Jeg har da fått vite at jeg har en organisk skade i hjernen, 80% av frontallappen er ødelagt og det blir ikke bedre enn det det er nå.

[NoUsername]

Det er jo en sorg i seg selv siden det ikke går ann å fikses, jeg sliter med mye sorg på grunn av andre ting også. Hukommelsen er det som utgjør en person, det er den største grunnen til at jeg sliter sosialt samt utdanning kan jeg bare glemme, for der må man huske mye og om det blir mye informasjon på en gang for meg, da går det rett ut. Tenk på den personen jeg kunne blitt og hvor mye jeg kunne vokst som person visst frontallappen min ikke var så ødelagt... denne livstiden som jeg aldri ba om er kjempevanskelig... Tenk da om jeg er på forstadiet til demens. Ikke bare det, men jeg er forsåvidt helt alene i denne verdenen, har en far som lever men han er der bare for sin andre familie... har en mor som sliter på grunn av blant annet alkoholisme som hun aldri vil ta tak i. Har en halvbror som er rusmisbruker.. Mine to andre halvbrødre driter i alle enn seg selv. Ingen tanter eller onkler på verken far eller mor sin side bryr seg nok til å ta noe som helst kontakt..

Oh, how i wish that i was not born..

Endret fredag kl 20:04 av NoUsername

[AnonymBruker]

Hvorfor er den ødelagt?

Anonymkode: 2f037...442

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er den ødelagt?

Anonymkode: 2f037...442

Før fødsel, prenatale årsaker

Ved fødselen, perinatale årsaker

Etter fødsel, postnatale årsaker

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, ts?

Vil den bli ytterligere skadet, eller er det forårsaket av en konkret hendelse (slag, ulykke eller annet)?

Anonymkode: 24ce2...644

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (1 minutt siden):

Før fødsel, prenatale årsaker

Ved fødselen, perinatale årsaker

Etter fødsel, postnatale årsaker

Uff, så trist ❤️

Anonymkode: 24ce2...644

[SVK]

Går du til terapi hos psykolog? 

Jeg har ingen råd. Men sender deg klem.  Det er ikke rart du har mye sorg. 

[AnonymBruker]

Du må gjøre det beste utav det du har muligheter til med ditt liv og din kropp som den er nå.

Hva har du lyst til, hva kan du få til - du tenker og legger en plan. 

Er det ingenting man kan gjøre så må man bare innrette seg etter situasjonen, 

 

Anonymkode: e885e...d4c

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er du, ts?

Vil den bli ytterligere skadet, eller er det forårsaket av en konkret hendelse (slag, ulykke eller annet)?

Anonymkode: 24ce2...644

Jeg blir 34 den 22 januar.

Hele menneskekroppen svekkes desto årene går. 

Forårsaket av:

Før fødsel, prenatale årsaker

Ved fødselen, perinatale årsaker

Etter fødsel, postnatale årsaker

[AnonymBruker]

Det er lov å sørge, det er noe du må gjennom. Etter hvert vil du føle at du er ferdig med å sørge, da kan du se fremover og fokusere på mulighetene...

Jeg har en alvorlig medfødt sykdom selv og livet mitt er nok en god del annerledes enn andres liv. Men jeg kan ikke tenke slik at "den personen jeg kunne blitt", for jeg kunne aldri blitt noen andre enn dette. Det er det her som er meg. Og jeg har et veldig godt liv på mange måter. Jeg har funnet meg hobbyer, interesser og gleder innenfor de rammene jeg har. Da har jeg et godt liv!

Vil tipse deg om denne artikkelen om en kul kar som har funnet sin interesse:
https://www.nrk.no/sport/xl/norgesmesteren-lever-med-halv-hjerne-1.15595343

 

Anonymkode: ce120...c87

[NoUsername]

SVK skrev (Akkurat nå):

Går du til terapi hos psykolog? 

Jeg har ingen råd. Men sender deg klem.  Det er ikke rart du har mye sorg. 

Går til psykolog ja men en samtale er på 45 minutter og skal fortsette å gå til psykolog fram til en samarbeidsgruppe i kommunen blir satt sammen... ikke at jeg trenger det sånn sett i denne alderen for jeg klarer å ta ansvar for meg selv... (jeg går på skansen aktivitet hver dag forsåvidt, der hjelper jeg til med oppvasken, maten, er med på aktiviteter osv samt prøver å være sosial. Hvem vet hva som skjer med årene...., hele menneskekroppen svekkes med årene.... Takk for klem! Sender deg en tilbake!

[Lychees]

I måten du formulerer deg på, fremstår du som sterk, og ressurssterk. Bygg videre på dette. Mange fler enn man tror, har mye bagasje, og møter mye motstand.
Det er hvordan man håndterer denne, som dikterer veien videre. Noe sier meg at om du hadde fått grep på de positive elementene, oppi alt det trasige, så hadde du funnet styrke til å gjøre det beste ut av situasjonen.

I mangel på konkrete råd, så heier jeg på deg! Hold hjulene i gang på det sosiale, fysiske, intellektuelle. Å få det til med dårlige forutsetninger, er mye mer imponerende enn at «hvermannsen» lykkes. Ønsker deg alt godt! 

[SVK]

NoUsername skrev (6 minutter siden):

Går til psykolog ja men en samtale er på 45 minutter og skal fortsette å gå til psykolog fram til en samarbeidsgruppe i kommunen blir satt sammen... ikke at jeg trenger det sånn sett i denne alderen for jeg klarer å ta ansvar for meg selv... (jeg går på skansen aktivitet hver dag forsåvidt, der hjelper jeg til med oppvasken, maten, er med på aktiviteter osv samt prøver å være sosial. Hvem vet hva som skjer med årene...., hele menneskekroppen svekkes med årene.... Takk for klem! Sender deg en tilbake!

Jeg håper psykolog, samarbeidsgruppe og Skansen aktivitet kan hjelpe med sorgen. Skjønner at det ikke er lett, men håper at du får det bedre snart. 

[AnonymBruker]

Kjempe trist, skjønner godt at den beskjeden er en knyttneve i magen og verre enn det også. Hjernen er jo oss, så skummel beskjeden å få 🫂🫂🫂

På den gode siden, du har bare opplevd å være deg og det er det du kjenner. Jeg forstår det er en sorg med det som ikke ble, men finn din egen vei med det du har. Noen ganger kommer en svakhet med en uforutsett styrke.

Jeg er enig med noen over, at jeg syns du virker som en kjempe fin person og hadde aldri gjettet at du var utsatt på noe vis, om du ikke hadde skrevet det.  

Har du spurt legen om demens? Eller er det noe du frykter på egenhånd? 

Anonymkode: 00919...0e2

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjempe trist, skjønner godt at den beskjeden er en knyttneve i magen og verre enn det også. Hjernen er jo oss, så skummel beskjeden å få 🫂🫂🫂

På den gode siden, du har bare opplevd å være deg og det er det du kjenner. Jeg forstår det er en sorg med det som ikke ble, men finn din egen vei med det du har. Noen ganger kommer en svakhet med en uforutsett styrke.

Jeg er enig med noen over, at jeg syns du virker som en kjempe fin person og hadde aldri gjettet at du var utsatt på noe vis, om du ikke hadde skrevet det.  

Har du spurt legen om demens? Eller er det noe du frykter på egenhånd? 

Anonymkode: 00919...0e2

Det er riktig, jeg misunner dem som har hatt en trygg god oppvekst, har trygge gode familie-relasjoner og en normal hjerne.

Det setter jeg pris på å vite, takk!

Jeg har tenkt til å spørre min psykolog om det og eventuelt fastlegen min... vil vite sannheten men på en annen måte vil jeg ikke vite heller...

[AnonymBruker]

Nå er det ikke lov å si sitt yrke her, men jeg jobber med nevrologi

Beskjeden du har fått er kjempetøff, og det er helt naturlig at du er lei deg. 

Uten å vite noe om din skade, så er hjernen i stand til å omorganisere seg. Hvis en del er skadet tar andre deler over. Dette skjer særlig hvis skaden skjer i barndom (og ikke ulykke som voksen). 

Men jeg vil bare gi deg en virtuell klem nå 💙💙

Anonymkode: 88933...e30

[SVK]

SVK skrev (1 time siden):

Jeg håper psykolog, samarbeidsgruppe og Skansen aktivitet kan hjelpe med sorgen. Skjønner at det ikke er lett, men håper at du får det bedre snart. 

Selv om det er sant at man må gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Så er det lettere sagt enn gjort. Synes trådstarter er superflink som tar så aktive grep som han tar for å få det bedre. Utrolig trist at han har opplevd så mye vondt som han har gjort. 

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (På 29.11.2024 den 20.43):

Jeg blir 34 den 22 januar.

Hele menneskekroppen svekkes desto årene går. 

Forårsaket av:

Før fødsel, prenatale årsaker

Ved fødselen, perinatale årsaker

Etter fødsel, postnatale årsaker

Og fikk du skaden før, under eller etter fødsel? 

Anonymkode: 7d2ab...42e

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og fikk du skaden før, under eller etter fødsel? 

Anonymkode: 7d2ab...42e

Ingen vet 100%, kan være en av delene eller flere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 21.58):

Nå er det ikke lov å si sitt yrke her, men jeg jobber med nevrologi

Beskjeden du har fått er kjempetøff, og det er helt naturlig at du er lei deg. 

Uten å vite noe om din skade, så er hjernen i stand til å omorganisere seg. Hvis en del er skadet tar andre deler over. Dette skjer særlig hvis skaden skjer i barndom (og ikke ulykke som voksen). 

Men jeg vil bare gi deg en virtuell klem nå 💙💙

Anonymkode: 88933...e30

Jeg verken jobber med nevrologi eller er lege, men jeg signerer dette med at kroppen alltid prøver å finne omveier der det finnes hindringer ❤️

Min utfordring er annerledes enn din, men kommer også med svekket hukommelse og en del kroniske smerter og noen fysiske hindringer og motoriske feilkoblinger, og det kommer definitivt til å bli verre med årene. Jeg føler med deg og kjenner tidvis sorgen over å ikke kunne ferdigstille (en påbegynt tidligere i livet) utdannelse og ser ut på en fullt brolagt vei mot ufør- men etter et par år i visshet om begrensningene, begynte jeg å se på mulighetene og gledene i det som finnes her og nå:)

Ikke spør meg om hva som skjedde i januar, mars, mai, men noen hendelser og minner går utover det som finnes i lineær tid, hvis du forstår? Noen lukter, følelser, drømmer, gjør at opplevelser man har vært gjennom er med videre ❤️ Mennesker du er glad i, dagen i dag, håpet for i morgen er der ennå. I malstrømmen av inntrykk vi bearbeider, er det noen som huker seg fast selv når hjernen svikter her og der, og det er en omstilling du dessverre bare må tøffe deg litt gjennom skritt for skritt.

Ønsker deg virkelig alt godt og at terapi m.m. er til god hjelp ❤️

Anonymkode: c8dce...b23

[AnonymBruker]

Hvordan påvise det?

Anonymkode: 11784...786