Arbeidsmoralen i samfunnet vårt, hva kan ha skjedd med den?

[AnonymBruker]

Jeg begynte å jobbe når jeg var tidlig i tenårene, har jobber siden da. Jeg har alltid hatt yrkesstolthet, men den har arbeidsgiver tatt sakte vekk. Det kommer av hvordan hr styrer bedriften, hva de ansetter kollegaer, alene arbeid mer og mer, sikkerheten min bryr ingen seg om, og de driver med rovdrift på oss ansatte. 
Samtidig som yrkesstoltheten falt, så falt også arbeidsmoralen min. Jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse for å finne løsning slik at jeg kunne dra på jobb selv med sykt barn. Er jeg dårlig tar jeg ikke Paracet for å se om jeg klarer å holde ut dagen, jeg gjør det jeg må og ikke mer. Synes dette er så trist og vi er samtlige i min bedrift som er der jeg er. Nå er det mye kos med misnøye og arbeidsmiljøet blant kollegaer blir også dårligere. 

Samfunnet har endret seg de siste 12 årene, vi har blitt kaldere og hardere. Kan ikke bare være meg som merker at både stolthet og moral synker når man blir elendig behandlet av arbeidsgiver. Er ikke så mange steder å jobbe med min utdannelse så inntil videre er jeg der så lenge lønns kommer til avtalt tid. 
 

Har du merket endring på din arbeidsplass? Har du både stolthet og en god moral enda? 
 

Anonymkode: 247b4...ca9

[AnonymBruker]

Jeg sliter med stolthet. Jobber i eldreomsorgen og er vitne daglig til et system som ikke fungerer og jeg ser mørkt på fremtiden. Av ulike grunner ser jeg ikke for meg å skifte jobb på noen år enda, men det er vanskelig å holde motet oppe når halvparten av kollegaene dine også er lei og slitne, men gud forby å sykemelde seg.. Bedre å klage støtt. 

Anonymkode: 734b6...e53

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver forventer mer og mer, gir flere oppgaver, skal effektivisere alt, alt handler om økonomi. Det er ikke rart folk ikke gidder mer. Vi jobber for å leve, vi lever ikke for å jobbe. Folk har vel sett at den rovdrifta på enkelte arbeidsplasser tar for mye av fritiden, noe som ikke er greit, og da gidder de ikke mer. 

Anonymkode: c6f6d...e33

[AnonymBruker]

helt enig, føles som arbeid var mer en del av livet før, mens nå så er det noe du bare må gjør for å leve.

Jeg begynte selv å gå med aviser da jeg var 11, og det fortsette med diverse etter skole jobber til jeg begynte i "voksen" jobb, nå nærme jeg meg 40 og har da nesten allerede vært i arbeidslivet i 30 år, men har merke en forskjell de siste 2-3 årene på meg selv der jobben har blitt mindre viktig.

Jeg har aldri vært en person med veldig store ambisjoner, men har alltid stått på i de jobbene jeg har hatt, men er litt som at jeg føler meg mettet nå.

Merke det på samfunnet rundt og.

Anonymkode: 2f9e5...183

[AnonymBruker]

Du kan får sparken når som helst i dag. Så jeg gir akkurat det jeg må tilbake. Tar aldri på meg nye oppgaver frivillig og dra heller ikke sosiale ting utenfor arbeidstid. Hva er poenget med å bli utbrent? Har eget liv.

Anonymkode: f72db...c32

[AnonymBruker]

Norge er jo i oppløsning. Over få år har vi fått 1 million innvandrere. Politikerne er korrupte kjeltringer som bryr seg mest om egen vinning og se fine ut i EU. Naturen vår ødelegges totalt pga vindindustri og "grønt" skifte. Vi som faktisk gjør jobben, skal tynes mest mulig. Mens de som sitter på kontor blir flere og flere, og tar absolutt mest av kaka. Hvorfor skal vi vanlige nordmenn slite oss ut for dette?

Anonymkode: 9c798...70a

[AnonymBruker]

Jeg er ca 50, og synes faktisk ikke at kravene til oss som arbeidstakere er blitt tøffere. Tvert imot. 

Vi har bedre ergonomi og mer varierte oppgaver. Vi blir hørt om vi vil engasjere oss, har organiserte pauser, mindre overtid og nesten ingen mister jobben (egentlig synes jeg at flere burde miste jobben, late og sure kollegaer er en belastning). 

Jeg blir trodd hvis jeg sier jeg er syk (det ble man ikke for 30 år siden), jeg har medarbeidersamtale og jobben arrangerer flere sammenkomster enn før (da var det kun julelunsj en gang i året).

Og ingen hører på kos med misnøye-klubben fordi de går jo ikke til ledelsen med problemet og ikke tenker de løsninger heller. Synd om TS er en del av den - det går egentlig bare ut over deg selv å fokusere på det negative dag etter dag.

Anonymkode: 4b812...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er ca 50, og synes faktisk ikke at kravene til oss som arbeidstakere er blitt tøffere. Tvert imot. 

Vi har bedre ergonomi og mer varierte oppgaver. Vi blir hørt om vi vil engasjere oss, har organiserte pauser, mindre overtid og nesten ingen mister jobben (egentlig synes jeg at flere burde miste jobben, late og sure kollegaer er en belastning). 

Jeg blir trodd hvis jeg sier jeg er syk (det ble man ikke for 30 år siden), jeg har medarbeidersamtale og jobben arrangerer flere sammenkomster enn før (da var det kun julelunsj en gang i året).

Og ingen hører på kos med misnøye-klubben fordi de går jo ikke til ledelsen med problemet og ikke tenker de løsninger heller. Synd om TS er en del av den - det går egentlig bare ut over deg selv å fokusere på det negative dag etter dag.

Anonymkode: 4b812...e42

Tror du det hjelper å gå til "ledelsen" med problemene.....

Sett mange flinke folk jobbe se til utbrent og blitt syke eller sparket. Null belønning. Etter 10  års hard arbeide, men kanskje 1 mnd syk så er det rett ut.

Anonymkode: f72db...c32

[AnonymBruker]

Jeg ble sett ned på som renholder.. til jeg fant ut jeg hadde 1/4 bedre timelønn enn rampen... 

Anonymkode: 18a1e...793

[Hareena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan får sparken når som helst i dag.

Nei, det kan du ikke. 

Det er ikke mange land der arbeidstakere har bedre vern mot oppsigelse enn i Norge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ca 50, og synes faktisk ikke at kravene til oss som arbeidstakere er blitt tøffere. Tvert imot. 

Vi har bedre ergonomi og mer varierte oppgaver. Vi blir hørt om vi vil engasjere oss, har organiserte pauser, mindre overtid og nesten ingen mister jobben (egentlig synes jeg at flere burde miste jobben, late og sure kollegaer er en belastning). 

Jeg blir trodd hvis jeg sier jeg er syk (det ble man ikke for 30 år siden), jeg har medarbeidersamtale og jobben arrangerer flere sammenkomster enn før (da var det kun julelunsj en gang i året).

Og ingen hører på kos med misnøye-klubben fordi de går jo ikke til ledelsen med problemet og ikke tenker de løsninger heller. Synd om TS er en del av den - det går egentlig bare ut over deg selv å fokusere på det negative dag etter dag.

Anonymkode: 4b812...e42

Hvor jobber du? Du beskriver ikke min arbeidsplass. Her er det ingen arrangementer uten jobb, det er pålagt overtid, pauser finnes ikke, og det er ikke noe bedre ergonomi.

Her er det varslet både internt, det er skrevet rapporter, det er tatt opp med ledelse, er du syk skulker du. Slik su beskriver det var det hos oss for 10 år siden  

Anonymkode: 247b4...ca9

[AnonymBruker]

Hareena skrev (1 time siden):

Nei, det kan du ikke. 

Det er ikke mange land der arbeidstakere har bedre vern mot oppsigelse enn i Norge.

Jo, du kan få sparken når som helst om ledelsen definerer det som "dårlig økonomi" og sparker du mer enn 10 ansatte kan de og sparker også sykemeldte.

Anonymkode: f72db...c32

[AnonymBruker]

Folk har vel innsett å jobbe seg syk straffer bare dem selv. Alle arbeidsplasser kan bytte ut folk på dagen hvis de vil. 

Jeg har innsett det selv. Hvorfor ofre helse, tid og familie for en jobb som egentlig ikke bryr seg 👍

Anonymkode: dfcb9...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ble sett ned på som renholder.. til jeg fant ut jeg hadde 1/4 bedre timelønn enn rampen... 

Anonymkode: 18a1e...793

Hvor mye hadde rampen i timen?

Anonymkode: e61c3...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg begynte å jobbe når jeg var tidlig i tenårene, har jobber siden da. Jeg har alltid hatt yrkesstolthet, men den har arbeidsgiver tatt sakte vekk. Det kommer av hvordan hr styrer bedriften, hva de ansetter kollegaer, alene arbeid mer og mer, sikkerheten min bryr ingen seg om, og de driver med rovdrift på oss ansatte. 
Samtidig som yrkesstoltheten falt, så falt også arbeidsmoralen min. Jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse for å finne løsning slik at jeg kunne dra på jobb selv med sykt barn. Er jeg dårlig tar jeg ikke Paracet for å se om jeg klarer å holde ut dagen, jeg gjør det jeg må og ikke mer. Synes dette er så trist og vi er samtlige i min bedrift som er der jeg er. Nå er det mye kos med misnøye og arbeidsmiljøet blant kollegaer blir også dårligere. 

Samfunnet har endret seg de siste 12 årene, vi har blitt kaldere og hardere. Kan ikke bare være meg som merker at både stolthet og moral synker når man blir elendig behandlet av arbeidsgiver. Er ikke så mange steder å jobbe med min utdannelse så inntil videre er jeg der så lenge lønns kommer til avtalt tid. 
 

Har du merket endring på din arbeidsplass? Har du både stolthet og en god moral enda? 
 

Anonymkode: 247b4...ca9

Det er ikke arbeidstakere som har endret seg, det er systemet. En arbeidstaker er (ofte) ikke verdt mer enn resultatene hen kan produsere, og blir ansatt som intet mer eller mindre en en brikke for å nå et mål (til arbeidsgiver).

Arbeidstakere blir derfor også ansett som erstattelig; all din innsats er glemt innen 6 måneder dersom du blir borte/syk/slutter. Noen andre tar over. Du betyr lite i det store bildet. 

Som arbeidstaker er det derfor naturlig å ikke gi det lille ekstra hele tiden; betalingen er jo ofte enda flere oppgaver til samme dårlige betingelser. Skjønner godt, og støtter, at folk ikke gidder å la fritid, familie og helse gå på bekostning av å være en "ekstraordinær" ansatt - i de fleste tilfeller lønner det seg rett og slett ikke. 

Anonymkode: 03fce...e38

[AnonymBruker]

Ja, min arbeidsmoral har sunket i takt med at jeg har forstått at innsats og lønn har null sammenheng. Men det å bare gjøre det man må, også kjent som quiet quitting, har kanskje fått et ufortjent dårlig rykte. Man har ikke betalt for å sette "himmel og jord i bevegelse", men for å gjøre det man skal innenfor arbeidstiden. 

Anonymkode: ee81b...887

[AnonymBruker]

Folk er ikke interessert i å bruke livet på å være slaver, så det er nok ikke mye " yrkesstolthet" og "arbeidsmoral" (aka hjernevasking) blant dagens unge voksne nei.

Anonymkode: ae7ae...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg sliter med stolthet. Jobber i eldreomsorgen og er vitne daglig til et system som ikke fungerer og jeg ser mørkt på fremtiden. Av ulike grunner ser jeg ikke for meg å skifte jobb på noen år enda, men det er vanskelig å holde motet oppe når halvparten av kollegaene dine også er lei og slitne, men gud forby å sykemelde seg.. Bedre å klage støtt. 

Anonymkode: 734b6...e53

Hos oss er det tabu både å sykemelde seg og å klage, så alle går rundt som «i et dukkehjem» og later som alt er fint. Jeg skal snart starte privat og er sjeleglad for at jeg har muligheten til det. 

Anonymkode: 18dcd...943

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en bransje hvor folk er veldig "ordentlige" og generelt friske og raske, men det er perioder med mye jobb (12+ timer dagen i noen måneder) og da blir ca 10% av avdelingen sykemeldt pga utbrenthet. Selskapet gjør det veldig bra og aksjonærene er fornøyde. I år har vi en vekst på 27% på bunnlinjen (som tilsvarer en milliard eller to ekstra), men julebordet er ikke det det engang var, vi får ikke lengre julegave fra arbeidsplassen, og har alle gått ned i reallønn til tross for at dette er en arbeidsplass som krever mastergrad med gode karakterer for å få jobb. Arbeidsplassen bryr seg ikke om deg utover å presse ut hva du har av kapasitet. Hvis vi har det slik så er det ikke utenkelig at andre arbeidsplasser med dårligere vilkår for sine ansatte har det enda verre igjen. Da er det ikke rart at folk tar seg egenmelding med mild forkjølelse for å utnytte arbeidsplassen tilbake.

Anonymkode: 8bbf8...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er ca 50, og synes faktisk ikke at kravene til oss som arbeidstakere er blitt tøffere. Tvert imot. 

Vi har bedre ergonomi og mer varierte oppgaver. Vi blir hørt om vi vil engasjere oss, har organiserte pauser, mindre overtid og nesten ingen mister jobben (egentlig synes jeg at flere burde miste jobben, late og sure kollegaer er en belastning). 

Jeg blir trodd hvis jeg sier jeg er syk (det ble man ikke for 30 år siden), jeg har medarbeidersamtale og jobben arrangerer flere sammenkomster enn før (da var det kun julelunsj en gang i året).

Og ingen hører på kos med misnøye-klubben fordi de går jo ikke til ledelsen med problemet og ikke tenker de løsninger heller. Synd om TS er en del av den - det går egentlig bare ut over deg selv å fokusere på det negative dag etter dag.

Anonymkode: 4b812...e42

Dette oppleves nok forskjellige fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Hos oss sittes det overtid nærmest daglig, og enkelte jobber seg gjennom helgene i tillegg. Ulempen med at det er så lett å ha hjemmekontor er at man aldri er utilgjengelig for å jobbe.

Samtidig er vi på den 3. runden med nedbemanning og permitteringer på 1,5år.

Vi har julebord, og det er vel egentlig det av sammenkomster.

Mye fint med arbeidsplassen min. Men skulle gjerne hatt det som du beskriver.

Anonymkode: cdd35...141