Til dere som aldri ønsket barn og aldri fikk dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 16.20):

Uff ja, der vant du debatten. Slike saklige argumenter kan jeg ikke si imot. Best å forbli barnløs.

Anonymkode: d2faa...812

Vant?

Visste ikke at dette var en konkurranse. Den må i så fall ha blitt startet av deg i tråd som var ment for barnløse og våre erfaringer med å være nettopp det.

Hvordan er livet ditt som barnløs?

Anonymkode: d077a...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 17.44):

 

Jeg synes de barnfrie går aggressivt ut i å forsvare sine valg og nekte høre på foreldres innspill og. Det er dere som aggressivt må rettferdiggjøre og messe om og om igjen at det var det riktige valget og angrer ikke på at ikke ha fått barn. Men dere kommer aldri til å skjønne, aldri noensinne få vite hvordan det å bli forelder mens jeg vet akkurat hvordan det er å være 25 reise, eie leilighet alene, ha karriere og kun ta hensyn til å pleie meg meg  meg. Ser på det litt som å aldri bli voksen.

Anonymkode: 70d6b...5fb

Denne tråden er kun for de barnløse. Det handler ikke om å forsvare noe som helst, og de mest aggressive i tråden er dem som kom inn for å kuppe tråden, så kutt ut det.

Vi ble bedt om innspill ang våre liv som vedvarende barnløse. Hvordan vi som barnløse opplever hverdagen og det å stå i å være barnløs.

Når det opprettes en tråd om temaet å være barnløs, er det ikke litt rart at tråden i hovedsak skal handle om hvordan livet er med barn?

Det ble ikke bedt om innspill fra dere som i følge deg selv levde egoistisk liv i distriktene og dus frem til dere fikk barn.

Det er forøvrig en livsstil ingen av mine barnløse venner deler med deg.

Faktisk jobber de fleste i omsorgsyrker eller som frivillig for å ivareta alle de eldre ingen av ungene besøke vil. 

Kan ikke du opprette en tråd for dere som valgte bort å forbli barnløse? Innspillene deres er bare støy her, og bringer absolutt intet nytt under solen...

Anonymkode: d077a...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 2.13):

Vil bare dele mine erfaringer. Jeg og ekssamboer var som deg. Vi ville ikke ha barn og hadde samme argumentene som dere. Så ble det slutt og det føltes mer riktig med barn likevel sammen med min nye samboer. Det var forsåvidt han som hadde sterkest ønske om barn, men jeg har aldri angret på den avgjørelsen. Jeg var da 39 år. Så kan ihvertfall relatere meg til situasjonen din. Jeg vet hvordan det føles å være frivillig barnløs, selv om jeg endte med å ikke bli det selv til slutt.

Så har jeg ei venninne som var frivillig barnløs med samboeren sin i 20 år. Så ble det slutt da de var 40 og 42 år og han fant ei ny som han fikk barn med. Hun er nå 46 år, singel og barnløs. Først nå har hun begynt å ymte frempå at hun av og til angrer litt på avgjørelsen sin den gang. Selv om det ikke ble hun og eksen, så sier hun at hun tror hun hadde trivdes som alenemor også. Særlig rundt jul og andre høytider syns hun det kan bli litt ensomt og stusselig.
Hun er vel egentlig i den situasjonen nå som jeg fryktet jeg kanskje kunne komme i om jeg valgte bort barn. Det er vanskelig å forestille seg når man er i 20 årene og gjerne langt uti 30 årene. Men når det er for sent, så kan man jo ikke angre. Husker jeg tenkte at ‘jeg kan jo alltids adoptere om jeg angrer’. Men det er heller ikke så lett som det høres ut. For det første må du ha en trygg og stabil partner som far til barnet. Du skal helst ha en ‘plettfri vandel i journalen. Dvs selv en lite depresjon kan være nok til å ikke få innvilget søknaden om adopsjon. Det er heller ikke lov å adoptere om man er over 45 år.

Når dette er sagt, så er jeg ikke i tvil om at man kan leve et lykkelig liv uten barn. Da finner man andre ting å fylle livet med som gir gleder. Feks masse reising, huset fullt av søte kjæledyr eller frivillig veldedighets arbeid om man brenner for å hjelpe andre.

Anonymkode: 44be4...079

Til dere frivillige barnløse..

"Hei, jeg har barn men kjenner noen som nå er ufrivillig barnløs" 🥱

Anonymkode: d077a...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 6.02):

Så var det ikke meningen at denne mld skulle gå ut i versaler 🤣 Vi koser oss alle med våre valg det er bra.

Siktet til punktene i tråden der psykologi kommer inn. Hun skriver det mye bedre enn meg men at begge parter har positive vrangforestillinger om sin tilværelse. Sjarmerende angrep på min person. Kan ta tilbake siste setning det var dumt skrevet. Resten er faktum dere vil aldri få vite, og det irriterer noen merker jeg. 

Anonymkode: 70d6b...5fb

Det er kun kuppforsøket og siste setning folk reagerer på... Fint at du trekker det tilbake. Fint om tråden også kan gå tilbake til det som var av relevans.

Anonymkode: d077a...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2024 den 6.25):

Høres kjempefint ut. Hvis du bor alene ved 80 må du regne med at det tar en stund før de finner liket. Alle dine 80 årige venner er like dårlig til beins om ikke døde. Foreldreskap er en hemmelig klubb barnfrie aldri kommer få tilgang på. Jeg kan terge på meg en stein, så enda er barnesinnet inntakt 😃

Anonymkode: 70d6b...5fb

Du må lese avisa.

Samtlige som har blitt skrevet om i år, har hatt barn..

Men å erte på seg en gråstein? Nei, det blir jo bare dumt når du kommer med utsagn vi alle har lest ikke stemmer.

Anonymkode: d077a...30b

[AnonymBruker]

HMK skrev (15 timer siden):

Det der foregår jo kun på Internett. Ingen foreldre snakker slik til hverandre ansikt til ansikt. Det er litt viktig å skille på det. 

Nei, egentlig ikke.

Om man lager innlegg på nett om en sak, betyr det at den saken betyr noe for deg som person. Derfor er det ikke så viktig om folk går i strupen på hverandre på foreldremøter når vi ser resultatet av denne flotte klubbens samhold og innerste tanker her på nett..

Uansett, du fortsett å kuppe tråden...

Anonymkode: d077a...30b

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Denne tråden er kun for de barnløse. Det handler ikke om å forsvare noe som helst, og de mest aggressive i tråden er dem som kom inn for å kuppe tråden, så kutt ut det.

Vi ble bedt om innspill ang våre liv som vedvarende barnløse. Hvordan vi som barnløse opplever hverdagen og det å stå i å være barnløs.

Når det opprettes en tråd om temaet å være barnløs, er det ikke litt rart at tråden i hovedsak skal handle om hvordan livet er med barn?

Det ble ikke bedt om innspill fra dere som i følge deg selv levde egoistisk liv i distriktene og dus frem til dere fikk barn.

Det er forøvrig en livsstil ingen av mine barnløse venner deler med deg.

Faktisk jobber de fleste i omsorgsyrker eller som frivillig for å ivareta alle de eldre ingen av ungene besøke vil. 

Kan ikke du opprette en tråd for dere som valgte bort å forbli barnløse? Innspillene deres er bare støy her, og bringer absolutt intet nytt under solen...

Anonymkode: d077a...30b

Da må blant andre jeg bare beklage at jeg gikk inn i tråden og la igjen en kommentar. Helt ærlig forstod jeg ikke at det var utelukkende barnløse TS ønsket svar fra, til tross for overskrift. Eller at det ble spurt kun dem som er barnløs over fruktbar alder og deres tanker ang barn. Jeg visste heller ikke at det fantes diskusjonstråder i dette forumet der det er "forbudt" å entre om man ikke mener det samme. Årsaken til at jeg ikke tenkt så langt, er at de som er 100% sikker på å ikke ønske barn og heller ikke får barn, veldig sjelden kjenner eller snakker om angrer ang det. TS vet jo allerede at livet er fint uten barn.

Iom TS skrev at er i tenkeboksen for å få barn eller ikke, tenkte jeg at momenter fra begge sider var ønsket. Spesielt da fra de som var i samme situasjon som henne, SELV OM enden på visa var at de fikk barn.

Og nå har jeg desverre gjort det igjen; kommentert i en ulovlig tråd. Drar meg baklengs ut igjen

 

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (På 2.12.2024 den 1.45):

Jeg tror bare mange foreldre mangler den evnen til å se at frivillige barnløse/barnfrie ikke ønsker barn. Punktum. Og hva er egentlig da poenget for foreldre å gi innspill til hvordan de selv opplever det å være forelder? En venninne av meg liker ikke bjørnebær syltetøy. Jeg elsker det, men hvorfor skulle jeg snakket og snakket og snakket til hun om hvor mye jeg liker bjørnebør syltetøy? Hvorfor skulle jeg snakket hull i hode hennes om hvor godt jeg synes det er? Og ikke minst hvorfor skulle jeg snakket om hvor mye jeg elsket bjørnebør syltetøy i alle mulige settinger, der det ikke passet seg? Hvis hun kom til meg og sa "moren min døde i går" så skulle jeg til og med der snakket hull i hode hennes om hvor deilig jeg synes bjørnebør syltetøy er. Sånn oppfører mange foreldre seg. Det er jo ikke spesielt taktfullt eller viser stor tegn på sosial IQ. Det er ikke alle ting en må forsøke for å vite at en ikke liker det. Det er det kommet eksempel på i tråden. En trenger ikke å ha bodd på Svalbard for å vite at en ikke vil bo på Svalbard. Og de som bor på Svalbard kan heller ikke vite mer om at alle ville blitt lykkelig av å bo på Svalbard mer enn hver og en av oss vet, fordi vi kjenner oss selv best. Jeg som har edderkopp forbi trenger ikke kjøpe meg en tarantella for å vite at jeg ikke vil ha en edderkopp som kjæledyr. Det spiller ingen rolle at andre folk har det og er glad i sin tarantella. Det finnes ingen forelder på kg som kjenner meg bedre enn meg selv og vet hva jeg vil og ikke vil i livet mitt, så det er helt unødvendig av foreldre å prøve å late som at de har den kunnskapen. Og iallefall når de later som de har den kunnskapen på en forferdelig blærete og klysete måte når de uansett tar feil.

Er helt enig med deg i at det er idiotisk å si imot folks personlige valg for livet. Og er enig i den at tror mange foreldre mangler evnen til å forstå at frivillig barnefrie virkelig mener det. Som med eksemplet om syltetøy. Men jeg tror det er akkurat der det "menneskelig svikt" kommer inn. Det er litt typisk å forsøke å få andre til å spise, iallefall prøve, noe en selv synes er innmari bra. Stort sett er det bare godt ment. Dog slitsomt, men godt ment. Ref. alle tanter og håpefulle wannabe bestemødre.

Ingen tvil om at mange foreldre oppfører seg som frelste og forsøker å frelse alle andre også. Men her på KG ser det ut som folk krangler om det er best å ha barn, eller om det er best å ikke ha barn. Og er nedlatende, blærete og klysete om den andres liv. Og her vet jeg ikke om den ene er verre enn den andre. De barnefrie er også gode til å påpeke hvor fantastisk livet uten barn er, og nærmest håne de utslitte foreldrene. Det stikker nok i mange foreldrene akkurat der det er sårest, og de føler behov for å overdrive (også for seg selv) hvor fantastisk det er å ha barn. Som igjen kan stikke der det er sårt hos mange barnefrie, som der igjen vil overdrive hvor fanstastisk det er å ikke ha barn. Og vi har en loop.

Selv hadde jeg en peride hvor jeg kjente på anger over at fikk barn. Jeg ble alene med dem og var ganske ung, og kjente veldig på alt jeg gikk glipp av av turer, fester og moro. Dette var spesielt sammen med ei nær kollegavenninne som var eldstejenta i en familie som hadde bestemt seg for å adoptere et helt land (nesten). Hun hadde rømt halve Norge for å komme seg unna skrik og skrål og jeg er sikker på at hun genuint nøt hvert sekund i livet sitt da. Men det påpekte hun også til gangs hvert eneste sekund, høylydt. Jeg kjente det stakk hver gang hun fortalte om hvor til de grader hun nøt å ikke ha barn. Spesielt hver gang hun møtte mine, eller hver gang jeg fortalte om noe som gikk skeis hjemme og hun kontret det med sin lykkelige kontrast. Det kjentes sårt å høre om hennes frihetsnytelse, hvor lenge hun skulle sove og alle planer for helgen. Det brøt meg litt ned å måtte innrømme misunnelsen, for den var opplagt, og jeg merket at jeg måtte kompensere, også for meg selv. Og nærmeste minne meg selv og alle rundt meg på at jeg var VELDIG fornøyd med å ha barn, altså!! For meg føltes det da mye bedre å henge med andre mødre hvor jeg kunne klage litt, og bli møtt med forståelse, fremfor en konstant negativ påpekning over livssituasjonen jeg var i.

Jeg tror den samme dynamikken og polariseringen i stor grad skjer på KG.

Anonymkode: 67088...081

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er helt enig med deg i at det er idiotisk å si imot folks personlige valg for livet. Og er enig i den at tror mange foreldre mangler evnen til å forstå at frivillig barnefrie virkelig mener det. Som med eksemplet om syltetøy. Men jeg tror det er akkurat der det "menneskelig svikt" kommer inn. Det er litt typisk å forsøke å få andre til å spise, iallefall prøve, noe en selv synes er innmari bra. Stort sett er det bare godt ment. Dog slitsomt, men godt ment. Ref. alle tanter og håpefulle wannabe bestemødre.

Ingen tvil om at mange foreldre oppfører seg som frelste og forsøker å frelse alle andre også. Men her på KG ser det ut som folk krangler om det er best å ha barn, eller om det er best å ikke ha barn. Og er nedlatende, blærete og klysete om den andres liv. Og her vet jeg ikke om den ene er verre enn den andre. De barnefrie er også gode til å påpeke hvor fantastisk livet uten barn er, og nærmest håne de utslitte foreldrene. Det stikker nok i mange foreldrene akkurat der det er sårest, og de føler behov for å overdrive (også for seg selv) hvor fantastisk det er å ha barn. Som igjen kan stikke der det er sårt hos mange barnefrie, som der igjen vil overdrive hvor fanstastisk det er å ikke ha barn. Og vi har en loop.

Selv hadde jeg en peride hvor jeg kjente på anger over at fikk barn. Jeg ble alene med dem og var ganske ung, og kjente veldig på alt jeg gikk glipp av av turer, fester og moro. Dette var spesielt sammen med ei nær kollegavenninne som var eldstejenta i en familie som hadde bestemt seg for å adoptere et helt land (nesten). Hun hadde rømt halve Norge for å komme seg unna skrik og skrål og jeg er sikker på at hun genuint nøt hvert sekund i livet sitt da. Men det påpekte hun også til gangs hvert eneste sekund, høylydt. Jeg kjente det stakk hver gang hun fortalte om hvor til de grader hun nøt å ikke ha barn. Spesielt hver gang hun møtte mine, eller hver gang jeg fortalte om noe som gikk skeis hjemme og hun kontret det med sin lykkelige kontrast. Det kjentes sårt å høre om hennes frihetsnytelse, hvor lenge hun skulle sove og alle planer for helgen. Det brøt meg litt ned å måtte innrømme misunnelsen, for den var opplagt, og jeg merket at jeg måtte kompensere, også for meg selv. Og nærmeste minne meg selv og alle rundt meg på at jeg var VELDIG fornøyd med å ha barn, altså!! For meg føltes det da mye bedre å henge med andre mødre hvor jeg kunne klage litt, og bli møtt med forståelse, fremfor en konstant negativ påpekning over livssituasjonen jeg var i.

Jeg tror den samme dynamikken og polariseringen i stor grad skjer på KG.

Anonymkode: 67088...081

Joda jeg ser poenget ditt. Forskjellen mellom bjørnebør syltetøy og barn derimot er jo at en kan ikke spytte ut barna om en ikke liker foreldrerollen. En kan ikke selge barna på finn til gitt bort priser. En er stuck med situasjonen. En situasjon en aldri har ønsket seg. Og det er veldig rart at det er barnfrie som må minne foreldre på dette... Og for hva? Fordi andre mennesker brøler og står å skriker i en hver tråd som omhandler barnfrihet at de er fornøyd?JEG ELSKER Å VÆRE FORELDER! LIVET DITT UTEN BARN SUGER Hører du: det suger... 

Troverdighet: 0!

Det gir ingen mening. Jeg kunne skjønt det om tråden handlet om hvor fint det var å være forelder og barnfrie sto å brølte hvor fint vi har det at forsvarsmekanismer kunne dukket opp men når situasjonen er at det i en hver tråd for og om barnfrihet så dukker foreldre opp og står å skriker om hvor fint de har det.. Flott for de men det har jo absolutt ingenting med barnfrie å gjøre i det hele tatt.

Vi uten barn må også få lov å være glade i livene våre, diskuterte valget vårt og kunne diskutere utfordringer, press, fordommer, men også gleder med det valget uten at foreldre tar det som en personlig fornærmelse. Vi skal jo ikke måtte liste oss så ydmykt på tå i redsel for at å si at livet mitt er helt super fantastisk uten barn, det må foreldre klare å høre uten å klikke i pisse vinkel, og hvis ikke de klarer det så må de jobbe med seg selv, for det er de problemet ligger hos. Om det var enklere å omgåes foreldre av egen sort skjønner jeg ikke kuppforsøkene i hver eneste tråd som omhandler barnfrihet.... De vil jo "omgåes" mennesker som er lykkelig med et helt annet valg enn det de har gjort. 

Vi hadde for en stund siden to tråder: en som omhandlet alle de gode sidene med å være forelder, og en om alle de gode sidene ved å være barnfri. Den første tråden fikk vel ca 15 svar. Hvor et, jeg gjentar 1 svar var negativt som kanskje kunne kommet fra noen uten barn. I tråden om gledene ved barnfrihet var det mange svar fra barnfrie, tråden var koselig, mye positivt for oss tråden gjaldt. Så ble tråden kuppet og alle foreldrene løp, løp så kjappe som mus inn i den tråden for å kverulere... Tråden hadde til slutt flere svar av foreldre uten leseferdigheter og forståelse enn barnfrie, som skulle inn å spre drit om vårt valg. Vi kunne ikke være fornøyd med livene våre vi.... Og vi fikk iallefall ikke lov å si at vi var det på kg. Er det rart vi blir lei? Er det rart vi utviser mer og mer irritasjonen og forakt for kg foreldre? Jeg synes ikke det. Jeg synes det er helt naturlig. 

I en utopi av et kg burde en kunne ha sårbare samtaler og innlegg både om foreldreskap og om barnfrihet, vi burde støttet kvinner som velger å få barn og kvinner som velger å ikke få barn, vi burde kunne ha tråder om ambivalens og om ting vi føler er tøft å stå i med valget vårt uavhengig av hva det er. Men når foreldre stadig blander seg inn i tråder som er myntet på de barnfrie for å legge sine store feite neser inn i andres private valg så kan en vel ikke akkurat forvente at ikke det vi barnfrie ser av foreldrerollen slik foreldrene selv legger den frem i all sin klaging blir brukt mot de. Det burde ikke vært slik, men igjen det burde heller ikke vært så vanskelig for foreldre å respektere tråder av barnfrie for barnfrie heller. Kanskje i en utopisk versjon av kg at respekten for hverandres valg kan bli litt større og barnfrie ikke håner all slitet vi ser dere foreldre går igjennom men heller anerkjenner det for sin verdi. Men nå har jeg vært på kg i lengre enn 10 år og ikke opplevd en tråd uten foreldre som skal messe rundt så den utopien tror jeg ikke kommer med det første. Vi behandler jo mennesker slik vi selv blir behandlet og når noe så enkelt som å respektere at ikke alle vil ha barn er forferdelig vanskelig for enkelte så holder jeg ikke akkurat pusten.

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (3 timer siden):

Joda jeg ser poenget ditt. Forskjellen mellom bjørnebør syltetøy og barn derimot er jo at en kan ikke spytte ut barna om en ikke liker foreldrerollen. En kan ikke selge barna på finn til gitt bort priser. En er stuck med situasjonen. En situasjon en aldri har ønsket seg. Og det er veldig rart at det er barnfrie som må minne foreldre på dette... Og for hva? Fordi andre mennesker brøler og står å skriker i en hver tråd som omhandler barnfrihet at de er fornøyd?JEG ELSKER Å VÆRE FORELDER! LIVET DITT UTEN BARN SUGER Hører du: det suger... 

Troverdighet: 0!

Det gir ingen mening. Jeg kunne skjønt det om tråden handlet om hvor fint det var å være forelder og barnfrie sto å brølte hvor fint vi har det at forsvarsmekanismer kunne dukket opp men når situasjonen er at det i en hver tråd for og om barnfrihet så dukker foreldre opp og står å skriker om hvor fint de har det.. Flott for de men det har jo absolutt ingenting med barnfrie å gjøre i det hele tatt.

Vi uten barn må også få lov å være glade i livene våre, diskuterte valget vårt og kunne diskutere utfordringer, press, fordommer, men også gleder med det valget uten at foreldre tar det som en personlig fornærmelse. Vi skal jo ikke måtte liste oss så ydmykt på tå i redsel for at å si at livet mitt er helt super fantastisk uten barn, det må foreldre klare å høre uten å klikke i pisse vinkel, og hvis ikke de klarer det så må de jobbe med seg selv, for det er de problemet ligger hos. Om det var enklere å omgåes foreldre av egen sort skjønner jeg ikke kuppforsøkene i hver eneste tråd som omhandler barnfrihet.... De vil jo "omgåes" mennesker som er lykkelig med et helt annet valg enn det de har gjort. 

Vi hadde for en stund siden to tråder: en som omhandlet alle de gode sidene med å være forelder, og en om alle de gode sidene ved å være barnfri. Den første tråden fikk vel ca 15 svar. Hvor et, jeg gjentar 1 svar var negativt som kanskje kunne kommet fra noen uten barn. I tråden om gledene ved barnfrihet var det mange svar fra barnfrie, tråden var koselig, mye positivt for oss tråden gjaldt. Så ble tråden kuppet og alle foreldrene løp, løp så kjappe som mus inn i den tråden for å kverulere... Tråden hadde til slutt flere svar av foreldre uten leseferdigheter og forståelse enn barnfrie, som skulle inn å spre drit om vårt valg. Vi kunne ikke være fornøyd med livene våre vi.... Og vi fikk iallefall ikke lov å si at vi var det på kg. Er det rart vi blir lei? Er det rart vi utviser mer og mer irritasjonen og forakt for kg foreldre? Jeg synes ikke det. Jeg synes det er helt naturlig. 

I en utopi av et kg burde en kunne ha sårbare samtaler og innlegg både om foreldreskap og om barnfrihet, vi burde støttet kvinner som velger å få barn og kvinner som velger å ikke få barn, vi burde kunne ha tråder om ambivalens og om ting vi føler er tøft å stå i med valget vårt uavhengig av hva det er. Men når foreldre stadig blander seg inn i tråder som er myntet på de barnfrie for å legge sine store feite neser inn i andres private valg så kan en vel ikke akkurat forvente at ikke det vi barnfrie ser av foreldrerollen slik foreldrene selv legger den frem i all sin klaging blir brukt mot de. Det burde ikke vært slik, men igjen det burde heller ikke vært så vanskelig for foreldre å respektere tråder av barnfrie for barnfrie heller. Kanskje i en utopisk versjon av kg at respekten for hverandres valg kan bli litt større og barnfrie ikke håner all slitet vi ser dere foreldre går igjennom men heller anerkjenner det for sin verdi. Men nå har jeg vært på kg i lengre enn 10 år og ikke opplevd en tråd uten foreldre som skal messe rundt så den utopien tror jeg ikke kommer med det første. Vi behandler jo mennesker slik vi selv blir behandlet og når noe så enkelt som å respektere at ikke alle vil ha barn er forferdelig vanskelig for enkelte så holder jeg ikke akkurat pusten.

Helt enig i alt du skriver her.

Jeg husker en gang for ikke så lenge siden jeg så en tråd med tittel noe "jeg synes synd i alle frivillig barnløse... vet dere at vi med barn synes synd i dere", noe i den duren. Tråden fikk logisk mange provoserte svar, jeg som forelder ble også provosert over formuleringen og svarte. Men trådstarter der kommenterte til slutt med å si at alle svarene var et bevis på barnefrie egentlig var sinte og bitre. Også mitt svar var dermed tellet med i hennes idiot-"undersøkelse". Så det er godt mulig du har rett ja, at i alle fall på KG er foreldre de bitreste og mest fordømmende.

 

Anonymkode: 67088...081

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (16 timer siden):

Vi hadde for en stund siden to tråder: en som omhandlet alle de gode sidene med å være forelder, og en om alle de gode sidene ved å være barnfri. Den første tråden fikk vel ca 15 svar. Hvor et, jeg gjentar 1 svar var negativt som kanskje kunne kommet fra noen uten barn. I tråden om gledene ved barnfrihet var det mange svar fra barnfrie, tråden var koselig, mye positivt for oss tråden gjaldt. Så ble tråden kuppet og alle foreldrene løp, løp så kjappe som mus inn i den tråden for å kverulere... Tråden hadde til slutt flere svar av foreldre uten leseferdigheter og forståelse enn barnfrie, som skulle inn å spre drit om vårt valg. Vi kunne ikke være fornøyd med livene våre vi.... Og vi fikk iallefall ikke lov å si at vi var det på kg. Er det rart vi blir lei? Er det rart vi utviser mer og mer irritasjonen og forakt for kg foreldre? Jeg synes ikke det. Jeg synes det er helt naturlig. 

 

Jeg har lyst til å utnevne Skreppa med leppa til Barnfriombudskvinne 👏

Anonymkode: a4d49...3a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Helt enig i alt du skriver her.

Jeg husker en gang for ikke så lenge siden jeg så en tråd med tittel noe "jeg synes synd i alle frivillig barnløse... vet dere at vi med barn synes synd i dere", noe i den duren. Tråden fikk logisk mange provoserte svar, jeg som forelder ble også provosert over formuleringen og svarte. Men trådstarter der kommenterte til slutt med å si at alle svarene var et bevis på barnefrie egentlig var sinte og bitre. Også mitt svar var dermed tellet med i hennes idiot-"undersøkelse". Så det er godt mulig du har rett ja, at i alle fall på KG er foreldre de bitreste og mest fordømmende.

 

Anonymkode: 67088...081

Husker den tråden der, TS tilsto etter hvert at det var trolling, men ble ikke slettet av den grunn. 

Anonymkode: a4d49...3a7

[AnonymBruker]

Alle som skriver her som har barn, har jo opplevd livet uten barn. Det er jo ikke slik at de ikke vet hvordan livet uten barn er.. De som ikke har fått barn har jo kun den ene siden. 

Unntaket er jo kanskje hvis man har fått barn ung. Da har man vært et barn, og fått barn deretter og kjenner ikke til noe annet egentlig. En ungdomstid uten..

Jeg tilhører vel den delen som ikke egentlig har hatt noe voksenliv uten barn. Jeg får det NÅ..og jeg synes det er helt herlig. Men selvsagt er jeg veldig voksen når jeg først opplever det. Og jeg gleder meg til å gå inn i en tilværelse uten ansvar for andre enn meg selv og mannen. Samtidig ville jeg jo ikke vært barneårene foruten. 

Men jeg tenker jo at hvis du venter med å få barn til du er 40 år, så kan du gjerne like godt la være. Du er for gammel til å henge med, sove når du skal osv. Jeg tror det er derfor det er så mange sutretråder fra mødre. De er vant til å tenke på seg selv, sove lenge, og de bryter helt sammen når det kommer et barn. Jeg tror det er fordi de er så gamle nå når de får barn. De takler det ikke. 

 

Anonymkode: 0879b...b32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle som skriver her som har barn, har jo opplevd livet uten barn. Det er jo ikke slik at de ikke vet hvordan livet uten barn er.. De som ikke har fått barn har jo kun den ene siden. 

Unntaket er jo kanskje hvis man har fått barn ung. Da har man vært et barn, og fått barn deretter og kjenner ikke til noe annet egentlig. En ungdomstid uten..

Jeg tilhører vel den delen som ikke egentlig har hatt noe voksenliv uten barn. Jeg får det NÅ..og jeg synes det er helt herlig. Men selvsagt er jeg veldig voksen når jeg først opplever det. Og jeg gleder meg til å gå inn i en tilværelse uten ansvar for andre enn meg selv og mannen. Samtidig ville jeg jo ikke vært barneårene foruten. 

Men jeg tenker jo at hvis du venter med å få barn til du er 40 år, så kan du gjerne like godt la være. Du er for gammel til å henge med, sove når du skal osv. Jeg tror det er derfor det er så mange sutretråder fra mødre. De er vant til å tenke på seg selv, sove lenge, og de bryter helt sammen når det kommer et barn. Jeg tror det er fordi de er så gamle nå når de får barn. De takler det ikke. 

 

Anonymkode: 0879b...b32

Nei dere vet ikke og har ikke opplevd å være over fruktbar alder og ikke ha barn. Nei dere vet ikke at det ikke eksisterende barneønsket for eget liv er like stort som det barneønsket mange har. Nei dere har ikke innsikt i hvordan det er å være skråsikker på at en ikke ønsker barn og stå for det. Dere sammenligner og sier "ja men jeg har vært på begge sider", Nei dere har ikke det. 

Anonymkode: 43949...415

[AnonymBruker]

Jeg levde veldig lykkelig selvvalgt barnløs helt til jeg var rundt 49. Helt ærlig jeg virkelig nøt dagene, fritiden, friheten og livet. En årsak var nok at jeg alltid levde i kontrast til vennene mine som hadde barn. Og fikk på den måten alltid synliggjort og påminnet alt det negative med barn og jeg fikk like ofte kjenne på hvor godt jeg selv hadde det. Ikke bare selve hverdagslivet deres med barn, men vennene hadde også større problemer med forholdene sine pga av alt som slet dem ut.

Men nærmest umerkelig og gradvis kom venninnene mine etter med samme overskudd og fritid som meg selv. Det var liksom ikke noe spesielt for meg lengre å være uthvilt og kunne reise på turer når jeg ville. Men det som «dyttet over» fra glede til litt sorg, var faktisk overgangsalderen. Egentlig veldig rart iom jeg aldri har forsøkt å få barn. Men da jeg kjente at hormonene herjet og jeg visste hva det var som skjedde i kroppen.. det ble en litt ubeskrivelig rar følelse. Jeg som tenkte at ville feire at «faren var 100% over» kjente meg tristere for hvert overgangs symptom som kom.

Jeg har forsont meg med det nå, men følelsen av undring for det som kunne vært, sitter der inne. Kontrasten til vennene mine nå er at de har glede over livene til sine selvstendige unge voksne, langt fra den kontrasten jeg nøt og kjente på før. Jeg har det fortsatt bra og har godt humør i hverdagslivet mitt, men når jeg tenker tilbake på årene mellom 25-45 så husker jeg ikke helt hva jeg drev med og hva som var så viktig.. Hvor ble livet av liksom? Hva har jeg igjen? Jeg har verken noen spesiell karriere, har ikke bygget opp noe spesielt, har normal økonomi, ikke noe overstadig på noe vis.. så det er kanskje det som skaper litt den følelsen jeg har nå.

Anonymkode: 2d512...197

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Alle som skriver her som har barn, har jo opplevd livet uten barn. Det er jo ikke slik at de ikke vet hvordan livet uten barn er.. De som ikke har fått barn har jo kun den ene siden. 

Unntaket er jo kanskje hvis man har fått barn ung. Da har man vært et barn, og fått barn deretter og kjenner ikke til noe annet egentlig. En ungdomstid uten..

Jeg tilhører vel den delen som ikke egentlig har hatt noe voksenliv uten barn. Jeg får det NÅ..og jeg synes det er helt herlig. Men selvsagt er jeg veldig voksen når jeg først opplever det. Og jeg gleder meg til å gå inn i en tilværelse uten ansvar for andre enn meg selv og mannen. Samtidig ville jeg jo ikke vært barneårene foruten. 

Men jeg tenker jo at hvis du venter med å få barn til du er 40 år, så kan du gjerne like godt la være. Du er for gammel til å henge med, sove når du skal osv. Jeg tror det er derfor det er så mange sutretråder fra mødre. De er vant til å tenke på seg selv, sove lenge, og de bryter helt sammen når det kommer et barn. Jeg tror det er fordi de er så gamle nå når de får barn. De takler det ikke. 

 

Anonymkode: 0879b...b32

Det der er samme bullshitet som å si at jeg er et menneske derfor vet jeg hvordan det er å være en mann. Du vet absolutt ingenting om hvordan det er å være bestemt i sitt valg om barnfrihet, å leve og bli gammel med det livet, og stå 100 % trygt i det, eller hvordan det føles å oppleve ambivalens eller kanskje til og med anger på det valget når det er for seint. Du kan ikke snakke på andre sine vegne og du kan ikke engang snakke på vegne av alle andre foreldre. Det er ingen som har gjort deg til Gud og at du har myndighet til å vite hvordan andre mennesker opplever livet sitt. Dere foreldre er uenige i alle saker dere diskuterer, det er en krangling og en kjækling uten like på dere, hvordan i  huleste heiteste skulle dere inbille dere at dere vet noe som helst om hvordan det er å være barnfri som 40-50-60 åring? 

Jeg blir 40 i år og er uten barn. Er du 40 uten barn? Hvis nei: klapp igjen for du har faktisk ikke peiling! 

Jeg har mer tillit til de som er 50 uten barn i slike tråder (uansett om de elsker livet sitt uten barn og det er den aller beste avgjørelsen for eget liv, eller om de føler anger) enn foreldre som tror og innbiller seg at de har noe som helst relevant å komme med. Eller andre som er 40 og sier at: jeg er like sikker på at jeg ikke skal ha barn som da jeg var 25. Eller de på 20-30 som forteller om press og mas men at de ikke ønsker å gi etter. Rett ut mennesker uten barn som forteller hvordan det er for de. Foreldre i slike tråder gir like mye tiltro når de messer om at de vet mer om situasjonen til barnfrie som om en forvirret fjert i en kurvstol.

Dere blir jo ikke enige med dere selv om hvordan det er å være foreldre engang. Nei spar oss for den inbilliningen dere selv har om at dere er så allvitende om dette. 

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg levde veldig lykkelig selvvalgt barnløs helt til jeg var rundt 49. Helt ærlig jeg virkelig nøt dagene, fritiden, friheten og livet. En årsak var nok at jeg alltid levde i kontrast til vennene mine som hadde barn. Og fikk på den måten alltid synliggjort og påminnet alt det negative med barn og jeg fikk like ofte kjenne på hvor godt jeg selv hadde det. Ikke bare selve hverdagslivet deres med barn, men vennene hadde også større problemer med forholdene sine pga av alt som slet dem ut.

Men nærmest umerkelig og gradvis kom venninnene mine etter med samme overskudd og fritid som meg selv. Det var liksom ikke noe spesielt for meg lengre å være uthvilt og kunne reise på turer når jeg ville. Men det som «dyttet over» fra glede til litt sorg, var faktisk overgangsalderen. Egentlig veldig rart iom jeg aldri har forsøkt å få barn. Men da jeg kjente at hormonene herjet og jeg visste hva det var som skjedde i kroppen.. det ble en litt ubeskrivelig rar følelse. Jeg som tenkte at ville feire at «faren var 100% over» kjente meg tristere for hvert overgangs symptom som kom.

Jeg har forsont meg med det nå, men følelsen av undring for det som kunne vært, sitter der inne. Kontrasten til vennene mine nå er at de har glede over livene til sine selvstendige unge voksne, langt fra den kontrasten jeg nøt og kjente på før. Jeg har det fortsatt bra og har godt humør i hverdagslivet mitt, men når jeg tenker tilbake på årene mellom 25-45 så husker jeg ikke helt hva jeg drev med og hva som var så viktig.. Hvor ble livet av liksom? Hva har jeg igjen? Jeg har verken noen spesiell karriere, har ikke bygget opp noe spesielt, har normal økonomi, ikke noe overstadig på noe vis.. så det er kanskje det som skaper litt den følelsen jeg har nå.

Anonymkode: 2d512...197

❤️ håper du klarer å se lyspunkter med livet. Det er dessverre slik at det er et permanent valg både det å bli forelder og å velge vekk barn, også må en bare gjøre det beste ut av det om en seinere ser at en skulle ønske en kunne gjort noe om igjen.

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (3 minutter siden):

Du kan ikke snakke på andre sine vegne og du kan ikke engang snakke på vegne av alle andre foreldre. Det er ingen som har gjort deg til Gud og at du har myndighet til å vite hvordan andre mennesker opplever livet sitt. Dere foreldre er uenige i alle saker dere diskuterer, det er en krangling og en kjækling uten like på dere, hvordan i  huleste heiteste skulle dere inbille dere at dere vet noe som helst om hvordan det er å være barnfri som 40-50-60 åring? 

 

Godt skrevet, igjen. Du burde skrevet en bok. Det er veldig sant at frivillig barnløse fremstår som mer samlet og enige i sitt syn på livet. Mens foreldre her inne krangler om omtrent alt det forferdelige de må gjennom, barnebursdager, lekegrupper, foreldremøter, gavekjøp, overnatting hos svigers, turer i butikken osv. Husker en som startet en tråd for å rakke ned på barnfrie her inne, og den endte med at foreldrene begynte å krangle seg imellom. Skal innrømme at jeg moret meg litt da 😅

Anonymkode: a4d49...3a7

[AnonymBruker]

BlackSunshine skrev (På 30.11.2024 den 13.27):

Jeg tenker at vi må forstå konsekvensene av valgene våre, ut over lykke. Jeg dømmer ikke folk som velger å ikke få barn. Men det er et faktum at dersom mange gjør dette valget, vil det være vanskelig å opprettholde vårt samfunn. Vi som voksne har jo et ansvar langs denne dimensjonen også. Ikke bare dette lykkekjøret.

Jeg ser ingen verdi menneskets eksistens, så det lever jeg fint med. Vi har bare en verdi for hverandre. Verden hadde det fint uten oss, og får det nok fint igjen om vi forsvinner. Hvorfor skal vi opprettholde et samfunn som baserer seg på at vi må øke og øke i antall? Ødelegge planeten mer og mer? 

Anonymkode: 3cfca...c5c

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har lyst til å utnevne Skreppa med leppa til Barnfriombudskvinne 👏

Anonymkode: a4d49...3a7

Nå ja 😅 akkurat det vet jeg nå ikke  Men jeg er opptatt av at vi må slutte å gjøre kvinnerollen så forbanna liten: du kan bli hva som helst som kvinne bare du blir mor! Det er det viktigste budet🙄 Og det er bullshit. Kvinner må slutte å tråkke løs på andre Kvinner som ikke ønsker barn og la hver og en få snakke og leve på sine premisser. Og det er så mange kvinner (og menn) som mister helt rotfestet med engang de har blitt forelder. Det er så stygt å se på. Og det gidder jeg faen ikke være med på. De får krangle og være stygge med hverandre om de absolutt må oppføre seg kvalmt. 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Helt enig i alt du skriver her.

Jeg husker en gang for ikke så lenge siden jeg så en tråd med tittel noe "jeg synes synd i alle frivillig barnløse... vet dere at vi med barn synes synd i dere", noe i den duren. Tråden fikk logisk mange provoserte svar, jeg som forelder ble også provosert over formuleringen og svarte. Men trådstarter der kommenterte til slutt med å si at alle svarene var et bevis på barnefrie egentlig var sinte og bitre. Også mitt svar var dermed tellet med i hennes idiot-"undersøkelse". Så det er godt mulig du har rett ja, at i alle fall på KG er foreldre de bitreste og mest fordømmende.

 

Anonymkode: 67088...081

Ja det trollet ja Hun pleier vel å ha en eller to tråder i året hvor trollet føler det får ut litt ekstra gøgg. Og hver gang i hver tråd skriver hun "det var det jeg visste, se så de barnfrie forsvarer seg, der har dere beviset på hvor mye de angrer" Å det blir så dumt... 

Men den forgje tråden til trollet som lå på skråblikk forumet nå sist (hvor hun innrømmet at hun hadde trollet) hadde mange fine svar fra foreldre. Foreldre som slett ikke var enig med trollemor og det var både godt og fint å se.