Hvordan si til samboer at jeg ønsker brudd på grunn av manglende forpliktelse?

[AnonymBruker]

Thanos skrev (10 timer siden):

Så du vil gifte deg med fyren, men du "blir ikke knust" om dere bryter heller? Og du lurer fortsatt på hvorfor han ikke vil gifte seg med deg?? Han merker at ditt fokus og mål er firma og jobb og ikke ham. Derfor vil han ikke gifte seg med deg! Bryt opp, for Guds skyld!

Har du lest tråden..? Skjønner godt at hun ønsker å dumpe han. Hun fortjener langt bedre og det sviket som han utsatte henne for - det er virkelig et underverk at han ikke ble dumpet der og da. Mange av oss har sagt at vi hadde gått på dagen der og da, så all ære til henne for at hun har prøvd å holde ut med den dritten av en mann

Anonymkode: 0773d...37c

[Irak]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Yes. Jeg giftet meg faktisk etter jobb på en onsdag. Ingen gjester, kona hadde vært innom hm og kjøpt en hvit-ish kjole, jeg tok på favoritt-blazeren. 
 

Anonymkode: 80e12...661

Så herlig 😂❤️

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du lest tråden..? Skjønner godt at hun ønsker å dumpe han. Hun fortjener langt bedre og det sviket som han utsatte henne for - det er virkelig et underverk at han ikke ble dumpet der og da. Mange av oss har sagt at vi hadde gått på dagen der og da, så all ære til henne for at hun har prøvd å holde ut med den dritten av en mann

Anonymkode: 0773d...37c

Det er alltid to sider av en sak...

Det er tydelig at disse to menneskene ikke er kompatible...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Helt riktig. Det er min mening. Og mange menn mener det samme. 
100000-vis av kroner for å oppfylle kvinnens jentedrøm om å stå hvit brud. 
Det er superstressende med all planleggingen, og bryllup er stort sett dritkjedelig. 

Anonymkode: 80e12...661

Enig at klassisk bryllup er dritkjedelig og dyrt. Men det koster altså lite å gifte seg. Å gifte seg betyr ikke at man må ha et dyrt bryllup. 

Anonymkode: 5aa6d...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har vært sammen med samboer i fem år. Vi er begge 43 år, har vært gift tidligere, og har barn fra før. To av barna er tenåringer, resten er voksne og har flyttet ut. Kontakt mellom samboer og mitt yngste barn er god, det samme er kontakten mellom meg og hans yngste som er hos oss annenhver helg.

Vi bor i mitt hus, har det rolig og fint i hverdagen - ingen drama, utroskap, konflikter osv.

Men han vil ikke gifte seg, selv om han vet at det er viktig for meg. Ikke spør meg om hvorfor det er viktig eller latterliggjør det. Jeg er en voksen kvinne, og kan velge selv hva som er viktig.

Jeg fridde til ham for tre år siden, etter at han hintet om giftemål flere ganger. Han svarte ja, vi satt dato og begynte forberedelsene. Så snudde han plutselig, og nekter fortsatt å gi meg forklaring på hvorfor.

Jeg er som sagt 43 år, er selvstendig, har karriere og holder på å bygge opp eget selskap, uten at det tar all tid og krefter. Barna er store, og jeg kan fokusere mye på min egen utvikling. 

I det siste har jeg begynt å tenke at jeg ikke ønsker meg en halvveis løsning med samboerskap. Jeg er glad i samboer, men jeg tror ikke at jeg kommer til å bli helt knust hvis vi går fra hverandre. Jeg er også glad i sex, men klarer meg også fint uten som singel. Bryter vi nå, så vil jeg ikke lete etter en ny mann, men heller ta opp tidkrevende hobby og konsentrere meg ellers om jobb og forretning. 

Så hvordan legge frem at jeg ønsker å bryte fordi han har bestemt seg for å ikke gifte seg? 

P.S. Jeg ønsker overhodet ikke å "true med brudd for å tvinge ham til å gifte seg". Jeg mener faktisk at forholdet nå ikke er tilfredsstillende, og ønsker å heller være alene.

Anonymkode: f6985...97a

1. Ok dersom det er mange grunner til at du vil være alene.

2. Rart/merkelig dersom han forplikter seg på andre måter, og giftemålet skal være avgjørende om han forplikter seg eller ikke

3. Du 100% type person som sier du skal være singel, men kommer å finne en annen i løpet av kort tid

Anonymkode: 18a51...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Da skjønner jeg ikke ønsket om å absolutt skulle gifte seg. Særlig ikke siden dere har særkullsbarn. 

Hvis dere har det bra så er vel det godt nok? Ring på finger endrer ingen ting i parforholdet. Arv derimot, ja 

 

Anonymkode: 35a2d...220

Trenger du å skjønne det da? Jeg skjønner ikke at noen vil ha akrylnegler, farge håret eller ha 4 barn, men de må jo få lov å gjøre de valgene de ønsker for sitt eget liv.

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Og det er ikke nok for deg?

Anonymkode: 732b5...035

Det hadde ikke vært nok for meg heller. Hadde ikke giddet å være «bare» samboer over tid (når det er sagt hadde jeg personlig ikke giftet meg om det var særkullsbarn med i bildet, men det ønsker altså ts, og det er lov å ønske seg)

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg bare lurer litt på hva motivasjonen din er for at du vil gifte deg? Om jeg var din samboer og fikk vite at "jeg blir ikke knust om vi går fra hverandre" så hadde jeg faktisk blitt ganske så lunken på et giftemål selv.

Det fremstår for meg som at du setter giftemålet høyere enn din mann, og det er jo helt tydelig når du vurderer å forlate han fordi du ikke får viljen din.

Når det er sagt, er det selvsagt 100% fjernt av han å si ja til et giftemål, for så å trekke seg. Det i seg selv vil skape grobrunn for tanker om hans følelser brått har endret seg. 

Dere har surret dere inn i et dilemma dere begge står ansvarlig for. 

Anonymkode: 35470...295

Jeg hadde ikke blitt «knust» om mannen gikk fra meg. Jeg er ikke så skjør og uselvstendig at et avsluttet kjærlighetsforhold til en mann kan knuse meg. Jeg hadde blitt knust om ungen døde...

Anonymkode: 05409...ed1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

1. Ok dersom det er mange grunner til at du vil være alene.

2. Rart/merkelig dersom han forplikter seg på andre måter, og giftemålet skal være avgjørende om han forplikter seg eller ikke

3. Du 100% type person som sier du skal være singel, men kommer å finne en annen i løpet av kort tid

Anonymkode: 18a51...da8

Jeg VIL faktisk være alene. Har bare blitt såret av menn hele livet. Utroskap, vold, seksuelt vold, illojalitet, og nå som jeg trodde jeg fant en redelig mann, svik og latterliggjøring. Nei, jeg kommer ikke til å finne en annen. Jeg tør rett og slett ikke å åpne meg og gjøre meg sårbar for en mann igjen. Jeg har levd alene i en periode på 5 år mellom forholdene, og led ikke akkurat noen nød. Jeg er selvstendig.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde ikke blitt «knust» om mannen gikk fra meg. Jeg er ikke så skjør og uselvstendig at et avsluttet kjærlighetsforhold til en mann kan knuse meg

Da har vi to muligheter her:

1. Du har ikke vært ordentlig forelsket før

2. Du har hendelser med deg i livet som gjør at du er emosjonelt skadet, og derfor aldri lar noen komme helt innpå deg.

Anonymkode: 18a51...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da har vi to muligheter her:

1. Du har ikke vært ordentlig forelsket før

2. Du har hendelser med deg i livet som gjør at du er emosjonelt skadet, og derfor aldri lar noen komme helt innpå deg.

Anonymkode: 18a51...da8

Eller at dere menn ØNSKER at kvinner skal være så avhengige av dere, at de blir helt desperate og ødelagt hvis dere dumper dem. De fleste menn finner seg fort ei ny, uansett hvor "forelsket" de var i eksdama.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da har vi to muligheter her:

1. Du har ikke vært ordentlig forelsket før

2. Du har hendelser med deg i livet som gjør at du er emosjonelt skadet, og derfor aldri lar noen komme helt innpå deg.

Anonymkode: 18a51...da8

Jeg har for øvrig ikke sagt at jeg ikke blir lei meg eller ikke vil få det tungt. Men depresjon og selvmordstanker blir ikke reaksjonen på bruddet, altså.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg VIL faktisk være alene. Har bare blitt såret av menn hele livet. Utroskap, vold, seksuelt vold, illojalitet, og nå som jeg trodde jeg fant en redelig mann, svik og latterliggjøring. Nei, jeg kommer ikke til å finne en annen. Jeg tør rett og slett ikke å åpne meg og gjøre meg sårbar for en mann igjen. Jeg har levd alene i en periode på 5 år mellom forholdene, og led ikke akkurat noen nød. Jeg er selvstendig.

Anonymkode: f6985...97a

Kanskje ikke snilt å skrive; men bra om du kan stå inne for det. De fleste som sier/skriver slik, har en tendens til å være i et nytt forhold fortere enn de har gått ut fra det forrige forholdet. Gjerne med en ekstra kommentar at de ikke så det komme, men alle andre så det komme..

Anonymkode: 18a51...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eller at dere menn ØNSKER at kvinner skal være så avhengige av dere, at de blir helt desperate og ødelagt hvis dere dumper dem. De fleste menn finner seg fort ei ny, uansett hvor "forelsket" de var i eksdama.

Anonymkode: f6985...97a

Det var et typisk ''Du har hendelser med deg i livet som gjør at du er emosjonelt skadet, og derfor aldri lar noen komme helt innpå deg'' svar.

Men takk for svaret.

Anonymkode: 18a51...da8

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker dette: Samboerskapet/forholdet var ikke bunnsolid med 100% sikkerhet at dere to skulle holde sammen resten av livet for 3 år siden (fra hans side), og det fikk deg til å tvile og såret deg dypt. Siden den gang har du tvilt mer og mer, og i den siste tiden kommet fram til at å gjøre det slutt er det du ønsker. 

Du lurer på om du kan bruke det avlyste bryllupet som årsak, slik at det blir "hans skyld". Det er selvfølgelig hans skyld, men også din skyld. Hvorfor gikk dere ikke i noen familieterapi den gangen? Hvorfor vurderer du det ikke nå? Hvis du har bestemt deg, er det bare å si det slik det er: Jeg vil gjøre det slutt, dette forholdet ønsker jeg ikke å fortsette i. Hvordan gjør vi det prakttisk? 

Anonymkode: 9ebce...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg driter i om han finner seg ei annen, og jeg kommer ikke til å lete etter ny mann. Kan du ikke lese? Du får overta ham, da. Lykke til.

Anonymkode: f6985...97a

Det skinner gjennom på alle dine svar at du er ferdig med ham da. Fremstår litt kald og bitter (mot ham, ikke som person) og har nok ingenting i det forholdet å gjøre mer, uansett hvordan du velger å si det. 

Anonymkode: 31354...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det var et typisk ''Du har hendelser med deg i livet som gjør at du er emosjonelt skadet, og derfor aldri lar noen komme helt innpå deg'' svar.

Men takk for svaret.

Anonymkode: 18a51...da8

Eller at vi er emosjonelt stabile og går ikke helt ned i kjelleren bare fordi det skjer noe traumatisk i livet vårt. 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Slik jeg tolker dette: Samboerskapet/forholdet var ikke bunnsolid med 100% sikkerhet at dere to skulle holde sammen resten av livet for 3 år siden (fra hans side), og det fikk deg til å tvile og såret deg dypt. Siden den gang har du tvilt mer og mer, og i den siste tiden kommet fram til at å gjøre det slutt er det du ønsker. 

Du lurer på om du kan bruke det avlyste bryllupet som årsak, slik at det blir "hans skyld". Det er selvfølgelig hans skyld, men også din skyld. Hvorfor gikk dere ikke i noen familieterapi den gangen? Hvorfor vurderer du det ikke nå? Hvis du har bestemt deg, er det bare å si det slik det er: Jeg vil gjøre det slutt, dette forholdet ønsker jeg ikke å fortsette i. Hvordan gjør vi det prakttisk? 

Anonymkode: 9ebce...dac

Fordi jeg har gått i parterapi med eksen, men det hjelper jo ikke når samboer nekter å forplikte seg. Jeg ønsker en forpliktelse i form av ekteskap, han ønsker det ikke. Hva har dette i terapi å gjøre? Har også opplevd at terapeuten driter i mine synspunkter og jatter med mannen (i mitt tidligere forhold, der mannen var utro og terapeuten var mest opptatt av å finne hva JEG gjorde for å skyve mannen i armene på en annen dame). 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tull er det kanskje ikke, men ca halvparten ender i skilsmisse.

Jeg forstår ikke oppstusset bortsett fra minnene med familie og venner (Altså selve bryllupsfesten🙂) 

Anonymkode: d1a46...af1

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig at klassisk bryllup er dritkjedelig og dyrt. Men det koster altså lite å gifte seg. Å gifte seg betyr ikke at man må ha et dyrt bryllup. 

Anonymkode: 5aa6d...cbd

Ekteskap blir nesten mer viktig når en part dør. 

Og da er det virkelig forskjell om de hadde hatt kun felles barn, eller om en eller begge har særkullsbarn. 

Arveoppgjøret kan være en veldig god grunn til at en part ikke vil gifte seg. 

Anonymkode: 35a2d...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

Ekteskap blir nesten mer viktig når en part dør. 

Og da er det virkelig forskjell om de hadde hatt kun felles barn, eller om en eller begge har særkullsbarn. 

Arveoppgjøret kan være en veldig god grunn til at en part ikke vil gifte seg. 

Anonymkode: 35a2d...220

Men han eier ikke noe av stor verdi. Så for ham spiller det ingen rolle, egentlig. Han vil jo vinne på å være gift hvis jeg dør før ham. Sånn som det er nå, så må han ut på dagen. Hvis vi er gift, så arver han et pliktbeløp, og kan dermed kanskje kjøpe ut barna og beholde huset.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja. Sier du det til kvinner som vil ha barn også? At kvinner har ønsker for et forhold og ikke bare løper etter mannen sine ønsker vitner veldig godt om at vi lever i 2024. 

Anonymkode: 0773d...37c

Du ser ikke dobbeltmoralen her da? Hvis en fyr vil et eller annet så er det et patriarkalsk system fra 50-tallet, men omvendt nei DA er det bare en slags form for feminisme eller kvinnefrigjøring 😂 Herregud. 

Anonymkode: 1e958...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Fordi jeg har gått i parterapi med eksen, men det hjelper jo ikke når samboer nekter å forplikte seg. Jeg ønsker en forpliktelse i form av ekteskap, han ønsker det ikke. Hva har dette i terapi å gjøre? Har også opplevd at terapeuten driter i mine synspunkter og jatter med mannen (i mitt tidligere forhold, der mannen var utro og terapeuten var mest opptatt av å finne hva JEG gjorde for å skyve mannen i armene på en annen dame). 

Anonymkode: f6985...97a

Men hva i all verden er det du ønsker å diskutere eller fortelle oss her da? Og hva i all verden er det du lurer på: "Hvordan si det?" Du sier bare: "Det er over mellom oss. Jeg vil flytte/du må flytte. Jeg ønsker ikke fortsette i dette forholdet". 

Anonymkode: 9ebce...dac