Hvordan gjør det slutt med «verdens snilleste»?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har alltid hatt veldig høye ambisjoner for meg selv, jobbet ekstremt hardt siden tenårene og sitter i dag veldig fint i det med en høy stilling og veldig bra lønn. Har også alltid tenkt at jeg vil finne en partner med samme ambisjoner som meg selv. Fant en slik partner, men det forholdet funket veldig dårlig. Etter det møtte jeg verdens snilleste fyr som virkelig fikk meg til å føle meg skikkelig bra, som nå er kjæresten min. Han har ikke utdanning (går første året økonomi og administrasjon nå), dårlig økonomi, har et barn fra tidligere forhold og er litt for glad i gaming. Men bestemte meg fra å se bort fra disse tingene som tidligere ville vært dealbreakere for meg å satse på han, utelukkende fordi han fikk meg til å føle meg skikkelig bra og elsket, og fordi han var verdens snilleste og behandlet meg så bra.

Nå, et år inn i forholdet, skjønner jeg at dette ikke kommer til å funke. De dårlige sidene hans kommer mer og mer frem og det plager meg mer og mer. Han får ikke boliglån i banken før om minst 5 år, han hinter til at jeg kommer til å måtte betale mer i husstanden siden jeg tjener bedre, han bruker veldig mye tid på gaming (både når han egentlig burde gjort skole og når sønnen er hos han og burde hatt hans fulle oppmerksomhet) og han ligger an til å stryke flere fag på studiet fordi han har prioritert soving og gaming over skolearbeid i litt for mange tilfeller. Har innsett at et liv med han betyr at jeg kommer til å måtte betale veldig mye både for han og hans barn hvis vi skal leve det livet jeg ønsker meg, jeg må godta at han kommer til å bruke mye av fritiden på gaming fremfor å tilbringe tid med meg og barn og må akseptere at han har lav lite disiplin og helst vil gjør minst mulig. Det begynner å irritere meg grenseløst og jeg innser at dette er ikke en person meg kan leve med.

Likevel sliter jeg så mye med å gjør det slutt. Han behandler meg veldig bra, forteller meg hele tiden hvor glad han er for å ha møtt meg og at han elsker meg så mye, gjør små tjenester ofte som å komme med kaffe på senga eller kjøpe blomster, gir meg komplimenter og har vært en stor støtte for meg nå når jeg har hatt det vanskelig etter at pappa døde. Han har også åpnet seg veldig opp om hvor mye han har slitt med dårlig selvtillit fordi han aldri hadde hatt kjæreste før meg, og at han har fått et helt annet og så mye bedre liv etter å ha blitt sammen med meg. Vet han kommer til å bli helt knust og sikkert veldig deprimert når jeg gjør det slutt. 

Noen som har vært i en lignende situasjon eller har tips til hvordan jeg kan gjør det slutt på best mulig måte?

 

 

Anonymkode: 74182...107

[Enmanelskeråhate]

Si det ikke kommer til å funke, riv av plasteret først som sist

[AnonymBruker]

Du får bare fortelle han at det ikke er i din natur som kvinne å ha buksene i forholdet. Per i dag har 50 milliarder menn tatt regningene i hus og 0 kvinner, slik er det bare.

Hans penger er deres penger, dine penger er dine penger. Dette er kvinners natur.

Må slutte å høre på feminisme tullet om at menn og kvinner er like, kvinner er under menn på hierarkiet, dette vet vi alle.

Anonymkode: 55ef8...64c

[AnonymBruker]

Han kan være snill, men å game, stryke i fag, sove bort livet og ikke ta ansvar for sønnen sin er jo ganske røde flagg. Det er ikke snilt å overse barnet sitt for å game.

Bare slå opp, dere er for forskjellige. Lykke til til han med å finne seg en partner som gidder å være mamma for han. Mannfolk as.

Anonymkode: 9a9e3...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du får bare fortelle han at det ikke er i din natur som kvinne å ha buksene i forholdet. Per i dag har 50 milliarder menn tatt regningene i hus og 0 kvinner, slik er det bare.

Hans penger er deres penger, dine penger er dine penger. Dette er kvinners natur.

Må slutte å høre på feminisme tullet om at menn og kvinner er like, kvinner er under menn på hierarkiet, dette vet vi alle.

Anonymkode: 55ef8...64c

Det handler ikke om penger i TS sitt tilfelle, men om en lat boms som virker for barnslig og uansvarlig for henne.

Anonymkode: 9a9e3...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det handler ikke om penger i TS sitt tilfelle, men om en lat boms som virker for barnslig og uansvarlig for henne.

Anonymkode: 9a9e3...300

TS sier det handler om penger.

Anonymkode: 55ef8...64c

[sjokoladeelskeren]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS sier det handler om penger.

Anonymkode: 55ef8...64c

Hun sier hun har jobbet hardt siden tenårene for å nå sine mål og i dag tjener gode penger, og at det da er kjipt å skulle betale for han og hans sønn, når det er fordi han er en slask som heller vil game en å komme seg opp og frem i livet. Det må vel vær lov og forståelig.

[Ymse meninger]

Dette hadde irritert meg og. Rett og slet for svak innsats av han, han burde ha kommet mye lenger i livet enn å sitte som en 14 åring og game mens "mamma betaler".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS sier det handler om penger.

Anonymkode: 55ef8...64c

Ikke BARE penger. Det handler om muligheter og det at hun føler han lener seg for mye på henne OG ikke tar ansvar for eget liv. Altså egentlig ikke pengene, men motivasjon, pågangsmot, arbeidslyst osv.

Hadde han stått på for å skape seg et godt liv men tjent litt lite hadde hun garantert ikke reagert like mye. Han oppfører seg som en tenåring, det er ekstremt avventende for en kvinne. Spesielt en kvinne med ambisjoner.

Anonymkode: 9a9e3...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det handler ikke om penger i TS sitt tilfelle, men om en lat boms som virker for barnslig og uansvarlig for henne.

Anonymkode: 9a9e3...300

Det handler åpenbart om penger også.

Hun sier jo selv at hun har innsett at han aldri kommer til å tjene så mye som henne, og at hun ikke er interessert i å betale for at de skal leve etter den standarden hun ønsker. Hvis ikke lønnsutsiktene hans plaget henne så hadde det ikke vært et problem for henne at «min penger er våre penger». 
 

Det blir spennende å se hvordan denne tråden utarter seg, som regel så tar jo disse trådene form av at det en kvinne som tjener mindre og dilter hjemme, og spørsmål om det ikke rettferdig at mannen som tjener mer, betaler mer? I de fleste tilfellene kommer så kvinnebanden på banen og mener at det er heeelt legit, «hans penger er våre penger» og noe mas om det tredje skiftet akkurat som moderne fedre ikke bidrar hjemme 🍿

Anonymkode: fc30c...889

[AnonymBruker]

Dette handler om verdier og ambisjoner. Det fremstår som at dere er veldig ulik på disse tingene. Som regel fungerer forhold dårlig når slikt ikke deles og harmonerer. 

Arbeidsmoral, disiplin, drivkraft, ønsker for fremtiden osv, er viktig harmonerer om forholdet skal vare.

Det betyr ikke at to karrierejagere må finbe hverandre, eller at kun de passer sammen, men at partner må matche på innsats og ønsker.

Man kommer ingen vei i livet av å game og ligge på sofaen. Man stryker på studiet om man ikke prioriterer skolearbeid og gjør en innsats.

Om ts var sammen med en mann som jobbet på kiwi, studerte på kveldstid, men tjente vesentlig mindre enn henne så hadde hun ikke gått fra han.

De er ikke likeverdige i forholdet når bidraget deres er så forskjellig. Gaming og sofasliting er ikke sexy.

Anonymkode: 5e509...4b0

[AnonymBruker]

jeg tror du kommer til å angre, du er blindet av ønsket om en som deg selv men samtidig var den som var lik deg ikke god nok heller.. og du sier egentlig at bortsett fra å være ambisiøs som deg med fokus på materielle ting som høy lønn er han er en fin kjæreste, omsorgsfull, omtenksom, åpen, og har EN "feil" gaming.. Jeg vil påstå du kanskje ikke ser forbi dette imaget du ønsker.. 

Anonymkode: 5a6ad...d75

[AnonymBruker]

Hvis dere får et barn sammen så har du brått tre : han, barnet hans og det du fødte. 

 

Anonymkode: 7b065...bfc

[HMK]

Vent.. Hva? Handlet ikke dette om verdens snilleste? Hvor er han beskrevet her?? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Jeg har alltid hatt veldig høye ambisjoner for meg selv, jobbet ekstremt hardt siden tenårene og sitter i dag veldig fint i det med en høy stilling og veldig bra lønn. Har også alltid tenkt at jeg vil finne en partner med samme ambisjoner som meg selv. Fant en slik partner, men det forholdet funket veldig dårlig. Etter det møtte jeg verdens snilleste fyr som virkelig fikk meg til å føle meg skikkelig bra, som nå er kjæresten min. Han har ikke utdanning (går første året økonomi og administrasjon nå), dårlig økonomi, har et barn fra tidligere forhold og er litt for glad i gaming. Men bestemte meg fra å se bort fra disse tingene som tidligere ville vært dealbreakere for meg å satse på han, utelukkende fordi han fikk meg til å føle meg skikkelig bra og elsket, og fordi han var verdens snilleste og behandlet meg så bra.

Nå, et år inn i forholdet, skjønner jeg at dette ikke kommer til å funke. De dårlige sidene hans kommer mer og mer frem og det plager meg mer og mer. Han får ikke boliglån i banken før om minst 5 år, han hinter til at jeg kommer til å måtte betale mer i husstanden siden jeg tjener bedre, han bruker veldig mye tid på gaming (både når han egentlig burde gjort skole og når sønnen er hos han og burde hatt hans fulle oppmerksomhet) og han ligger an til å stryke flere fag på studiet fordi han har prioritert soving og gaming over skolearbeid i litt for mange tilfeller. Har innsett at et liv med han betyr at jeg kommer til å måtte betale veldig mye både for han og hans barn hvis vi skal leve det livet jeg ønsker meg, jeg må godta at han kommer til å bruke mye av fritiden på gaming fremfor å tilbringe tid med meg og barn og må akseptere at han har lav lite disiplin og helst vil gjør minst mulig. Det begynner å irritere meg grenseløst og jeg innser at dette er ikke en person meg kan leve med.

Likevel sliter jeg så mye med å gjør det slutt. Han behandler meg veldig bra, forteller meg hele tiden hvor glad han er for å ha møtt meg og at han elsker meg så mye, gjør små tjenester ofte som å komme med kaffe på senga eller kjøpe blomster, gir meg komplimenter og har vært en stor støtte for meg nå når jeg har hatt det vanskelig etter at pappa døde. Han har også åpnet seg veldig opp om hvor mye han har slitt med dårlig selvtillit fordi han aldri hadde hatt kjæreste før meg, og at han har fått et helt annet og så mye bedre liv etter å ha blitt sammen med meg. Vet han kommer til å bli helt knust og sikkert veldig deprimert når jeg gjør det slutt. 

Noen som har vært i en lignende situasjon eller har tips til hvordan jeg kan gjør det slutt på best mulig måte?

 

 

Anonymkode: 74182...107

Hvis dette er verdens snilleste mann så tror jeg dessverre du er litt for naiv😅 Dette er en lat boms. 

Anonymkode: 7defc...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis dette er verdens snilleste mann så tror jeg dessverre du er litt for naiv😅 Dette er en lat boms. 

Anonymkode: 7defc...7a9

Det er da ikke nødvendigvis en motsetning mellom å være snill og å ha lave ambisjoner (være en «boms», som du kaller det). Det burde være enkelt å forstå siden det ikke er motsetningsforhold.

Anonymkode: fc30c...889

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en ordentlig prat med ham, fortalt ham hvor utrolig glad du er i ham og hvor godt dere har det på mange måter... MEN, at du ser nå at hans gaming styrer livet hans i så stor grad at det går utover hans barn og deres forhold, og hans studier. Og at du har innsett at du rett og slett ikke orker å være med en mann som setter gamingen foran eget barn, egne studier og forhold. Jeg ville spurt ham hva han selv føler når gamingen hans tar fra barnet tid med far, hva han føler når gamingen nå gjør at han trolig stryker i flere fag? Og jeg ville spurt ham hvilke tanker han har rundt det at hans gaming nå også ødelegger for forholdet? Så ville jeg spurt ham om han var villig til å kutte all gaming (slike greier sjelden bare å game "litt", de faller som regel tilbake til "rusen" for å rømme fra hva enn de rømmer fra når de kaster seg inn i avhengigheten til gamingen) og gå i terapi for avhengigheten.

Jeg ville også fortalt ham om de sidene med ham som gjorde at du falt for ham, at han er snill, at han virket å være så tilstedeværende i livet m.m. Og at det at han lar sin gamingavhengighet ødelegg så mye, det gjør at du føler du både har mistet ham, forholdet og at du mister deg selv. Og at du også ser at gamingen går utover hans barn, og at du derfor innser at så lenge han gamer så tør du heller ikke få barn med ham.

Og så spurt ham igjen om han er villig til å gå i behandling for avhengigheten sin og å slutte å game fullstendig. Nei på én av disse hadde vært nok for meg til å avslutte forholdet. Og går du ville jeg varslet barnets mor om at hans gaming går utover barnet.

(Slik jeg leser deg er det økonomiske egentlig nederst på listen din over utfordringer i forholdet. Tar jeg feil, og dette egentlig er veldig viktig for deg, så bør du også være klar over at en mann som er veldig karriere og økonomi-opptatt kan bli like "fraværende" som det din nåværende er med sin gaming.)

Anonymkode: 34eb9...f8d

[AnonymBruker]

Ikke gjør det mer vanskelig enn nødvendig. Si at forholdet ikke fungerer for deg, og at det er over. Om han spør hvorfor, bare si at deres verdier ikke er på linje.

Slik jeg forstår innlegget, så bor dere ikke sammen. Om han har ting hos deg, samle de sammen på forhånd og ta de med til han. Avslutt forholdet hos han, for da samler du alle dine ting der med det samme slik at alt dette blir gjort samme dag/kveld så slipper dere å ha noe uoppgjort. Fiks ferdig med alt.

 

Anonymkode: de4ae...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville tatt en ordentlig prat med ham, fortalt ham hvor utrolig glad du er i ham og hvor godt dere har det på mange måter... MEN, at du ser nå at hans gaming styrer livet hans i så stor grad at det går utover hans barn og deres forhold, og hans studier. Og at du har innsett at du rett og slett ikke orker å være med en mann som setter gamingen foran eget barn, egne studier og forhold. Jeg ville spurt ham hva han selv føler når gamingen hans tar fra barnet tid med far, hva han føler når gamingen nå gjør at han trolig stryker i flere fag? Og jeg ville spurt ham hvilke tanker han har rundt det at hans gaming nå også ødelegger for forholdet? Så ville jeg spurt ham om han var villig til å kutte all gaming (slike greier sjelden bare å game "litt", de faller som regel tilbake til "rusen" for å rømme fra hva enn de rømmer fra når de kaster seg inn i avhengigheten til gamingen) og gå i terapi for avhengigheten.

Jeg ville også fortalt ham om de sidene med ham som gjorde at du falt for ham, at han er snill, at han virket å være så tilstedeværende i livet m.m. Og at det at han lar sin gamingavhengighet ødelegg så mye, det gjør at du føler du både har mistet ham, forholdet og at du mister deg selv. Og at du også ser at gamingen går utover hans barn, og at du derfor innser at så lenge han gamer så tør du heller ikke få barn med ham.

Og så spurt ham igjen om han er villig til å gå i behandling for avhengigheten sin og å slutte å game fullstendig. Nei på én av disse hadde vært nok for meg til å avslutte forholdet. Og går du ville jeg varslet barnets mor om at hans gaming går utover barnet.

(Slik jeg leser deg er det økonomiske egentlig nederst på listen din over utfordringer i forholdet. Tar jeg feil, og dette egentlig er veldig viktig for deg, så bør du også være klar over at en mann som er veldig karriere og økonomi-opptatt kan bli like "fraværende" som det din nåværende er med sin gaming.)

Anonymkode: 34eb9...f8d

Enig med siste taler ❤️ 

Anonymkode: 1b576...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville tatt en ordentlig prat med ham, fortalt ham hvor utrolig glad du er i ham og hvor godt dere har det på mange måter... MEN, at du ser nå at hans gaming styrer livet hans i så stor grad at det går utover hans barn og deres forhold, og hans studier. Og at du har innsett at du rett og slett ikke orker å være med en mann som setter gamingen foran eget barn, egne studier og forhold. Jeg ville spurt ham hva han selv føler når gamingen hans tar fra barnet tid med far, hva han føler når gamingen nå gjør at han trolig stryker i flere fag? Og jeg ville spurt ham hvilke tanker han har rundt det at hans gaming nå også ødelegger for forholdet? Så ville jeg spurt ham om han var villig til å kutte all gaming (slike greier sjelden bare å game "litt", de faller som regel tilbake til "rusen" for å rømme fra hva enn de rømmer fra når de kaster seg inn i avhengigheten til gamingen) og gå i terapi for avhengigheten.

Jeg ville også fortalt ham om de sidene med ham som gjorde at du falt for ham, at han er snill, at han virket å være så tilstedeværende i livet m.m. Og at det at han lar sin gamingavhengighet ødelegg så mye, det gjør at du føler du både har mistet ham, forholdet og at du mister deg selv. Og at du også ser at gamingen går utover hans barn, og at du derfor innser at så lenge han gamer så tør du heller ikke få barn med ham.

Og så spurt ham igjen om han er villig til å gå i behandling for avhengigheten sin og å slutte å game fullstendig. Nei på én av disse hadde vært nok for meg til å avslutte forholdet. Og går du ville jeg varslet barnets mor om at hans gaming går utover barnet.

(Slik jeg leser deg er det økonomiske egentlig nederst på listen din over utfordringer i forholdet. Tar jeg feil, og dette egentlig er veldig viktig for deg, så bør du også være klar over at en mann som er veldig karriere og økonomi-opptatt kan bli like "fraværende" som det din nåværende er med sin gaming.)

Anonymkode: 34eb9...f8d

Det ville ikke jeg gjort.

Det er fort gjort at han lovet gull og grønne skoger, men ingen endring vil skje.

Det er bedre å si at forholdet er slutt, men om han gjør disse endringer kan han komme tilbake når det gjort. Bedre det enn at hun skal risikere å kaste bort enda mer tid på det. Hvor ofte endre disse egentlig sin adferd? Det er dessverre altfor sjeldent.

Anonymkode: de4ae...eac