Flere enn meg som synes det er vanskelig å finne en ny kjæreste?

[_popcorn_]

Ryddet for reklame og svar til det. 

_popcorn_, adm

[Sparkling_Pink]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 3.25):

Jeg skjønner samtykke og fiendtlige holdninger, men høytutdannede menn trenger ikke være trygge? Har vi ikke sett nok av menn i høye stillinger utøve litt av hvert?

Sier ikke du ikke kan date høyt utdannede menn, men skjønner jo det kan gjøre ting vanskeligere med tanke på antallet av dem. Samtidig er det jo stereotypisk menn som er høyt utdannet som også sliter med å lese folk, å da kan dere jo kanskje finne et hjem i hverandre på den måten 😊

Anonymkode: b06a1...531

Godt poeng med det med utdanning. Det som er opplevelsen i livet mitt er at jeg har i større grad blitt utsatt for vold etter at jeg fikk masteren min ferdig. Uvist om det er andre ting fatt, eller en feilslutning, er jeg i dag utrygg med mannfolk som har mindre utdanning enn meg.

Jeg er i tvil om enhver som har problemer med å lese folk er passende for meg, det er en enorm variasjon, høy intelligens er viktigere som utgangspunkt, men da på grunn av kommunikasjon og forståelse.

Utrolig nok har jeg ingen direkte preferanser for hverken utdanning eller intelligens, preferansene er å være trygg og ikke jobbe ræva av meg for å bli forstått.

[singel1973]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 19.19):

Leter etter kjærligheten på nytt. Er i slutten av 30 årene og har vært singel i 2 år. Møtt en jeg likte godt på denne tiden. Det ble ikke noe mellom oss. 
 

 

Anonymkode: db2d5...53d

Kjenner meg igjen, får endel matcher på nettdating, men det virker som de fleste bare vil chatte og ikke treffes. Og når noen en sjelden gang vil treffes, så mangler kjemien.

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (57 minutter siden):

Godt poeng med det med utdanning. Det som er opplevelsen i livet mitt er at jeg har i større grad blitt utsatt for vold etter at jeg fikk masteren min ferdig. Uvist om det er andre ting fatt, eller en feilslutning, er jeg i dag utrygg med mannfolk som har mindre utdanning enn meg.

Jeg er i tvil om enhver som har problemer med å lese folk er passende for meg, det er en enorm variasjon, høy intelligens er viktigere som utgangspunkt, men da på grunn av kommunikasjon og forståelse.

Utrolig nok har jeg ingen direkte preferanser for hverken utdanning eller intelligens, preferansene er å være trygg og ikke jobbe ræva av meg for å bli forstått.

Men hvis du har tatt en master burde du jo forstå at det er en ganske grov fordom å anta at en mann som bare har en bachelor er farligere enn en med en master.

Anonymkode: fb9d4...801

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 21.03):

Er47 og syns det er vanskelig. Sikkert bedre når man bor i en storby og ikke liten by. 

Anonymkode: 2ca09...39a

Det hjelper jo ikke å bo i en stor by. I Oslo er det jo titusenvis av mennesker. Men det er ingen som tar initiativ til å snakje med deg f.eks. på T-banen eller på butikken. Nordmenn er så reserverte at det er vanskelig å bryte isen uten at man er på et utested hvor det konsumeres alkohol. Og hvis du drar på en fritidsinteresse eller hobby så er folk der for å gjøre den hobbyen og så dra hjem igjen. Ikke lett å bli kjent da, gitt. 

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hvor gammel var du da? 
 

Takk for tips 😀

Anonymkode: db2d5...53d

Jeg var 29 den gangen 😊

Kanskje også verdt å nevne at jeg ser helt gjennomsnittlig ut (ikke overveldende pen, for å si det sånn, så man trenger ikke å være noe blikkfang for å få napp 😅), og bor i ei bittelita bygd, kjæresten var fra nabobygda. Så man trenger absolutt ikke å bo i by og ha kjempeutvalg for å klare å finne kjærligheten. Vi to hadde aldri hørt om hverandre en gang, men det viste seg faktisk at nesten alle i familiene våre kjente hverandre på en eller annen måte. Ble nesten litt snurt over at ingen av dem noen gang hadde tenkt tanken på å spleise oss 😂

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (2 timer siden):

Jeg var 29 den gangen 😊

Kanskje også verdt å nevne at jeg ser helt gjennomsnittlig ut (ikke overveldende pen, for å si det sånn, så man trenger ikke å være noe blikkfang for å få napp 😅), og bor i ei bittelita bygd, kjæresten var fra nabobygda. Så man trenger absolutt ikke å bo i by og ha kjempeutvalg for å klare å finne kjærligheten. Vi to hadde aldri hørt om hverandre en gang, men det viste seg faktisk at nesten alle i familiene våre kjente hverandre på en eller annen måte. Ble nesten litt snurt over at ingen av dem noen gang hadde tenkt tanken på å spleise oss 😂

Mulig det er litt lettere i den alderen. Er 10 år eldre. 
 

ts

Anonymkode: db2d5...53d

[Te- Presten]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 22.57):

Trådstarter her. 
 

Kan vi spore tråden tilbake til spørsmålet? 
 

Flere som synes dette er utfordrende? Prøver dere å jobbe med denne følelsen? Klarer dere være positiv? Holde håpet oppe? Hvordan isåfall? 

Anonymkode: db2d5...53d

Det som er utfordrende med økende alder er at man "drar med seg litt bagasje" inn i forhold og dating. Da jeg møtte eks-konen var vi begge studenter i 20- årene med masse fremtid og lite fortid med oss. Når man møtte noen man likte den gangen (midten av 2000- tallet), og det ble seriøst, var jo planen alltid å flytte sammen og bygge en fremtid.

Når man i 40 årene eller senere skal se seg rundt etter ei dame som vil bygge noe med meg, har vi begge trolig med oss mye mer bagasje i form av fortid. Jeg har barn, kanskje hun har barn og hva med bolig? Skal jeg selge mitt og flytte inn hos henne? Eller motsatt? Hva med særbo? Sprøsmål om økonomi er høyst reelt og vil noen av oss gifte oss på ny? Nå er det ikke disse utfordringene jeg konkret mener er det som gjør det vanskelig, men at man har disse i tillegg til å finne ei som har samme tilknytningsstil, kjærlighetsspråk og drømmer for fremtiden.

[AnonymBruker]

Te- Presten skrev (13 minutter siden):

Det som er utfordrende med økende alder er at man "drar med seg litt bagasje" inn i forhold og dating. Da jeg møtte eks-konen var vi begge studenter i 20- årene med masse fremtid og lite fortid med oss. Når man møtte noen man likte den gangen (midten av 2000- tallet), og det ble seriøst, var jo planen alltid å flytte sammen og bygge en fremtid.

Når man i 40 årene eller senere skal se seg rundt etter ei dame som vil bygge noe med meg, har vi begge trolig med oss mye mer bagasje i form av fortid. Jeg har barn, kanskje hun har barn og hva med bolig? Skal jeg selge mitt og flytte inn hos henne? Eller motsatt? Hva med særbo? Sprøsmål om økonomi er høyst reelt og vil noen av oss gifte oss på ny? Nå er det ikke disse utfordringene jeg konkret mener er det som gjør det vanskelig, men at man har disse i tillegg til å finne ei som har samme tilknytningsstil, kjærlighetsspråk og drømmer for fremtiden.

Det er sant. Men synes også det virker som det er få single. 

Anonymkode: db2d5...53d

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 19.19):

Leter etter kjærligheten på nytt. Er i slutten av 30 årene og har vært singel i 2 år. Møtt en jeg likte godt på denne tiden. Det ble ikke noe mellom oss. 
 

 

Anonymkode: db2d5...53d

hvilke kleskoder bidrar du til å vise du er tilgjengelig på markedet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mulig det er litt lettere i den alderen. Er 10 år eldre. 
 

ts

Anonymkode: db2d5...53d

Det er helt enormt stor forskjell på 29 og 39, dessverre. Stadig flere unger og ekser å forholde seg til, folk er forpliktet til bolig og jobb, og mange er ganske "satte" mentalt og lite åpne for nye impulser.

Anonymkode: fb9d4...801