Er jeg drittsekk? Venninne med barn

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke egne barn. Men vet veldig godt at jeg er et unntak og vet at denne fasen kommer for folk rundt meg. Sånn er verden! 

Jeg er ikke spesielt flink med små barn. Jeg blir usikker og jeg blir sliten av høye lyder. Igjen, vet at jeg er unntaket og barn skal selvfølgelig få være barn

Venninnen min har en 4 åring. Vi møtes ofte og jeg har selvfølgelig lyst til å kjenne dette barnet, og vil bygge en relasjon som en trygg voksen for når hen er eldre. 

Men jeg savner venninnen min litt. Jeg savner kvalitets tid med hun, ta en weekend eller gå på fjellet som vi har gjort i alle år. Jeg forstår at livssituasjonen hennes nå er endret og at det viktigste i verden er barnet (som det skal være). Men eneste vi gjør sammen for tiden er enten barne kino, hoppeland osv. Jeg kommer ofte på besøk, men vi får aldri helt snakket sammen like vell, for mannen er der og ungen har viktige rutiner som skal følges. Jeg tenker dette er småbarnslivet og at ting vil endre seg i fremtiden. 

Håper dere forstår at jeg er veldig glad for min venninne, og skulle hun valgt så kommer familien hennes først. Men er det for mye å ønske kanskje en kveld i løpet av et år…? En middag? Er jeg helt forferdelig menneske for å tenke dette? 

Anonymkode: f2d53...007

[AnonymBruker]

Helt forståelig. Jeg har barn, og kan treffe venninner med barn hvis mine egne er med. 

Men hadde ikke ønsket å henge med venninne og barn uten egne barn. 

Og motsatt så skjønner jeg ikke henne. Å skulle fokusere på venninne er vanskelig med små barn tilstede 

Anonymkode: fb46f...3d1

[Trolltunge]

Jeg skjønner ikke helt at mannen ikke kan ta de viktige rutiner som må følges jeg. For min del har det bestandig vært viktig og vesentlig at jeg også innimellom kunne være venninne først og fremst, i tiden sammen med mine venninner, og dette selv om jeg en god tid var alene med barna da de var små. Da var det ofte vanskelig å få til, men når man har mann...? 

[Daisy-love]

Du er ikke drittsekk. Du virker forståelsesfull, og fin, men savner venninnen din, og kvalitet på tiden dere er sammen. Kan du prøve å snakke med henne om det? Si noe ala det du sier her, og at du gjerne skulle hatt tid med bare henne noen ganger innimellom. Mannen kan jo ta barnet, og barnet er også så stort at det burde være mulig for mor å ikke bare være borte noen timer for litt ost og vin, men kanskje også en helg. 
Skjønner godt du ønsker dette. 

[AnonymBruker]

Det kommer TS. Gi henne ett- to år til, så har du henne tilbake. Dvs- hvis hun ikke blir gravid igjen...

Anonymkode: 95315...257

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg 100% ts. Jeg liker ikke barn, de er i veien for alt som er hyggelig og ikke minst vetige samtaler med voksne folk. 

Irriterende at det blir så forventet at særlig kvinner skal være så begeistret for slektningers/venninners barn. De finnes ikke interssante. 

Anonymkode: bcf65...173

[AnonymBruker]

Dette synes jeg høres veldig rart ut! Jeg har små barn, men finner da på ting med venninner ALENE. Det samme gjør mine venninner med barn. Vi er ute å spiser, reiser på hyttetur (uten barn) m.m. 

Det er overhode ikke rart at du ønsker å være sammen med venninnen din alene, av og til. Det blir jo ikke den samme praten med mann og barn tilstede. 

Anonymkode: 9e7dd...ad4

[Kassiopeia8]

Et par ganger i blant bør man kunne forvente voksentid med venninner. For min del prøver jeg å balansere det, og syns også det er viktig at venninnene mine kjenner barna mine. Både fordi det er viktig for meg, men også for å øke antall ganger vi kan treffes. Kan ikke holde av kvelder hver måned til venninner, så da må det av og til bli på dagtid sammen med barna.

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen drittsekk her, men lurer på hvorfor venninnen din ikke kan la mannenen ta vare på barnet alene av og til?

Anonymkode: 6d5f3...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg ser ingen drittsekk her, men lurer på hvorfor venninnen din ikke kan la mannenen ta vare på barnet alene av og til?

Anonymkode: 6d5f3...1c8

Er det jeg også håper på, men har ikke turt å spørre enda 😅

ts

Anonymkode: f2d53...007

[Stor pike]

Jeg har en venninne med en tenåring som kryper på fanget til mor og har ører som en elefant. Det er visstnok umulig å be henne gå på rommet sitt eller noe. Blir ikke mye voksen snakk av det heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det jeg også håper på, men har ikke turt å spørre enda 😅

ts

Anonymkode: f2d53...007

Kan du ikke foreslå at mannen kan passe barnet og be din venninne hjem til deg en kveld, eller foreslå at dere to (og ev. andre venner) tar en middag ute en kveld? Da er det jo tydelig at det er et møte uten barn.

Anonymkode: e7111...27e

[AnonymBruker]

Kan du ikke spørre henne om å gå ut å ta et glass vin en kveld? Mannen kan passe barnet eller? Jeg hadde ikke blitt fornærmet hvertfall hvis en venninne sa helt fint at hun savnet å tilbringe tid med bare meg en sjelden gang. Er ikke sikkert det hadde gått rent praktisk, men jeg hadde ikke blitt lei meg for spørsmålet hvertfall. Er kanskje verdt å prøve?

Anonymkode: 7b292...992

[AnonymBruker]

Åh, jeg har en sånn venninne. Vi har barn begge to, men hun fikk en attpåklatt for et par år siden, og mine er i ungdomsskolealder og oppover. Jeg er så ferdig med småunger, og får helt fnatt når hun absolutt må ha med minstemann HELE TIDEN. Det er umulig å holde en samtale gående og derfor har jeg stort slett sluttet å besøke henne om jeg vet at barnet er hjemme. 

Jeg høres sikkert veldig lite sympatisk ut, men etter å ha hatt barn siden 2000 og jobbet som førskolelærer omtrent like lenge er jeg bare ferdig. La meg slippe, vær så snill. 🙈

Anonymkode: 7d811...c6a

[tussi84]

Det burde da være mulig å finne på noe uten at barnet er med hele tiden. Vi snakker jo ikke om en nyfødt men en 4 åring. Mannen burde jo kunne ta seg av sitt eget barn alene noen timer. 

Jeg har en 4 åring selv + en baby på 7 mnd, og med unntak fra de første ukene etter begge var født så har jeg stort sett truffet venner uten at barna er med.  Far kan ta like godt vare på dem som det jeg kan.

 

 

[AnonymBruker]

Det kommer snart at du får alenetid med kun henne. Du kan jo invitere henne på noe hun likte å gjøre før graviditeten. Vet du noe om hvordan far er og hvor mye hun stoler på han som far? Vet du om de har et godt forhold eller om det vakler litt? Det er litt avgjørende for hvor lang tid det vil ta.

Hvis du ikke vet noe om dette, se om du kan få en samtale med henne om hvordan hun har, sånn egentlig. Om det er på snap eller noe slikt. Det kan jo være hun har noe som ligger og ulmer, eller er usikker på noe.

Det kan være hun ikke har vært så lenge borte fra barnet og den første gangen er litt skummel, så noe på dagtid kan være minst skummel. En bedre lunsj eller brunsj en helgedag vil da kanskje være en god start.

Anonymkode: 510ed...d4a

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ønsker ikke egne barn. Men vet veldig godt at jeg er et unntak og vet at denne fasen kommer for folk rundt meg. Sånn er verden! 

Jeg er ikke spesielt flink med små barn. Jeg blir usikker og jeg blir sliten av høye lyder. Igjen, vet at jeg er unntaket og barn skal selvfølgelig få være barn

Venninnen min har en 4 åring. Vi møtes ofte og jeg har selvfølgelig lyst til å kjenne dette barnet, og vil bygge en relasjon som en trygg voksen for når hen er eldre. 

Men jeg savner venninnen min litt. Jeg savner kvalitets tid med hun, ta en weekend eller gå på fjellet som vi har gjort i alle år. Jeg forstår at livssituasjonen hennes nå er endret og at det viktigste i verden er barnet (som det skal være). Men eneste vi gjør sammen for tiden er enten barne kino, hoppeland osv. Jeg kommer ofte på besøk, men vi får aldri helt snakket sammen like vell, for mannen er der og ungen har viktige rutiner som skal følges. Jeg tenker dette er småbarnslivet og at ting vil endre seg i fremtiden. 

Håper dere forstår at jeg er veldig glad for min venninne, og skulle hun valgt så kommer familien hennes først. Men er det for mye å ønske kanskje en kveld i løpet av et år…? En middag? Er jeg helt forferdelig menneske for å tenke dette? 

Anonymkode: f2d53...007

Har du prøvd å be henne over på middag? 

Det kommer jo an på hvor stor del mannen er med og bidrar. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ndret og at det viktigste i verden er barnet (som det skal være). Men eneste vi gjør sammen for tiden er enten barne kino, hoppeland osv. Jeg kommer ofte på besøk, men vi får aldri helt snakket sammen like vell, for mannen er der og ungen har viktige rutiner som skal følges. Jeg tenker dette er småbarnslivet og at ting vil endre seg i fremtiden. 

Håper dere forstår at jeg er veldig glad for min venninne, og skulle hun valgt så kommer familien hennes først. Men er det for mye å ønske kanskje en kveld i løpet av et år…? En middag? Er jeg helt forferdelig menneske for å tenke dette? 

Anonymkode: f2d53...007

Kva meiner du med at "ungen har viktige rutiner som skal følges", TS? Er det snakk om oppfølging i forbindelse med sjukdom?

Anonymkode: 08c3d...0be

[Reign]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det kommer TS. Gi henne ett- to år til, så har du henne tilbake. Dvs- hvis hun ikke blir gravid igjen...

Anonymkode: 95315...257

Det kommer? Barnet er fire år. TS sin venninne har kunnet finne på ting med TS uten barnet til stedet i nærmere 3,5 år. Dette handler om mangel på vilje og interesse fra TS sin venninne.

[Tantemor]

Jeg har "mistet" søsteren min slik etter at hun ordnet seg kull nr 2. Savner å få prate ordentlig og å gjøre ting med henne uten barna, men har nå akseptert at det skjer ikke før yngste er ute av hjemmet, om maaaange år 😅