ikke familien vår eller vennene våre.

Om jeg f.eks ser på min mor er det helt annerledes. Hun jobber og jobber og jobber. Tar alt av ekstra hun kan. Yter det lille(enorme) ekstra hele tiden. Sier aldri nei. Jobber til sene kvelden. Slik er det med min far også. Sier ofte at de er som en familie på jobben. Altså hva i alle dager. Selvsagt finnes det folk på min alder som er slik også. Finnes også maaange på 50/60 som er slik som den typisk gen z generasjonen, men dette er stereotypiske, og det er dette jeg kjenner meg igjen i: den store forskjellen på 60 år som jobber til de stuper, og 25-30 år som gjør det vi blir lønnet for og ikke mer. 

Anonymkode: 1453f...132

Jeg er Gen X og jeg foretrekker en mellomting mellom generasjonen før og generasjonen etter.

Jeg er helt enig i at man skal ikke slite seg helt ut på jobb, og jobb går ikke foran alt annet. 

Samtidig vil jeg også ha det best mulig på jobb siden jeg faktisk tilbringer nesten 1/3 av livet mitt der. Det innebærer å finne en jobb som har arbeidsoppgaver, vilkår og kollegaer som jeg trives med.

I tillegg er det også en egeninteresse i å yte litt ekstra og si ja til overtid noen ganger. Gjør du en over middels god jobb så får du også gode referanser og dermed større mulighet for å finne en ny jobb med bedre lønn. 

Anonymkode: 02dc4...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 19.16):

Signerer denne.

Det er noe riv, ruskende galt når når innvandrere får full opptjening av pensjon i det de ankommer landet, KUN fordi de er innvandrere. Mennesker som er født, oppvokst og har jobbet et langt liv i Norge risikerer derimot å få minstepensjon...AP har ordnet det sånn, fordi det er politisk korrekt. KUN derfor....

Anonymkode: 9cb91...f0c

Dette er bare løgn og det er helt sykt hvordan dere høyreradikale nolduser bruker enhver anledning i hvilken som helst tråd til å spy ut rasistisk løgn og galla. Det eneste man har rett på når man er statsborger er minstepensjon. Den er garantert for norske statsborgere, men minoriteter som har norsk statsborgerskap, får ikke minstepensjon uten stress og sånn uten videre. De må over på den lite kjente ordningen som heter supplerende stønad som skal visst garantere minstepensjon, men den garanterer ikke en gang "særskilt høy sats" for minoriteter med norsk statsborgerskap, så allerede der blir man diskriminert med innvandrerbakgrunn siden man ikke er "Verdig" særskilt høy sats som enslig. Man fikk kun "høy sats". 

Og det er en hel rekke krav som må oppfylles før man får det som tilsvarer minstepensjon, blant annet kan man ikke være i utlandet mer enn 90 dager på supplerende stønad, man kan knapt nok eie noe. Man har ikke rett til å ha pensjon fra et annet land, ellers så avkortes den her, og man må inn til jævla NAV minst to ganger i året slik at de sjekker passet ditt og teller alle de dagene for å se at man ikke har overskridet 90 dager totalt sett. De kan heller ikke bo med noen andre før også dette blir avkortet i henhold til minstepensjonsatsen.

En svært frustrerende og diskriminerende ordning som norske statsborgere med innvandrerbakgrunn må forholde seg til, og som minner dem på at de er annenhåndsborgere - det er altså helt det motsatte av det du hevder.

Det har vært mye tull rundt supplerende stønad som innvandrere har måttet lide for i og med at det er en lite kjent ordning, spesielt de første årene da det ble innført. Det ble begått store og alvorlige feil fra NAV sin side hvor innvandrere fikk vedtak om at de angivelig "ikke får noe særlig til pensjon" og må søke sosialen og det ble ikke opplyst om at de har rett på supplerende stønad, som har ført til alvorlige konsekvenser for de innvandrere det måtte gjelde. På samme måte som NAV har vært med på å sende uskyldige folk i fengsel og mye mer.

Det er heller ikke slik at man må ha jobbet i 40 år i Norge for å få minstepensjon, det holder med at man har 40 års trygdetid i Norge, som er i praksis det samme som å ha bodd 40 år i Norge. 

Ja, jeg vet at det har vært en debatt for flere år siden om at flyktninger hadde visst noen "særregler" med tanke på minstepensjon, men jeg har sett svært lite til det for jeg kjenner personlig folk som kom som flyktninger, har bodd i Norge i minst 15 år før de skulle over på minstepensjon, men så ble de kasteball mellom sosialen og supplerende stønad som ingen knapt nok hadde hørt om hva det er i det hele tatt. 

Supplerende stønad er heller ikke gitt resten av livet når man fyller 67 år. Den gis kun 12 måneder av gangen, og man skal i mellomtiden plages med "kontrollsamtaler" og telle opp dagene i passet ditt om du har reist til utlandet og passe på at det ikke har bikket over 90 dager.

https://www.nav.no/supplerende-stonad-over-67

En annen ting som også er ganske kvalmt og diskriminerende mot innvandrere er at hvis man blir lagt inn på institusjon, som avkortes supplerende stønad allerede måneden etter, mens det gjelder ikke for de som har standard "minstepensjon". 

For øvrig blir minstepensjonen nå økt med 6.000 kroner takket være SV etter at statsbudsjettet er i boks for 2025. 

Ditt kjære Frp og Høyre driter hardt i sårbare mennesker, så det eneste man alltid kan være sikker på når Frp og Høyre styrer er at de rike blir bare enda rikere enn det de allerede er. 

Får håpe på at galskapen som går nå for tiden der folk ønsker å stemme på Frp og Høyre blir stoppet innen Stortingsvalget, for det virker som Norge er blitt smittet av Trumpismen. 

I Sverige hvor dine kjære SverigeDemokratene er med på å styre og bestemme, er folket allerede lei av og vil ha tilbake de røde igjen - forståelig nok. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_for_the_2026_Swedish_general_election#Opinion_polls

Folk har lært at det ikke blir "færre flyktninger" med Sverigedemokratene og de borgerlige. Det blir bare til at de rike blir enda rikere - og ingenting annet.

 

Anonymkode: 4492a...afd