Gå til innhold

Barn som overspiser - hvordan hjelpe


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

lajlaj skrev (1 time siden):

Tuller du? Vedkommende setter spikeren RETT på hodet og du tror psykisk helse ikke har noe med saken å gjøre?
Mat er et symptom. Dette har med følelsesregulering å gjøre.

Skremmende reaksjon fra TS der. 
 

du har fått råd om å se på måltidene dere har, som å se på kvaliteten på brødet, minske brødmåltid osv. kjøper dere brød i vanlig matbutikk? Jeg har alltid blitt veldig sulten av det. Kjøper jeg brød på bakeri eller spiser hjemmelaget holder jeg lenger. Flere lokale bakeri her har 3 brød til 120kr, nå er det lenge siden jeg har kjøpt brød i matbutikk, men jeg tror ikke prisforskjellen pr brød er så veldig stor. 
 

har du lært barnet å lytte til kroppen sin? Søk opp hunger scale og intuitive eating, her er det mye man kan lese seg opp på hvordan jobbe frem et avslappet forhold til mat, lære å forstå kroppens signaler og hva som er fysisk sult og hva som er emosjonell sult.

Anonymkode: 4fc9b...f86

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her var det noen som tok seg nær av de utroligste ting🤣 slapp helt av, barnets psykiske helse blir svært godt ivaretatt. Du bør ikke uttale deg om slike ting før du vet med 100% sikkerhet at du kjenner hele historien. 

ts

Anonymkode: d4bae...747

Ikke be om råd til slike ting på KG, TS. Du tiltrekker deg mange fatshamere og spiseforstyrra folk som tror de sitter på en fasit. Alt ifra å sulte ungen din til psykiske lidelser er hva du har fått, ikke en eneste har nevnt hormoner. 
Jeg har to barn, ett av dem kan spise til det spyr og det andre spiser kun om det får noe det liker, kan glatt hoppe over måltid. Du kan nesten se at hormonene går av til barnet som Er matglad som lys på en pinballmaskin, når barnet får servert stort sett all mat. At wegovy og osempic på magisk vis klarer å bistå overvektige med regulering av inntak er et solid bevis på at det handler ikke nødvendigvis om verken manglende viljestyrke eller emosjonell spising. Det er rett og slett hormoner som er såpass sterke at de blir en voldsom drivkraft. 
De beste rådene du har fått i tråden er etter min mening å bare tilby barnet ditt sunne alternativ (grønnsaker og frukt) - og finne en hverdagsaktivitet som barnet liker.

Og for all del så unngå kroppsfokus som er skadelig, da det medfører vegring for både fysisk og sosial aktivitet. Men det tipper jeg du har under kontroll.

Det er ikke meningen at vi alle skal være eller se helt likedan ut, og det er greit. Støtt barnet ditt, snakk med helsesøster på skolen og fastlege om du opplever at det blir ett vedvarende problem, masse lykke til ❤️

Anonymkode: 79064...8bd

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 15.03):

Trenger i utgangspunktet ikke veiledning om kosthold og trening, men mer informasjon om hva som er forsvarlig måte å håndtere dette på uten at man sårer barnet eller faktisk begynner med slanking - noe barn ikke skal utsettes for.

Skal ikke påstå at jeg sitter på en fasit, men kan si litt om hvordan vi håndterer det. Det har fungert til nå. Har en på 7 som trenger litt hjelp til å begrense seg. Han har ingen psykiske problemer, men har vært glad i mat siden han ble født. Ikke verre enn det.

Vi fokuserer ikke på mat, hverken i positiv eller negativ forstand. Vi snakker generelt om sunt og usunt, men aldri vekt. Barna har heller aldri hørt oss snakke om egen eller andres vekt. Vi kommenterer ikke når han vil ha mat, som f.eks. «du kan ikke være sulten, vi har jo nettopp spist».

Barna spiser frokost, lunsj, middag, kvelds. Vi sørger for at han får mye proteiner. Mitt beste tips er egentlig dette: Når han ber om mat utenom måltidene tilbyr vi noe traust og kjedelig. Da er han gjerne ikke så sulten likevel, og vil ikke ha. Da må han vente. Vil han ha, er han jo sulten på ekte.

Jeg prøver å beregne middager akkurat, sånn at det er nok til alle, men ikke sånn at man forsyner seg 4 ganger bare fordi det smaker godt. 

Han går på en fritidsaktivitet for å holde seg i form. Skulle han slutte en gang, kommer han til å måtte begynne på en annen aktivitet. 

Han (ingen) får godteri, Nugatti, brus etc utenom lørdag.

Vi har samme regler for alle, så det har nok aldri falt ham inn at vi gjør noen grep i det skjulte for å hjelpe ham med mat. Det er aldri et tema, som sagt. Når han blir eldre og skal styre dette selv, har han i alle fall fått gode vaner og rutiner. Så får vi se om det blir behov for å gjøre mer enn vi gjør nå.

Anonymkode: 05e05...afb

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...