Pynter ikke til jul i år

[AnonymBruker]

Det føles rart men samtidig orker jeg bare ikke. Er deprimert, de siste årene har juletiden vært utrolig vanskelig og jeg har grått og vært langt nede når jeg har pyntet til jul. Det trigger mange vonde følelser i meg selv om jeg egentlig syns julepynt er koselig, og jeg føler meg bedre av å ignorere fullstendig at julen snart er her. 

Noen som kjenner på det samme? Det blir første julen jeg ikke pynter. Er 30 år. 

Anonymkode: f4501...551

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært barnløs hadde jeg neppe lagt innsats i å pynte til jul. Det er ikke viktig 

Anonymkode: 71bb1...a45

[Goodtimes]

Om jeg ikke hadde barn, så tror jeg ikke jeg hadde lagt all verdens innsats i å pynte til jul, nei. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det føles rart men samtidig orker jeg bare ikke. Er deprimert, de siste årene har juletiden vært utrolig vanskelig og jeg har grått og vært langt nede når jeg har pyntet til jul. Det trigger mange vonde følelser i meg selv om jeg egentlig syns julepynt er koselig, og jeg føler meg bedre av å ignorere fullstendig at julen snart er her. 

Noen som kjenner på det samme? Det blir første julen jeg ikke pynter. Er 30 år. 

Anonymkode: f4501...551

Jeg har ikke kjent på det samme med julepynt, men på andre områder har jeg det.

Jeg har ingen tro på at det hjelper å unngå det som trigger vonde følelser.  Min erfaring er heller at det er bedre å konfrontere følelsene som kommer, og jobbe seg gjennom dem.
Hvis jeg ignorerer de vonde følelsene kommer de jo bare tilbake neste gang, og ikke bare det, men de sprer seg også til andre områder, og da må jeg tilslutt ignorere alt som i utgangspunktet kan gi glede.

Det gjør vondt der og da, veldig vondt, men når jeg har gått igjennom det er lettelsen enorm!

 

Når det er sagt, hvis man ikke liker jul og julepynt er det selvsagt ok å ikke pynte, men du sier jo at du egentlig liker det, og da ville jeg gjort alt i min makt for å beholde det som kan gi meg glede.

Anonymkode: fdf5a...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde jeg vært barnløs hadde jeg neppe lagt innsats i å pynte til jul. Det er ikke viktig 

Anonymkode: 71bb1...a45

 

Goodtimes skrev (1 minutt siden):

Om jeg ikke hadde barn, så tror jeg ikke jeg hadde lagt all verdens innsats i å pynte til jul, nei. 
 

Min mann og jeg har ikke barn og vi pynter fortsatt til jul og har alltid gjort det. Gleder meg masse til jul hvert år. For meg er ikke jul for barna, jeg koser meg vel så mye som dem.

Anonymkode: eaf39...663

[AnonymBruker]

Jula er barnas høytid. Så jeg gjør som deg. Vi pynter heller ikke til siden vi kun er to voksne som skal jobbe i hele jula. 

Anonymkode: 2f920...4b3

[AnonymBruker]

Det er lenge igjen til jula virkelig er her. Kjenn på det med tiden som kommer, kanskje finner du glede i å pynte også.

Det er helt opp til deg 😊

Anonymkode: e4a1e...a35

[AnonymBruker]

Har det ikke bra, men skal pynte for kanskje det hjelper, men vet ikke.

Anonymkode: e4a1e...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jula er barnas høytid. Så jeg gjør som deg. Vi pynter heller ikke til siden vi kun er to voksne som skal jobbe i hele jula. 

Anonymkode: 2f920...4b3

For noe jævla tull! Jula er ikke barnas høytid, det er høytid for alle.

Anonymkode: 455ea...518

[Daria]

Hvis det føles som det riktige valget for deg i år, så gjør du det uten å tenke på hva andre måtte tro og mene. Ivareta deg selv, det er det viktigste i ditt hus.

Jeg, som er barnløs og egentlig elsker julen, men har fått helseproblemer som begrenser hva jeg får gjort, har innsett at den beste julen får jeg av å legge pynting og forberedelser på det nivået hvor det føles lystbetont og overkommelig. I fjor ble det av ulike grunner lite pynting, men det var det som var riktig og oppnåelig da, og savnet var overraskende lite. Ikke slit deg ut - mentalt eller fysisk - på burde og andres forventninger. 

[AnonymBruker]

Her er det stikk motsatt. Jeg er kronisk syk, både psykisk og fysisk, og pynter til jul for å holde motet oppe gjennom den mørkeste tiden på året. Skal jeg sitte her alene uten noe julepynt, så blir jeg bare enda mer nedfor. 

 

Anonymkode: 0068a...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Min mann og jeg har ikke barn og vi pynter fortsatt til jul og har alltid gjort det. Gleder meg masse til jul hvert år. For meg er ikke jul for barna, jeg koser meg vel så mye som dem.

Anonymkode: eaf39...663

Jamen herregud, dette er jo ikke relevant for deg. Hvis du vil pynte, så gjør du det. TS er i en helt annen situasjon enn deg 

Anonymkode: 71bb1...a45

[AnonymBruker]

Det blir ikke bedre av at en synker ned i depresjonen og får det dobbelt så vanskelig. Pynt, så skal du se humøret stiger.

Anonymkode: c719d...8cc

[AnonymBruker]

Synes det er koselig med et skikkelig julepyntet hjem. Men siden jeg bor alene, og heller ikke har noe besøk i julen, blir det for mye jobb med det til at jeg gidder å pynte. Hadde jeg bodd sammen med noen hadde det nok vært noe helt annet, da ser jeg for meg at vi hadde pyntet.

Anonymkode: 402aa...5f4

[AnonymBruker]

For meg var det å pynte til jul en måte å ta eierskap over min egen situasjon. Det var først når jeg var deprimert at jeg begynte pynte skikkelig til jul. Jeg har alltid mislikt jula, fordi det har vært en tid hvor utenforskap og ensomhet har blitt tydeligere. Men når jeg begynte pynte til jul kun for meg selv, uten å tenke på at andre skulle se/like det, jeg lagde julegodt og julemat fordi jeg likte det, så føltes det mye bedre. Jeg satt fortsatt alene, men da var all kosen for meg, ikke for andre. Jeg sitter fortsatt mest alene, men nå er julekosen noe jeg gleder meg til.

Anonymkode: 2f6dc...6f5