Noen som har menn som sier unnskyld?

[AnonymBruker]

Eksmannen min var som din bare enda verre. Han begynte som din etter 6-7 år og det ble bare verre og verre. Det blir i alle fall ikke bedre så ikke kast bort tiden din! Kom deg vekk nå og finn en annen. Jeg har nå en samboer som sier unnskyld når han har gjort noe han ikke skal eller han tror han kan ha sagt eller gjort noe han ikke skal. Han gjør alt han kan for å hjelpe meg, gir meg komplimenter, kjærtegn og passer på meg. Han er det motsatte av min eksmann og jeg føler meg heldig. Jeg kunne ønske jeg hadde dratt fra min eksmann tidligere, men da er det ikke sikkert jeg hadde truffet på min samboer. 

Anonymkode: 39802...34a

[AnonymBruker]

Det viktige i tilfeller som dette, ts, er dette: det er DU som har valgt han som din partner. Han har valgt deg. Du har valgt han.

I det du tok valget synes du han dugde for deg, etter hva enn slags kriterier du har valgt deg (og du står helt fritt til å sette dine egne kriterier, uavhengig av om jeg eller naboen eller moren din synes de er elendige eller ei. Du er et voksent, myndig menneske. Du har rett til å fucke opp eget liv om du det ønsker. Og ingen kan blande seg i det, fordi det er din rett som myndig menneske)

Du synes også at valget ditt er fremragende i fjor, i år, og i dag. Fordi du står fritt til å når som helst avslutte forholdet dersom du synes han ikke lengre er den rette partneren for deg.

Han, ts, er ansvarlig for sine handlinger. Men du er alltid, og absolutt, ansvarlig for at du står opp hver dag og velger å fortsatt ha han som partner.

Så når du sier han «ikke duger»? Da er det kritikk mot deg selv. Du sier «jeg har valgt en mann som ikke duger. Og jeg har ikke baller til å endre det valget». 

Og det er ok, ts. Men ikke klag over partneren din. Du har valgt han. Og i det sier du ikke at han har dårlig smak, det du sier er at du har dårlig smak.

Anonymkode: 8e804...3cf

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som du har overtatt min eks. Kjenner igjen alt! Og kjenner det koker av raseri og frustrasjon når jeg tenker på hvordan han alltid gikk foran meg så ingen skjønte at vi gikk sammen, og at han ikke kunne fatte at det ikke var noe trivelig!! Og det med å ikke trøste, ikke bidra med noe.... Men når de på jobben trengte noe, så var det ikke måte på hvor mye ekstra han skulle gi og forstå. Sinne som eneste reaksjon på oppriktig forsøk på dialog... Kom deg unna. Dette er ikke sunt! 

 

Hva tilfører han livet ditt egentlig? Hvordan har du det bedre med ham enn uten ham? Funder litt på det. Også begynner du å følge mannbebisar på insta og leser innleggene og kommentarfeltene der for å bygge opp mot og styrke til å gjøre det du må. 

Anonymkode: b3d53...8f3

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det viktige i tilfeller som dette, ts, er dette: det er DU som har valgt han som din partner. Han har valgt deg. Du har valgt han.

I det du tok valget synes du han dugde for deg, etter hva enn slags kriterier du har valgt deg (og du står helt fritt til å sette dine egne kriterier, uavhengig av om jeg eller naboen eller moren din synes de er elendige eller ei. Du er et voksent, myndig menneske. Du har rett til å fucke opp eget liv om du det ønsker. Og ingen kan blande seg i det, fordi det er din rett som myndig menneske)

Du synes også at valget ditt er fremragende i fjor, i år, og i dag. Fordi du står fritt til å når som helst avslutte forholdet dersom du synes han ikke lengre er den rette partneren for deg.

Han, ts, er ansvarlig for sine handlinger. Men du er alltid, og absolutt, ansvarlig for at du står opp hver dag og velger å fortsatt ha han som partner.

Så når du sier han «ikke duger»? Da er det kritikk mot deg selv. Du sier «jeg har valgt en mann som ikke duger. Og jeg har ikke baller til å endre det valget». 

Og det er ok, ts. Men ikke klag over partneren din. Du har valgt han. Og i det sier du ikke at han har dårlig smak, det du sier er at du har dårlig smak.

Anonymkode: 8e804...3cf

Dette synes jeg var et teit innlegg. TS har ikke sagt at hun synes valget hennes var fremragende tidligere, selv om hun ikke har klart å gå før. Å klage kan i mange tilfeller være viktig, for å få andres innspill, for å anerkjenne overfor seg selv at ting faktisk er ille nok til å dra. Å få andres innspill for å høre at det en har blitt vant til over årtier faktisk ikke er normalt. Jeg oppfordrer heller TS til å klage mer, til å komme i kontakt med sinnet sitt og hva hun egentlig føler om situasjonen, og bruke det til motivasjon for å ta de valgene som er nødvendig for henne. 

[AnonymBruker]

Vondt å lese. Og det du skriver er slett ikke normalt. Her er det en mann som virkelig tar kona si for gitt. 
Jeg ville ikke vært utro om jeg var deg. Plutselig er det du som er den stygge ulven og det kommer han virkelig til å holde mot deg. 
Først må du sørge for at alt av papirer er i orden med hensyn til økonomi ved et brudd. Så hadde satt meg ned med han og sagt at du ikke har det bra i forholdet lenger. Jeg hadde også vært nysgjerrig på hva han tenker? Har han det greit i forholdet sånn som ting er nå? Basert på reaksjonen hans hadde jeg tatt en endelig avgjørelse. Det er dessverre også mange menn som lover bot og bedring, men som kun klarer å holde seg i noen få uker før man er tilbake i det samme sporet igjen. 

Må nesten spørre deg TS. Hva holder deg tilbake hos denne mannen? Har han noen gode sider du virkelig verdsetter? Blir du pga økonomi eller annet? For det du beskriver i teksten høres ikke akkurat ut som et levelig liv. 

Anonymkode: ab862...86e

[AnonymBruker]

Mannen min var dårlig til å si unnskyld. Men det var lenge siden. Han lærte å si unnskyld av meg. Han så selv at det var bra å ta ansvar for det man har gjort og sagt. Det ble egentlig litt flaut når jeg alltid sa det..

Men det er lenge siden. Nå er vi 50 og barna er store. Det er ingen krangler. Det kan være diskusjoner, og det er få unnskyldninger, for vi tar hensyn og ser hverandre bedre enn da vi var yngre og kanskje mer selvsentrert.

Jeg hadde aldri orket å ha det slik du forteller. Det høres ikke bra ut. 

Anonymkode: 69a5f...2e9

[AnonymBruker]

ja, vi sier unnskyld begge to men en gang vi tror vi er uenige. Beste egenskapen til oss begge. 

Anonymkode: b9c7b...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for svar.

Barna er voksen, bare oss to no.

Jeg har hele tiden trodd det var meg det var noe gale med, at det var jeg som var problemet, tror jeg har blitt kuet til å tro det. Han snur og vrir på alt jeg sier og gjør. Alt er alltid min feil, aldri hannes feil. Føler jeg går på eggskall, men har blitt mer og mer bevisst på hvordan vi har det og hvordan det er. Lest mye på nettet, og spilt inn noen samtaler der jeg hører igjennom og tenker at , herlighet, det er jo ikke det jeg sier som er galt, en som elsker deg skal ikke behandle noen så dårlig og fælt. Vet jo hva jeg hadde sagt til venninner, at de skal komme seg vekk. Men jeg har vært blind selv. For han snur meg rundt fingen når jeg har sagt unnskyld når han er klar for det (lar meg gå flere dager og ha det fælt før han er klar for en unnskyldning, selv om det er han som skulle sagt unnskyld). Burde gått for lengst. Han har vært psykisk og fysisk stygg med meg.(ikke forann barna, bare i munnen da). 

Jeg føler meg som verdens verste person som ikke har gått før.

Den makten han har hatt over meg, har begynt å slippe taket i meg.

Jeg ser mer og mer og begynner endelig å forstå at det kan umulig være sånn det skal være.

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

Flott! Ta til deg styrke fra andre som har gått der før deg.

Vit at det er mindre ensomt å være alene, enn i et forhold der man står uten støtte og kjærlighet.

Håper du kommer deg bort før jul, så du kan starte 2025 med blanke ark og fargestifter til. 

Anonymkode: 99001...54f

[Gjest goodbeforelong]

Høres ikke bra ut. Sett deg selv først og se hvor det fører deg. Lykke til. 

[AnonymBruker]

Tror vi er flinke til å si unnskyld begge to. Vi trør begge i salaten av og til både til hverandre og til barna. 

Anonymkode: dca18...ce6

[AnonymBruker]

Kvinne 45+, gift i 20 år, her også.

Ingenting av det du beskriver i HI er normalt. Vi kan ha diskusjoner, vi kan tabbe oss ut, det er aldri ondsinnet, men vi snakker ut, innrømmer feil, legger oss alltid som venner. 

Forholdet er nært, vi er hverandres viktigste støtte i livet, og strekker oss for at den andre skal ha det bra. Det er gode samtaler, og vi prioriterer tid sammen. 

Det blir aldri brukt stygge ord, vi går aldri fra hverandre om det er en uenighet, vi har aldri vært nedlatende mot hverandre. 

Vi snakker åpent om det om noe ikke er som det skal være,  eller vi på noen måte ønsker endring, vi holder aldri noe inne og etterstreber at vi felles skal ha det best mulig. 

Anonymkode: 47384...8ce

[AnonymBruker]

Han er nok ikke normal ts. Hva med å planlegge litt da? Sett av penger og spar det du kan. Finn ut hva huset er verdt. Så kan du få deg et nytt liv til våren. 

Anonymkode: 4ec4c...e0b

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å se på bolig og spare penger til å komme meg vekk. Kan ikke leve sånn lengre. Blir helt ødelagt. I lang tid trodde jeg det var meg det var noe galt med. Til jeg mer og mer tenkte over alt, spilte inn og hørte etterpå at det er ikke meg, det er faktisk han. Takk for alle svar her

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[AnonymBruker]

Ja, han gjør det. 

Vi krangler ganske sjeldent. Men når det først skjer er det nok jeg som blir forbanna og trekker meg inni meg selv, og han som henter meg ut. Han skjønner at ting er opp til ham, og marerittet hans er å miste meg. 

Anonymkode: 1c529...9bf

[AnonymBruker]

Min mor sa alltid, gift deg med en som også er din venn, og som kan si unnskyld. Hun syntes det var så fælt at hennes egen far aldri sa unnskyld. Jeg så på mange måter opp til morfar men han var ingen diplomat. 

Anonymkode: 1c529...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Som tar det første steget og vil ordne etter en krangel? Samme hvem som begynte?

 

Hvor mange prosent av kranglene anslår du oppriktig at du starter?

Anonymkode: ff59e...bd6

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som ba om unnskyld for alt fra dårlig vær, at jeg fikk influensa eller andre ting som at han måtte svare på en tlf. Veldig slitsomt i lengden, det føltes ikke ekte til slutt.

Anonymkode: 3c8f9...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor mange prosent av kranglene anslår du oppriktig at du starter?

Anonymkode: ff59e...bd6

Det skal to til for at det skal bli en krangel.. 

Grunnen til at jeg og mannen sjeldent har krevende diskusjoner er raushet når den ene har en dårlig dag, eller bommer litt. I stedet for å bare fyre opp og ta alt i verste mening. 

Anonymkode: 47384...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det skal to til for at det skal bli en krangel.. 

Grunnen til at jeg og mannen sjeldent har krevende diskusjoner er raushet når den ene har en dårlig dag, eller bommer litt. I stedet for å bare fyre opp og ta alt i verste mening. 

Anonymkode: 47384...8ce

Akkurat. Man må gi og ikke bare ta. Jeg har alltid vært raus når han har en dårlig dag, men det er aldri omvendt. Jeg må bare ta meg sammen og skjerpe meg. Jeg starter svært sjeldent krangler, er ikke en som liker å krangle. Er tålmodig og prøver å finne meg i altfor mye for at det ikke skal bli en krangel. Men om jeg da har en tung dag med lite søvn,sulten,pms,mye som skulle vært gjort og mye som er gjort(alt av meg uten hjelp), og en del annet og jeg da glefser 2sek og sier unnskyld, jeg er sånn og sånn idag, det er ikke deg ,unnskyld, vær så snill å vær litt tålmodig med meg idag. Nei han er ikke det, istedenfor poker han meg og nedverdiger meg og passer på å trakke godt i det så det fjør ekstra vondt uten å bry seg om jeg til slutt ligger å griner alene på rommet.. Så gjør han andre ting å legger seg, helt kald. Alt er min feil, alltid. Sier aldri unnskyld, det er jeg som må for å få ro i heimen og forholdet, MEN det går kun når han er klar for det, om det er timer eller dager.. Og så bruker han det mot meg neste gang.

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det skal to til for at det skal bli en krangel.. 

Grunnen til at jeg og mannen sjeldent har krevende diskusjoner er raushet når den ene har en dårlig dag, eller bommer litt. I stedet for å bare fyre opp og ta alt i verste mening. 

Anonymkode: 47384...8ce

Det er ikke alltid det trengs to. Om en tar alt av tilbakemeldinger som et angrep og lager seg sin egen historie, så blir den andre ganske hjelpeløs. Det er fra mitt synspunkt egentlig ikke en krangel, men det blir ofte definert som det. 

Anonymkode: 1a3f5...3bd