Finne livsledsager - Hvordan gå fram?

[Jeg-er-anonym]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke tror jeg hadde vært sammen med mannen om det ikke hadde vært et-par glass inne i bildet, da vi ellers aldri ville begynt å prate sammen. Og det gjelder nok mange av venninnene mine også. For det er jo da man er søkende til fremmede, litt mer åpen og direkte. Ellers omgås man jo gjerne de samme, og mange føler på en interesse uten noen gang å tørre å uttrykke den. 

Selv de jeg kjenner som først har blitt kjent på jobb, har endt opp som par etter en fredagspils eller julebord, der man plutselig er litt mer direkte enn hva som er naturlig i jobbsammenheng. 

Anonymkode: 7b24d...282

Setter pris på tipset, men jeg tror nok jeg vil fortsette å holde meg vekk fra slike glass. Det funker sikkert for noen, men har ikke sett mye positivt komme ut fra drikking, og vil slippe å ha det som en del av livet mitt så langt det lar seg gjøre.

Endret 26. november av Jeg-er-anonym

[Jeg-er-anonym]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du er veldig ung enda.

Jeg var i et par seriøse lengre forhold da jeg var yngre enn deg og selv om de var fine menn og vi hadde det fint så kom aldri den dype kjærligheten fra min side. Jeg var ung og selv om jeg ønsket en livspartner så var jeg også usikker på hva jeg ville med livet og visste ikke helt hva jeg så etter. 

På din alder giftet jeg meg, men med tiden viste han seg å være helt feil for meg. Da vi fikk barn kom de forskjellene mer og mer tydelig frem. Jeg modnet, vokste og fikk helt andre behov og prioriteringer mens han satt fast der han var mentalt da vi møttes.

Jeg skilte meg og sto igjen som alenemor i 40 årene. For første gang kjente jeg meg helt trygg på hvem jeg var, hva jeg ville og hva jeg forventet i et forhold og i en partner. Det kom som lyn fra klar himmel at jeg visste hva jeg ville ha fordi jeg hadde erfaring.

Jeg datet litt og da kom den murrende følelsen om at noe ikke stemte. Og den hadde jeg jo kjent før i alle tidligere forhold. Jeg hadde bare ikke lyttet fordi vi hadde jo kjemi og jeg ble forelsket. Men jeg elsket dem jo aldri da det dype båndet aldri oppsto fra min side.

Så møtte jeg denne fyren; på en datingapp 🤷

Vi chattet som om vi hadde kjent hverandre i evigheter. Etter et par dager endte vi opp med å prate på tlf i 4 timer uten å ha møtt hverandre. Samme uken møttes vi for en kaffe date som endte opp med å vare 1 døgn. Det var som å møte Tvillingsjelen min. Alt stemte. Vi så oss aldri tilbake. 

For første gang kjente jeg på hva ekte kjærlighet er(utenom til ungen min). Og jeg elsker den mannen så høyt. Hjertet og kroppen tilhører han og jeg er ikke redd for å bli såret eller har noe behov for å "beskytte" meg selv.

Vi er alt; bestevenner uten noen hemmeligheter og vi kan prate om alt mellom himmel og jord. Vi ler og tuller sammen, men vi kan også være i samme rom uten å si et ord til hverandre. 

Han er partneren min; han ser meg, lytter til meg og han støtter og løfter meg i alt og jeg han. Det er oss mot verden.

Og vi har samme kjærlighetsspråk mht å være veldig fysiske. Holde hender, lange klemmer, kyssing og klining, tafse på hverandre og sexen er fra en annen verden. Vi elsker å gi hverandre gaver og gjøre ting for hverandre.

Det tok meg altså 40 år å finne min livs kjærlighet. Og jeg fant han på en datingapp. 

Mitt beste råd er å ikke jage å finne The One. Det funker ikke sånn. Vær heller trygg og lykkelig i deg selv om om du er heldig finner du den ene personen på veien som utfodeg helt perfekt. 

Anonymkode: f193b...73d

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Finn deg ein hobby du trivast med, og demp "jakta" litt. Du finn stort sett dei beste vennskapa når du ikkje prøver! Og å møte andre via ein felles hobby gir jo noko felles å arbeide vidare med

Eg feks. møtte mannen min via online gaming, blei vennar, deretter bestevenner og så kicka forelskelsen inn. Og vi er framleis gift 10 år seinare Ei venninne av meg traff plutseleg på ein barndomsvenn på treningssenteret kor dei tok opp igjen kontakten og endte som eit par. Så ein veit aldri kor ein treff den rette, men det er utroleg nok ofte enklare dersom ein ikkje aktivt leitar 😊

Du verkar som ein triveleg og oppegåande person ut i frå innlegget her, så heiar på deg!

Anonymkode: c7745...efb

Så hyggelig det er ordnet seg for dere.

Innlegget mitt får det kanskje til å høres mer dramatisk ut så beklager dette. Og det er ikke slik at på dagen skal jeg ha noen å bo med, men jeg håper jo at jeg møter om ikke så altfor lenge en hvor det kan utvikles til at vi blir sammen ila. eksempelvis et år eller noe etter vi treffes. Klar over også at det ikke er noe «the one», og puttet det derfor i hermetegn på hovedinnlegget, men kom kanskje utydelig fram. Tanken var at «the one» er hun som jeg ender opp med, men ingen tvil om at det er langt flere enn en som kan være henne.

Endret 26. november av Jeg-er-anonym

[Jeg-er-anonym]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Så leste jeg dette ts, dette kan du bare forkaste. Det er slike damer jeg mener er helt irrelevant for deg (og meg). Her var det så mange fordommer at det var vanskelig å henge med. 

Men ja, du som skriver her har «ett» godt råd. Å bli trygg i seg selv. Og i det ligger det å klare å stå imot dem som mener du lever livet ditt feil, ved å leve etter verdier som er viktig for en. Som kommer med råd om at man må bryte med egne verdier for å få det man ønsker seg. 

Anonymkode: f5e83...fc8

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tenkte det samme, bra du sa ifra.

 

Hvorfor prater dere ikke med folk uten å drikke alkohol først?

Jeg syns det er en uting at vi er blitt for vant til å støtte oss på alkohol som en krykke. Det ødelegger sosialisering i samfunnet, at alkohol bestandig skal være innblandet og vi ikke skal tørre noen ting uten.

Jeg liker at det finnes menn som ts, for jeg er ikke noe glad i drikke. Og det er flere som ikke er det. Ikke omstilling alle som ikke bryr seg om berusning, dere har mange nok. Alt for mange i min mening. 

Anonymkode: 0fe51...f14

Ja, det ligger jo noe i det å være autentisk og også det å stå for sine verdier. Slik måte å leve på er ikke for meg og dette er jeg veldig fornøyd og glad for.

Enig at det kunne vært fint med noen alkohol-frisoner for å møte likesinnede på den fronten.

[AnonymBruker]

Jeg traff min mann da jeg var 19, han 26. jeg hadde nok nokså like verdier som deg. Lite drikking, anstendig kledd og var ute etter en mann å dele livet med, skape et hjem, få barn og en fremtid. Jeg var ikke ute etter en mannlig venn å konkurrere med i bowlinghallen, starte som vennskap og håpe det skulle utvikle seg. Det hadde jeg ikke tid til.  Jeg er ikke venn med menn, men kan ha mannlige bekjentskap gjennom hobbyer eller mannen.  Jeg ville ha en som hadde klare planer for fremtiden, og var kommet et stykke på den veien. En god mann for meg er en som gir trygghet, leder familien sin og ta ansvar for de store tingene. Han må kunne sette ned foten, men samtidig være forståelsesfull og la meg få være kvinne på godt og vondt. Han må også sette familien først, ikke egne egoistiske behov eller utenforståendes, for å imponere dem.

 

Mange unge kvinner savner å finne slike menn, men dette er ikke kvinner som skriker høyt. For meg høres det ut som du kan ha disse egenskapene og verdiene, men du må da fokusere på å formidle det. 

Anonymkode: 0d258...d6b

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal begynne å engasjere deg i frivillig arbeid, begynne å oppsøke nye miljøer bevisst, kanskje skaffe deg nye hobbyer.

Finn noe lokalt frivillig arbeid, det er mye forskjellig der ute hvor både menn og kvinner deltar. Flott arena å bli kjent med folk av begge kjønn og i alle aldre. Plutselig kan "bestefar" i det frivillige arbeidet ha et barnebarn som slenger innom og dere presenteres, kanskje er det en som kan bli kompis av deg som så åpner for nye venner, eller kanskje er barnebarnet ei som du liker og som liker deg også. Eller kanskje er det ei som er frivillig der du vil like, eller kanskje hun har en søster du vil like.

Gå på utstillinger, foredrag, gratiskonserter. Sjekk ut hva som finnes i lokalmiljøet! Tør å gå litt utenfor komfortsonen din, ta initiativ til å snakke med andre personer, ikke bare for å sjekke opp, men fordi dere der og da har noe felles i opplevelsen der, du trener deg sosialt, og kan utvide omgangskretsen din. Husk at selv om du ikke nødvendigvis er veldig interessert i f.eks. den typen musikk eller foredragstemaet, så kan det gi deg nye impulser som utvider din horisont, som igjen kan gjøre det lettere å snakke med andre, komme i prat, få nytt nettverk osv.

Begynn å lære deg noe helt nytt, noe du kan engasjere deg i.

 

Du har så mange gode holdninger, er reflektert og virker å være så realistisk at jeg tror du vil ha gode muligheter til å møte en livspartner!

Anonymkode: 7f05b...c53

[Jeg-er-anonym]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du er mann og ganske ung, så tiden renner ikke ut. 😉

Måten du skriver på gir meg inntrykk av at du mer eller mindre aldri har vært i et forhold og muligens fremdeles er jomfru. Stemmer det? 

Du virker også å ha et ærlig forhold til at du ikke kan  plukke fra øverste hylle og kanskje ikke ser på deg selv som attraktiv (?) 

Kanskje er du veloppdragen. Men mange gutter av den introverte og stusselige typen er gjerne snille gutter og sin mors øyesten. Men de tror også gjerne at en "livspartner" skal ta over stafettpinnen fra mor og innta en ny morsrolle. Du tenker sikkert "nei". Men, jo, mange av disse evig single mennene er ofte oppdratt sånn selv om de ikke skjønner det selv. Kvitt deg med den bagasjen og lær deg å være mann på en bra måte. Å varte opp en kvinne og ta henne inn i sitt liv er noe helt annet enn å være sin mors gullgutt. 

Da må du være trygg på deg selv, vite hva kvinner ønsker, "se" dem, ta vare på dem og være en de dirrer etter å møte igjen og ha lyst til å å sex med. Ikke for å psyke deg ut. Mye av dette kan læres, gjerne med en god rollemodell og litt prøving og feiling. 

Jeg tror du skal droppe dette med å "vente på den rette". Det er jentete og gammeldags. Ikke bruk dette som unnskyldning fordi du ikke tør å kaste deg utpå. Det er bedre å tørre å ha noen mislykka dates og et par havarier i senga.  Etter hvert blir du bedre kjent med hvem du er og hva/hvem du liker. Se på det som læring. 

Det er mye grunnleggende man bør ha på plass som mann. Ha et pent og ordna hjem. Ha noen interessante hobbyer. Trene og se bra ut. Stelle deg. Finne en hårsveis og en klesstil som ikke roper "mammagutt". Lær å lytte, lær å snakke med damer. 

Men viktigst av alt, skaff deg erfaring. Evig single har lett for å havne i klørne på psykisk manipulerende og kjipe damer. Finn ut hva du egentlig liker og hva slags personligheter du passer med og lær å skille mellom de manipulerende, passiv-aggressive og de gode jentene. Det klarer du bare hvis du prøver litt. 

Og når du treffer den rette er det en fordel om du ikke står der og svetter og stotrer fordi du har null erfaring. 

 

Anonymkode: d2452...46b

Ja, det stemmer jeg fremdeles er jomfru, og dette har jeg valgt å holde ved til jeg har giftet meg/partner-for-livet. Om damen ikke synes noe om at jeg har valgt dette så er det mest sannsynlig ikke en dame for meg. At jeg ikke har erfaring for min første gang er det siste jeg kommer til å bekymre meg over, heller tvert imot. Det er ikke viktig for meg at alle damer skal like meg, men heller at den rette type damen skal gjøre det og se meg for den jeg er. Uten tvil at endringer gjøres når en er i et forhold, men en skal ikke endre hele personligheten for å være i et forhold for hvem er du da? Og jeg kan fint ha mye grunnleggende på plass selv om jeg ikke gjør slik som rådene tilsier at jeg bør gjøre - et pent og ordnet hjem, ha interessante hobbyer, trene, se bra ut, stelle meg selv.

[-Missi-]

Heier på deg ts❤️du fremstår som en stødig fyr med gode verdier og det å se etter en bestevenn og kjæreste i samme person er helt riktig tenker jeg ☺️

Støtter det flere sier om økt sosialisering, oppsøke ulike tilbud og arrangementer rett og slett møte mer folk. Vær deg selv og stå for dine verdier da vil den rette du leiter etter finne deg. Absolutt helt riktig vær autentisk og ekte. 

Ser at flere yngre holder seg unna alkohol eller på et minimum det synes jeg er flott.  Når jeg går ut nå er det de relasjonene jeg søker også. Max en øl eller to, gode samtaler og sosialisering. Hatt mange samtaler med folk på din alder ute også og mange kjøper seg feks en alkohol fri drink men er likevel med på det sosiale de gjør da gjerne som meg og går ut tidlig men og hjem tidlig. 

Det er og en mulighet, ellers utvid gjerne ditt nettverk med interesser og hobbyer se hva som finnes i ditt nærmiljø. 

Vær positivt, blid og imøtekommende mot de menneskene du møter ha et åpent sinn. Drømmedama er kansje ikke akkurat slik du ser for deg i fantasien og kansje har du noen i kretsen rundt deg om du åpner øynene litt? ☺️

Klisjeene om at når du ikke leiter finner du stemmer i mitt tilfelle verfall er da jeg har havnet i forhold 🤭

Kan jo fort hende noen av de nye relasjonene du skaffer deg i prosessen har en søt bekjent du plutselig møter? Alt er mulig ❤️

 

Lykke til ☺️

[Jeg-er-anonym]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg traff min mann da jeg var 19, han 26. jeg hadde nok nokså like verdier som deg. Lite drikking, anstendig kledd og var ute etter en mann å dele livet med, skape et hjem, få barn og en fremtid. Jeg var ikke ute etter en mannlig venn å konkurrere med i bowlinghallen, starte som vennskap og håpe det skulle utvikle seg. Det hadde jeg ikke tid til.  Jeg er ikke venn med menn, men kan ha mannlige bekjentskap gjennom hobbyer eller mannen.  Jeg ville ha en som hadde klare planer for fremtiden, og var kommet et stykke på den veien. En god mann for meg er en som gir trygghet, leder familien sin og ta ansvar for de store tingene. Han må kunne sette ned foten, men samtidig være forståelsesfull og la meg få være kvinne på godt og vondt. Han må også sette familien først, ikke egne egoistiske behov eller utenforståendes, for å imponere dem.

 

Men vil du ikke si at din mann er deg en god venn selv om han er din mann og sikkert mye annet?

Du sier du ikke hadde tid. Jeg leser det som at du skulle ønske du hadde hatt tid(?) Tenker at det har en verdi å kjenne en eventuell partner til en viss grad før en blir så veldig investert i denne personen.

Når jeg skriver en vennlig konkurranse på bowlingbanen er det ikke fordi jeg har lyst på en venn og kunne dette. Er jo på dating app blant annet for en grunn. Men kanskje vi har to forskjellige definisjoner på hva som betegner en venn?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange unge kvinner savner å finne slike menn, men dette er ikke kvinner som skriker høyt. For meg høres det ut som du kan ha disse egenskapene og verdiene, men du må da fokusere på å formidle det. 

Er helt enig med deg. Hvordan ville du ha formidlet det tydelig og på en god måte?

[Jeg-er-anonym]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes du skal begynne å engasjere deg i frivillig arbeid, begynne å oppsøke nye miljøer bevisst, kanskje skaffe deg nye hobbyer.

Finn noe lokalt frivillig arbeid, det er mye forskjellig der ute hvor både menn og kvinner deltar. Flott arena å bli kjent med folk av begge kjønn og i alle aldre. Plutselig kan "bestefar" i det frivillige arbeidet ha et barnebarn som slenger innom og dere presenteres, kanskje er det en som kan bli kompis av deg som så åpner for nye venner, eller kanskje er barnebarnet ei som du liker og som liker deg også. Eller kanskje er det ei som er frivillig der du vil like, eller kanskje hun har en søster du vil like.

Gå på utstillinger, foredrag, gratiskonserter. Sjekk ut hva som finnes i lokalmiljøet! Tør å gå litt utenfor komfortsonen din, ta initiativ til å snakke med andre personer, ikke bare for å sjekke opp, men fordi dere der og da har noe felles i opplevelsen der, du trener deg sosialt, og kan utvide omgangskretsen din. Husk at selv om du ikke nødvendigvis er veldig interessert i f.eks. den typen musikk eller foredragstemaet, så kan det gi deg nye impulser som utvider din horisont, som igjen kan gjøre det lettere å snakke med andre, komme i prat, få nytt nettverk osv.

Begynn å lære deg noe helt nytt, noe du kan engasjere deg i.

 

Du har så mange gode holdninger, er reflektert og virker å være så realistisk at jeg tror du vil ha gode muligheter til å møte en livspartner!

Anonymkode: 7f05b...c53

Har begynt å gjøre dette litt her og der som jeg nevnte det med sosiale setninger, men sikkert langt i fra nok så må bli flinkere på det. Kjenner meg ellers ganske igjen i tankegangen som du beskriver så var artig å lese dette så tusen takk!

[Jeg-er-anonym]

-Missi- skrev (57 minutter siden):

Heier på deg ts❤️du fremstår som en stødig fyr med gode verdier og det å se etter en bestevenn og kjæreste i samme person er helt riktig tenker jeg ☺️

Støtter det flere sier om økt sosialisering, oppsøke ulike tilbud og arrangementer rett og slett møte mer folk. Vær deg selv og stå for dine verdier da vil den rette du leiter etter finne deg. Absolutt helt riktig vær autentisk og ekte. 

Ser at flere yngre holder seg unna alkohol eller på et minimum det synes jeg er flott.  Når jeg går ut nå er det de relasjonene jeg søker også. Max en øl eller to, gode samtaler og sosialisering. Hatt mange samtaler med folk på din alder ute også og mange kjøper seg feks en alkohol fri drink men er likevel med på det sosiale de gjør da gjerne som meg og går ut tidlig men og hjem tidlig. 

Det er og en mulighet, ellers utvid gjerne ditt nettverk med interesser og hobbyer se hva som finnes i ditt nærmiljø. 

Vær positivt, blid og imøtekommende mot de menneskene du møter ha et åpent sinn. Drømmedama er kansje ikke akkurat slik du ser for deg i fantasien og kansje har du noen i kretsen rundt deg om du åpner øynene litt? ☺️

Klisjeene om at når du ikke leiter finner du stemmer i mitt tilfelle verfall er da jeg har havnet i forhold 🤭

Kan jo fort hende noen av de nye relasjonene du skaffer deg i prosessen har en søt bekjent du plutselig møter? Alt er mulig ❤️

 

Lykke til ☺️

Tar til meg det du skriver og ellers tusen takk for gode ord og støtte. Så mange positive tilbakemeldinger er en fryd!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har vært som deg hele livet TS, svaret er dessverre utenfor Norge. Kvinner med gode kjerneverdier er vanskligere å finne enn enhjørninger i ett så materialistisk og feministisk land som Norge. Det finnes to typer kvinner i Norge, de som hopper fra millionær til millionær og de som gifter seg med staten.

Anonymkode: 5f4c1...190

Jeg har en datter som absolutt ikke er en av de to typene, men vakker både innvendig og utvendig, drikker ikke, men er sosial, og leter etter den store kjærligheten. Venter på den rette. 

Så er det nå likevel ikke så vel at eneste krav er en seriøs ung mann. Hun er en pen ung kvinne, og kikker selvfølgelig på utseendet hun også. Dessuten ønsker hun et godt og stabilt liv på alle måter, så angående seriøse ung mann teller også hans seriøsitet angående å skape et godt hjem sammen med henne, og et liv hvor ikke alt er strev og plikter. Hun er økonomisk og målrettet angående sin fremtid, og ønsker tilsvarende mann. 

Angående uvanlig i Norge. Hennes venninner er tilsvarende. 

I Norge finner man nok mye ulikt også. 

Ts, skriv ærlig om at du ønsker den store kjærligheten og å stifte familie. Det er attraktivt for mange. Ikke mange menn som fremlegger slike ønsker direkte. Istedenfor er det mye markedsføring angående ting som ikke betyr så mye. Dette betyr mye! 

Anonymkode: ea39e...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor prater dere ikke med folk uten å drikke alkohol først?

Jeg syns det er en uting at vi er blitt for vant til å støtte oss på alkohol som en krykke. Det ødelegger sosialisering i samfunnet, at alkohol bestandig skal være innblandet og vi ikke skal tørre noen ting uten.

Jeg liker at det finnes menn som ts, for jeg er ikke noe glad i drikke. Og det er flere som ikke er det. Ikke omstilling alle som ikke bryr seg om berusning, dere har mange nok. Alt for mange i min mening. 

Anonymkode: 0fe51...f14

Selvfølgelig sosialiserer også nordmenn mye uten alkohol. Men sjelden med nye, tilfeldige mennesker. Man holder seg til de man sitter sammen med, og kjenner fra før. I tillegg er man gjerne mer åpen etter et par glass, og finner da ut at kollegaen også liker deg litt, noe du aldri ville funnet ut av ellers. Samlet gjør dette mulighetsrommet mye mindre om du er blant de som ikke drikker litt i sosiale sammenhenger, uansett om du liker det eller ikke. 

Jeg drikker ikke mye, aldri fyll selv den gangen jeg traff mannen. Men når jeg likevel skriver at jeg nok aldri ville truffet han uten at vi hadde tatt noen glass, er det fordi vi kom tilfeldig bort i hverandre på et studentarrangement. Helt edru hadde jeg nok bare sagt "beklager", og gått videre. Men tre-vin-innabords gjorde at jeg tenkte "der var du jo", og tok initiativ til en prat, og for hans del at han raskt åpent viste interesse, og ba om telefonnummer. Og 15 år senere er vi like interessert i hverandre. 

Veldig mange venninner har lignende historier. Også de som kjente hverandre fra før har funnet sammen med litt alkohol innabords, etter å for eksempel ha vært kollegaer i lang tid først. 

Anonymkode: 7b24d...282

[AnonymBruker]

Jeg-er-anonym skrev (8 timer siden):

Setter pris på tipset, men jeg tror nok jeg vil fortsette å holde meg vekk fra slike glass. Det funker sikkert for noen, men har ikke sett mye positivt komme ut fra drikking, og vil slippe å ha det som en del av livet mitt så langt det lar seg gjøre.

Det var ikke ment som et tips, jeg er motstander av fyll selv. Mer som en observasjon. En forklaring på hvorfor det gjør det vanskeligere å finne noen. Da man vil komme i kontakt med veldig mange færre på et normalt år, og snakke mye mindre åpent med de man er i kontakt med. 

Når jeg ser tilbake på årene jeg datet, og hadde korte forhold, så var det egentlig aldri mangel på muligheter. Alltid noe "på gang". Men jeg må dessverre innrømme at alle relasjonene startet etter litt alkohol. 

Anonymkode: 7b24d...282

[AnonymBruker]

Jeg-er-anonym skrev (7 timer siden):

Men vil du ikke si at din mann er deg en god venn selv om han er din mann og sikkert mye annet?

Du sier du ikke hadde tid. Jeg leser det som at du skulle ønske du hadde hatt tid(?) Tenker at det har en verdi å kjenne en eventuell partner til en viss grad før en blir så veldig investert i denne personen.

Når jeg skriver en vennlig konkurranse på bowlingbanen er det ikke fordi jeg har lyst på en venn og kunne dette. Er jo på dating app blant annet for en grunn. Men kanskje vi har to forskjellige definisjoner på hva som betegner en venn?

Er helt enig med deg. Hvordan ville du ha formidlet det tydelig og på en god måte?

Jeg tenker først og fremst på mannen min som mannen min, og liker å skille rollene til en som er ens livsledsager og en som er venn. Det er dette skillet som gjør at det blir den riktige gnisten i forholdet. 
 

Når det gjelder tid, så var det en utålmodighet i å starte å bygge en fremtid sammen. Ikke bruke lang tid på å være venner. Menn som starter som venner ender også opp som venner. Jeg får ikke romantiske følelser for en mann som er i vennekategorien. Jeg vet det er vanligere for menn, å like sine kvinnelig venner på den måten, men det fungerer sjelden for en kvinne. Vi «alle» har vel hatt en kamerat som plutselig formidler at han har mer enn vennefølelser, uten at vi har tenkt på han på den måten i det hele tatt. Det blir sjelden noe forhold i slike situasjoner. Vi kvinner bruker gjerne bare et øyeblikk for å sette en mann i en av kategoriene, og det vil være tilnærmet umulig å endre en friendzonet mann til kjæreste. 
 

Så rådet mitt er at du er klar og tydelig i dine intensjoner, ikke starte som venn, men som potensiell kjæreste. 

Anonymkode: 0d258...d6b

[AnonymBruker]

Ja, og en annen måte å formidle at du er en mann hun kan føle seg trygg på er å ta styringen. Du trenger ikke gi henne så mange valg. Feks. Du sier du gar lyst å ta henne med på den restauranten, kinoen, bowlinghallen på fredag kl. 19. Kommer å henter deg eller møter deg der og der. Du betaler for begge som en selvfølge. Etterpå følger du henne til bilen, bussen eller døra. Du spør ikke om hun ønsker det eller ei. Du spør ikke hvilken dag det passer, eller hva hun har lyst til. Du kommer med konkrete forslag. Du justerer heller om det ikke passer for henne, og hun si i fra om noe av det skulle være et problem. Menn som tar styringen i forholdet er mangelvare, men det er noe maskulint og trygt ved det som mange kvinner savner slik det er i dag. 

Anonymkode: 0d258...d6b

[Irak]

Jeg-er-anonym skrev (På 26.11.2024 den 0.31):

Jeg er en type på 26 som har lenge ønsket meg å finne noen å etterhvert dele livet med. Hvordan jeg går fram i denne «letingen» er kanskje noe forskjellig fra det som er vanlig. Jeg har et ønske om å bli kjent med denne jenten først som person og bli glad i henne for den hun er. Få et godt venneforhold først hvor en ser at en deler en del felles verdier og kanskje interesser og at en også kan sette pris på hverandre før en blir mer intime (- med intimitet mener jeg ikke sex (og forskjellige former for dette) da jeg personlig mener dette er forbeholdt (den framtidige) livsledsageren din). Etter min mening skal Intime handlinger tross alt gjøres for å vise og uttrykke kjærlighet til den du er glad i, og ikke gjøres grunnet begjær. Og å bli virkelig glad i noen skjer ikke over dagen.

Jeg er ikke typen til å like noen grunnet kun deres utseende. Det er ofte hvordan de er som person, hva de tenker, hvordan de gjør ting på og slike ting som er faktorer for hvorvidt jeg liker noen eller ikke. For å trekke inn en parallell; hvilke personer ønsker du å ha tett til deg som venn? Og med dette i bakhodet skal denne livsledsageren være som en bestevenn for deg ut livet. Det betyr ikke det at jeg ikke har preferanser utseendemessig. Disse preferansene er helt overkommelige og er nok ikke grunnen til at jeg sliter. Eksempelvis ønsker jeg at hun skal være slank/normal eksempelvis og en høyde som er mellom -25 og +10cm min høyde. Og ellers et naturlig og vanlig kvinnelig ansikt og kropp så kommer en langt (- er jo selv nokså vanlig utseendemessig). Bryr meg ikke om slike ting som øyenfarge, hårfarge og andre kropp-preferanser, så lenge det er naturlig.

Så hvordan gå fram? Jeg har prøvd å være litt mer aktiv ute i sosiale settinger enn det jeg ellers ville ha gjort for å prøve å finne noen. Dette uten hell. Det skal sies at jeg har aldri drukket, festet og den slags så den type arenaer er ikke noe for meg. Tenker dessuten at om jeg hadde gått på slike steder ville jeg for det meste møtt på jenter som ikke deler samme verdier og interesser uansett.

Jeg har også lagt meg ut på dating apps med den tanken på at «jeg har ingenting å tape». Er ikke så mye hell der heller da jeg føler appene kan deles i to kategorier: 1. Dem som er mer seriøse nettsider/apps. Der er det få folk og gjerne litt gamle hvor likes en får ofte er på andre siden av Norge; og 2.  Dem som ikke er seriøse nettsider/apps: Der har en hook-up kulturen med mye overfladiskhet. Likes en får der er som ofte enten på andre siden av jordkloden og dem som selger tjenester. De fleste likes som havner utenfor dette kan en enkelt se ut fra profilen ikke deler samme verdier (det være seg at de røyker, har bilder av mye festing og drikking, har lettkledde bilder etc.) selv om jeg mener jeg legger godt nok fram hva jeg ser etter. Kan hende det er kommunikasjonssvikt fra min side, men for eksempel på tinder har jeg skrevet «Er jordnær, pålitelig og familiekjær. Har en ekstra interesse for ting som krever strategi og logikk, men liker også mye annet slik som en tur, gode samtaler, eller kanskje en litt vennlig konkurranse på bowlingbanen?» Kunne kanskje skrevet noe mer direkte hva jeg er ute etter, men hadde fort blitt for langt og kanskje noe skremmende. Har forøvrig ingen bilder som er selvmotsigende heller.

Dette ønske om en partner har kun blitt større med årene. Føler nesten litt på at tiden renner i fra meg på et vis. Samtidig vil jeg heller vente på «den rette», være tålmodig og ikke gjøre noe forhastende.  Håper noen her kan gi noen råd/tips til hvordan jeg bør gå fram videre gitt det forholdet jeg ønsker med en framtidig partner og de tanker og verdier som jeg har. Hører gjerne også deres tanker omkring det jeg har skrevet ovenfor

Jeg har rett og slett valgt å skrive med menn. Skrev med noen på datingappen Møteplassen. Det var en god erfaring syns jeg. Har valgt bevisst og holdt meg langt unna Tinder. Bare å skrive med noen over tid gjør til at man kan bli kjent, og finne ut av og danne seg et inntrykk av hvem de er som person. 

Husker det var en mann der som ikke var pågående, men han skrøt veldig av at han hadde dyre eiendeler og sånn. For min del ble det bare avtennende, men det var artig å skrive med han likevel for at han hadde så mange andre nyttige refleksjoner...Så det er ikke bestandig man må tenke og legge presset på at dette skal bli noe. 

Ikke stress. Ta det for det det er, og nyt kontakten dere imellom og kos deg. Det er det beste rådet jeg kan gi deg. 

Man kan fort merke om ting faller naturlig eller ikke. Jeg ønsker at det meste faller seg naturlig. 

Så finner du fort ut av om de har de egenskapene du søker når du har kontakt med dem over tid...

Jeg bryr meg feks ikke om de er introverte eller ekstroverte. Det har ingenting å si for meg. Det jeg bryr meg om er hva som rører seg oppi hodet 😂. 

Hvordan tenker dem? 

Hvordan fører dem seg selv i samhandling med meg? 

Dette er slike ting jeg legger merke til, og ser etter. Liker jeg det, så holder jeg kontakten. Det er mange måter å vise at man setter pris på et annet menneske. Veldig mange.

Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, men jeg involverer meg bare med de som betyr noe for meg, og som gir meg en følelse av å bli verdsatt emosjonelt. 

Vet ikke om du ble noe klokere av dette. Håper det. 

Ønsker deg masse lykke til i det du søker 💕. 

Endret 27. november av Irak

[AnonymBruker]

Jeg-er-anonym skrev (8 timer siden):

Men vil du ikke si at din mann er deg en god venn selv om han er din mann og sikkert mye annet?

Du sier du ikke hadde tid. Jeg leser det som at du skulle ønske du hadde hatt tid(?) Tenker at det har en verdi å kjenne en eventuell partner til en viss grad før en blir så veldig investert i denne personen.

Når jeg skriver en vennlig konkurranse på bowlingbanen er det ikke fordi jeg har lyst på en venn og kunne dette. Er jo på dating app blant annet for en grunn. Men kanskje vi har to forskjellige definisjoner på hva som betegner en venn?

Er helt enig med deg. Hvordan ville du ha formidlet det tydelig og på en god måte?

Som et utgangspunkt kan du skrive og søke akkurat det du måtte ønske. Men bare du vet hvem du er og hva du søker, og det vil lønne seg å bruke den informasjonen som en «sil» om du skjønner hva jeg mener. Og prøv å få frem personligheten din i det du formidler. 

For eksempel, ønsker du deg en livsledsager så få det med. Du vil ha større sjans for at de du matcher med søker det samme. Vil du stifte familie, få det med. Ikke alle ønsker barn og et a4 liv som ofte følger med. Disse vil forhåpentligvis styre unna. Og slik fortsetter det. Er du en seriøs og direkte type, så vær seriøs og direkte i din formidling. Er du leken og tullete, så formidler du på denne måte. Litt av begge? Da viser du det.

Ikke fokuser på at du skal bli likt av flest mulig, men at du skal være genuin slik at hun som leter etter deg faktisk finner deg, fordi du har vist henne hvem du er.

Anonymkode: f5e83...fc8

[Nuttery]

Selv var jeg 28 da jeg møtte kjæresten min, som da var 26. Jeg var ganske datinglei og fortvilet - akkurat som deg. Også møttes vi igjennom en felles venn. Skal ikke si at det skjer når man minst venter det, men det gjør jo det.

Fortsett og vær utadvendt og møt mennesker. For min del var ikke dating-apper noe særlig, men jeg tror det har mer med settingen og gjøre enn noe annet. Det var så påtvunget at man MÅTTE like hverandre der og da, at det ofte ikke ble noe mer.

Det slo ikke ville gnister mellom meg og kjæresten heller, men absolutt nok til at jeg var nysgjerrig og gledet meg til å se ham igjen. Og jeg er så glad det ble oss  

[Nettinettet]

Jeg ville fortsatt å ha en profil på de seriøse datingsidene just in case, og så ville jeg kontaktet datingtjenesten med matchmaking i grunnmuren som www.datingportalen.no www.matchme.no  www.venusogmars.no www.finnminmatch.no 

Du kan også google Matchmaker i Norge og få opp forskjellige private matchmakere som tar i mot kunder, men det er skam dyrt og kanskje ikke verdt det. Tjenesten FinnMinMatch.no har aldersrabatt jo yngre du er, jo rimeligere er det, men det er likevell 25.000 for din alderskatergori. 

Dateportalen.no og Venusogmars.no arrangerer speed dating eventer. 

Sani Coupling har et litt annet speed dating konsept med et annet klientell enn de to over. De har arrangementer i Oslo og Stavanger. 

SingleMingle.no er et nystartet konsept som har lavterskel treff for single hvor man møtes for forskjellige aktiviteter. De arrangerer også Nyttårfest i år hvor de har delt opp i alderskategorier i tillegg til felles samling (om jeg har forstått det rett...) 

[Jeg-er-anonym]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ts, skriv ærlig om at du ønsker den store kjærligheten og å stifte familie. Det er attraktivt for mange. Ikke mange menn som fremlegger slike ønsker direkte. Istedenfor er det mye markedsføring angående ting som ikke betyr så mye. Dette betyr mye! 

Anonymkode: ea39e...743

Åå, har blitt fortalt at slike ting virker skremmende i bioer spesielt i den alderen jeg er i. Men du tenker at det er på sin plass at jeg skriver det selv om jeg gjerne kunne tenkt meg å være med en partner i 5 år før en tar steget videre med barn?