Hvordan si til samboer at jeg ønsker brudd på grunn av manglende forpliktelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei. Igjen. Jeg ønsker ikke diskusjon eller kritikk av mine ønsker og preferanser. 

 

 

Men det er jo dette, manglende kommunikasjon, som er årsak til konflikten. 

Anonymkode: 80e12...661

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen har ikke bedt om en forklaring. Er bare du som gnåler om det. 

Anonymkode: c6731...688

Det er ikke å "gnåle" om noe som helst, når man har kommentert det én gang. 

Anonymkode: 165db...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er jo dette, manglende kommunikasjon, som er årsak til konflikten. 

Anonymkode: 80e12...661

Like manglende kommunikasjon fra hans side. Han nekter å si hvorfor han plutselig avlyste bryllupet.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner TS godt. Er ca i samme alder og har særkullsbarn og samboer. Jeg tenker at gjennom å bo sammen med denne mannen, bruker jeg av min dyrebare tid jeg like gjerne kunne brukt på meg selv eller evt en annen mann. Dette ser jeg på som en investering i framtida for oss, og jeg hadde ikke giddet å investere hvis ikke han hadde gjort det samme.

Han er enig i tenkningen min, da.

Anonymkode: 46523...e12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

P.S. Jeg ønsker overhodet ikke å "true med brudd for å tvinge ham til å gifte seg". Jeg mener faktisk at forholdet nå ikke er tilfredsstillende, og ønsker å heller være alene.

Anonymkode: f6985...97a

Men forholdet hadde vært tilfredsstillende hvis dere hadde vært gift?

Anonymkode: 06f34...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men forholdet hadde vært tilfredsstillende hvis dere hadde vært gift?

Anonymkode: 06f34...355

Ikke nå lenger. 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mannen er voksen. Hvorfor har ikke HAN dumpet meg for lengst hvis han ikke liker meg lenger? 

Anonymkode: f6985...97a

Fordi man kan velge å prøve, håpe på at ting endrer seg eller blir som før. Han er sikkert glad i deg, men han liker deg ikke mer fordi du har nok endrer deg. Det er ikke uvanlig å bli i et forhold lenge etter at følelsene forsvinner (dessverre). For noen er det rett og slett er ork å bryte opp med familiesplittelse, økonomi, bosted, håp om endring, og at man fortsatt føler en knytning av personen man er sammen med, redsel for å bli alene feks. Alt er ikke bare svart/hvitt.

Anonymkode: 1e958...f50

[AnonymBruker]

Tenk deg godt om. Jobb og fritidsinteresser vil ikke demme opp for et tomt hus og en ensom alderdom 

Anonymkode: ded56...0e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er jo greit. Men jeg har den samme respekten for hans ønsker og preferanser. 

Blir en veldig statisk diskusjon av det. Jeg vil gifte meg, men vil ikke begrunne hvorfor. Han vil ikke gifte seg, trenger han å begrunne mer enn deg?

Du finner nok lettere en mann du kan få et dårlig ekteskap med enn en mann du har et godt forhold med. Så lykke til 

Anonymkode: 35a2d...220

Kan noen snart vise meg hvor det står at ts nekter å forklare samboeren hvorfor? Jeg må være helt blind for jeg ser det ikke.

Anonymkode: 180d9...0ef

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ok. Finn en mann som synes det er romantisk å bli fridd til da. Lykke til 😂

Anonymkode: 1e958...f50

Null stress det, jeg er gift for andre gang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner TS godt. Er ca i samme alder og har særkullsbarn og samboer. Jeg tenker at gjennom å bo sammen med denne mannen, bruker jeg av min dyrebare tid jeg like gjerne kunne brukt på meg selv eller evt en annen mann. Dette ser jeg på som en investering i framtida for oss, og jeg hadde ikke giddet å investere hvis ikke han hadde gjort det samme.

Han er enig i tenkningen min, da.

Anonymkode: 46523...e12

Bruker av din dyrbare tid? Så utrolig mange merkelig folk det er her i verden.

Jeg "bruker av min dyrbare tid" med den mannen jeg er glad i, uavhengig om vi er gift, samboer eller særboere. Hvorfor? Fordi jeg liker å være sammen han og alt hva det innebærer. Jeg er glad i han og ser på det som utenkelig at jeg skal se meg om etter noen andre.

Det er jo helt utrolig, synes jeg, at formaliteter som en ekteskapskontrakt, plutselig ikke gjør det verdt å tilbringe tid med den du er glad i lenger. Av og til lurer jeg på om mange av dere her inne kjenner på kjærlighet og har følelser for den dere deler liv med i det hele tatt.

 

 

Anonymkode: 35470...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Bruker av din dyrbare tid? Så utrolig mange merkelig folk det er her i verden.

Jeg "bruker av min dyrbare tid" med den mannen jeg er glad i, uavhengig om vi er gift, samboer eller særboere. Hvorfor? Fordi jeg liker å være sammen han og alt hva det innebærer. Jeg er glad i han og ser på det som utenkelig at jeg skal se meg om etter noen andre.

Det er jo helt utrolig, synes jeg, at formaliteter som en ekteskapskontrakt, plutselig ikke gjør det verdt å tilbringe tid med den du er glad i lenger. Av og til lurer jeg på om mange av dere her inne kjenner på kjærlighet og har følelser for den dere deler liv med i det hele tatt.

 

 

Anonymkode: 35470...295

Så hvorfor nekter han å skrive under på et papir, hvis det er kun en formalitet? 

Anonymkode: f6985...97a

[PM75]

Jeg forstår deg godt, ts. Det å avlyse et nærstående bryllup uten forklaring har nok gjort at du har trukket deg unna emosjonelt, og ikke er så investert i forholdet lenger. Da begynner man automatisk å vurdere forholdet på en annen måte enn før. Og du har over tid kommet frem til at du klarer deg minst like godt uten han. Det er jo helt realt det! Han tok et valg og det valget gir konskevenser. 

[HanneH1980]

De aller, aller fleste som synes ekteskap bare er "tull" er gjerne også folk som har null peil på de juridiske forskjellene mellom samboer og gift. For de har i de aller fleste tilfeller nemlig heller ikke satt av tid til å ordne ordentlige kontrakter i forbindelse med arv osv. Det gir et veldig umodent og ansvarsløst preg over det hele, hvor man enten ikke har evnet å sette seg inn i dette eller rett og slett gir blanke satans faen. Har selv en onkel som mistet hjemmet sitt fordi samboeren hans døde brått, og siden de bare var samboere uten barn var det hennes familie som arvet hennes del av huset, som da måtte selges. Syntes opprinnelig synd på ham, helt til jeg fikk vite at hun hadde hatt lyst til å gifte seg og han ikke, og at han attpåtil lirte ut av seg at han aldri hadde trodd det skulle bli sånn, han hadde jo regnet med at det var han som skulle dø først.. 😨

Uansett "grunn" til å ikke ville gifte seg, var samboeren til TS klar over at dette var viktig for henne. Han sa ja, trakk seg, og for TS sørget dette for at noe ble knust: han beviste han ikke er til å stole på, og TS skriver jo også at han latterliggjør hennes ønske om ekteskap. Det nytter ikke å angre nå, når TS har blitt ferdig med forholdet. Synes ikke det trenger å være mer komplisert enn å si det rett ut som det er: at han avlyste et bryllup uten å gi henne en forklaring engang har gjort at hun har mistet troa på hans forpliktelse i forholdet. Dette har ikke blitt bedre med årene, og sviket har gjort at følelsene gradvis har surnet og nå synes hun at hun vil få et bedre liv alene.

Ellers er jo dette et ganske så typisk eksempel på hvordan en mann kan sitte som plommen i egget og tro at alt er fryd og gammen når det bare er gått x antall år etter at dama er såret (enten på grunn av utroskap, brutte løfter som i TS til tilfelle, eller andre typer svik), mens i realiteten har dama gått med dette alene, gradvis bearbeidet sorgen, prøvd og prøvd og prøvd og prøvd og prøvd helt til det sier stopp, og det eneste hun ser for seg er et brudd. Mannen blir garantert tatt på senga, og skjønner ingenting. "Men, vi har jo hatt det så fint..."

[AnonymBruker]

Om det går greit å forlate han så tror jeg ikke du virkelig elsker han. 

Når det er sagt så si akkurat det. 

Vi ønsker forskjellige ting og siden vi ikke kommer til en løsning begge er komfortable med er det på tide å gå videre🤷

Anonymkode: 8b879...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Igjen, jeg er ikke interessert i kritikk og problematisering av mine valg og preferanser. Vi lever for øvrig i 2024, ikke 1950.

Anonymkode: f6985...97a

Men han du ønsker å gifte deg med føler seg kanskje litt underlegen, biologi og kultur er ikke fjernet siden 1950 :
Ditt hus, dine penger, ditt firma og du frir........

Anonymkode: 25bcd...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er samboer på 25 året, og bruker ikke ordet samboer. Sier "mannen min", og mannen min sier "kjerringen min" (bor på landet....) De fleste bryr seg da ikke om slike detaljer?! Samme som hans barn fra før og våre fellesbarn; de kaller hverandre for bror og søster. De spesifiserer ikke halvbror og halvsøster... Jeg har ingen problemer med å ikke være gift, og ser virkelig ikke forskjellen. Trist at enkelte blir så opphengt i dette at de begynner å mistrives osv. Det endrer ingenting i hverdagen!

Anonymkode: 74ade...309

Døden bryr seg veldig mye om slike detaljer. Det er da forskjellene virkelig kommer fram.

Anonymkode: e541b...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men han du ønsker å gifte deg med føler seg kanskje litt underlegen, biologi og kultur er ikke fjernet siden 1950 :
Ditt hus, dine penger, ditt firma og du frir........

Anonymkode: 25bcd...2ed

Om han føler det på den måten, burde han ha gått for lenge siden. Dette er ikke noe nytt.

Anonymkode: e541b...531

[AnonymBruker]

Det virker jo som om du ikke har så mye følelser for han lenger så da trenger du ikke å si at det er pga han ikke vil gifte seg. du kan si at følelsene dine har dabbet av etter at han avlyste bryllupet og at du ikke ønsker å være i forhold med han lenger.

Anonymkode: 7a513...c6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om han føler det på den måten, burde han ha gått for lenge siden. Dette er ikke noe nytt.

Anonymkode: e541b...531

Det er det du merker, han er på vei vekk. 

Spør ham om han synes det er vanskelig at det sånn som det er! 

Men, om han vil innrømme at han føler seg underlegen er ikke sikkert. Det er vel flaut for ham det også.

Anonymkode: 25bcd...2ed