Hvordan si til samboer at jeg ønsker brudd på grunn av manglende forpliktelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og det er forsåvidt en god ordning så lenge to stykker gifter seg og kjøper/eier bolig sammen, slik at ikke den nye ektefellen kommer feiende inn og tar barnas arv. At han/hun må gjøre seg fortjent til at ungene sier ‘det er greit, vi er uansett 60 år selv og eier egen bolig, og du er tross alt 90 år og vi er glad i deg og synes du fortjener det’ eller lignende. 

Men i deres tilfelle er det vel annerledes? Over her skriver du at han eier kun bilen.

Forstår jeg dette rett nå;

Slik det ligger an nå eier du hele huset, og dermed vil du ikke være avhengig av hans barn sitt samtykke, dersom han går bort. Og dine barn vil uhindret arve deg dersom du går bort.

Gifter du deg, så eier du det du tar med deg inn i ekteskapet, og dermed gjelder det samme da. Hans barn vil ikke automatisk ha noen rett på boligen din, dersom han faller fra, siden han ikke eier (noen del av) den. Og dine barn vil arve hele boligen dersom du faller fra.

Det du kan gjøre - enten du gifter dere eller ikke - er å la han eie like stor andel av boligen, som det du gjør. Alt mitt er ditt-tankegang. Men dette må formaliseres, selv om dere gifter dere, eller?

Og dersom du gjør det på den måten, så ser ikke jeg annet enn fordeler for han og hans barn, og ulemper for deg og dine barn. Dersom han skiller seg, så vil han ha rett på halve boligen, dersom han dør vil barna hans ha rett på å arve halve boligen. 

Så for han er det ingen økonomisk tap å gifte seg med deg, så langt jeg klarer å se.

Anonymkode: 4d986...be4

Hvorfor skal han eie halve boligen som jeg har betalt for? Boligen er nedbetalt. Og ja, han taper ikke noe økonomisk på å gifte seg med meg. Likevel vil han ikke.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

TS: har du bestemt deg for når du har tenkt å ta praten med ham?

Anonymkode: b302f...b11

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og det er forsåvidt en god ordning så lenge to stykker gifter seg og kjøper/eier bolig sammen, slik at ikke den nye ektefellen kommer feiende inn og tar barnas arv. At han/hun må gjøre seg fortjent til at ungene sier ‘det er greit, vi er uansett 60 år selv og eier egen bolig, og du er tross alt 90 år og vi er glad i deg og synes du fortjener det’ eller lignende. 

Men i deres tilfelle er det vel annerledes? Over her skriver du at han eier kun bilen.

Forstår jeg dette rett nå;

Slik det ligger an nå eier du hele huset, og dermed vil du ikke være avhengig av hans barn sitt samtykke, dersom han går bort. Og dine barn vil uhindret arve deg dersom du går bort.

Gifter du deg, så eier du det du tar med deg inn i ekteskapet, og dermed gjelder det samme da. Hans barn vil ikke automatisk ha noen rett på boligen din, dersom han faller fra, siden han ikke eier (noen del av) den. Og dine barn vil arve hele boligen dersom du faller fra.

Det du kan gjøre - enten du gifter dere eller ikke - er å la han eie like stor andel av boligen, som det du gjør. Alt mitt er ditt-tankegang. Men dette må formaliseres, selv om dere gifter dere, eller?

Og dersom du gjør det på den måten, så ser ikke jeg annet enn fordeler for han og hans barn, og ulemper for deg og dine barn. Dersom han skiller seg, så vil han ha rett på halve boligen, dersom han dør vil barna hans ha rett på å arve halve boligen. 

Så for han er det ingen økonomisk tap å gifte seg med deg, så langt jeg klarer å se.

Anonymkode: 4d986...be4

Økonomisk er det helt klart gunstig for TS å fortsette samlivet som samboere, iom hun eier boligen. Om de hadde giftet seg ville han eid halvparten av all verdiskapning, som økning av boligverdi, fra datoen de giftet seg.

Så ingen kan komme med den typisk kvinne-shamingen at vi ønsker å bli gift pga økonomiske faktorer. At TS ønsker å leve som gift indikerer derfor også at hun er real og rettferdig ang økonomiske aspekter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor skal han eie halve boligen som jeg har betalt for? Boligen er nedbetalt. Og ja, han taper ikke noe økonomisk på å gifte seg med meg. Likevel vil han ikke.

Anonymkode: f6985...97a

Nei, det var bare meg som lurte på de ulike scenarioene, siden det ble løftet frem som en potensiell årsak.

Det er riktignok én ting til her, og det er at han har mulighet til å spare opp en kapital som kun er hans, hvis dere er samboere, mens det har han vel ikke mulighet til hvis dere gifter dere? I så fall kan det være et økonomisk tapsprosjekt for han å gifte seg. 

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (2 minutter siden):

Jeg tror også det liger noe mer bak.... Som at mannen lot TS planlege brylut og avlyste kort tid før vielsen, i og med at TS selv har fortalt at dette liger bak...

Man trenger heller ikke å være verdens smarteste for å forstå at det ofte er bitterhet involvert i brudd, særlig når det er forhold som har vert lenge. Jeg vill gå så lang som å si at TS ville være unormalt om hun kunne gå mot brud uten å føle noen biterhet. 

Det jeg synes er merkelig er å bli så besat av å "ta" TS til en vær tid, at man ikke bare føler behov for å påppeke det helt åpenbare, men igså vrir det negativt og kaller det rart. Gratulerer du greide å slå in dagens mest åpne dør her liksom, men jeg synes du kaster sten i glashus når du kaller TS sine handlinger rare! 

Du har lov å ha din mening og jeg min. 
Jeg tenker kanskje litt i andre baner enn andre her, og det handler om at det er flere enn TS og samboer dette involverer. 
Barn f.eks, og hva det vil si og hva det kan koste å bli veldig prinsippfast 3 år på overtid .  
Et samlivsbrudd er tøft for alle, og spesielt for de som er uskyldige oppe i dette og som aner ingenting. 
Et forhold som innebærer krangel og psykisk nedbrytning kan være logisk å forstå at fører til brudd. 
Jeg tror fremdeles at mannen er en bra mann til tross for den avlysningen av bryllupet som er lett å forstå var en stor skuffelse for TS.  
Det har faktisk gått 3 år , og hvis han var så ille på alle felt så hadde dette forholdet tatt slutt forlengst.   
Det finnes mange gode grunner til å bryte opp en familie , og da bør det være uforenlige konflikter som ligger bak . 
Såvidt jeg forstår så har de hatt det ganske bra, men det som ikke har vært i fokus her er at mannen har levd godt på TS sine materielle goder . 
DET hadde jeg ville ha tenkt var et større spørsmål og som burde  gi TS en personlig tvil om hun ville gifte seg med han.  
Det er jo flere momenter her som ikke kommer frem. 
Jeg er ikke ute å «hudflette» TS, men jeg stiller spørsmål ved hele problemstillingen som hun har fått oppmerksom for her på KG.  
Det har sikkert noe med min livserfaring som gjør at jeg ser dette fra en litt annen vinkel 

Anonymkode: f83b1...038

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (3 minutter siden):

Økonomisk er det helt klart gunstig for TS å fortsette samlivet som samboere, iom hun eier boligen. Om de hadde giftet seg ville han eid halvparten av all verdiskapning, som økning av boligverdi, fra datoen de giftet seg.

Så ingen kan komme med den typisk kvinne-shamingen at vi ønsker å bli gift pga økonomiske faktorer. At TS ønsker å leve som gift indikerer derfor også at hun er real og rettferdig ang økonomiske aspekter.

Til det uthevede, det hadde jeg ikke tenkt på, men det høres riktig ut.

Er jo ellers enig med deg, men…

…selv om hun er real og rettferdig mot han, så er hun tilsvarende lite real mot sine barn. Og det kan være en årsak til at han ikke vil gifte seg.

Ikke at han fremstår som noe økonomisk geni akkurat, som kun tilbyr en bil som arv til sine barn, og avstår fra å gifte seg med en kvinne som kunne gjort han rikere. Likevel, det er noe med foreldre som ikke verner om sine barn fremfor sin nye ektefelle, som kan virke avskrekkende på noen - kanskje særlig på menn.

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Til det uthevede, det hadde jeg ikke tenkt på, men det høres riktig ut.

Er jo ellers enig med deg, men…

…selv om hun er real og rettferdig mot han, så er hun tilsvarende lite real mot sine barn. Og det kan være en årsak til at han ikke vil gifte seg.

Ikke at han fremstår som noe økonomisk geni akkurat, som kun tilbyr en bil som arv til sine barn, og avstår fra å gifte seg med en kvinne som kunne gjort han rikere. Likevel, det er noe med foreldre som ikke verner om sine barn fremfor sin nye ektefelle, som kan virke avskrekkende på noen - kanskje særlig på menn.

Anonymkode: 4d986...be4

Mine barn er straks voksne alle sammen. Verne om mine barn? På hvilken måte? Ved å godta å være en midlertidig kjæreste og ikke kone? 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2024 den 13.30):

Det er din mening.

Det kan gjøres nesten gratis. 

Stressende? Hvordan? Tar mindre innsats enn en arbeidsdag.

Meningsløst, nei. Det er noe merkelig med godt voksne mennesker som fortsatt vil ha egne foreldre som sin nærmeste familie og nærmeste pårørende. I stedet for å etablere en egen, juridisk familie. 

Anonymkode: 94400...419

Du kan forsatt sette samboeren din som pårørende, du kan skrive livsforsikringen på den personen og du kan ta personen med i testamentet. Du trenger absolutt ikke å være gift for å gjøre det selv om det virker som du tror det.. 

Du og samboeren din bor ilag, dere har møtt og kommer overens med hverandre sine barn og dere har felles økonomi. Det er forpliktelser. Det at han ikke har ønske om å gifte seg betyr absolutt ikke at han ikke forplikter seg til deg. Eneste er at giftemål er viktig for deg, noe som er helt greit. Det er også greit at han ikke vil det uten at du skal si at han ikke forplikter seg. Bare si at du respekterer at det ikke er viktig for samboeren din, men for din del er det så viktig at du ønsker å slå opp. 

Anonymkode: b4cbd...d71

[AnonymBruker]

Forresten, for alt vi vet har han en vanvittig stor formue som er skjult for deg og/eller han kommer til å arve en i nær fremtid. 

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mine barn er straks voksne alle sammen. Verne om mine barn? På hvilken måte? Ved å godta å være en midlertidig kjæreste og ikke kone? 

Anonymkode: f6985...97a

Jepp  

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan forsatt sette samboeren din som pårørende, du kan skrive livsforsikringen på den personen og du kan ta personen med i testamentet. Du trenger absolutt ikke å være gift for å gjøre det selv om det virker som du tror det.. 

Du og samboeren din bor ilag, dere har møtt og kommer overens med hverandre sine barn og dere har felles økonomi. Det er forpliktelser. Det at han ikke har ønske om å gifte seg betyr absolutt ikke at han ikke forplikter seg til deg. Eneste er at giftemål er viktig for deg, noe som er helt greit. Det er også greit at han ikke vil det uten at du skal si at han ikke forplikter seg. Bare si at du respekterer at det ikke er viktig for samboeren din, men for din del er det så viktig at du ønsker å slå opp. 

Anonymkode: b4cbd...d71

Men han forklarer altså ikke hvorfor han er så imot det. Enda han vet det er viktig for meg.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jepp  

Anonymkode: 4d986...be4

Da får jeg heller leve alene. 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forresten, for alt vi vet har han en vanvittig stor formue som er skjult for deg og/eller han kommer til å arve en i nær fremtid. 

Anonymkode: 4d986...be4

Det har han ikke.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har han ikke.

Anonymkode: f6985...97a

Dette vet du strengt tatt ikke dersom han har bestemt seg for å holde det skjult for deg. Det kan hende at han kjenner en eller annen milliardær uten livsarvinger som misliker deg og som har lovet at han skal arve alle pengene dersom han ikke gifter seg med deg, for å sette det på spissen. Du vet kun det han forteller deg eller som du kan finne ut i offentlig tilgjengelige databaser, intet mer. 

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da får jeg heller leve alene. 

Anonymkode: f6985...97a

Ja, du sier så, men det virker som du ikke helt kommer dit…

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

Du sier det jo fint i overskriften.

Jeg ønsker ikke å være sammen med deg lenger for jeg føler ikke at du har evne til langvarig forpliktelse. Dette er ikke et forsøk på å overtale deg til å gjøre noe du faktisk ikke ønsker. Jeg føler meg ferdig med forholdet. Takk og farvel, flott hvis du finner deg et nytt sted å bo innen tre måneder helst før.

Anonymkode: 17015...069

[AnonymBruker]

Du høres ut som en bestemt dame,tror du fint klarer si dette selv.

Hadde du vært hans livs kjærlighet hadde han giftet seg med deg. Jeg forstår du forlater han. Hadde gjort det samme om jeg sterkt ønsket giftet meg. 

Anonymkode: 8443b...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hvorfor skal han eie halve boligen som jeg har betalt for? Boligen er nedbetalt. 

Anonymkode: f6985...97a

Her får du i grunn svaret…

Eureka! skrev (39 minutter siden):

Om de hadde giftet seg ville han eid halvparten av all verdiskapning, som økning av boligverdi, fra datoen de giftet seg.

La oss si at boligen din er verdt én million nå, og fire millioner når dere skiller lag eller en av dere faller fra. Han eier riktignok ikke selve boligen formelt, men ender likevel med en god slump penger, som typisk enten må lånes eller selge boligen for å kunne betale ut. 

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

Thanos skrev (4 timer siden):

Det mange kvinner ikke forstår seg på med menn, er at de vokser, presterer og knytter lojalitet og nærhet med en partner som "underkaster seg" ham.  Jeg bruker anførselstegn fordi jeg mener ikke underkastelse som i at kvinnen skal anse seg som mindreverdig eller at hun skal være hans slave. På ingen måte! Men det å vise ham at han er midtpunktet i livet ditt. Jo mer du bygger ham opp følsesmessig, jo mer du viser du trenger ham, jo hardere vil han jobbe for deg og familien. Det er ikke en ego greie, men det biologiske urverket vårt. Menn er programert til å ta vare på og holde det som betyr noe sammen. Det er familien vår. Men når partneren blir så selvstendig og karierefokusert at både han og barna havner i "baksetet", så er han overflødig og verdiløs. 

Joda, vi skjønner at det er verdifullt for en del menn. Men man får ikke i pose og sekk; driftig dame som klarer seg selv og den takknemlige husmora i en og samme person. 

Anonymkode: a634f...653

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du har lov å ha din mening og jeg min. 
Jeg tenker kanskje litt i andre baner enn andre her, og det handler om at det er flere enn TS og samboer dette involverer. 
Barn f.eks, og hva det vil si og hva det kan koste å bli veldig prinsippfast 3 år på overtid .  
Et samlivsbrudd er tøft for alle, og spesielt for de som er uskyldige oppe i dette og som aner ingenting. 
Et forhold som innebærer krangel og psykisk nedbrytning kan være logisk å forstå at fører til brudd. 
Jeg tror fremdeles at mannen er en bra mann til tross for den avlysningen av bryllupet som er lett å forstå var en stor skuffelse for TS.  
Det har faktisk gått 3 år , og hvis han var så ille på alle felt så hadde dette forholdet tatt slutt forlengst.   
Det finnes mange gode grunner til å bryte opp en familie , og da bør det være uforenlige konflikter som ligger bak . 
Såvidt jeg forstår så har de hatt det ganske bra, men det som ikke har vært i fokus her er at mannen har levd godt på TS sine materielle goder . 
DET hadde jeg ville ha tenkt var et større spørsmål og som burde  gi TS en personlig tvil om hun ville gifte seg med han.  
Det er jo flere momenter her som ikke kommer frem. 
Jeg er ikke ute å «hudflette» TS, men jeg stiller spørsmål ved hele problemstillingen som hun har fått oppmerksom for her på KG.  
Det har sikkert noe med min livserfaring som gjør at jeg ser dette fra en litt annen vinkel 

Anonymkode: f83b1...038

Å tenke at det liger mer bak er ikke så veldig  anderledes, når TS selv sier det liger mer bak.

Nei det er ikke kjekt for barn med brud, men det er ikke bedre med en ulykelig mor. For barn merker om foreldrene ikke er glad i hverandre selv om man ikke ropper eller krangler høilyt. Hun har blitt værende å prøvd å få det til å fungere i 3 år nå, og da mener du det er overtid for brud. Men synes du egentlig det hadde vært bedre om hun gikk på dagen for 3 år siden? Jeg synnes det er en finn ting å prøve å rede forhold, det står respekt av å ikke ønske et brud som påvirker barna men etter 3 år tror jeg det er på tide å inse at det ikke går.

Du er kansje ikke ute etter å "hudflete" TS, men jeg synes du fremstår unødvendig negativ når du kaller henne rar ogjeg synes det virker manipulativt å "anklage" henne for å være bitter (en 100% naturlig følelse i TS sin situasjon).