Hvordan hjelpe ung ansatt som er i et voldelig forhold?

[AnonymBruker]

Hei, jeg skriver her fordi jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg er en mann på 47 år og leder en liten bedrift. For et par dager siden oppdaget jeg noe jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett, og nå føler jeg meg helt rådvill.

Jeg har en ung ansatt, hun er 24 år og en av de dyktigste vi har. Jeg har lagt merke til at hun av og til har hatt blåmerker – under haka, på armene – men har aldri tenkt så mye over det før. Hun er aktiv og kan ha skadet seg på trening, eller på byen. 

Jeg skulle logge inn på min egen Facebook-konto på PC-en på kontoret. Jeg så at hun hadde glemt å logge ut fra sin konto, og det første som kom opp var en meldingstråd mellom henne og kjæresten hennes. Jeg vet det ikke var riktig å lese, men ordene fanget blikket mitt umiddelbart. Han var sint. Skrev at hun var ubrukelig, at det var hennes feil at han mistet besinnelsen, og hintet om noe som må ha skjedd nylig, som tydelig har vært fysisk.

Det var som om alt falt på plass. De blåmerkene, den litt nervøse måten hun ser over skulderen på når hun jobber, og hvordan hun virker mer tilbaketrukket enn hun pleide å være. Jeg kjenner kjæresten hennes litt, han har vært innom på prosjekter vi har hatt med samarbeidspartnere. Han virker hyggelig utad, men jeg ser nå at det bare er en fasade.

Så hva gjør jeg? Jeg bryr meg virkelig om henne og vil gjøre noe, men samtidig føler jeg at dette er et privat anliggende som jeg kanskje ikke har rett til å blande meg i. Innerst inne er jeg redd for at hun står alene i dette her. Jeg har ei datter på 16, og jeg føler meg direkte uvel ved tanken på at hun kunne befunnet seg i en situasjon som dette helt alene. Samtidig føler jeg jo at å vite dette men ikke gjøre noe setter meg i en vanskelig situasjon. Jeg vet at vold ofte utvikler seg, og det bekymrer meg. 

Skal jeg ta det opp med henne? Skal jeg la henne vite at jeg vet? Eller skal jeg bare sørge for at hun vet at hun kan komme til meg hvis hun trenger hjelp? Jeg er så usikker. Jeg er jo også en godt voksen mann i dette her, og jeg kjenner henne jo ikke godt personlig. Jeg snakket med kona mi om dette som er like forferdet som det jeg er, og foreslo hun kunne snakke med henne. De har møttes 2-3 ganger, men de kjenner jo ikke hverandre. Føler meg litt rådvill her rett og slett. 

Anonymkode: 4ef07...fd1

[C8H10N4O2]

Min første tanke er at hun slett ikke glemte å logge ut, men gjorde det med fullt overlegg i håp om at du skulle se, og ta det opp med henne.

Jeg ville snakket med henne, og spørre om det er noe hun ønsker at du skal hjelpenhenne med.

[th4don]

Vile absolutt tatt det opp med henne.. sånt kan bli alvorlig fort. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde kalt henne inn til en medarbeidersamtale. Hadde vært ærlig på at jeg så noen ord i meldingene som skremte meg, og at i kombinasjon med adferd og blåmerker så er du bekymret. Si at hun ikke selvfølgelig ikke trenger å si noe, men at du ønsker å fortelle henne at du er der om hun skulle trenge noe. Si noe om evt. bedriftshelsetjeneste, evt tilretteleggingsmuligheter og slikt.

 

Jeg synes at du gikk over streken da du fortalte om dette til din kone. 

Anonymkode: 4ddaa...fd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Jeg synes at du gikk over streken da du fortalte om dette til din kone. 

Anonymkode: 4ddaa...fd0

Denne er jeg veldig enig i. 
 

har dere avtale med bedriftshelsetjeneste, psykooog eller lignende du kan få råd fra?

Anonymkode: 3d96d...724

[AnonymBruker]

Jeg syns du ikke skulle sagt det til din kone.

 For å unngå misforståelser kan du si at du og din kone kan hjelpe. IKKE du alene. 

Anonymkode: c60fd...360

[AnonymBruker]

For det første leste du meldinger som er private, for det andre delte du en jobbsak privat. Nei, jeg syns du skal late som ingenting fordi du har gått over så mange grenser allerede  

Anonymkode: 1a0f4...60c

[AnonymBruker]

Ekstremt grenseovertredende å fortelle dette til din kone, som vet hvem hun er! Som noen som har stått i situasjonen til din ansatte, ville det vært ekstremt ydmykende. Din kone kan lett finne på å nevne dette til sine venninner igjen. Det der må du virkelig ta selvkritikk på.

Det finnes gode telefoner man kan ta i bruk hvis man ønsker å drøfte slike saker, hvor man attpåtil får råd fra profesjonelle med erfaring innen lignende. Det tviler jeg på at din kone har?

Du burde ta en telefon eller to til krisetelefoner for å forhøre deg om råd, synes jeg altså. Mest sannsynlig er det nok lurt å snakke direkte med henne om hva du så.

Anonymkode: 0717c...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For det første leste du meldinger som er private, for det andre delte du en jobbsak privat. Nei, jeg syns du skal late som ingenting fordi du har gått over så mange grenser allerede  

Anonymkode: 1a0f4...60c

Er enig i at disse tingene er uheldig, men når han først vet, synes jeg det blir feil å snu ryggen til og late som ingenting. Hvis det utarter, vil det nok ikke være så greit å vite at man kanskje kunne gjort noe og forhindret det, men lot vær.❤️

Anonymkode: 487db...c15

[AnonymBruker]

TS, vil råde deg til å ta kontakt med et krisesenter og rådføre deg med dem, hvis du er usikker på situasjonen. Da får du nok mer kompetent hjelp enn på et nettforum.

Anonymkode: 487db...c15

[AnonymBruker]

C8H10N4O2 skrev (2 timer siden):

Min første tanke er at hun slett ikke glemte å logge ut, men gjorde det med fullt overlegg i håp om at du skulle se, og ta det opp med henne.

Tenkte akkurat det samme. Dette var et rop om hjelp. Ville snakket med henne, kjørt henne direkte til krisesenteret, hjulpet henne i forhold til jobb. 

Anonymkode: 054f3...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ekstremt grenseovertredende å fortelle dette til din kone, som vet hvem hun er! Som noen som har stått i situasjonen til din ansatte, ville det vært ekstremt ydmykende. Din kone kan lett finne på å nevne dette til sine venninner igjen. Det der må du virkelig ta selvkritikk på.

 

For å være helt ærlig så tenkte jeg ikke på det fra dette synspunktet. Jeg ser hva dere mener, kan absolutt ta selvkritikk på det. Det kom bare fra et sted av bekymring. -TS

Anonymkode: 4ef07...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS, vil råde deg til å ta kontakt med et krisesenter og rådføre deg med dem, hvis du er usikker på situasjonen. Da får du nok mer kompetent hjelp enn på et nettforum.

Anonymkode: 487db...c15

Eg kom til tråden for å skrive nettopp dette. Ta kontakt med krisesenter, dei er profesjonelle og veit best korleis du kan gå fram her. 

Og du; du høyrest ut som eit fantastisk godt menneske! 😃

Anonymkode: d0476...ca8

[AnonymBruker]

Rart at så mange reagerer på at han sa det til kona. Det er heavy å stå i alene så kan skjønne at en mann har spurt kona si om hva som er best å gjøre? 

4 hours ago, AnonymBruker said:

For å unngå misforståelser kan du si at du og din kone kan hjelpe. IKKE du alene. 

Forøvrig er jeg enig i dette. Kan se for meg at relasjon ung kvinnelig ansatt og snart 50 år gammel mann med et tema som dette kan bli rart for samtidlige så ville tenkt noe lignende.

Anonymkode: 5217c...fe2

[AnonymBruker]

Det er vel sånn det går når du ligger med dine ansatte… hun var visst ikke så singel…  dette er jo bare videre trolling. 

Anonymkode: 8d387...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Rart at så mange reagerer på at han sa det til kona. Det er heavy å stå i alene så kan skjønne at en mann har spurt kona si om hva som er best å gjøre? 

Personlig info om ansatte skal ikke deles med utenforstående. TS kunne snakket med en annen leder med personalansvar på jobben, med bedriftshelsetjenesten, med en anonym rådgivningstjeneste eller andre profesjonelle aktører som har taushetsplikt.

Jeg synes i grunnen ikke at dette er spesielt heavy. Når man jobber som leder får man innsyn i mange krevende livsskjebner, og man er nødt til å kunne håndtere slikt på en god måte. At en ansatt opplever vold i hjemmet er så vanlig at jeg vil tro det er noe omtrent alle ledere med personalansvar har vært borti iløpet av sitt første arbeidsår. 

Anonymkode: 4ddaa...fd0

[goodbeforelong]

Forlag. Si at du har reagert på blåmerker over tid. Videre forteller du at du/dere vil støtte henne om det er noen som gjør dette mot henne. 

Da har du opnet en kanal... 

[goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Personlig info om ansatte skal ikke deles med utenforstående. TS kunne snakket med en annen leder med personalansvar på jobben, med bedriftshelsetjenesten, med en anonym rådgivningstjeneste eller andre profesjonelle aktører som har taushetsplikt.

Jeg synes i grunnen ikke at dette er spesielt heavy. Når man jobber som leder får man innsyn i mange krevende livsskjebner, og man er nødt til å kunne håndtere slikt på en god måte. At en ansatt opplever vold i hjemmet er så vanlig at jeg vil tro det er noe omtrent alle ledere med personalansvar har vært borti iløpet av sitt første arbeidsår. 

Anonymkode: 4ddaa...fd0

Skriv en bok du. Er du helt borte? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei, jeg skriver her fordi jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg er en mann på 47 år og leder en liten bedrift. For et par dager siden oppdaget jeg noe jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett, og nå føler jeg meg helt rådvill.

Jeg har en ung ansatt, hun er 24 år og en av de dyktigste vi har. Jeg har lagt merke til at hun av og til har hatt blåmerker – under haka, på armene – men har aldri tenkt så mye over det før. Hun er aktiv og kan ha skadet seg på trening, eller på byen. 

Jeg skulle logge inn på min egen Facebook-konto på PC-en på kontoret. Jeg så at hun hadde glemt å logge ut fra sin konto, og det første som kom opp var en meldingstråd mellom henne og kjæresten hennes. Jeg vet det ikke var riktig å lese, men ordene fanget blikket mitt umiddelbart. Han var sint. Skrev at hun var ubrukelig, at det var hennes feil at han mistet besinnelsen, og hintet om noe som må ha skjedd nylig, som tydelig har vært fysisk.

Det var som om alt falt på plass. De blåmerkene, den litt nervøse måten hun ser over skulderen på når hun jobber, og hvordan hun virker mer tilbaketrukket enn hun pleide å være. Jeg kjenner kjæresten hennes litt, han har vært innom på prosjekter vi har hatt med samarbeidspartnere. Han virker hyggelig utad, men jeg ser nå at det bare er en fasade.

Så hva gjør jeg? Jeg bryr meg virkelig om henne og vil gjøre noe, men samtidig føler jeg at dette er et privat anliggende som jeg kanskje ikke har rett til å blande meg i. Innerst inne er jeg redd for at hun står alene i dette her. Jeg har ei datter på 16, og jeg føler meg direkte uvel ved tanken på at hun kunne befunnet seg i en situasjon som dette helt alene. Samtidig føler jeg jo at å vite dette men ikke gjøre noe setter meg i en vanskelig situasjon. Jeg vet at vold ofte utvikler seg, og det bekymrer meg. 

Skal jeg ta det opp med henne? Skal jeg la henne vite at jeg vet? Eller skal jeg bare sørge for at hun vet at hun kan komme til meg hvis hun trenger hjelp? Jeg er så usikker. Jeg er jo også en godt voksen mann i dette her, og jeg kjenner henne jo ikke godt personlig. Jeg snakket med kona mi om dette som er like forferdet som det jeg er, og foreslo hun kunne snakke med henne. De har møttes 2-3 ganger, men de kjenner jo ikke hverandre. Føler meg litt rådvill her rett og slett. 

Anonymkode: 4ef07...fd1

Dy har vel taushetsplikt ovenfor din ansatte, så å få kona du til å ta en prat blir meget uproft..

Det du som leder kan gjøre er å få inn noen utenifra som snakker på generell basis. 

Eller innrømme hva du så og rett og slett spørre om det er noe du kan gjøre for at hun skal slippe å ha det vondt..

Anonymkode: fa09a...a2e

[AnonymBruker]

goodbeforelong skrev (5 minutter siden):

Forlag.

goodbeforelong skrev (4 minutter siden):

Skriv en bok du. Er du helt borte? 

Hva? 

Anonymkode: 4ddaa...fd0