Gå til innhold

Barna tar lite initiativ


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! jeg sliter med å få barna til å forstå at de må ta initiativ selv for at vennskap skap være stabile.  De tar livet veldig med ro og har ikke dårlig tid med å svare andre som har ringt eller sendt melding for eksempel. Eldste ringer aldri noen først , men venter på å få telefon.  Andre har pleid å ringe han, men nå har det blitt totalt stille. Jeg forklarer at det er fint for andre å bli ringt først også. Ellers kan andre føle at de maser. Og de kan gi opp å spørre om å møtes osv . Jaja det skjønner jeg sier han. Det er lite venner om dagen.  Han kjeder seg, men jeg sier han kan ringe en venn/ invitere på noe osv🤷‍♀️. Jeg vil ikke mase og presse for mye.  synes det er så trist at jeg skulle måtte mase og mase på om han har husket å svare på meldingene eller tatt telefonen.  Her om dagen kom han hjem fra skolen og skjønte ikke hvorfor vennen hans ikke var så mye med han lenger . Kan jo Være fordi min sønn ikke er like «på».  Noen fler som har det slik eller hva kan man evt gjøre som forelder  ? Ungene skjønner hva jeg Mener , men det virker ikke som om de forandrer på noe. De er veldig avslappet 

Anonymkode: 48bfe...cfc

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei! jeg sliter med å få barna til å forstå at de må ta initiativ selv for at vennskap skap være stabile.  De tar livet veldig med ro og har ikke dårlig tid med å svare andre som har ringt eller sendt melding for eksempel. Eldste ringer aldri noen først , men venter på å få telefon.  Andre har pleid å ringe han, men nå har det blitt totalt stille. Jeg forklarer at det er fint for andre å bli ringt først også. Ellers kan andre føle at de maser. Og de kan gi opp å spørre om å møtes osv . Jaja det skjønner jeg sier han. Det er lite venner om dagen.  Han kjeder seg, men jeg sier han kan ringe en venn/ invitere på noe osv🤷‍♀️. Jeg vil ikke mase og presse for mye.  synes det er så trist at jeg skulle måtte mase og mase på om han har husket å svare på meldingene eller tatt telefonen.  Her om dagen kom han hjem fra skolen og skjønte ikke hvorfor vennen hans ikke var så mye med han lenger . Kan jo Være fordi min sønn ikke er like «på».  Noen fler som har det slik eller hva kan man evt gjøre som forelder  ? Ungene skjønner hva jeg Mener , men det virker ikke som om de forandrer på noe. De er veldig avslappet 

Anonymkode: 48bfe...cfc

Rådene avhenger av alderen på barna.

Anonymkode: 4d5c2...d17

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tar feil.

Og du beviser det jo her, ved at de ikke hører på masekopper. 

Anonymkode: 0839a...0e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Rådene avhenger av alderen på barna.

Anonymkode: 4d5c2...d17

10 og 12 år er de😊 

Anonymkode: 48bfe...cfc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei datter på 13 som er likedan. Hennes måte å få venner på er at andre tilrettelegger for vennskapet, og så blir hun bare med på det. Det var slik i barnehagen, på barneskolen og nå på ungdomsskolen. Før hun begynte på ungdomsskolen nå i høst snakket jeg masse med henne om akkurat dette, og selv om hun forstår, gjør hun ingen endringer. Hun kjente ingen av dem hun kom i klasse med i høst, og klarer heller ikke gjøre en skikkelig innsats for å få venner. Selv ikke når hun vet at det er flere venneløse jenter i den klassen. Hun har derimot blitt "plukket ut" av en jentegjeng fra en annen klasse som vil ha henne som venninne, så da er hun med på det. Nå ser jo ikke jeg alle nyansene eller hva som faktisk skjer, men jeg sitter med dette inntrykket av at hun må bli valgt av noen får å få venner. Hun legger ikke inn noe innsats selv. Det kan jo smelle hardt tilbake senere i livet, men så virker hun også så komfortabel med å være alene at det liksom ikke betyr så mye fra eller til om hun har venner. Hun vet jo at hun alltid kan henge med meg og at jeg finner på hyggelige aktiviteter sammen med henne. Eller så sitter hun på rommet og driver med hobbyene sine. Rett og slett ei introvert jente som ikke er overdrevent opptatt av sosiale relasjoner, virker det som. Og det får jeg tydeligvis ikke endret på.

Anonymkode: 522ec...53d

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ei datter på 13 som er likedan. Hennes måte å få venner på er at andre tilrettelegger for vennskapet, og så blir hun bare med på det. Det var slik i barnehagen, på barneskolen og nå på ungdomsskolen. Før hun begynte på ungdomsskolen nå i høst snakket jeg masse med henne om akkurat dette, og selv om hun forstår, gjør hun ingen endringer. Hun kjente ingen av dem hun kom i klasse med i høst, og klarer heller ikke gjøre en skikkelig innsats for å få venner. Selv ikke når hun vet at det er flere venneløse jenter i den klassen. Hun har derimot blitt "plukket ut" av en jentegjeng fra en annen klasse som vil ha henne som venninne, så da er hun med på det. Nå ser jo ikke jeg alle nyansene eller hva som faktisk skjer, men jeg sitter med dette inntrykket av at hun må bli valgt av noen får å få venner. Hun legger ikke inn noe innsats selv. Det kan jo smelle hardt tilbake senere i livet, men så virker hun også så komfortabel med å være alene at det liksom ikke betyr så mye fra eller til om hun har venner. Hun vet jo at hun alltid kan henge med meg og at jeg finner på hyggelige aktiviteter sammen med henne. Eller så sitter hun på rommet og driver med hobbyene sine. Rett og slett ei introvert jente som ikke er overdrevent opptatt av sosiale relasjoner, virker det som. Og det får jeg tydeligvis ikke endret på.

Anonymkode: 522ec...53d

Slapp av!

Vi som er sånn er de som har flest venner.

Det er de desperat masete ungene som kommer til å slite her i livet.

Anonymkode: 0839a...0e1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Slapp av!

Vi som er sånn er de som har flest venner.

Det er de desperat masete ungene som kommer til å slite her i livet.

Anonymkode: 0839a...0e1

Nja. Jeg er jo litt slik selv, det er vel der det kommer fra, og jeg har ikke særlig med venner. Er såpass introvert at jeg velger å chille i eget selskap enn å gjøre en innsats på vennefronten. Det går greit fordi jeg er voksen, mens barn og unge "burde" ha gode sosiale relasjoner hvor de lærer seg det sosiale spillet.

Anonymkode: 522ec...53d

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...