Hvor lenge har dere sittet hos døende familiemedlemmer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da er det nok ikke lenge igjen før døden. Jeg ville vært der hele tiden om jeg var deg ❤️

Anonymkode: cadbb...621

Enig❤️ tror du kommer til å være glad for det senere. 

Anonymkode: 88e81...9b8

[AnonymBruker]

Det er nok ikke lenge igjen nå! 

Anonymkode: 8d267...098

[AnonymBruker]

Tok vel rundt tre dager tror jeg. Jeg var i 20 åra og hadde aldri sett noen dø før, jeg syns det var utrolig overveldende og trist. Dro hjem noen timer av og til for å sove litt.

Jeg satt å strikket litt å puslet med ting når jeg var på rommet. Greide ikke å bare sitte der, det var virkelig en rar opplevelse, selv om det ikke var uventet. Har hatt mye dårlig samvittighet for at jeg ikke greidde å bare være i øyeblikket, men da tror jeg at jeg hadde blitt alt for psykisk nedkjørt. 

All mulig medfølelse! 

Anonymkode: a77d9...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tok vel rundt tre dager tror jeg. Jeg var i 20 åra og hadde aldri sett noen dø før, jeg syns det var utrolig overveldende og trist. Dro hjem noen timer av og til for å sove litt.

Jeg satt å strikket litt å puslet med ting når jeg var på rommet. Greide ikke å bare sitte der, det var virkelig en rar opplevelse, selv om det ikke var uventet. Har hatt mye dårlig samvittighet for at jeg ikke greidde å bare være i øyeblikket, men da tror jeg at jeg hadde blitt alt for psykisk nedkjørt. 

All mulig medfølelse! 

Anonymkode: a77d9...910

Du må ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre andre ting mens du ventet. Det viktigste er at man er der. 

Anonymkode: 8d267...098

[AnonymBruker]

Mannen min var på sykehus ca 6 uker, da var jeg med han ofte på dagtid, med noen turer hjem til huset, men han ville at jeg skulle være der , han var redd og urolig, Det var veldig utmattende, han ble sendt fra avdeling til avdeling, innom intensiv av og til. Da det ble klart at det ikke var noe håp kom han på sykehjem. Da var jeg der stort sett hele tiden, den siste uken fikk jeg overnatte på et rom der. De siste dagene sov han hele tiden, da slutten kom bare sluttet han å puste.Da følte jeg bare en slags lammelse, blandet med lettelse, for jeg var helt utslitt, men glad for at jeg var der på slutten.   Gode tanker til deg, TS.

Anonymkode: 049a5...8ee

[AnonymBruker]

Jeg satt 3 uker på dødsleiet til min kjæreste.

Han ble lagt inn på sykehuset på en fredag, og legen sa at han ikke kom til å leve ut helgen, men det gjorde han.

Så gikk det et par dager og de sa på nytt at han levde kun noen få dager, men så kviknet han til igjen.

Han ble overført til palliativ avd på sykehuset og de sa at dette blir siste stopp, men det ble det ikke.

To uker senere ble han overført til palliativ avdeling på sykehjem, og de sa at han kom til å dø i løpet av de to neste dagene, men det gjorde han ikke fordi han kviknet til litt et par dager, men så begynte det å gå skikkelig nedover i løpet av ett døgn og da dro han fra oss.

Var helt ødelagt etter 3 uker ved sengen med 4 t søvn hver natt, minimalt med mat og å reise frem og tilbake med buss daglig.

Skulle sove på sykehuset men klarte det ikke pga ventilasjonsanlegg som durte, sykepleiere som kom inn hver time for å se til han og det å ligge å høre på den ujevne pusten til kjæresten.

Den første natten han sov på sykehjemmet sov jeg sammen med han, men jeg fikk veldig lite søvn.

Har dårlig samvittighet for at jeg ikke sov der når han ønsket det, men var helt ferdig og trengte nettene hjemme for å hente meg inn.

Før disse tre ukene gikk jeg med ventesorg i over 2 år og var konstant redd for han.

Det siste året han levde var jeg psykolog og sykepleier for han, og tok pulsen på han om natten for å sjekke at han var i live.💔

Anonymkode: bea64...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg satt 3 uker på dødsleiet til min kjæreste.

Han ble lagt inn på sykehuset på en fredag, og legen sa at han ikke kom til å leve ut helgen, men det gjorde han.

Så gikk det et par dager og de sa på nytt at han levde kun noen få dager, men så kviknet han til igjen.

Han ble overført til palliativ avd på sykehuset og de sa at dette blir siste stopp, men det ble det ikke.

To uker senere ble han overført til palliativ avdeling på sykehjem, og de sa at han kom til å dø i løpet av de to neste dagene, men det gjorde han ikke fordi han kviknet til litt et par dager, men så begynte det å gå skikkelig nedover i løpet av ett døgn og da dro han fra oss.

Var helt ødelagt etter 3 uker ved sengen med 4 t søvn hver natt, minimalt med mat og å reise frem og tilbake med buss daglig.

Skulle sove på sykehuset men klarte det ikke pga ventilasjonsanlegg som durte, sykepleiere som kom inn hver time for å se til han og det å ligge å høre på den ujevne pusten til kjæresten.

Den første natten han sov på sykehjemmet sov jeg sammen med han, men jeg fikk veldig lite søvn.

Har dårlig samvittighet for at jeg ikke sov der når han ønsket det, men var helt ferdig og trengte nettene hjemme for å hente meg inn.

Før disse tre ukene gikk jeg med ventesorg i over 2 år og var konstant redd for han.

Det siste året han levde var jeg psykolog og sykepleier for han, og tok pulsen på han om natten for å sjekke at han var i live.💔

Anonymkode: bea64...dbe

Tenker på deg 🧡

Anonymkode: bea64...dbe

[AnonymBruker]

Det tok ca. 7 dager hos oss, fra hen sluttet å spise og drikke til det var over. Var der hele dagene og kveldene, men reiste hjem for å sove fordi jeg var så sliten. 

Anonymkode: b96f1...edb

[Maskinfører]

Hos Pappa satt jeg fra 13 til 16 Desember 2023 satt der også i 8 timer etter han hadde sovnet inn ville vente til sjelen forlot kroppen før jeg gikk ❤️🕯️🕯️

[AnonymBruker]

For meg var det riktig å bare være innom. Satt heller ikke da maskinene ble skrudd av, visste det var siste gang jeg var innom den morgenen. 

Jeg er ikke religiøs, så når personligheten og bevisstheten er borte er det bare et tomt skall. 

Synes alle skal gjøre det som er rett for en selv. Med mindre personen som er i ferd med å forsvinne er bevisst, og har behov. 

Anonymkode: 7e89c...055

[AnonymBruker]

Et døgn etterpå sitter jeg fortsatt her. Dette er tungt. 

Det sagt så tror jeg man skal være forsiktige med å fremheve hva man selv har gjort eller ville gjort i slike situasjoner. Ingen historier er like. De fleste vil gjøre så mye de kan, men så er det ulikt hva det er. Både ut fra egne forutsetninger og historien og omgivelsene rundt, Vi har fått forsikringer fra alle hold at det ikke er feil uansett hva vi gjør nå. I denne tunge tida er det litt enklere å forholde seg til det enn til alle som sier hva som er det «riktige» å gjøre. 
 

Anonymkode: 056f7...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Mange døgn både med min mor og min far. Det er fullstendig utmattende. Men man vil jo så gjerne være der. Og hørselen er den siste sansen som forsvinner, så den døende hører kanskje at dere er der. 

Min far døde relativt ung på sykehus. Der fikk vi låne et lite "bøttekott" med en seng, så vi kunne bytte på å sove et par timer. Min mor døde på sykehjem. Vi slapp å sitte der på natta, siden vi bodde under 10 min unna med bil og kunne komme oss dit raskt. De hadde et tilbud om å hyre inn mennesker som kan sitte ved dødsleiet for å avlaste pårørende, men vi trengte ikke å benytte oss av det.

Du må nesten bare holde ut ❤️. Og når det er over kommer jobben med å arrangere begravelse, ordne opp i økonomiske ting, sperre ting, avslutte div abonnement, overføre forsikring på bolig til deg, tømme bolig, selge bolig..... Så tiden etter dødsfall er slitsom dersom du er nærmeste pårørende.

Anonymkode: 5c183...d32

Det er helt vanlig å leie inn fastvakt på terminale pasienter av den enkle grunn til at de ikke skal være alene og evt uro og ubehag raskt kan oppfattes og tiltak settes inn. Å være fastvakt hos terminale pasienter er egentlig ganske fint, har gjort det selv noen ganger på sykehuset jeg jobber på. Ingen har gått bort på min vakt da , tror alle jeg har vært fastvakt for faktisk gikk bort vakten etter. 

Anonymkode: 74e6f...f95

[AnonymBruker]

11 dager nå sist. Det har vært ganske tøft. Flere ganger kom telefonene at det nå gikk mot slutten, men så dro det ut. 11 dagen fant endelig vår kjære medlem hvile. 14 dager uten mat og 9 dager uten væske. Skulle ikke være mulig, men det var det.  Alt godt til deg ❤️ Det er tøft.  

Anonymkode: 06e88...e4d

[AnonymBruker]

Fra mamma fikk tilbakefall til hun døde, gikk det tre mnd. Jeg var på sykehuset hver dag og på sykehjemmet hver dag. Fra hun ble terminal til hun døde, gikk det fem dager. Da var vi der om natta og. Det er utmattende! Lykke til med det du står i!

Anonymkode: 2250c...f0d