Til dere som aldri ønsket barn og aldri fikk dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Å få barn, det er et instinkt som både fugler, fisker, dyr og mennesker har. Det er derfor noen tror at det føles meningsløst å ikke ha barn. Fordi instinktet ditt/deres forteller dere det.

Her er en definisjon på instinkt fra forskning.no: "Den enkleste definisjonen på instinkt er atferd som er lik hos alle individer av en art og ikke lært hos enkeltindividet."

Jeg derimot, har ikke dette instinktet. Jeg har det helt greit med å "tasle rundt å gå på jobb" for å sitere noen andre her. Jeg må jo jobbe selv om jeg ikke har barn, for jeg trenger penger for å leve og ha et rikt liv. 

Personlig så har jeg andre ting som gir meg mening. Jeg har reist mye, bodd mange år i utlandet. Jeg driver med et par sporter som jeg reiser mye for å drive med.

Jeg (og mannen min) har gode jobber, og veldig god økonomi.

Vi har et fint liv med mye frihet.

Meningen med livet har vel ingen funnet. 

Anonymkode: c220a...48d

Å ha sex er et instinkt, ikke å få barn. Alle de tingene du nevner gjør man jo med barn også.

Anonymkode: d2faa...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Høres kjempefint ut. Hvis du bor alene ved 80 må du regne med at det tar en stund før de finner liket. Alle dine 80 årige venner er like dårlig til beins om ikke døde. Foreldreskap er en hemmelig klubb barnfrie aldri kommer få tilgang på. Jeg kan terge på meg en stein, så enda er barnesinnet inntakt 😃

Anonymkode: 70d6b...5fb

Patetisk og flaut. 

Anonymkode: 74404...c18

[AnonymBruker]

Barn er slitsomt, men mammapolitiet og den evige jakten etter den perfekte fasaden vil gjøre det uutholdelig. Det er slitsomt å gå mot strømmen, men det er enda mer slitsomt å gå med strømmen. Det evige jaget etter en falsk lykke. En lykke noen andre har bestemt skal være best for alle.

Anbefaler deg å lese tråder inne på barn og familie. Der vil du se hvordan foreldre behandler hverandre. Det er gashligting og mobbing over en lav sko. Støtte og forståelse finnes det lite av. Det er blitt en slags usynlig konkurranse om hvem som får topp score i A4 livet. 

Det er krangling og mobbing over barnehage, amming eller/og MME, matpakker, utestenging i barnebursdager, merkeklær, ull eller flis, bilstoler, svigermor, diagnoser, mobbing av enebarn, julegaver, bekymringsmeldinger til barnevernet. Mobbing av eldre barn som tisser i sengen om natten. Små gutter på 6 år, blir stemplet som perverse om de blir med mamma i damegarderoben. Ønsker du å minimere godteri i hverdagen, blir du kalt hysterisk og vil påføre barnet spiseforstyrrelser. Samtidig i tråden over, sitter de samme foreldrene og mobber overvektige barn. 

Det har tatt helt av. Om du ikke syns det er slitsomt med barn, så vil alt presset rundt være utrolig krevende. Du må til en hver tid passe inn i A4 boksen og alt som følger med. Det gjelder ikke bare på KG, men også ute i "virkeligheten". 

Om du velger å få ett barn på grunn av forventningene rundt deg, så vil du fort oppdage at ett barn ikke er nok. Mens du går gravid med nummer én, vil massene begynne å planlegge baby nummer to for deg. 

Skal du ikke ha barn? Du må jo få barn??

Du kan jo ikke bare ha ett barn?

Uff stakkars deg. Har du bare tre gutter. Dere skal vel prøve på en jente? 

 

 

 

Anonymkode: 6e92e...eef

[BlackSunshine]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg driter i store deler av "samfunnet". Bare fordi jeg er født så kommer jeg ikke til å bære samfunnets byrder på mine skuldre. Dessuten så er snart samfunnet vårt ødelagt av våre griske politikere, folk blir ruinert økonomisk, de tar alle skattepengene våre og vi sitter ikke igjen med en dritt. Dagens unge har ingenting å se fram til, bare gigantiske studielån, jobbe ræva av seg i en drittjobb og aldri få råd til å eie sitt eget hus engang. Jeg tar lite, krever lite, bruker lite og jeg liker å være hjemme/trives i mitt eget selskap hvis jeg må. Tok vare på bestefaren min i flere år til han døde. Har gjort min plikt.

Anonymkode: 74404...c18

Jeg er enig ift mye av det du skriver. Forskjellen er at jeg tenker vi kan forbedre oss som nasjon/mennesker. Men relevante poenger du har.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn er slitsomt, men mammapolitiet og den evige jakten etter den perfekte fasaden vil gjøre det uutholdelig. Det er slitsomt å gå mot strømmen, men det er enda mer slitsomt å gå med strømmen. Det evige jaget etter en falsk lykke. En lykke noen andre har bestemt skal være best for alle.

Anbefaler deg å lese tråder inne på barn og familie. Der vil du se hvordan foreldre behandler hverandre. Det er gashligting og mobbing over en lav sko. Støtte og forståelse finnes det lite av. Det er blitt en slags usynlig konkurranse om hvem som får topp score i A4 livet. 

Det er krangling og mobbing over barnehage, amming eller/og MME, matpakker, utestenging i barnebursdager, merkeklær, ull eller flis, bilstoler, svigermor, diagnoser, mobbing av enebarn, julegaver, bekymringsmeldinger til barnevernet. Mobbing av eldre barn som tisser i sengen om natten. Små gutter på 6 år, blir stemplet som perverse om de blir med mamma i damegarderoben. Ønsker du å minimere godteri i hverdagen, blir du kalt hysterisk og vil påføre barnet spiseforstyrrelser. Samtidig i tråden over, sitter de samme foreldrene og mobber overvektige barn. 

Det har tatt helt av. Om du ikke syns det er slitsomt med barn, så vil alt presset rundt være utrolig krevende. Du må til en hver tid passe inn i A4 boksen og alt som følger med. Det gjelder ikke bare på KG, men også ute i "virkeligheten". 

Om du velger å få ett barn på grunn av forventningene rundt deg, så vil du fort oppdage at ett barn ikke er nok. Mens du går gravid med nummer én, vil massene begynne å planlegge baby nummer to for deg. 

Skal du ikke ha barn? Du må jo få barn??

Du kan jo ikke bare ha ett barn?

Uff stakkars deg. Har du bare tre gutter. Dere skal vel prøve på en jente? 

 

 

 

Anonymkode: 6e92e...eef

Høres ut som du lar trivielle ting gå veldig inn på deg. Kanskje du burde vurdere å få deg et liv med noen meningsfulle mål, da vil mye støy forsvinne av seg selv.

Anonymkode: d2faa...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Høres ut som du lar trivielle ting gå veldig inn på deg. Kanskje du burde vurdere å få deg et liv med noen meningsfulle mål, da vil mye støy forsvinne av seg selv.

Anonymkode: d2faa...812

I rest my case 😅

Anonymkode: 6e92e...eef

[HMK]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barn er slitsomt, men mammapolitiet og den evige jakten etter den perfekte fasaden vil gjøre det uutholdelig. Det er slitsomt å gå mot strømmen, men det er enda mer slitsomt å gå med strømmen. Det evige jaget etter en falsk lykke. En lykke noen andre har bestemt skal være best for alle.

Anbefaler deg å lese tråder inne på barn og familie. Der vil du se hvordan foreldre behandler hverandre. Det er gashligting og mobbing over en lav sko. Støtte og forståelse finnes det lite av. Det er blitt en slags usynlig konkurranse om hvem som får topp score i A4 livet. 

Det er krangling og mobbing over barnehage, amming eller/og MME, matpakker, utestenging i barnebursdager, merkeklær, ull eller flis, bilstoler, svigermor, diagnoser, mobbing av enebarn, julegaver, bekymringsmeldinger til barnevernet. Mobbing av eldre barn som tisser i sengen om natten. Små gutter på 6 år, blir stemplet som perverse om de blir med mamma i damegarderoben. Ønsker du å minimere godteri i hverdagen, blir du kalt hysterisk og vil påføre barnet spiseforstyrrelser. Samtidig i tråden over, sitter de samme foreldrene og mobber overvektige barn. 

Det har tatt helt av. Om du ikke syns det er slitsomt med barn, så vil alt presset rundt være utrolig krevende. Du må til en hver tid passe inn i A4 boksen og alt som følger med. Det gjelder ikke bare på KG, men også ute i "virkeligheten". 

Om du velger å få ett barn på grunn av forventningene rundt deg, så vil du fort oppdage at ett barn ikke er nok. Mens du går gravid med nummer én, vil massene begynne å planlegge baby nummer to for deg. 

Skal du ikke ha barn? Du må jo få barn??

Du kan jo ikke bare ha ett barn?

Uff stakkars deg. Har du bare tre gutter. Dere skal vel prøve på en jente? 

 

 

 

Anonymkode: 6e92e...eef

Det der foregår jo kun på Internett. Ingen foreldre snakker slik til hverandre ansikt til ansikt. Det er litt viktig å skille på det. 

[AnonymBruker]

HMK skrev (2 minutter siden):

Det der foregår jo kun på Internett. Ingen foreldre snakker slik til hverandre ansikt til ansikt. Det er litt viktig å skille på det. 

Men det er likevel slik dere er mot hverandre, mange av dere. Det har med holdningene dere har. At de fleste mennesker er oppegående til å ikke buse ut med alt en tenker får en da virkelig håpe, men det er ikke noe å skryte av at dere ikke er så forferdelig irl. 

Anonymkode: 43949...415

[AnonymBruker]

I verste fall stikker mannen når det blir vanskelig 

Det er jo faktisk heller ikke så uvanlig. 

 

Anonymkode: c9187...636

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I verste fall stikker mannen når det blir vanskelig 

Det er jo faktisk heller ikke så uvanlig. 

 

Anonymkode: c9187...636

Jeg leste den tråden.. tenkte bare at karma is a bitch for den faren. Utrolig kjipt for ungene at det har blitt slik (for de har jo ikke bedt om å bli født) men fy faen for en drittsekk av en fyr. Men sånn blir det når en ikke respekterer kvinner som sier nei til barn. Stakkars den moren i den familien. 

Også sittet de noen idiot foreldre og pusher på for at alle skal bli foreldre her i verden helt uten respekt for andre liv, jeg er sikker på at de er ræva foreldre selv med sine motbydelige holdninger her i tråden.

Anonymkode: 43949...415

[HMK]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er likevel slik dere er mot hverandre, mange av dere. Det har med holdningene dere har. At de fleste mennesker er oppegående til å ikke buse ut med alt en tenker får en da virkelig håpe, men det er ikke noe å skryte av at dere ikke er så forferdelig irl. 

Anonymkode: 43949...415

Nå er det ikke slik at foreldre er en homogen gruppe på Internett. Folk flest, enten de har unger eller ei, er rasshøl når de hekter seg på riktig sak som engasjerer dem og de ikke trenger å stå til ansvar for mottakerens opplevelse av budskapet. Dette er ikke spesielt for foreldre. Det ser man jo også i denne tråden, hvordan barnløse går rett i strupen på folk som har barn. Eller hvordan menn angriper kvinner og motsatt. Eller unge mot gamle. Tynne mot tykke. Ja. Du ser hva jeg mener, regner jeg med. Polarisering er ikke et nytt foreldreskapt konsept. 

Jeg tenker også at det på noen måter kan være fint å våge å lire litt av seg på nett. Tørre å bruke sterke ord og krasse vendinger. Ytre seg på måter som ikke alltid er behagelige for andre. For det er mange som er oppdratt til å aldri si noe eller ha egne meninger. Noen ganger er det helt greit å vise "bannefingeren", liksom. 

[Gjest Nopeee]

Jeg har aldri ønska meg unger, og har aldri følt på et snev av anger. Og hver dag hører jeg nye ting og ser situasjoner som bare bekrefter at jeg tok det riktige valget (ikke at det var så mye et valg når det å få unger aldri var et alternativ i mitt hode engang) jeg er over 40

[AnonymBruker]

HMK skrev (3 minutter siden):

Nå er det ikke slik at foreldre er en homogen gruppe på Internett. Folk flest, enten de har unger eller ei, er rasshøl når de hekter seg på riktig sak som engasjerer dem og de ikke trenger å stå til ansvar for mottakerens opplevelse av budskapet. Dette er ikke spesielt for foreldre. Det ser man jo også i denne tråden, hvordan barnløse går rett i strupen på folk som har barn. Eller hvordan menn angriper kvinner og motsatt. Eller unge mot gamle. Tynne mot tykke. Ja. Du ser hva jeg mener, regner jeg med. Polarisering er ikke et nytt foreldreskapt konsept. 

Jeg tenker også at det på noen måter kan være fint å våge å lire litt av seg på nett. Tørre å bruke sterke ord og krasse vendinger. Ytre seg på måter som ikke alltid er behagelige for andre. For det er mange som er oppdratt til å aldri si noe eller ha egne meninger. Noen ganger er det helt greit å vise "bannefingeren", liksom. 

Nåja her i denne tråden er det nok mer enn nok av foreldre som viser seg som ganske dårlige rollemodeller for sine barn. Ikke rart at skolegården er full av mobbere, en plass må de jo ha lært det.

Anonymkode: 43949...415

[Djerv2020]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 11.00):

Det er jo egentlig bare å lese litt tråder her på kg om folk angrer, eller omså bare å lese den lange tråden om voksenkjeft pga en kule-is full av snåle foreldre. Da takker jeg hele universet for at jeg er barnefri, og synes den snevre bobla folk havner i virker som et rent mareritt. Man har ikke tid til å bry seg om noe annet enn barn og familieliv. Jeg har alltid innerst inne visst at jeg ikke vil bli mor. Har nå bikket 40 og angrer fortsatt ikke et eneste sekund. Kjenner ikke klokka tikke i det hele tatt, men heller en deilig og rolig sjelefred. 

Alt dette er — 100%!!! Deilig og rolig sjelefred. 43 år, barnløs. Elsker livet uten, og kan ikke fatte hvorfor folk orker livet med barn. 

[AnonymBruker]

Ofte så føler jeg faktisk på en brusende lykkefølelse over at jeg ikke fikk barn. Kan feks være på butikken der jeg observerer utslitte foreldre med sure, frekke unger, eller det kan være at man hører om situasjoner fra folk man kjenner. Jeg kjenner faktisk oppriktig på et lite snev av genuin lykke, og det kommer jeg aldri til å bytte for noe. Livet er ikke perfekt, og det er ikke jeg heller, men jeg er så stolt over at jeg stolte på meg selv og valgte å stå i mot alt press. 

Anonymkode: 74404...c18

[AnonymBruker]

Jeg for min del er nå frivillig barnefri på "den andre siden". Jeg har voksne barn og bor nå alene. Gikk skeis med forholdet men det var til det bedre for min del. Jeg koser meg nå, fråtser i fritid og søvn, henger med venner, drikker vin, har ryddig hus, sitter på do i fred, kommer vasket og uthvilt til jobb, alt jeg lengtet etter da det stormet som verst. Jeg kjenner også på den som kommentar over her, et snev av genuin brusende lykke over at barna er store. Spesielt når jeg ser eller hører hyl, skrik og trass og ser de lange ansiktene til utslitte foreldre.

Selv om jeg nyter livet så til de grader nå, så er jeg blant dem som snakker positivt om å få barn, når temaet kommer opp. Jeg tror det er viktig å huske at å ville gi råd om "en personlig erfaring andre enda ikke har forsøkt", er den mest naturlige menneskelige ting. Og er ikke det samme som å prakke på noen noe. Selvfølgelig finnes det stygge unntak, men kan det være at slike utsagn på KG blir misforstått som "å pushe alle til å bli foreldre"? Om jeg f.eks sier at alle må reise til dette feriestedet og deet hotellet, så mener jeg ikke at de SKAL det, eller fordømmer de som ikke vil dit. Det er bare slikt man sier, uten å legge mer i det.

Jeg respekterer 100% de som ikke får barn. Og mener det er en mega stor feil i verden at det hittil har blitt tatt for gitt at alle må få egne barn. Det er vi på god vei til å fikse nå, jo mer normalisert det blir. Men for å få til det optimalt må både fordømmende og misunnelige småbarnsmødre skjerpe seg i drittslenginga, og barnefri må heller ikke bli så provoserte og slenge dritt tilbake over hvor utslitte og dårlige liv foreldre må ha, mens de barnefri selv koser seg dagen lang. Det skaper jo bare polarisering. Etter å lest denne tråden ser det ut som få som faktisk har forsøkt å gi konstruktive råd til HI. Mange kommentarer er ren krangling.

 

Anonymkode: 67088...081

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg for min del er nå frivillig barnefri på "den andre siden". Jeg har voksne barn og bor nå alene. Gikk skeis med forholdet men det var til det bedre for min del. Jeg koser meg nå, fråtser i fritid og søvn, henger med venner, drikker vin, har ryddig hus, sitter på do i fred, kommer vasket og uthvilt til jobb, alt jeg lengtet etter da det stormet som verst. Jeg kjenner også på den som kommentar over her, et snev av genuin brusende lykke over at barna er store. Spesielt når jeg ser eller hører hyl, skrik og trass og ser de lange ansiktene til utslitte foreldre.

Selv om jeg nyter livet så til de grader nå, så er jeg blant dem som snakker positivt om å få barn, når temaet kommer opp. Jeg tror det er viktig å huske at å ville gi råd om "en personlig erfaring andre enda ikke har forsøkt", er den mest naturlige menneskelige ting. Og er ikke det samme som å prakke på noen noe. Selvfølgelig finnes det stygge unntak, men kan det være at slike utsagn på KG blir misforstått som "å pushe alle til å bli foreldre"? Om jeg f.eks sier at alle må reise til dette feriestedet og deet hotellet, så mener jeg ikke at de SKAL det, eller fordømmer de som ikke vil dit. Det er bare slikt man sier, uten å legge mer i det.

Jeg respekterer 100% de som ikke får barn. Og mener det er en mega stor feil i verden at det hittil har blitt tatt for gitt at alle må få egne barn. Det er vi på god vei til å fikse nå, jo mer normalisert det blir. Men for å få til det optimalt må både fordømmende og misunnelige småbarnsmødre skjerpe seg i drittslenginga, og barnefri må heller ikke bli så provoserte og slenge dritt tilbake over hvor utslitte og dårlige liv foreldre må ha, mens de barnefri selv koser seg dagen lang. Det skaper jo bare polarisering. Etter å lest denne tråden ser det ut som få som faktisk har forsøkt å gi konstruktive råd til HI. Mange kommentarer er ren krangling.

 

Anonymkode: 67088...081

Jeg tror bare mange foreldre mangler den evnen til å se at frivillige barnløse/barnfrie ikke ønsker barn. Punktum. Og hva er egentlig da poenget for foreldre å gi innspill til hvordan de selv opplever det å være forelder? En venninne av meg liker ikke bjørnebær syltetøy. Jeg elsker det, men hvorfor skulle jeg snakket og snakket og snakket til hun om hvor mye jeg liker bjørnebør syltetøy? Hvorfor skulle jeg snakket hull i hode hennes om hvor godt jeg synes det er? Og ikke minst hvorfor skulle jeg snakket om hvor mye jeg elsket bjørnebør syltetøy i alle mulige settinger, der det ikke passet seg? Hvis hun kom til meg og sa "moren min døde i går" så skulle jeg til og med der snakket hull i hode hennes om hvor deilig jeg synes bjørnebør syltetøy er. Sånn oppfører mange foreldre seg. Det er jo ikke spesielt taktfullt eller viser stor tegn på sosial IQ. Det er ikke alle ting en må forsøke for å vite at en ikke liker det. Det er det kommet eksempel på i tråden. En trenger ikke å ha bodd på Svalbard for å vite at en ikke vil bo på Svalbard. Og de som bor på Svalbard kan heller ikke vite mer om at alle ville blitt lykkelig av å bo på Svalbard mer enn hver og en av oss vet, fordi vi kjenner oss selv best. Jeg som har edderkopp forbi trenger ikke kjøpe meg en tarantella for å vite at jeg ikke vil ha en edderkopp som kjæledyr. Det spiller ingen rolle at andre folk har det og er glad i sin tarantella. Det finnes ingen forelder på kg som kjenner meg bedre enn meg selv og vet hva jeg vil og ikke vil i livet mitt, så det er helt unødvendig av foreldre å prøve å late som at de har den kunnskapen. Og iallefall når de later som de har den kunnskapen på en forferdelig blærete og klysete måte når de uansett tar feil.

Endret 2. desember 2024 av skreppamedleppa

[Sydvesta Orkana]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 11.14):

Vi følte det likedan frem til vi ble 32. Ingen hadde spesielt lyst på barn, og pustet lettet ut når besøk med barn dro igjen. Hadde mer enn nok glede av å møte andres barn, følte ikke noe behov for eget barn. Vi tenkte at vi bare skulle få barn om vi hadde et uhell.

Men så snudde det, i løpet av et halvt år kanskje. Det var ingen spesiell grunn, vi snakket om det litt nå og da og så ble det naturlig å prøve.

Først tenkte vi at vi bare skulle prøve naturlig og om det gikk så gikk det. Men når det ikke gikk fikk vi bare mer lyst på barn, så det ble ivf til slutt 😅 Det satt langt inne, men det funka.

Mitt råd er å ikke få barn med mindre begge har lyst. Når dere ikke kjenner på behovet så er dette en ikke-sak. Dere føler sikkert at dere må ta stilling til det fordi det er noe alle bare "må". Men man kan faktisk bare drite i hele spørsmålet og ikke ta et aktivt valg. Dere er jo to som føler det samme. Bare lev livet slik dere føler for 😊 Dere skylder ingen hverken et barn eller et svar. 

Anonymkode: 33a5d...e9b

☝️👏

[AnonymBruker]

HMK skrev (9 timer siden):

Det der foregår jo kun på Internett. Ingen foreldre snakker slik til hverandre ansikt til ansikt. Det er litt viktig å skille på det. 

Å joda, folk snakket slik til hverandre/om hverandre før internett ble tilgjengelig for folk flest.

Jeg er frivillig barnløs og relativt voksen. Den jeg hadde mest til felles med under mine fruktbare år var hun som fikk en uplanlagt sønn rett før hun skulle gifte seg. Hun sa at hun var fornøyd med ett barn. Det var ikke omgivelsene, de mente det var egoistisk av henne å ikke gi sønnen søsken. Ti år senere kom det enda en sønn. Da begynte praten om at det var synd på henne som hadde to gutter, og ikke minst at det var egoistisk av henne å ha så stor aldersforskjell. Alle lurte på om hun ikke skulle prøve på nummer tre slik at hun kunne få en datter. Faren fikk aldri disse kommentarene eller spørsmålene.

Alt dette ble sagt direkte til henne. Og nei, vi bodde ikke på landet, men i en av landets største byer. Praten har bare forflyttet seg over til internett.

Anonymkode: ff69a...180

[Djerv2020]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ofte så føler jeg faktisk på en brusende lykkefølelse over at jeg ikke fikk barn. Kan feks være på butikken der jeg observerer utslitte foreldre med sure, frekke unger, eller det kan være at man hører om situasjoner fra folk man kjenner. Jeg kjenner faktisk oppriktig på et lite snev av genuin lykke, og det kommer jeg aldri til å bytte for noe. Livet er ikke perfekt, og det er ikke jeg heller, men jeg er så stolt over at jeg stolte på meg selv og valgte å stå i mot alt press. 

Anonymkode: 74404...c18

Elsker dette!! Har ikke tall på hvor mange ganger jeg føler dyp lykke over at jeg ikke fikk barn og at jeg har fullstendig frihet. Heier på alle andre som står imot «barnepress» og skaper seg drømmelivet uten barn🥰