Hvordan hjelpe ung ansatt som er i et voldelig forhold?

[goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva? 

Anonymkode: 4ddaa...fd0

Det blir så forenklet. Les hva mannen skriver da. Det er en liten bedrift. Der er ikke masse folk på en HR avdeling o.l. 

[AnonymBruker]

goodbeforelong skrev (5 minutter siden):

Det blir så forenklet. Les hva mannen skriver da. Det er en liten bedrift. Der er ikke masse folk på en HR avdeling o.l. 

Jeg forstår at de ikke har en HR-avdeling, men det er vanlig at bedriften har andre ledere som også har personalansvar. Eksempelvis er det ikke uvanlig at økonomiansvarlig eller den som er ansvarlig for lønnskjøring også har personalansvar. En annen mulighet kan være at bedriften er tilknyttet en eierbedrift hvor det er mulig å søke råd. Selv om man er leder i en liten bedrift står man sjelden alene i personalsaker. 

Anonymkode: 4ddaa...fd0

[goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår at de ikke har en HR-avdeling, men det er vanlig at bedriften har andre ledere som også har personalansvar. Eksempelvis er det ikke uvanlig at økonomiansvarlig eller den som er ansvarlig for lønnskjøring også har personalansvar. En annen mulighet kan være at bedriften er tilknyttet en eierbedrift hvor det er mulig å søke råd. Selv om man er leder i en liten bedrift står man sjelden alene i personalsaker. 

Anonymkode: 4ddaa...fd0

Men jeg forstår egentlig ikke hvor du vil. Du har lest mannen sin problemstilling. Hva ville du gjort? Der er ingen fasit på dette her. 

 

[AnonymBruker]

goodbeforelong skrev (8 minutter siden):

Det blir så forenklet. Les hva mannen skriver da. Det er en liten bedrift. Der er ikke masse folk på en HR avdeling o.l. 

Ja, det er helt tydelig. En liten bedrift med en elendig, uproff leder. Huff!

Ligg unna og hold kjeft inntil du evt. får beskjed om noe annet!! Vil personen det, kommer hun å spør om samtale eller tilrettelegging for en periode 🤦‍♀️

Anonymkode: 1a664...7d0

[goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er helt tydelig. En liten bedrift med en elendig, uproff leder. Huff!

Ligg unna og hold kjeft inntil du evt. får beskjed om noe annet!! Vil personen det, kommer hun å spør om samtale eller tilrettelegging for en periode 🤦‍♀️

Anonymkode: 1a664...7d0

Nei å nei..  håper du ikke har noe lederansvar. Men frykter du har det.

.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 Men som arbeidsgiver bør du kanskje søke råd hos din sjef, eller ei fagforening, bht slik at du går riktig frem og har jussen i ryggen. Slik at hun ikke kan anklage deg i ettertid for at du har lest loggen eller blande deg i hennes privatliv. Veldig bra og veldig viktig at du bryr deg og vil hjelpe henne! 

Anonymkode: ea155...18f

Sjefen kan ikke si det til sin sjef som vil si det til sin kone som plutselig har ei venninne som kjenner han. Sp blir han advart og personen ts snakker om ender i verstefall opp på havets bunn. 

Anonymkode: c60fd...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ekstremt grenseovertredende å fortelle dette til din kone, som vet hvem hun er! Som noen som har stått i situasjonen til din ansatte, ville det vært ekstremt ydmykende. Din kone kan lett finne på å nevne dette til sine venninner igjen. Det der må du virkelig ta selvkritikk på.

Det finnes gode telefoner man kan ta i bruk hvis man ønsker å drøfte slike saker, hvor man attpåtil får råd fra profesjonelle med erfaring innen lignende. Det tviler jeg på at din kone har?

Du burde ta en telefon eller to til krisetelefoner for å forhøre deg om råd, synes jeg altså. Mest sannsynlig er det nok lurt å snakke direkte med henne om hva du så.

Anonymkode: 0717c...448

Mannen kjenner vel konen sin. Regner med han ikke fortalte det om han ikke stolte på at hun holdt tett og kun ønsket å hjelpe til. Ofte kan man trenge å sparre med noen, og jeg syns ikke det var så galt av ts som dere skal ha det til. 

 

Anonymkode: 8e5d9...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Personlig info om ansatte skal ikke deles med utenforstående. TS kunne snakket med en annen leder med personalansvar på jobben, med bedriftshelsetjenesten, med en anonym rådgivningstjeneste eller andre profesjonelle aktører som har taushetsplikt.

Dette er et veldig lite selskap og forøvrig liten bransje. Min eneste rådgiver her blir eventuelt fagforbundet her dessverre. -TS

Anonymkode: 4ef07...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mannen kjenner vel konen sin. Regner med han ikke fortalte det om han ikke stolte på at hun holdt tett og kun ønsket å hjelpe til. Ofte kan man trenge å sparre med noen, og jeg syns ikke det var så galt av ts som dere skal ha det til. 

 

Anonymkode: 8e5d9...f5e

Det var det jeg følte på. Spesielt med tanke på at jeg ikke akkurat kan så mye om dette i utgangspunktet. Hun har møtt min kone 2-3 ganger sånn kjapt, det er ikke sånn at de kjenner hverandre eller er i samme sirkler. Og jeg stoler selvfølgelig på at hun aldri hadde nevnt dette til noen andre. -TS

Anonymkode: 4ef07...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var det jeg følte på. Spesielt med tanke på at jeg ikke akkurat kan så mye om dette i utgangspunktet. Hun har møtt min kone 2-3 ganger sånn kjapt, det er ikke sånn at de kjenner hverandre eller er i samme sirkler. Og jeg stoler selvfølgelig på at hun aldri hadde nevnt dette til noen andre. -TS

Anonymkode: 4ef07...fd1

Det er likevel et enormt tillitsbrudd og grovt overtramp. Hadde jeg vært din ansatt ville jeg aldri tilgitt deg det. Jeg forstår at du vil hjelpe, men da kontakter du instanser med kompetanse som krisesenteret i din kommune.

Anonymkode: 3d96d...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 17.44):

Hei, jeg skriver her fordi jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg er en mann på 47 år og leder en liten bedrift. For et par dager siden oppdaget jeg noe jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett, og nå føler jeg meg helt rådvill.

Jeg har en ung ansatt, hun er 24 år og en av de dyktigste vi har. Jeg har lagt merke til at hun av og til har hatt blåmerker – under haka, på armene – men har aldri tenkt så mye over det før. Hun er aktiv og kan ha skadet seg på trening, eller på byen. 

Jeg skulle logge inn på min egen Facebook-konto på PC-en på kontoret. Jeg så at hun hadde glemt å logge ut fra sin konto, og det første som kom opp var en meldingstråd mellom henne og kjæresten hennes. Jeg vet det ikke var riktig å lese, men ordene fanget blikket mitt umiddelbart. Han var sint. Skrev at hun var ubrukelig, at det var hennes feil at han mistet besinnelsen, og hintet om noe som må ha skjedd nylig, som tydelig har vært fysisk.

Det var som om alt falt på plass. De blåmerkene, den litt nervøse måten hun ser over skulderen på når hun jobber, og hvordan hun virker mer tilbaketrukket enn hun pleide å være. Jeg kjenner kjæresten hennes litt, han har vært innom på prosjekter vi har hatt med samarbeidspartnere. Han virker hyggelig utad, men jeg ser nå at det bare er en fasade.

Så hva gjør jeg? Jeg bryr meg virkelig om henne og vil gjøre noe, men samtidig føler jeg at dette er et privat anliggende som jeg kanskje ikke har rett til å blande meg i. Innerst inne er jeg redd for at hun står alene i dette her. Jeg har ei datter på 16, og jeg føler meg direkte uvel ved tanken på at hun kunne befunnet seg i en situasjon som dette helt alene. Samtidig føler jeg jo at å vite dette men ikke gjøre noe setter meg i en vanskelig situasjon. Jeg vet at vold ofte utvikler seg, og det bekymrer meg. 

Skal jeg ta det opp med henne? Skal jeg la henne vite at jeg vet? Eller skal jeg bare sørge for at hun vet at hun kan komme til meg hvis hun trenger hjelp? Jeg er så usikker. Jeg er jo også en godt voksen mann i dette her, og jeg kjenner henne jo ikke godt personlig. Jeg snakket med kona mi om dette som er like forferdet som det jeg er, og foreslo hun kunne snakke med henne. De har møttes 2-3 ganger, men de kjenner jo ikke hverandre. Føler meg litt rådvill her rett og slett. 

Anonymkode: 4ef07...fd1

Det er fint lite du kan gjøre. Det er mye skam knyttet til det å være offer for noe sånt. Det at du vet, kan føre til at hun stenger deg helt ute, skjuler forholdet de har mer og later som alt er bra, mer enn noen gang. 
 

Ved å ikke være dømmende, kan du forsøke å si til henne om hun ser trett ur en dag, at hun ikke trenger å være redd for å si fra om ting. 
 

Det er nesten umulig å komme seg ut av er slik forhold. Enten må mannen slå opp selv, eller så må hun ha bestemt seg selv og klare å finne veien ut av det på en smidig måte,ha en exitstrategi. Det er vel aldri vellykket når andre forsøker å hjelpe til, dessverre.

En time hos bedriftshelsetjenesten kunne jo vært til hjelp, kanskje om legen fikk tips på forhånd. Hvor stor hjelp vet jeg ikke, men det er kanskje rette instans

Anonymkode: e0fa7...88d

[Alice123]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 19.20):

TS, vil råde deg til å ta kontakt med et krisesenter og rådføre deg med dem, hvis du er usikker på situasjonen. Da får du nok mer kompetent hjelp enn på et nettforum.

Anonymkode: 487db...c15

Støtter dette forslaget. Har selv tatt kontakt med krisesenter med spørsmål ifb. venninner (i flertall, dessverre) som har vært i voldelige forhold og hva jeg kan gjøre/hjelpe/bidra med. Har alltid fått god hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er fint lite du kan gjøre. Det er mye skam knyttet til det å være offer for noe sånt. Det at du vet, kan føre til at hun stenger deg helt ute, skjuler forholdet de har mer og later som alt er bra, mer enn noen gang. 

Det er akkurat dette som er grunnen til at jeg ikke har sagt noe heller. Jeg er redd hun trekker seg unna, eventuelt kjører en kampanje for å motbevise. Det som gjør meg så lei meg er at hun er ung, og bor langt unna noe 'voksent' nettverk eller familie. Er redd hun ikke har noen til å faktisk hjelpe, selv om hun er voksen.. hun er fremdeles så ung. -TS

Anonymkode: 4ef07...fd1