Til dere som aldri ønsket barn og aldri fikk dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har du virkelig ikke et liv utenfor barn? Ingen interesser, hobbyer, venner? Ingenting annet som gir deg glede, mening og gnist? Er hele livet ditt bare sentrert rundt barna?

Jeg driver med hundesport og hestesport, har to hester, er rideinstruktør på fritiden, har møtt og fortsetter å møte masse flotte folk gjennom disse interessene. Jeg er også medlem i hundeklubb, og deltar aktivt på forskjellige kurs. Ellers er jeg også som hun over: introvert, og bruker resten av tiden min på gaming og trening. Liker også håndarbeid som strikking, hekling og brodering. Jeg strikker/hekler flere plagg som jeg sender til blant annet Ukraina. Liker å drive med fotografering av dyr, og redigere bilder.

Altså trives jeg kjempe godt med å ha tid til alle disse hobbyene, og leve et rolig og fredelig liv med mann og småbruk. Syns ikke det er kjedelig i hvert fall.

Anonymkode: 222bc...a8f

Les svaret mitt til vedkommende over her

Anonymkode: cf0a2...f11

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (2 timer siden):

Nå vet jeg jo ikke hvordan ditt forhold var før du fikk barn, men jeg har feiret julen med mannen de siste 17 årene av de 18 vi har vært sammen, selvfølgelig. Det er han jeg elsker, det er han jeg ønsker å tilbringe hvert sekund med i en slik tid som julen er. Vi elsker hverandre, det er barn vi ikke ønsker, ikke hverandre. 

Familie begrepet har forandret seg siden 18hundredeogpilogbue tallet. Det er ikke slik at barn født utenfor ekteskap blir sett på som løsunger lengre eller at det bare finnes en familie konstruksjon. 

Jeg må jo innrømme at når jeg spør enkelte foreldre som er kollegaene hva de skal i helgen og de sier de må se fotball turneringer ute og vi begge to vet at det er meldt pissregn eller minus  grader og se de rynker på nesen så tenker jeg at deres fritid ikke høres all verden ut, deres ansiktsuttrykk sier meg også at de selv ikke synes det er all verden, akkurat den helgen.

Og hva vi "a4" mennesker uten barn gjør, vel jeg gjør dette

Jeg er B menneske, har en jobb hvor jeg jobber ettermiddag/kveld. Allerede her ser jeg at jeg ville mistet en frihet, som er viktig for at jeg skal fungere optimalt. Og er ikke keen på å stå opp klokken umenneskelig tidlig i helger og ha våkennetter. Jeg må heller ikke jobbe meg ihjel for å ha råd til å leve. Jeg trenger ikke springe i dette hamsterhjulet, jeg kan fint ha en mindre stilling og fremdeles ha det ekstremt romslig økonomisk.

Dra på fjelltur når jeg vil og komme hjem fra fjelltur når jeg vil. Slippe å detalj styre alt men ha den sponatiteten til at det spiller faktisk ikke noe rolle om jeg kommer hjem fra fjellet kl 17 eller 23, eller 02 for den del.  Det bestemmer jeg helt selv. Jeg elsker friluftsliv og det er deilig å kunne komme seg ut og opp der hvor barnefamilier stort sett aldri befinner seg fordi løypa er for tung for barna.

Feriene mine er mine og jeg gjør det jeg ønsker og må ikke dra å besøke dyreparken, se kaptein Sabeltann og vente 8 timer i kø med andre barnefamilier som også står i kø. Jeg slipper også å være like utslitt som en oppvridd vaskefille av ferier (en sammenligning og et sitat av en med barn). 

Ingen barnebursdag, ingen leoslekeland eller hva det nå enn heter alle de greiene som jeg er sjeleglad jeg unngår.

Jeg kan spise alle måltider uten at en unge skriker fra toalettet "mamma kom å tørk meg". 

Nyte en kopp te i stillhet i mitt eget hjem hvortid som helst så lenge jeg er hjemme. 

Bruke tid og energi på voksensamtaler og venner og mennesker som en ikke må snakke barnespråk til men ha meningsfulle samtaler slik jeg ser på definisjonen "meningsfull samtale", det vil ikke si å stå på butikken og forklare til en vrang 4 åring at de ikke får tyggis.

Jeg er introvert og trenger egentid og får det.  Jeg ser jo hundrede klagetråder på kg hver uke omtrent at foreldre holder på å drukne og det som går igjen med de er at de savner egenntid. De ønsker å jobbe mindre, ha mer barnepass osv. De får ikke tiden til å gå opp og de ligger som noen sakkosekker etter barna har lagt seg totalt uten noe energi. Jeg sier ikke at de angrer på barna sine, men jeg anerkjenner at de både sier selv at det er knall tøft og jeg ser det på livene til de som har barn.

Spontanitet. Ja jeg planlegger stortsett ting men jeg kan om jeg ønsker være med på ting som ikke krever at jeg planlegger ut ifra et barn. 

Jeg har frihet fra barneskrik, mange får fødselsskader, det har jeg frihet fra, frihet fra foreldremøter, oppfølging av lekser osv, frihet fra alle bekymringer som følger med barn, bedre økonomisk frihet, (barn koster ekstremt mye).

Tid til å være kjæreste, venninne, søster, frivillig og andre viktige og meningsfulle roller jeg har uten at jeg må strekke meg i alle bauer og kanter og likevel føle jeg kommer til kort fordi det å være mor krever så mye. Mange slutter dessverre å ta vare på parforholdet når en får barn, det blir nedgradert og uviktig. Samme med vennskap: jeg kan si ja jeg prioriterer deg til andre mennesker.

Tid til å ta kurs, videreutvikle meg, lære nye ting, ikke stagnere som menneske fordi all min tid går til barna. 

Ha dyr og ta vare på de dyrene mer enn bare en liten tissetur i hagen, men trene og bruke tid på dyrene mine. 

Det er de hverdagslige tingene som å nyte stillhet og ro når jeg ønsker stillhet og ro til noe så banalt som å kunne være syk når jeg er syk uten at jeg må ta meg sammen fordi barna må ha middag og leketid. 

A4 livet mitt uten barn går altså ut på å leve og å nyte livet mens jeg har det, med gode relasjoner, med hobbyer, fritid og egentid i en slik balanse jeg selv bestemmer. 

 

Mange av de tingene du nevner går helt fint ann å gjøre med store barn også. Det er bare i 5-6 år de er ganske små og hjelpesløse. Etter det kan de være med på det meste.

Og fotballcup i regn er i mine øyne veldig mye mindre krevende enn en fjelltur i timesvis.

Anonymkode: cf0a2...f11

[Tabris]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men du lever jo ikke noe kjedelig A4-liv hvor du ikke får tid til interesser pga barn. Hundene er jo "barna" dine. På den måten at alt du gjør dreier seg om hundene, og ting rundt de.

Det å ha barn betyr jo ikke at man aldri får egentid og tid til å pleie interesser. Dessuten er det jo mulig å kombinere barn og fritidsinteresser på en fin måte. Jeg er veldig fotballinteressert f.eks, og har derfor vært lagleder for min sønns fotballag  Dette gir meg mye glede, i tillegg til at jeg bidrar til et aktivitetstilbud som kommer andre til gode.

Liker også gaming, men det er jo også noe man kan gjøre med barn, samme med brettspill. I hvertfall når man har relativt store barn, slik mine er.

Men selvsagt, man har ikke den samme friheten som barnløse. Jeg har f.eks en jobb jeg hater, men som heldigvis bare er en deltidsjobb. Likevel kan jeg ikke si opp, da vi er avhengig av denne inntekten. Utenom det så er livet alt i alt mye bedre med barn enn uten for min del

Anonymkode: cf0a2...f11

Det var et svar til det du skrev om å leve et A4-liv uten barn, og at du ikke forsto at noen valgte å gjøre det. Jeg har liten interesse av å reise rundt. Dvs jeg liker selvsagt en ferie her og der, men er veldig hjemmekjær. 

Ja, de siste ti årene har det meste av min fritid dreiet seg om hunden min, men ikke nå lenger. Nå er han pensjonist og jeg har selv tatt en pause fra alt som har med det å gjøre. Kjeder meg fortsatt ikke et sekund uten verken barn eller hundetrening å fylle tiden med.

Det er helt greit at ditt liv er bedre med barn enn uten, da er det jo selvsagt kjempeflott at du valgte å få barn. Jeg ville bare gi perspektivet til en person uten barn som levde et liv du ikke helt forsto utfra ditt forrige innlegg.

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Mange av de tingene du nevner går helt fint ann å gjøre med store barn også. Det er bare i 5-6 år de er ganske små og hjelpesløse. Etter det kan de være med på det meste.

Og fotballcup i regn er i mine øyne veldig mye mindre krevende enn en fjelltur i timesvis.

Anonymkode: cf0a2...f11

Når en ikke har lyst på barn er jo det fullstendig irrelevant at livet om 5-6 år blir brukende nok til å leve igjen. Dessuten er barn i 5-6 alderen også ganske hjelpesløse, har en barn så har en barn for resten av livet, det går ikke an å bare sette ducktape på de når de skriker. Og ang krevende, ja en fjelltur er nok mer krevende men det er noe jeg har lyst til, og har jeg ikke lyst kan jeg la vær 😊 det er iallefall langt mer lystbetont enn å være en kjedelig fotballsupporter på tvang. Det er ikke alle som er misunnelig på livet ditt, men supert at du har valgt det som var rett for deg, men det gjør det ikke mer attraktivt for oss som ikke ønsker barn.

Endret 5. desember 2024 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Les svaret mitt til vedkommende over her

Anonymkode: cf0a2...f11

"Jeg må også innrømme at jeg synes det er litt rart med de som velger et A4-liv med partner, fast jobb, kjøpe bolig osv uten å ville få barn. For meg så er det å få barn en naturlig utvikling av et stabilt, mangeårig ekteskap/samboerskap. Hva gjør man i et A4 liv uten barn liksom? " 

Det var dette jeg svarte på... Jeg lever altså på samme måte som de fleste, bare uten barn. For meg er det ikke en naturlig utvikling å få barn, fordi jeg vil jo ikke ha dem. Selv uten barn er ikke livet mitt kjedelig, og kom da med innspill på hva jeg gjør uten barn.

Anonymkode: 222bc...a8f

[AnonymBruker]

At vi bevisst valgte å ikke få barn, er det beste valget vi har tatt 😅

Ønsker all mulig lykke til de som valgte å få barn, men kjære Gud så glad jeg er for vårt valg om et liv uten.

Anonymkode: a0c08...8c0

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

At vi bevisst valgte å ikke få barn, er det beste valget vi har tatt 😅

Ønsker all mulig lykke til de som valgte å få barn, men kjære Gud så glad jeg er for vårt valg om et liv uten.

Anonymkode: a0c08...8c0

Sååå enig

 

Det er kanskje ikke for alle men vi som har valgt dette og er så glad for det vet følelsen #denfølelsen

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (8 timer siden):

Nå vet jeg jo ikke hvordan ditt forhold var før du fikk barn, men jeg har feiret julen med mannen de siste 17 årene av de 18 vi har vært sammen, selvfølgelig. Det er han jeg elsker, det er han jeg ønsker å tilbringe hvert sekund med i en slik tid som julen er. Vi elsker hverandre, det er barn vi ikke ønsker, ikke hverandre. 

Familie begrepet har forandret seg siden 18hundredeogpilogbue tallet. Det er ikke slik at barn født utenfor ekteskap blir sett på som løsunger lengre eller at det bare finnes en familie konstruksjon. 

Jeg må jo innrømme at når jeg spør enkelte foreldre som er kollegaene hva de skal i helgen og de sier de må se fotball turneringer ute og vi begge to vet at det er meldt pissregn eller minus  grader og se de rynker på nesen så tenker jeg at deres fritid ikke høres all verden ut, deres ansiktsuttrykk sier meg også at de selv ikke synes det er all verden, akkurat den helgen.

Og hva vi "a4" mennesker uten barn gjør, vel jeg gjør dette

Jeg er B menneske, har en jobb hvor jeg jobber ettermiddag/kveld. Allerede her ser jeg at jeg ville mistet en frihet, som er viktig for at jeg skal fungere optimalt. Og er ikke keen på å stå opp klokken umenneskelig tidlig i helger og ha våkennetter. Jeg må heller ikke jobbe meg ihjel for å ha råd til å leve. Jeg trenger ikke springe i dette hamsterhjulet, jeg kan fint ha en mindre stilling og fremdeles ha det ekstremt romslig økonomisk.

Dra på fjelltur når jeg vil og komme hjem fra fjelltur når jeg vil. Slippe å detalj styre alt men ha den sponatiteten til at det spiller faktisk ikke noe rolle om jeg kommer hjem fra fjellet kl 17 eller 23, eller 02 for den del.  Det bestemmer jeg helt selv. Jeg elsker friluftsliv og det er deilig å kunne komme seg ut og opp der hvor barnefamilier stort sett aldri befinner seg fordi løypa er for tung for barna.

Feriene mine er mine og jeg gjør det jeg ønsker og må ikke dra å besøke dyreparken, se kaptein Sabeltann og vente 8 timer i kø med andre barnefamilier som også står i kø. Jeg slipper også å være like utslitt som en oppvridd vaskefille av ferier (en sammenligning og et sitat av en med barn). 

Ingen barnebursdag, ingen leoslekeland eller hva det nå enn heter alle de greiene som jeg er sjeleglad jeg unngår.

Jeg kan spise alle måltider uten at en unge skriker fra toalettet "mamma kom å tørk meg". 

Nyte en kopp te i stillhet i mitt eget hjem hvortid som helst så lenge jeg er hjemme. 

Bruke tid og energi på voksensamtaler og venner og mennesker som en ikke må snakke barnespråk til men ha meningsfulle samtaler slik jeg ser på definisjonen "meningsfull samtale", det vil ikke si å stå på butikken og forklare til en vrang 4 åring at de ikke får tyggis.

Jeg er introvert og trenger egentid og får det.  Jeg ser jo hundrede klagetråder på kg hver uke omtrent at foreldre holder på å drukne og det som går igjen med de er at de savner egenntid. De ønsker å jobbe mindre, ha mer barnepass osv. De får ikke tiden til å gå opp og de ligger som noen sakkosekker etter barna har lagt seg totalt uten noe energi. Jeg sier ikke at de angrer på barna sine, men jeg anerkjenner at de både sier selv at det er knall tøft og jeg ser det på livene til de som har barn.

Spontanitet. Ja jeg planlegger stortsett ting men jeg kan om jeg ønsker være med på ting som ikke krever at jeg planlegger ut ifra et barn. 

Jeg har frihet fra barneskrik, mange får fødselsskader, det har jeg frihet fra, frihet fra foreldremøter, oppfølging av lekser osv, frihet fra alle bekymringer som følger med barn, bedre økonomisk frihet, (barn koster ekstremt mye).

Tid til å være kjæreste, venninne, søster, frivillig og andre viktige og meningsfulle roller jeg har uten at jeg må strekke meg i alle bauer og kanter og likevel føle jeg kommer til kort fordi det å være mor krever så mye. Mange slutter dessverre å ta vare på parforholdet når en får barn, det blir nedgradert og uviktig. Samme med vennskap: jeg kan si ja jeg prioriterer deg til andre mennesker.

Tid til å ta kurs, videreutvikle meg, lære nye ting, ikke stagnere som menneske fordi all min tid går til barna. 

Ha dyr og ta vare på de dyrene mer enn bare en liten tissetur i hagen, men trene og bruke tid på dyrene mine. 

Det er de hverdagslige tingene som å nyte stillhet og ro når jeg ønsker stillhet og ro til noe så banalt som å kunne være syk når jeg er syk uten at jeg må ta meg sammen fordi barna må ha middag og leketid. 

A4 livet mitt uten barn går altså ut på å leve og å nyte livet mens jeg har det, med gode relasjoner, med hobbyer, fritid og egentid i en slik balanse jeg selv bestemmer. 

 

Høres ut som mitt liv og jeg bare nyter det, virkelig. Jeg er 29 år og håper jeg også lever sånn når jeg er 40 (mener å huske du skrev du ble det i år). Har ikke sett så mange nevne det, men en god anderplass av grunner jeg ikke vil ha barn er det å gå gravid og fødsel fy  så grusomt og er for glad i meg seg til å sette meg i en sånn situasjon.. Men grunn nr.1 er så enkelt som jeg vil ikke forandre lykken jeg har funnet. Min lykke=frihet til å bestemme hva jeg vil gjøre i mitt liv, vi får nemlig bare ett dessverre  

Men til deg TS, du har fått noen gode tips her (mye støv også) men jeg ville sagt vent å tenk. Så mye kan skje på bare 1 år. Jeg hvertfall endrer meg mye fra år til år. Brått så er verden i krig eller man vinner i lotto og barneønske kommer. Eller man ser tilbake å lurer på hva man drev med å vurderte barn. Uansett tenk godt igjennom det først. 

Men jeg synes egentlig du forteller som om du allerde vet, du bare føler et press som jeg kan si jeg vet hvordan du føler. Av og til kan jeg få tanker om, burde jeg få barn? Men så går det en time å tenker hva faen tenkte jeg på. Tror det er fordi vi er i den alderen vi er, og alle rundt oss enten får barn nr.1,2 eller 3. Gjifter seg og hele den pakka. Vi er oppvokst med filmer, bøker og et samfunn hvor barn så si er en selvfølge. Vi er også mennesker og flokk dyr, ingen liker å skille seg veldig ut det ligger litt unaturlig i oss. (Som regel) Men det ubeviste presset driter jeg i mer for hvert år som går, prøv å fjern det samfunnspresset å se hva DU og Samboer ønsker for DERES liv. 

 

Anonymkode: 9db47...19b

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (På 4.12.2024 den 15.48):

😅

Så sant

Jeg tror og føler vi har en annen kultur for å heie på hverandre, løfte hverandre opp, gi støtte, snakke om ting, vise empati enn kanskje denne "eksklusive" foreldreklubben noen var veldig stolte av at de var medlemmer i. 

Jeg har som sagt alltid vært veldig trygg i valget mitt og har aldri følt på noe ambivalens så jeg kan ikke forstå hvordan det kjennes ut, men jeg kan allikevel ha en empati og en forståelse for at det må være vanskelig i et slikt valg og svare medfølgende på at andre er usikre. Det ser jeg ikke er så vanlig for foreldre, det er litt ukjent territorium det for mange av de. Men de om det selvfølgelig. De skal få ha kranglingen sin i fred for min del, så lenge de ikke sprer den misnøyen og kranglingen over barnfrie så.

 

 

Åja, du har helt rett. Da jeg fikk mitt første barn som 38-åring, forandret jeg meg helt og mistet all min kultur. 

Anonymkode: ad623...681

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Høres ut som mitt liv og jeg bare nyter det, virkelig. Jeg er 29 år og håper jeg også lever sånn når jeg er 40 (mener å huske du skrev du ble det i år). Har ikke sett så mange nevne det, men en god anderplass av grunner jeg ikke vil ha barn er det å gå gravid og fødsel fy  så grusomt og er for glad i meg seg til å sette meg i en sånn situasjon.. Men grunn nr.1 er så enkelt som jeg vil ikke forandre lykken jeg har funnet. Min lykke=frihet til å bestemme hva jeg vil gjøre i mitt liv, vi får nemlig bare ett dessverre  

Men til deg TS, du har fått noen gode tips her (mye støv også) men jeg ville sagt vent å tenk. Så mye kan skje på bare 1 år. Jeg hvertfall endrer meg mye fra år til år. Brått så er verden i krig eller man vinner i lotto og barneønske kommer. Eller man ser tilbake å lurer på hva man drev med å vurderte barn. Uansett tenk godt igjennom det først. 

Men jeg synes egentlig du forteller som om du allerde vet, du bare føler et press som jeg kan si jeg vet hvordan du føler. Av og til kan jeg få tanker om, burde jeg få barn? Men så går det en time å tenker hva faen tenkte jeg på. Tror det er fordi vi er i den alderen vi er, og alle rundt oss enten får barn nr.1,2 eller 3. Gjifter seg og hele den pakka. Vi er oppvokst med filmer, bøker og et samfunn hvor barn så si er en selvfølge. Vi er også mennesker og flokk dyr, ingen liker å skille seg veldig ut det ligger litt unaturlig i oss. (Som regel) Men det ubeviste presset driter jeg i mer for hvert år som går, prøv å fjern det samfunnspresset å se hva DU og Samboer ønsker for DERES liv. 

 

Anonymkode: 9db47...19b

Ja graviditet og fødsel er jo et kapittel for seg selv. Et enormt kapittel. 

Åtte av ti førstegangsfødende vil få en eller annen skade i underlivet ved vaginal fødsel. De fleste av disse kvinnene må sys på grunn av skaden, ifølge Norsk gynekologisk forening.

Samtidig sier seks av ti kvinner at de sliter med plager åtte måneder etter fødsel, viser forskning ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Mange kvinner lider i stillhet.

Noen kan ikke gå ut uten innlegg i trusen og lever i frykt for å slippe avføring eller luft. Noen får brå og sterk trang til avføring, andre sliter med å tømme seg, mange kan ikke nyse eller løpe til bussen uten å tisse på seg. Flere har smerter ved avføring og samleie.

– Som regel har man ikke bare en av plagene, men flere, sier Mona Rydningen, gastrokirurg og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom (NKIB) og UNN.

Hun fulgte 110 kvinner ved en helsestasjon i løpet av ett år og kartla hvilke plager de hadde – tre måneder og åtte måneder etter fødsel.

– Funnene var oppsiktsvekkende. Vi fant at ekstremt mange hadde plager. Med vannlating, avføring og smerter ved samleie. Nesten ingen svarte at de ikke hadde plager, sier Rydningen.

https://www.vg.no/nyheter/i/veaj74/de-ukjente-foedselsplagene-jeg-husker-hun-sa-hun-hadde-sydd-83-sting

 

I tillegg får en av 10 kvinner fødselsdepresjon og 1 av 20 får alvorlig fødselsdepresjon

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon/

 

En av 1000 kvinner får fødselspsykose.

 

Og de kaller det å få barn et mirakel, er vel mer et mirakel om en er frisk etterpå... Det går jo selvfølgelig bra for mange og men det virker mer som en lotto sjangse å ikke gjøre i buksen mange måneder for å ikke si år etterpå og det er det jo på ingen måte verdt når en uansett ikke ønsker barn. Jeg kan skjønne det om en ønsker barn, da kan det kanskje virke som et lite offer for å potensielt ødelegge egen liv, kropp og helse og la kroppen gå igjennom helt sinnsyke endringer, men jeg er glad jeg slipper. Og med fødetilbud som legges ned over hele linja i det norske land så frister det jo mindre og mindre selv for de som ønsker barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har to barn, men velger å skrive likevel. Ikke for å skjønnmale det å ha barn, men for å forklare mine tanker rundt ting.

Likevel betyr de alt, og man er så sinnsykt stolt og rørt som forelder når de får til ting de prøver på. F.eks en fremføring på en skoleavslutning, at de scorer mål på fotballbanen eller et triks under turnoppvisningen.

 

Anonymkode: cf0a2...f11

Hva er det med foreldre som tror at andre bryr seg om barna deres? Må du ha det inn med teskje? 
 

Sitat

Og helt ærlig, livet før vi fikk barn var enkelt, men også ganske kjedelig. Vi har aldri hatt mange venner og et rikt sosialt liv.

Trist dere ikke kjøpte hund istedenfor. 

Anonymkode: 133e0...bbf

[Bbbb]

skreppamedleppa skrev (1 time siden):

Ja graviditet og fødsel er jo et kapittel for seg selv. Et enormt kapittel. 

Åtte av ti førstegangsfødende vil få en eller annen skade i underlivet ved vaginal fødsel. De fleste av disse kvinnene må sys på grunn av skaden, ifølge Norsk gynekologisk forening.

Absolutt. Det er mange som får varige plager og det kan få konsekvenser for sexlivet og muligheten for nytelse. 

Det er ikke noe med svangerskap, fødsel eller det å være forelder som hadde vært aktuelt for meg i det hele tatt. 

Endret 6. desember 2024 av Bbbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trist dere ikke kjøpte hund istedenfor. 

Og hva mener du med det?

Forøvrig hadde vi hund også når barna var små. Det går ann å ha både barn og dyr skjønner du...

Anonymkode: cf0a2...f11