Hvordan samarbeide etter utroskap og brudd?

[AnonymBruker]

Min (eks) mann forlot meg etter å ha levd et dobbeltliv i flere år. Han innledet et emosjonelt og seksuelle forhold til en felles bekjent, vi valgte til slutt å gå fra meg. Hele livet mitt kollapset, og jeg har fått store personlige utfordringer i kjølvannet av bruddet (depresjon, søvnproblemer, økonomiske problemer, sosiale vansker, osv). Vi var gift, og hadde bodd sammen i 16 år før alt gikk i grus. 

Vi har to barn sammen (i mellomtrinnet), og har alltid vært likeverdige foreldre for disse. Noe annet en delt omsorg har aldri vært et tema en gang, men jeg har store problemer med å tilpasse meg situasjonen jeg ufrivillig har blitt kastet inn i. Det finnes ingen omsorg eller forståelse for min situasjon hos eksen. Han har rett og slett sluttet å bry seg om meg, og det er vel mest forakt og fortvilelse som kjennetegner vår relasjon nå. Samtidig må vi jo forholde oss til hverandre for livet på grunn av barna, men HVORDAN skal jeg klare det? 

Barna trives ikke med sitt nye liv, men vil ikke snakke om det. De utagerer hos meg istedenfor, og jeg er SÅ SLITEN. Er helt alene her, ingen familie eller nære venner her jeg bor. Mine folk er på andre siden av landet… Så, jeg har ingen støtte i hverdagen og ingen å drøfte problemene med. 

Anonymkode: c883d...70c

[AnonymBruker]

Har du vurdert å ta noen timer hos en psykolog?

Anonymkode: 90afa...e6f

[AnonymBruker]

Du må gjøre det som er best for deg selv og barna, og slik jeg leser deg betyr det først og fremst å søke hjelp for egne problemer slik at du kan stable deg sammen igjen for egen del, så får du la være å forvente noe fra han rett og slett han er ferdig og har vært det lenge - uansett hva du ber om, selv om det er for barna vil han ikke lytte - det beste du kan gjøre er rett og slett å ha minst mulig dialog som er konkret og uten jeg tenker, jeg føler, jeg tror - dropp alt som kan linkes til følerier, vær kort og konkret; barna skal hentes klokka tre, og de skal ha med seg x y og z. Som avtalt levers de tilbake klokka fire med alt de hadde med seg. 

Ikke ha noen form for dialog ut over konkrete ting fordi det garantert brukes mot deg, men vær heller ikke vanskelig - bare konkret.

Ta tak i dine egne reaksjoner, sorg, depresjon osv - gå til lege, snakk med noen, men ta eierskap til deg og dine reaksjoner, du har blitt kastet inn i dette men du må selv eie din hverdag fra nå av. 

Anonymkode: 080a0...87d

[AnonymBruker]

Du må oppføre deg profesjonelt. Eksen din bryr seg ikke om deg, og det må du ta innover deg. Det er veldig sårt. Men når du innser det, og kjenner at du faktisk kan greie deg uten, så er det befriende og godt. Men det tar sin tid...

Konsentrer deg om deg selv, ungene, dine ting, og vær kald i retur. Ingen snikk- snakk, men saklig i forhold til eksmann. La han se din styrke.

Anonymkode: 433c8...828

[AnonymBruker]

Det høres veldig vanskelig ut å stå i❤️

Jeg tror ikke det er så lurt å snakke med eksen om det vanskelige du står i. Du kan ikke forvente å få forståelse eller omsorg av han heller. 

Du må søke hjelp hos andre angående dine personlige problemer. Hør med legen, de fleste har noen lavterskel tilbud i kommunen man kan snakke med. Eller bedriftshelsetjenesten/forsikringer kan også være aktuelt om du har det. 

I forhold til samarbeid om barna må du legge bort følelsene. Kort og konsist er nok nøkkelen her, ikke ta med følelser.

Anonymkode: 26c0d...d77

[AnonymBruker]

Du må ihvertfall slutte å etterlyse omsorg og forståelse fra en mann som har forlatt deg. Han er gone.

Anonymkode: 3b6cd...1d3

[AnonymBruker]

Dere har et felles mål. At barna dere har sammen og som dere begge er glad i har det bra. 

Du må slå deg til ro med at han ikke lenger elsker deg, men at dere begge elsker barna. Dere er nå samarbeidspartnere.

Brudd er vondt, og det kan skje dumme ting og sies dumme ting når man er midt oppi det. Men det må ikke gå ut over barna. Dere må ta dere sammen, med eller uten profesjonell hjelp. Drit i hvem som er drittsekk, drit i hvem som har rett, drit i hvem som er best forelder. Dette er ikke en skitt-konkurranse. Dere har en jobb å gjøre. Hva dere føler for hverandre holder dere for dere selv.

Anonymkode: 5c443...59f

[AnonymBruker]

Takk for respons. Jeg har forsøkt både fastlege, privat psykolog, kommunalt tilbud og vært til individuelle samtaler hos FVK. Føler det hjelper meg litt der og da, men så går det rett ned i kjelleren igjen når det oppstår et eller annet i dialogen mellom meg og eksmannen. Jeg klarer egentlig å distansere meg fra han, men slik det er nå lider barna våre når foreldrene deres plutselig ikke kan omgås som normale folk. De leser stemningen umiddelbart uten at det utveksles et eneste ord, og er også fortvilet over situasjonen. Jeg tror de hadde hatt det bedre dersom de stolte på at vi støttet hverandre, tross alt… Våre problemer går også utover dem, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å bedre situasjonen.

 

Anonymkode: c883d...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere har et felles mål. At barna dere har sammen og som dere begge er glad i har det bra. 

Du må slå deg til ro med at han ikke lenger elsker deg, men at dere begge elsker barna. Dere er nå samarbeidspartnere.

Brudd er vondt, og det kan skje dumme ting og sies dumme ting når man er midt oppi det. Men det må ikke gå ut over barna. Dere må ta dere sammen, med eller uten profesjonell hjelp. Drit i hvem som er drittsekk, drit i hvem som har rett, drit i hvem som er best forelder. Dette er ikke en skitt-konkurranse. Dere har en jobb å gjøre. Hva dere føler for hverandre holder dere for dere selv.

Anonymkode: 5c443...59f

Jeg er så enig i dette, og jeg er der. Problemet er at han ikke vil samarbeide med meg. Han vil ikke engang snakke sammen om barnas behov. Han vil ha barna annenhver uke, hverken mer eller mindre - men barna trenger jo begge foreldrene sine. De er også i krise og sorg, selv om de kjemper tappert for å skjule det. 

Anonymkode: c883d...70c

[AnonymBruker]

Men er dere nødt til å møtes så ofte da? 

Anonymkode: 90afa...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er så enig i dette, og jeg er der. Problemet er at han ikke vil samarbeide med meg. Han vil ikke engang snakke sammen om barnas behov. Han vil ha barna annenhver uke, hverken mer eller mindre - men barna trenger jo begge foreldrene sine. De er også i krise og sorg, selv om de kjemper tappert for å skjule det. 

Anonymkode: c883d...70c

Annenhver uke med fast bytte dag er forutsigbart første tiden. De er så store nå at de klarer seg med en forelder om gangen. De har fortsatt begge foreldrene sine selv om det ikke er samtidig. 

Kan det tenkes at han oppfatter det som dine behov og ikke barna sine behov du tar opp? 

Anonymkode: 26c0d...d77

[Melus]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er så enig i dette, og jeg er der. Problemet er at han ikke vil samarbeide med meg. Han vil ikke engang snakke sammen om barnas behov. Han vil ha barna annenhver uke, hverken mer eller mindre - men barna trenger jo begge foreldrene sine. De er også i krise og sorg, selv om de kjemper tappert for å skjule det. 

Anonymkode: c883d...70c

På hvilken måte føler du at han ikke samarbeider da? 

[AnonymBruker]

Konsentrer deg om deg selv og barna. Skjønner det er vanskelig, men du må komme over hva han gjorde og gå videre.

Psykolog om det trengs.

Bare du kan redde deg selv og gjøre livet ditt bra og lykkelig.

Vær heller glad for at du er fri fra drittsekken. 

Mht kommunikasjon så kommuniserer jeg og barnefar kun via sms og kun ting relatert til ungen.

Var ikke utroskap, men han ble umulig å prate med siste årene av ekteskapet så jeg var klar på at vi kun skulle kommunisere via sms da vi ble separert. Det har funket som gull.

Møtte også verdens fineste mann i seperasjonen og er lykkelig alenemor med en nydelig kjæreste🤗

Anonymkode: d8cfc...33c

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min (eks) mann forlot meg etter å ha levd et dobbeltliv i flere år. Han innledet et emosjonelt og seksuelle forhold til en felles bekjent, vi valgte til slutt å gå fra meg. Hele livet mitt kollapset, og jeg har fått store personlige utfordringer i kjølvannet av bruddet (depresjon, søvnproblemer, økonomiske problemer, sosiale vansker, osv). Vi var gift, og hadde bodd sammen i 16 år før alt gikk i grus. 

Vi har to barn sammen (i mellomtrinnet), og har alltid vært likeverdige foreldre for disse. Noe annet en delt omsorg har aldri vært et tema en gang, men jeg har store problemer med å tilpasse meg situasjonen jeg ufrivillig har blitt kastet inn i. Det finnes ingen omsorg eller forståelse for min situasjon hos eksen. Han har rett og slett sluttet å bry seg om meg, og det er vel mest forakt og fortvilelse som kjennetegner vår relasjon nå. Samtidig må vi jo forholde oss til hverandre for livet på grunn av barna, men HVORDAN skal jeg klare det? 

Barna trives ikke med sitt nye liv, men vil ikke snakke om det. De utagerer hos meg istedenfor, og jeg er SÅ SLITEN. Er helt alene her, ingen familie eller nære venner her jeg bor. Mine folk er på andre siden av landet… Så, jeg har ingen støtte i hverdagen og ingen å drøfte problemene med. 

Anonymkode: c883d...70c

Barn som er stresset utagerer. Kan du legge til rette og senke tempoet en periode? 

Det kan hjelpe, men om de utagerer på hver minste ting så er det grensesetting som gjelder. Barn lærer seg å forholde seg til to hjem og lærer at det er ulike regler. Det er tøft når det står på, men er du varm, tålmodig og tydelig så vil det hjelpe å roe ned barna dine.