Hvordan si til samboer at jeg ønsker brudd på grunn av manglende forpliktelse?

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (21 minutter siden):

Det er sikkert masse her på KG som vil overta han, så det er bare å legge ned ultimatum, tvinge han ut og så legge en tråd ut her med "Han fant seg en annen med en gang" eller "Hvor finnes menn som vil forplikte seg til en formalitet"

Jeg driter i om han finner seg ei annen, og jeg kommer ikke til å lete etter ny mann. Kan du ikke lese? Du får overta ham, da. Lykke til.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi er komplekse. Vi har følelser, reaksjoner og instinkter som ikke alltid kan rasjonaliseres. Vi lærer noe nytt om andre og oss selv hver eneste dag. Det har vel rett og slett skjedd noe inni han som gjør at han ikke vil gifte seg lengere, og det kan jo være hva som helst? Du kan jo ikke bastant bestemme at "sånn er han og sånn vil han alltid være" fordi du synes at det skal være sånn? Noe har jo skjedd med han. 

Anonymkode: 1e958...f50

Men da må han være ærlig og fortelle hvorfor. Han nekter å fortelle hvorfor. 

Anonymkode: f6985...97a

[KaraThrace]

Hva med å si at du kommer ikke over sviket det var at han ikke vil gifte seg med deg, og at du faktisk ønsker noen som prioriterer deg over usagte årsaker. At du derfor må være den voksne her og gjøre det slutt, for din egen mentale helse. Siden han ikke kan gi deg det du trenger, så vil du gi deg selv det du trenger. Og det er ikke en mann som svikter deg. Du ønsker han det beste i livet, men det er ikke deg. Han kan få fortsette å bo i ditt hus, på gjesterommet, frem til han finner seg noe nytt, innen rimelig tid, maks 2 måneder. 

Har dere samboerkontrakt? Hvis ikke ville jeg fokusert på å være fleksibel og holde en god samtale, hvis han er av typen som kan sette seg på bakbeina. Det vet man forøvrig ikke om de er før de står i skvisen… Vern om deg selv og dine, og si ifra til alle du kjenner og din familie at du har gjort det slutt med en gang du har gjort det. Aller helst si ifra før, og si dette til samboer, at du har sagt ifra om din intensjon om å gjøre det slutt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å gifte seg er gratis, og har flere juridiske konsekvenser. Igjen. Jeg ønsker ingen kritikk av mine preferanser eller forsøk på å overbevise meg om at giftemål er tull. Jeg endrer ikke mening.

Anonymkode: f6985...97a

Men dere er jo to om det. Det er jo for mange rett og slett ulogisk å gifte seg. Jeg ville hatt problemer med å leve med ulogiske valg for å gjøre dama fornøyd. Hvis du ikke kommer med noen forklaring skjønner jeg at han ikke vil. 

Men om dama hadde sagt til meg «anonym’en min, jeg vet du synes det er meningsløst, men bryllup er likevel, av uforklarlige grunner, utrolig viktig for meg, og jeg blir trist av å tenke på et langt samliv som ugift. Kan vi gifte oss for min skyld? », så ville jeg nok giftet meg likevel. 

Anonymkode: 80e12...661

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men da må han være ærlig og fortelle hvorfor. Han nekter å fortelle hvorfor. 

Anonymkode: f6985...97a

Og du nekter å forklare hvorfor du på død og liv må gifte deg. 

Kanskje er det så enkelt at den følelsen du har av at du bare MÅ gifte deg, har han også, bare motsatt vei? Han bare MÅ IKKE gifte seg. En følelse. Som er vanskelig å forklare. Den bare er der. Han har jo rett til å ha følelser og meninger han også, og de kan være diametralt motsatt av dine. Og av og til er det ikke så enkelt å forklare en følelse. 

Du fremstår jo som om du er mer opptatt av ekteskapet i seg selv, enn et samliv sammen, så jeg forstår godt hvorfor han blir skeptisk og holder tilbake. Jeg syns du fremstår som med tunnellsyn, dominerende og rar, kanskje han gjør det samme? 

Tenker dere begge vil bli lykkelige av å gå i hver deres retning, du høres ikke akkurat ut som en smidig partner som er optatt av å finne felles løsninger og kompromisser. 

Anonymkode: 165db...26b

[AnonymBruker]

Dårlig gjort å trekke seg når det gjelder bryllup. Jeg ville nok tatt det som å gjøre det slutt. 

Men jeg forstår heller ikke deg. Du beskriver at du egentlig ville klart deg helt fint uten han. Allikevel vil du gifte deg. Det er litt motstridende. Hvis du sier noe tilsvarende til han kan jeg skjønne at han blir litt usikker 

Anonymkode: 35a2d...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dårlig gjort å trekke seg når det gjelder bryllup. Jeg ville nok tatt det som å gjøre det slutt. 

Men jeg forstår heller ikke deg. Du beskriver at du egentlig ville klart deg helt fint uten han. Allikevel vil du gifte deg. Det er litt motstridende. Hvis du sier noe tilsvarende til han kan jeg skjønne at han blir litt usikker 

Anonymkode: 35a2d...220

De fleste klarer seg vel fint uten en som går vekk fra løfter uten å forklare og som tilsynelatende ikke klarer å kommunisere? 

Anonymkode: a634f...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og du nekter å forklare hvorfor du på død og liv må gifte deg. 

Kanskje er det så enkelt at den følelsen du har av at du bare MÅ gifte deg, har han også, bare motsatt vei? Han bare MÅ IKKE gifte seg. En følelse. Som er vanskelig å forklare. Den bare er der. Han har jo rett til å ha følelser og meninger han også, og de kan være diametralt motsatt av dine. Og av og til er det ikke så enkelt å forklare en følelse. 

Du fremstår jo som om du er mer opptatt av ekteskapet i seg selv, enn et samliv sammen, så jeg forstår godt hvorfor han blir skeptisk og holder tilbake. Jeg syns du fremstår som med tunnellsyn, dominerende og rar, kanskje han gjør det samme? 

Tenker dere begge vil bli lykkelige av å gå i hver deres retning, du høres ikke akkurat ut som en smidig partner som er optatt av å finne felles løsninger og kompromisser. 

Anonymkode: 165db...26b

Men han sa altså ja da jeg fridde, og avlyste etter at hans slekt var invitert og kjolen bestilt. Det finnes for øvrig ingen kompromiss mellom å gifte seg eller ikke gifte seg. Han visste hvor jeg sto helt fra begynnelsen. Hos meg var det ingenting som endret seg.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og du nekter å forklare hvorfor du på død og liv må gifte deg. 

Kanskje er det så enkelt at den følelsen du har av at du bare MÅ gifte deg, har han også, bare motsatt vei? Han bare MÅ IKKE gifte seg. En følelse. Som er vanskelig å forklare. Den bare er der. Han har jo rett til å ha følelser og meninger han også, og de kan være diametralt motsatt av dine. Og av og til er det ikke så enkelt å forklare en følelse. 

Du fremstår jo som om du er mer opptatt av ekteskapet i seg selv, enn et samliv sammen, så jeg forstår godt hvorfor han blir skeptisk og holder tilbake. Jeg syns du fremstår som med tunnellsyn, dominerende og rar, kanskje han gjør det samme? 

Tenker dere begge vil bli lykkelige av å gå i hver deres retning, du høres ikke akkurat ut som en smidig partner som er optatt av å finne felles løsninger og kompromisser. 

Anonymkode: 165db...26b

Det finnes ikke noe kompromiss mellom å gifte seg og ikke. 

Anonymkode: a634f...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og du nekter å forklare hvorfor du på død og liv må gifte deg. 

Kanskje er det så enkelt at den følelsen du har av at du bare MÅ gifte deg, har han også, bare motsatt vei? Han bare MÅ IKKE gifte seg. En følelse. Som er vanskelig å forklare. Den bare er der. Han har jo rett til å ha følelser og meninger han også, og de kan være diametralt motsatt av dine. Og av og til er det ikke så enkelt å forklare en følelse. 

Du fremstår jo som om du er mer opptatt av ekteskapet i seg selv, enn et samliv sammen, så jeg forstår godt hvorfor han blir skeptisk og holder tilbake. Jeg syns du fremstår som med tunnellsyn, dominerende og rar, kanskje han gjør det samme? 

Tenker dere begge vil bli lykkelige av å gå i hver deres retning, du høres ikke akkurat ut som en smidig partner som er optatt av å finne felles løsninger og kompromisser. 

Anonymkode: 165db...26b

Igjen, hvor leser du at hun nekter å forklare ham det?

Anonymkode: 180d9...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du nekter å forklare hvorfor du på død og liv må gifte deg. 

Kanskje er det så enkelt at den følelsen du har av at du bare MÅ gifte deg, har han også, bare motsatt vei? Han bare MÅ IKKE gifte seg. En følelse. Som er vanskelig å forklare. Den bare er der. Han har jo rett til å ha følelser og meninger han også, og de kan være diametralt motsatt av dine. Og av og til er det ikke så enkelt å forklare en følelse. 

Du fremstår jo som om du er mer opptatt av ekteskapet i seg selv, enn et samliv sammen, så jeg forstår godt hvorfor han blir skeptisk og holder tilbake. Jeg syns du fremstår som med tunnellsyn, dominerende og rar, kanskje han gjør det samme? 

Tenker dere begge vil bli lykkelige av å gå i hver deres retning, du høres ikke akkurat ut som en smidig partner som er optatt av å finne felles løsninger og kompromisser. 

Anonymkode: 165db...26b

Samme følelse - hun ønsker å gifte seg, han ønsker ikke. Derfor burde jo han ha sagt at sorry, jeg vil ikke allikevel - vi gjør det slutt. To som vil så forskjellige ting burde ikke være sammen. 

 

TS, jeg er akkurat som deg. Jeg vil svært gjerne gifte meg. Har avvist menn som sier de ikke vil gifte seg.  Jeg kan ikke gjøre det halvveis og vil ikke være gift med en som gjør det fordi jeg vil det. Han må også ønske det. Noen menn blir "overbevist" fordi de er så glad i dama, andre blir aldri overbevist. Slik som din type. Bare kutt båndet så fort som mulig. Si at du ikke kan leve på en løgn slik (for det er jo det du gjør - og tipper dine følelser ble ganske så mye kjøligere etter at han trakk seg fra bryllupet) . Bare gjør det - og vær fri!   

Anonymkode: fb683...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dårlig gjort å trekke seg når det gjelder bryllup. Jeg ville nok tatt det som å gjøre det slutt. 

Men jeg forstår heller ikke deg. Du beskriver at du egentlig ville klart deg helt fint uten han. Allikevel vil du gifte deg. Det er litt motstridende. Hvis du sier noe tilsvarende til han kan jeg skjønne at han blir litt usikker 

Anonymkode: 35a2d...220

Jeg hadde klart meg uten å ta livet av meg eller bli alvorlig deprimert av kjærlighetssorg, mente jeg. Det er ikke motstridende. Han får høre hver dag at jeg er glad i ham. Vi har mye sex og den gode samtalen.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde klart meg uten å ta livet av meg eller bli alvorlig deprimert av kjærlighetssorg, mente jeg. Det er ikke motstridende. Han får høre hver dag at jeg er glad i ham. Vi har mye sex og den gode samtalen.

Anonymkode: f6985...97a

Og det er ikke nok for deg?

Anonymkode: 732b5...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde klart meg uten å ta livet av meg eller bli alvorlig deprimert av kjærlighetssorg, mente jeg. Det er ikke motstridende. Han får høre hver dag at jeg er glad i ham. Vi har mye sex og den gode samtalen.

Anonymkode: f6985...97a

Da skjønner jeg ikke ønsket om å absolutt skulle gifte seg. Særlig ikke siden dere har særkullsbarn. 

Hvis dere har det bra så er vel det godt nok? Ring på finger endrer ingen ting i parforholdet. Arv derimot, ja 

 

Anonymkode: 35a2d...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår deg godt, og jeg sliter med samme tanker selv så vil følge denne tråden.

Hos meg har det gått så langt at jeg mistrives noe voldsomt med å bruke betegnelsen «samboer», samtidig som at jeg er redd jeg kan ha «bikket over» til å bli såpass likegyldig at jeg ikke ønsker fremtid/ekteskap likevel. 
Det har med at jeg har måtte sku av de vonde følelsene rundt de hyggelige tankene om ekteskap som vi først hadde, slik at de gode følelsene rundt det hele har fått lide. 
Hos oss så var ekteskap «opplest og vedtatt» frem til det snudde seg, så for meg ble det som et svik, og det heles ikke av seg selv…

Anonymkode: 571cf...4d8

Jeg er samboer på 25 året, og bruker ikke ordet samboer. Sier "mannen min", og mannen min sier "kjerringen min" (bor på landet....) De fleste bryr seg da ikke om slike detaljer?! Samme som hans barn fra før og våre fellesbarn; de kaller hverandre for bror og søster. De spesifiserer ikke halvbror og halvsøster... Jeg har ingen problemer med å ikke være gift, og ser virkelig ikke forskjellen. Trist at enkelte blir så opphengt i dette at de begynner å mistrives osv. Det endrer ingenting i hverdagen!

Anonymkode: 74ade...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingen ulike scenarioer. Etter at han har "blåst av" forlovelsen, noen få uker før dato var satt og brudekjolen bestilt, kan han si hva som helst. Jeg tror ikke på det. Jeg hadde ikke blitt, nei. For da hadde han giftet seg med meg kun for at jeg ikke stikker. Det er ikke godt nok. 

Jeg vil heller ikke tvinge ham til noe. Jeg har fridd til ham da jeg trodde han var på gli. Han lot som han ønsket å gifte seg, men ville egentlig ikke. Så han er imot ekteskap med meg. Da ønsker jeg å bryte, for han kan ikke tilby meg det jeg ønsker.

TS

Anonymkode: f6985...97a

Å avbryte et allerede planlagt bryllup hvor dato var fastsatt, gjester invitert osv er jo annerledes enn å ikke ville gifte seg. Da hadde jeg også tatt det som et svik. Men å ikke ville gifte seg i utgangspunktet er noe jeg respekterer og selv ikke har behov for. 

Anonymkode: 74ade...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å avbryte et allerede planlagt bryllup hvor dato var fastsatt, gjester invitert osv er jo annerledes enn å ikke ville gifte seg. Da hadde jeg også tatt det som et svik. Men å ikke ville gifte seg i utgangspunktet er noe jeg respekterer og selv ikke har behov for. 

Anonymkode: 74ade...309

Men det er tre år siden. Og de har fortsatt god sex og gode samtaler og hun er fortsatt glad i han.

Anonymkode: 732b5...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og det er ikke nok for deg?

Anonymkode: 732b5...035

Nei. Igjen. Jeg ønsker ikke diskusjon eller kritikk av mine ønsker og preferanser. 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da skjønner jeg ikke ønsket om å absolutt skulle gifte seg. Særlig ikke siden dere har særkullsbarn. 

Hvis dere har det bra så er vel det godt nok? Ring på finger endrer ingen ting i parforholdet. Arv derimot, ja 

 

Anonymkode: 35a2d...220

Igjen. Ingen kritikk eller overtalelse her. Det står i HI at jeg ikke ønsker dette. 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er glad i samboer, men jeg tror ikke at jeg kommer til å bli helt knust hvis vi går fra hverandre. Jeg er også glad i sex, men klarer meg også fint uten som singel. Bryter vi nå, så vil jeg ikke lete etter en ny mann, men heller ta opp tidkrevende hobby og konsentrere meg ellers om jobb og forretning. 

Så hvordan legge frem at jeg ønsker å bryte fordi han har bestemt seg for å ikke gifte seg? 

P.S. Jeg ønsker overhodet ikke å "true med brudd for å tvinge ham til å gifte seg". Jeg mener faktisk at forholdet nå ikke er tilfredsstillende, og ønsker å heller være alene.

Anonymkode: f6985...97a

Jeg bare lurer litt på hva motivasjonen din er for at du vil gifte deg? Om jeg var din samboer og fikk vite at "jeg blir ikke knust om vi går fra hverandre" så hadde jeg faktisk blitt ganske så lunken på et giftemål selv.

Det fremstår for meg som at du setter giftemålet høyere enn din mann, og det er jo helt tydelig når du vurderer å forlate han fordi du ikke får viljen din.

Når det er sagt, er det selvsagt 100% fjernt av han å si ja til et giftemål, for så å trekke seg. Det i seg selv vil skape grobrunn for tanker om hans følelser brått har endret seg. 

Dere har surret dere inn i et dilemma dere begge står ansvarlig for. 

Anonymkode: 35470...295