Arbeidsmoralen i samfunnet vårt, hva kan ha skjedd med den?

[Nonstop1]

Jeg begynte også å arbeide med å sykle rundt med aviser siste året på barneskolen. Etter det hadde jeg ferie jobber, og kvelds og helgejobber frem til jeg var ferdig utdannet og kunne gå inn i 100% jobb.

Jeg har høy moral, og jobber en del timer ekstra jevnt over. Men jeg lurer på om bedriftene har blitt litt for store?

Jeg jobber i en bedrift som for 10år siden hadde masse franchiser og alle bestemte selv lokalt. Så ble franchisene kjøpt opp og samlet til en felles stor bedrift, og ledelsen sentralisert til en annen side av landet. Etter det ble den store bedriften igjen kjøpt opp av eiere i ett annet land...

Det er kuttet ned på goder hos de ansatte som var vant med å kjenne og kanskje ta seg en øl med sjefen en gang i blant. De pleide å være aktive i lokalsamfunnet, gi ut premier til skolearrangement, sponse lokal barneidrett osv. Osv. Dette skapte stolthet og tilhørighet. De hadde felles arrangement, og tok med kunder på turer.

Jeg begynte å jobbe i bedriften etter alt dette ble borte. Mange av mine kolleger har aldri snakket med sjefen. Ikke er han lett å få tak i for de fleste heller, det må gjennom mellomleder etter mellomleder om det er noe. Systemet oppleves som rigid. Vi sier nei til spons og premieutgiving. Alt handler om effektivisering, og de ansatte har ikke lenger tid til å yte kundeservice og den kvaliteten de ønsker.

Jeg er så heldig at jeg arbeider i en stilling hvor det er naturlig å både snakke med den norske sjefen, og sjefen i utlandet, pluss alle leddene vi har av ansatte i Norge. Så jeg får med meg mye av det som rører seg i bedriften. Men jeg forstår misnøyen godt. Og jeg føler meg ikke uunnværlig. Jeg er meget klar over at de kan sparke meg på samme vis som de har sparket mange andre i effektivitetens navn.

Jeg har også en far som har en ekstremt høy arbeidsmoral. Han sto opp før vi barna våknet og kom hjem til kvelds. Nesten hver arbeidsdag hele oppveksten min. Og helt ærlig ønsker jeg ikke å være en sånn mor. Jeg vil tilbringe tid med barna mine og ikke bare se dem vokse opp på avstand.

Så min arbeidsstolthet er så som så. Jeg er til å stole på, og gjør det jeg sier jeg skal gjøre. Jeg skulker ikke unna. Men jeg prøver å ikke gjøre alt for mye mer enn hva jeg er ansatt for. Kommer vi dit at det blir for mye og jeg ikke kan jobbe nært 37,5timer i uken over tid skifter jeg jobb for det er det ikke verdt.

[AnonymBruker]

Hvis man er misfornøyd med ledelsen må man bli en del av den slik at man kan påvirke. Man får jo ikke endringer på jobben hvis man ikke bidrar til det selv?

Går ikke det må man bytte jobb til et sted der man trives bedre.

Alt handler om å bytte egen innsats mot lønn. Det finnes få alternativer til denne samfunnsmodellen med mindre man vil at samfunnet skal ta vare på en (NAV). Men det går jo ikke hvis alle tenker sånn.

Anonymkode: 9acbd...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er ca 50, og synes faktisk ikke at kravene til oss som arbeidstakere er blitt tøffere. Tvert imot. 

Vi har bedre ergonomi og mer varierte oppgaver. Vi blir hørt om vi vil engasjere oss, har organiserte pauser, mindre overtid og nesten ingen mister jobben (egentlig synes jeg at flere burde miste jobben, late og sure kollegaer er en belastning). 

Jeg blir trodd hvis jeg sier jeg er syk (det ble man ikke for 30 år siden), jeg har medarbeidersamtale og jobben arrangerer flere sammenkomster enn før (da var det kun julelunsj en gang i året).

Og ingen hører på kos med misnøye-klubben fordi de går jo ikke til ledelsen med problemet og ikke tenker de løsninger heller. Synd om TS er en del av den - det går egentlig bare ut over deg selv å fokusere på det negative dag etter dag.

Anonymkode: 4b812...e42

Hvor kommer dette «kos med misnøye» fra? Synes det er et hån mot folk som står på og sliter seg ut i dårlig arbeidsmiljø. Jobbet et sted der ledelsen brukte dette uttrykket, samtidig som arbeidsmiljøloven ble brutt så det sang. Folk koser seg ikke, de er fortvilet!

Anonymkode: 8f391...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvis man er misfornøyd med ledelsen må man bli en del av den slik at man kan påvirke. Man får jo ikke endringer på jobben hvis man ikke bidrar til det selv?

Går ikke det må man bytte jobb til et sted der man trives bedre.

Alt handler om å bytte egen innsats mot lønn. Det finnes få alternativer til denne samfunnsmodellen med mindre man vil at samfunnet skal ta vare på en (NAV). Men det går jo ikke hvis alle tenker sånn.

Anonymkode: 9acbd...63b

Usikker på om alle kan bli en del av ledelsen? Og helt ærlig det ville aldri ha endret noe, hos oss et det styrt politisk og ledelsen er større enn noen gang. Min utdannelse kan ikke brukes sp mange andre steder, jeg elsker jobben min, men jeg er ikke den som bærer jobben med stolthet lenger, jeg er heller ikke den som snur hver stein for å kunne løpe på jobb. Dette begynte under regjering høyre og har ikke blitt bedre. 
Før var arbeidstakeren en man satt pris på, i dag er det en nødvendighet , en vi helst ikke skulle betalt for. 
Likevel vi alle jobber for å snu dette, det er sendt varsel, også til arbeidstilsynet og verneombud jobber hardt med saken. Vi går de riktige veiene, og nei det er ikke bare å slutte et sted man har vært over halvelivet heller  

Anonymkode: 247b4...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Arbeidsgiver forventer mer og mer, gir flere oppgaver, skal effektivisere alt, alt handler om økonomi. Det er ikke rart folk ikke gidder mer. Vi jobber for å leve, vi lever ikke for å jobbe. Folk har vel sett at den rovdrifta på enkelte arbeidsplasser tar for mye av fritiden, noe som ikke er greit, og da gidder de ikke mer. 

Anonymkode: c6f6d...e33

Dette.

Vi diskuterte faktisk dette med arbeidsmoral og sykefravær på jobb nettopp. Jeg er selv sykepleier. Arbeidsgiver tar fra oss «goder» ved hver eneste anledning. Vi skal ALLTID få dårligere arbeidsforhold og jobbe mer gratis. Hver eneste gang tillitsvalgte og arbeidsgiver skal forhandle om ny avtale, nå senest i forrige uke, så skal arbeidsgiver ta fra oss fri med betalt på helligdagene - for å spare penger. Det er kun 5 røde dager i året vi i 100 % stilling kan ha fri med lønn og være med familiene våre. Og hvis vi ikke går med på å ta til takke med kun 3 av disse i løpet av ett år - ja, da skal de lage jævlige turnuser til oss.

Derfor driter jeg i om jeg er vekke fra jobb av og til. Er jeg dritsliten, så blir jeg hjemme med forholdsvis god samvittighet (så lenge jeg vet at kollegene mine klarer seg greit!).

Forbanna dritt-økonomi og dritt-ledelse! De bare tar og tar, og gir ALDRI igjen…..

Anonymkode: 701c2...6f4

[AnonymBruker]

Det du kaller «arbeidsstolthet», ts, og holder frem som noe positivt? Det har jeg sett eldre flk ha. Og det er på ingen måte i nærheten av positivt.

Det folk kaller «arbeidsstolthet» er nemlig vilje til å sette eget beste - egen familie, fritid, barn, hobbyer, helse og interesse - til side til fordel for en bedrift sitt beste. Arbeidsstoltheten til tidligere generasjoner førte til dødsfall, alvorlig skade og varig sykdom. 

Ja, den er borte. Og bra er det. For ideen om at den - noensinne - var positiv eller inneholdt positive elementer? Den er fiktiv.

Anonymkode: 187d7...fe1

[AnonymBruker]

Arbeidslivet har nok blitt bedre og ikke verre. De fleste liker og respekterer lederen sin. 

Anonymkode: aee93...11c

[Bombasi]

Etter årevis med effektivisering og omstrukturering med stadig mer topptung administrasjon og ledelse der ansatte på gulvet behandles mer og mer som potetsekker enn mennesker, så forsvinner også yrkesstolthet, tilhørighet og forpliktelser. 

Ansatte pushes fra alle kanter med mer og av flere enn noen gang. Samtidig vier ledelsen slack til seg selv og tyr til opp-ned stormannsgalhet. Bedre blir det ikke når ledelsen melder seg ut når ledelsesforpliktelser skjer i form av mobbing, mistrivsel, underprestering og overarbeidhet, men legger skyld og ansvar på de ansatte. 

Arbeidslivet har blitt mer krevende, hardere og iskaldt, ja. Særlig innenfor kommunale- og offentlige instanser. Men også private. Økonomi henger høyest av alt. Likevel vil jeg si at det private står seg aller best akkurat nå, med mindre du er i administrasjon eller ledelsen i det offentlige...

Opp kommer en generasjon som ikke er vant med arbeid og som har fått sydd pyter under ræva, og det er ikke alltid lett å jobbe med, rundt eller for disse.

At arbeidsmoralen synker er en slags beskyttelsesmekanisme som slår inn. Den ansatte må beskytte seg selv, ivareta seg selv og tenke på seg selv, for ingen andre gjør det for den ansatte lenger. Og på mange måter er dette bra med tanke på hva effektiviseringer, omstruktureringer, dårligere arbeidsmiljø og fraværende ledelse har påført den ansatte.

Typisk nok er det arbeidstakerne som får fingre peket imot seg. For det er så lettvint. Men problemet er mye, mye mer kompleks enn som så, og det er gjerne arbeidsgiver og ledelse som må gå i seg selv først for å endre noe som har blitt nedbrytende. Men potetsekkene får skylda, der alternativet er å få seg nye potetsekker... for det er nok å ta av... mer enn noen gang siden konkurransen blant de ansatte aldri har vært hardere. 

Jeg er spent på hvordan arbeidslivet ser ut om 20-30 år. Tror at den påståtte "krisen" med høyt sykefravær og høye velferdstall nå er en bagatell i forhold til hva det er om 20-30 år. Der arbeidsgiverne har ansvaret, men arbeidstakerne og de som har falt utenfor får skylda. Tendensen har allerede gått den veien, og vi er bare i startgropa..

Endret lørdag kl 15:28 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette.

Vi diskuterte faktisk dette med arbeidsmoral og sykefravær på jobb nettopp. Jeg er selv sykepleier. Arbeidsgiver tar fra oss «goder» ved hver eneste anledning. Vi skal ALLTID få dårligere arbeidsforhold og jobbe mer gratis. Hver eneste gang tillitsvalgte og arbeidsgiver skal forhandle om ny avtale, nå senest i forrige uke, så skal arbeidsgiver ta fra oss fri med betalt på helligdagene - for å spare penger. Det er kun 5 røde dager i året vi i 100 % stilling kan ha fri med lønn og være med familiene våre. Og hvis vi ikke går med på å ta til takke med kun 3 av disse i løpet av ett år - ja, da skal de lage jævlige turnuser til oss.

Derfor driter jeg i om jeg er vekke fra jobb av og til. Er jeg dritsliten, så blir jeg hjemme med forholdsvis god samvittighet (så lenge jeg vet at kollegene mine klarer seg greit!).

Forbanna dritt-økonomi og dritt-ledelse! De bare tar og tar, og gir ALDRI igjen…..

Anonymkode: 701c2...6f4

Akkurat det samme her!

Anonymkode: 9c798...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det du kaller «arbeidsstolthet», ts, og holder frem som noe positivt? Det har jeg sett eldre flk ha. Og det er på ingen måte i nærheten av positivt.

Det folk kaller «arbeidsstolthet» er nemlig vilje til å sette eget beste - egen familie, fritid, barn, hobbyer, helse og interesse - til side til fordel for en bedrift sitt beste. Arbeidsstoltheten til tidligere generasjoner førte til dødsfall, alvorlig skade og varig sykdom. 

Ja, den er borte. Og bra er det. For ideen om at den - noensinne - var positiv eller inneholdt positive elementer? Den er fiktiv.

Anonymkode: 187d7...fe1

Nei slik arbeidstolthet skriver jeg ikke om, ofte familie har ingen stolthet.
Som en som bærer uniform  så var jeg stolt av p bære den, jeg var stolt av jobben min, jeg ga mer enn jeg måtte. (Ikke av fritid, eller jeg tok jo noen overtidsvakter)

Jeg var stolt av å ha dette yrke. Jeg har aldri ment at det du ramser opp er yrkesstolthet. Det kalles arbeidsnarkoman slik pappa har jeg vokst opp med. 

Anonymkode: 247b4...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei slik arbeidstolthet skriver jeg ikke om, ofte familie har ingen stolthet.
Som en som bærer uniform  så var jeg stolt av p bære den, jeg var stolt av jobben min, jeg ga mer enn jeg måtte. (Ikke av fritid, eller jeg tok jo noen overtidsvakter)

Jeg var stolt av å ha dette yrke. Jeg har aldri ment at det du ramser opp er yrkesstolthet. Det kalles arbeidsnarkoman slik pappa har jeg vokst opp med. 

Anonymkode: 247b4...ca9

Her var det mye skrivefeil, beklager det  

Anonymkode: 247b4...ca9

[AnonymBruker]

Når du ser hvordan arbeidere behandles dårligst er det ikke rart at feks biler fra disse landene er av elendig kvalitet. Se på biler fra feks UK/Usa.

Anonymkode: f72db...c32

[AnonymBruker]

Vi blir rævkjørt over hele linja. Skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut resten av arbeidslivet når det bare blir verre og verre og folk er hjernevaska til å tro at vi må avvikle velferdsstaten også. 

Anonymkode: bec7b...7b5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd tøffere krav. Tvert om. Jeg har det veldig i forhold til hvordan det var. Hjemmekontor, fri til ditt og datt, alle er mye mer forståelsesfull enn for 20 år siden. 

...men kanskje ikke i alle yrker? 

Anonymkode: b77c3...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke opplevd tøffere krav. Tvert om. Jeg har det veldig i forhold til hvordan det var. Hjemmekontor, fri til ditt og datt, alle er mye mer forståelsesfull enn for 20 år siden. 

...men kanskje ikke i alle yrker? 

Anonymkode: b77c3...41b

Kontorrotter ja...

Anonymkode: 9c798...70a

[AnonymBruker]

Ser det både i offentlig og privat sektor. 

Det skal spares og spinkes på gulvet

Byråkrater og funksjonærer får man aldri nok av men på gulvet skal det være minimumsbemanning

Utgifter til innteksterverv er totalt ukjent begrep for de siste tiårs ledere

 

Anonymkode: 2b55c...ec4

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd litt begge deler.

I den gamle jobben min (stort internasjonalt selskap) var det VELDIG åpenbart at det gjaldt å presse folk til det ytterste så lenge de var innenfor loven. De beste fikk de aller vanskeligste og langvarige prosjektene, de som ga faen fikk omtrent ikke oppgaver og kunne slappe av på god lønn. Der hadde jeg null dårlig samvittighet for å gjøre akkurat det jeg skulle. 
 

I nåværende jobb (bitteliten teknologibedrift) er det helt annerledes. Jeg strekker meg for dem (aldri tatt en egenmeldingsdag eller sykemelding gjennom 5 år og en graviditet), stiller opp helg og ettermiddag om jeg kan når det trengs. Til gjengjeld får jeg avspasere akkurat når jeg trenger (og gjerne mer enn ekstratiden jeg har brukt), vi går ut og spiser middager, har også fått bonus. Da er det enkelt å strekke seg litt. 
 

Likevel, etter å ha fått barn - da er det enklere å sette familien først. Det vil jeg alltid gjøre nå. 

Anonymkode: f19d3...9f9

[AnonymBruker]

Jeg er i alle fall livredd for ikke å snart lande en kontorjobb med hjemmekontor, for å ha en jobb som du risikerer å tape masse penger om du skulle bli syk, det har jeg ikke lyst til. Blir syk pga jobben, da det kjøres beinhardt med frostskader og det som er på vinteren. Hadde jeg ikke hatt denne jobben, så hadde jeg ikke vært syk heller. Pga kjipe arbeidsvilkår, så vil få ha jobben også, noe jeg forstår godt. Å ikke være den som har kontorjobb nå, og se at de diskuterer karensdag, det er jævlig kjipt. Tror det skremmer bort en del som ønsker å jobbe hos oss, lønna som står i kontrakt blir ikke oppnåelig om den blir kuttet pga sykdom. 

Det gjør noe med arbeidsmoral, absolutt. 

Anonymkode: f0f86...a5e

[absinthia]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er ca 50, og synes faktisk ikke at kravene til oss som arbeidstakere er blitt tøffere. Tvert imot. 

Vi har bedre ergonomi og mer varierte oppgaver. Vi blir hørt om vi vil engasjere oss, har organiserte pauser, mindre overtid og nesten ingen mister jobben (egentlig synes jeg at flere burde miste jobben, late og sure kollegaer er en belastning). 

Jeg blir trodd hvis jeg sier jeg er syk (det ble man ikke for 30 år siden), jeg har medarbeidersamtale og jobben arrangerer flere sammenkomster enn før (da var det kun julelunsj en gang i året).

Og ingen hører på kos med misnøye-klubben fordi de går jo ikke til ledelsen med problemet og ikke tenker de løsninger heller. Synd om TS er en del av den - det går egentlig bare ut over deg selv å fokusere på det negative dag etter dag.

Anonymkode: 4b812...e42

I min bransje har vi fått flere arbeidsoppgaver som vi skal gjøre på den samme arbeidstiden som før Norge a/s gradvis ga oss flere og flere oppgaver. Vi har ropt, skrevet, gått til media og snakket med ledelsen i mange, mange år, samtidig som vi tilhører en av de arbeidsgruppene som oftest blir utbrent, men det ser ikke ut til å hjelpe. https://www.dagsavisen.no/nyheter/2023/09/23/barnehagelaerere-vurderer-a-slutte-man-blir-utbrent/

Det er mange som sliter med dette her inne også https://www.google.com/search?q=pedagogiske+ledere+utbrent+site:forum.kvinneguiden.no&sca_esv=fb1ed1f98108a7ad&rlz=1C9BKJA_enNO805NO805&hl=nb&prmd=insv&sxsrf=ADLYWIKTNAvbrGh9fgLB3ILILKDpH9o-sA:1732998865049&sa=X&ved=2ahUKEwjGhP3t84SKAxUULRAIHYOtA_EQrQJ6BAglEAo&biw=1080&bih=770&dpr=2#ip=1&sbfbu=1&pi=pedagogiske ledere utbrent site:forum.kvinneguiden.no

Jeg lurer på når minimums bemanningsnorm blir økt, i forhold til de ekstra oppgavene vi har fått i løpet av de siste 30 årene og hadde gjerne sett at vi fikk noen ekstra fridager, pent fordelt utover året, for å kompensere for det emosjonelle stresset. Jeg gjør akkurat det jeg skal og får tid til på 7,5 timer + personalmøter og arrangementer og thats it. - Har blitt flink til å skrive avvik på manglende plantid og jobber ikke gratis hjemme lenger. 

[Bombasi]

absinthia skrev (1 time siden):

I min bransje har vi fått flere arbeidsoppgaver som vi skal gjøre på den samme arbeidstiden som før Norge a/s gradvis ga oss flere og flere oppgaver. Vi har ropt, skrevet, gått til media og snakket med ledelsen i mange, mange år, samtidig som vi tilhører en av de arbeidsgruppene som oftest blir utbrent, men det ser ikke ut til å hjelpe. https://www.dagsavisen.no/nyheter/2023/09/23/barnehagelaerere-vurderer-a-slutte-man-blir-utbrent/

Det er mange som sliter med dette her inne også https://www.google.com/search?q=pedagogiske+ledere+utbrent+site:forum.kvinneguiden.no&sca_esv=fb1ed1f98108a7ad&rlz=1C9BKJA_enNO805NO805&hl=nb&prmd=insv&sxsrf=ADLYWIKTNAvbrGh9fgLB3ILILKDpH9o-sA:1732998865049&sa=X&ved=2ahUKEwjGhP3t84SKAxUULRAIHYOtA_EQrQJ6BAglEAo&biw=1080&bih=770&dpr=2#ip=1&sbfbu=1&pi=pedagogiske ledere utbrent site:forum.kvinneguiden.no

Jeg lurer på når minimums bemanningsnorm blir økt, i forhold til de ekstra oppgavene vi har fått i løpet av de siste 30 årene og hadde gjerne sett at vi fikk noen ekstra fridager, pent fordelt utover året, for å kompensere for det emosjonelle stresset. Jeg gjør akkurat det jeg skal og får tid til på 7,5 timer + personalmøter og arrangementer og thats it. - Har blitt flink til å skrive avvik på manglende plantid og jobber ikke gratis hjemme lenger. 

Det virker som at yrker "på gulvet" som jobber med og rundt mennesker, herav lærere, barnehageansatte, pleiere, saksbehandlere, legekontoransatte, sekretærer, renholdere osv bare får mer og mer jobb under mer og mer press og færre og færre medansatte rundt seg. 

Samtidig opplever disse ansatte at de får flere ledere å forholde seg til og flere i administrasjonen. Ledelsen har grenet seg ut alle veier. Tidligere kunne en organisasjon ha 5 avdelingsledere med direkte lederansvar. Men nå har samme organisasjon 8 avdelingsledere uten lederansvar og 12 enhetsledere som tar seg av lederansvaret på akkurat samme oppgaver som de 5 avdelingslederne en gang hadde. Imellom her har det grodd seg ut mange i administrasjonen også. Med møter etter atter møter bare for å holde møter og se viktige ut for hverandre.

Og for å få budsjettene til å gå opp med regnskapet, så må man kutte mer på gulvet for å dekke opp til denne omstruktureringen i administrasjonen og ledelsen....

En evigvond sirkel som har vart i mange, mange år. 

Der ansatte på gulvet får skylda for alt som er galt. 

Endret lørdag kl 22:01 av Bombasi