Noen som har menn som sier unnskyld?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke alltid det trengs to. Om en tar alt av tilbakemeldinger som et angrep og lager seg sin egen historie, så blir den andre ganske hjelpeløs. Det er fra mitt synspunkt egentlig ikke en krangel, men det blir ofte definert som det. 

Anonymkode: 1a3f5...3bd

Da hadde jeg gått. 

Og jo, man må være to for å krangle, man kan bare ta i mot og trekke på skuldrene, eller gå ut av huset. Men det er som sagt inne en akseptabel tilværelse for meg, og det er det heller ikke å fyre opp krangelen ved å svare. 

Anonymkode: 47384...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Takk for svar.

Barna er voksen, bare oss to no.

Jeg har hele tiden trodd det var meg det var noe gale med, at det var jeg som var problemet, tror jeg har blitt kuet til å tro det. Han snur og vrir på alt jeg sier og gjør. Alt er alltid min feil, aldri hannes feil. Føler jeg går på eggskall, men har blitt mer og mer bevisst på hvordan vi har det og hvordan det er. Lest mye på nettet, og spilt inn noen samtaler der jeg hører igjennom og tenker at , herlighet, det er jo ikke det jeg sier som er galt, en som elsker deg skal ikke behandle noen så dårlig og fælt. Vet jo hva jeg hadde sagt til venninner, at de skal komme seg vekk. Men jeg har vært blind selv. For han snur meg rundt fingen når jeg har sagt unnskyld når han er klar for det (lar meg gå flere dager og ha det fælt før han er klar for en unnskyldning, selv om det er han som skulle sagt unnskyld). Burde gått for lengst. Han har vært psykisk og fysisk stygg med meg.(ikke forann barna, bare i munnen da). 

Jeg føler meg som verdens verste person som ikke har gått før.

Den makten han har hatt over meg, har begynt å slippe taket i meg.

Jeg ser mer og mer og begynner endelig å forstå at det kan umulig være sånn det skal være.

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

Du må gå inn i dine egne følelser og møte dem. Det er ikke hans problem at du ikke takler ham. Den dagen du blir trygg på din egen integritet klarer du å sette grenser overfor ham. Da kan du rolig si fra til ham hva du ikke aksepterer og si fra tydelig om konsekvensene. Slutt med å henge på ham som en igle for å få bekreftelser, og prøv heller å være din egen beste venn. Dette kommer han til å merke, og da blir du plutselig attraktiv for ham igjen. Akkurat nå virker han lei av deg. 
Du kan begynne med noe konkret og det er å slutte med alt styret på alt du ramser opp av forpliktelser med gaver og all staffasje rundt høytider. Gjør bare det som er nødvendig for hygiene og mat. Dropp med å pynte til jul er en fin start. 
Den dagen han skjønner at du er følelsesmessig utilgjengelig kommer han til å krype, og da først skal du bestemme deg for om du ønsker ham i livet ditt. 

Anonymkode: 7ae2c...df2

[AnonymBruker]

Ganske likt her i huset….. Min samboer har herjet med meg i mange år, vært utro og løyet så mye at jeg tror ikke han kan si 2 sanne ord etter hverandre. Men alt er min feil……Vi kan heller aldri gå tur sammen, eller gjøre noe sammen uten at han må stå på avstand og snakke i tlf (viktig type….) eller så må han invitere med en kompis slik at jeg sitter alene. Det er så mye….. men nå har jeg i smug oppsøkt hjelp for å klare å bygge opp meg selv igjen. Innser nå at han er narsissist og jeg skjønner ikke hvorfor jeg kunne falle for noe sånt🙈

Anonymkode: b7a8d...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skal to til for at det skal bli en krangel.. 

Grunnen til at jeg og mannen sjeldent har krevende diskusjoner er raushet når den ene har en dårlig dag, eller bommer litt. I stedet for å bare fyre opp og ta alt i verste mening. 

Anonymkode: 47384...8ce

Ergo skal det bare en til for at det skal bli en krangel...

Gjenganger hos oss, frem til vi fikk ryddet opp: Kona gjør X handling hele tiden. Jeg tenker at det ikke er optimalt, men det bryr meg likevel ikke nok til å gjøre en greie ut av det. Velge sine kamper tenker jeg, da det tar minimalt med ressurser å ordne det selv. Så kan jeg gjøre samme handling uten å tenke over det. Da fyrer hun seg opp.

Da har én starter krangelen, ikke to.

Anonymkode: ff59e...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ergo skal det bare en til for at det skal bli en krangel...

Gjenganger hos oss, frem til vi fikk ryddet opp: Kona gjør X handling hele tiden. Jeg tenker at det ikke er optimalt, men det bryr meg likevel ikke nok til å gjøre en greie ut av det. Velge sine kamper tenker jeg, da det tar minimalt med ressurser å ordne det selv. Så kan jeg gjøre samme handling uten å tenke over det. Da fyrer hun seg opp.

Da har én starter krangelen, ikke to.

Anonymkode: ff59e...bd6

Det skal to til. En som starter, en som responderer. Akkurat som du selv skriver. 

Jeg har pms, er forkjøla, og sliten, i dag, kan raskt være knapp mot mannen når han kommer hjem... Det kjenner han igjen, vil la det ligge. Jeg beklager. Vi er ferdige. Eller han har hatt en dritt dag på jobb, er litt knapp tilbake og det blir en diskusjon. Så ber vi begge om unnskyldning, og er ferdige. 

Anonymkode: 47384...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det skal to til. En som starter, en som responderer. Akkurat som du selv skriver. 

Jeg har pms, er forkjøla, og sliten, i dag, kan raskt være knapp mot mannen når han kommer hjem... Det kjenner han igjen, vil la det ligge. Jeg beklager. Vi er ferdige. Eller han har hatt en dritt dag på jobb, er litt knapp tilbake og det blir en diskusjon. Så ber vi begge om unnskyldning, og er ferdige. 

Anonymkode: 47384...8ce

Haha, tror du virkelig det ikke er en krangel hvis jeg unnlater å svare?

Anonymkode: ff59e...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Haha, tror du virkelig det ikke er en krangel hvis jeg unnlater å svare?

Anonymkode: ff59e...bd6

Jeg skal jo selvfølgelig ikke unnskylde meg for at partner blir sur for at jeg gjorde noe hun selv gjør hele tiden.

Dette har vi ryddet opp i, fordi det ble så absurd, men krangelen var jo der med mindre jeg la meg langflat - som ville være et hån mot egen selvrespekt og verdighet. 

Anonymkode: ff59e...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Haha, tror du virkelig det ikke er en krangel hvis jeg unnlater å svare?

Anonymkode: ff59e...bd6

Ja, selvfølgelig? 

Om du går ut døra. Eller er stille. Så er det jo ingen krangel. 

Anonymkode: 47384...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, selvfølgelig? 

Om du går ut døra. Eller er stille. Så er det jo ingen krangel. 

Anonymkode: 47384...8ce

Da har litt vel snever definisjon av en krangel, gitt. Gjør du det der nok ganger så har du et samlivsbrudd på trappene.

Anonymkode: ff59e...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da har litt vel snever definisjon av en krangel, gitt. Gjør du det der nok ganger så har du et samlivsbrudd på trappene.

Anonymkode: ff59e...bd6

Har hun også krangler når hun er alene hjemme? Det kalles schizofreni. 

Men uten diagnoser må det nok to til for å krangle. 

Anonymkode: 47384...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har hun også krangler når hun er alene hjemme? Det kalles schizofreni. 

Men uten diagnoser må det nok to til for å krangle. 

Anonymkode: 47384...8ce

Ikke vær så trangsynt.

Anonymkode: ff59e...bd6

[AnonymBruker]

Hei Ts. Jeg har vokst opp med en pappa som er lik din mann, bare i tillegg var han voldelig til tider. Det var alltid mamma sin skyld, og dette gjorde mamma til en dårligere mamma for sine barn.

I dag er mamma død, hun døde først av de to og jeg tenker så mye på at jeg som datter skulle ønsket min mor flyttet fra pappa og fikk ek godt liv før hun døde. Det hadde hun så fortjent, og kanskje jeg opplevde en lykkelig mamma og bestemor til mine barn. 
Livet er kort, det er dyrebart, og man skal ha det bra! Ta tak, lag det et godt liv uten denne mannen❤️

Anonymkode: 51c58...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må gå inn i dine egne følelser og møte dem. Det er ikke hans problem at du ikke takler ham. Den dagen du blir trygg på din egen integritet klarer du å sette grenser overfor ham. Da kan du rolig si fra til ham hva du ikke aksepterer og si fra tydelig om konsekvensene. Slutt med å henge på ham som en igle for å få bekreftelser, og prøv heller å være din egen beste venn. Dette kommer han til å merke, og da blir du plutselig attraktiv for ham igjen. Akkurat nå virker han lei av deg. 
Du kan begynne med noe konkret og det er å slutte med alt styret på alt du ramser opp av forpliktelser med gaver og all staffasje rundt høytider. Gjør bare det som er nødvendig for hygiene og mat. Dropp med å pynte til jul er en fin start. 
Den dagen han skjønner at du er følelsesmessig utilgjengelig kommer han til å krype, og da først skal du bestemme deg for om du ønsker ham i livet ditt. 

Anonymkode: 7ae2c...df2

Hvordan hadde du taklet at en perosn blir hissig og fysisk mot deg om du sier imot? Har prøvd det mange ganger, tro meg! Han vil ikke høre, da lukker han munnen min! Men om han skal si noe så tviholder han til han har sagt det så jeg hører.

Han lei meg? 

Mulig han bruker meg og er narssisst, men lei meg er han ikke.

Og uansett så er det dårlig å behandle folk sånn i ett forhold, det forstå du vel og?

Gaver og oppstyr? har aldri skrevet noe her om sånt eller fått noe sånt, så det er tull!

Han bryr seg ikke om jeg pynter til jul eller ikke, jeg gjør det for jeg liker det. 

Jeg har allerede begynt å sjekke ut litt og litt. Skal ikke tilbake.

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[Tough cookie]

"Unnskyld" sitter langt inne, men hvis han virkelig har tråkket i salaten, så sier han det.

Han bruker heller andre ord som betyr nesten det samme, men som er mer bortforklarende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ikke vær så trangsynt.

Anonymkode: ff59e...bd6

Tom for argumenter, altså. 

Dere er to som krangler. Ikke bare hun, alene. 

Anonymkode: 47384...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan hadde du taklet at en perosn blir hissig og fysisk mot deg om du sier imot? Har prøvd det mange ganger, tro meg! Han vil ikke høre, da lukker han munnen min! Men om han skal si noe så tviholder han til han har sagt det så jeg hører.

Han lei meg? 

Mulig han bruker meg og er narssisst, men lei meg er han ikke.

Og uansett så er det dårlig å behandle folk sånn i ett forhold, det forstå du vel og?

Gaver og oppstyr? har aldri skrevet noe her om sånt eller fått noe sånt, så det er tull!

Han bryr seg ikke om jeg pynter til jul eller ikke, jeg gjør det for jeg liker det. 

Jeg har allerede begynt å sjekke ut litt og litt. Skal ikke tilbake.

Anonymkode: 6f9a9...ec4

Hvorfor følte du det var nødvendig å ramse opp alt du gjør av praktiske ting som en del av problemet om det kun var for egen trivsel som du påstår nå?

Hvorfor tenker du det er ok å akseptere at han er fysisk voldelig mot deg som du skriver nå?

At det er ikke dårlig å behandle andre slik er ikke noe jeg har skrevet, så hvorfor velger du å likevel påstå det som min mening?

Du tar ikke ansvaret for egen reaksjon og går i offerrollen der du skal forandre ham. Det er selve fasiten på hvordan bare en av dere lider og det er ikke ham.

Hvordan jeg hadde taklet det? Det er interessant at du spør. Det jeg skriver sier vel det meste tror du ikke? 

 

 

Anonymkode: 7ae2c...df2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Da hadde jeg gått. 

Og jo, man må være to for å krangle, man kan bare ta i mot og trekke på skuldrene, eller gå ut av huset. Men det er som sagt inne en akseptabel tilværelse for meg, og det er det heller ikke å fyre opp krangelen ved å svare. 

Anonymkode: 47384...8ce

Eksen min kunne krangle om småting i timevis, og gjerne krangle på grenser jeg hadde satt for meg selv, og gikk jeg ut av huset hagla det inn meldinger og anrop. Eks ble provosert av svar og å IKKE få svar.

Mens nåværende tåler å høre hvor David kjøpte ølet. Og tåler også stillhet. 

Anonymkode: 1c529...9bf