Sexløs ekteskap i snart 10 år, mannen fikk kreft ifjor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, han har vært en kjærlig pappa for vår sønn, har vært snill og grei mot meg meste parten av vårt samliv. Det er grunn til at jeg er fremdeles her selv om det er 10 år siden vi sluttet å ha sex... det er også grunn til at jeg er her da han fikk kreft ifjor...  Jeg har lyst å sex, mye god sex, fysisk nærhet med en mann som jeg er glad i..Det er en STOR savn i mitt liv...

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Skjønner at det er et stort savn, men hva er grunnen til at han ikke vil ha sex med deg da?

Har han sex med seg selv?

Hos oss var det motsatt og da min mann fikk uhelbredelig kreft ville han ha sex med meg til det siste, men jeg klarte det ikke fordi jeg var psykisk utslitt etter å ha vært hans psykolog, klagemur, kokke, hjemmehjelp og støtteapparat i over to år.

I tillegg forandret kroppen hans seg på grunn av sykdommen, så jeg mistet lysten på han og det skammer jeg meg over noe helt forferdelig.

Det å være pårørende er et helvete som ingen andre forstår. Det var noen som svarte ts som skrev at "det skal være et støtteapparat for pårørende", men det har ikke jeg sett noe til, og ikke en gang min mann fikk tilbud om psykologhjelp fordi det hadde ikke sykehuset resurser til.

Da han lå på det aller siste på sykehuset, klarte de å grave frem en psykolog slik at han fikk en time eller to samtalehjelp.

Oppsøk parterapi på Vardesenteret/ Kreftsenteret

 

Anonymkode: e60aa...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så vidt jeg forstår, var de fortsatt både gift og et par da mannen fikk kreft? Hun kunne vitterlig gjort det slutt for mange år siden, og ikke midt oppe i en livskrise for mannen? Det er dette som gjør det så sårende og hjerterått.

Anonymkode: c64ca...d50

Gift på papiret, men mannen meldte seg vel ut av ekteskapet for ti år siden...

At hun brukte ti år av livet sitt på ingenting, er vel som er hjerterått her..? 

Anonymkode: dc530...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja... Du beskriver mitt livs største skrekk og sorg. Som er å dele livet med en person og så se at han forlater meg når jeg blir syk..

Vel, hvis du hadde sluttet å være en partner i tosifret antall år FØR du ble syk, kan man ikke si at du hadde gjort noe annet enn å bidra til at din verste frykt blir sann..?

 

Anonymkode: dc530...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det skal du være ekstremt forsiktig med å si. Ting forandrer seg, vet om mange som er erklært friske av kreft for så å få et alvorlig tilbakeslag og død. Ha respekt og forståelse for folk som har fått kreft, man trenger ikke få andre tragiske ting som ekteskapsbrudd på toppen av alt det andre, ikke minst det psykiske.

Anonymkode: c64ca...d50

Det er ts selv som skriver at legen har sagt dette. Så da får du heller «ta» ts 

Anonymkode: 0186f...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ts selv som skriver at legen har sagt dette. Så da får du heller «ta» ts 

Anonymkode: 0186f...950

Fremdeles, du utaler deg om ting du ikke har oversikt over. Er ikke ute etter å "ta" noen, bare realiteter.

Anonymkode: c64ca...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fremdeles, du utaler deg om ting du ikke har oversikt over. Er ikke ute etter å "ta" noen, bare realiteter.

Anonymkode: c64ca...d50

Jeg uttaler meg etter den informasjonen vi får fra ts 

Anonymkode: 0186f...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg uttaler meg etter den informasjonen vi får fra ts 

Anonymkode: 0186f...950

Uttalelsen fra ts trenger fortsatt ikke være riktig. Har selv erfart dette. Kreft kan ikke styres, man må ta det som blir realiteten ikke hva legen tror.

Anonymkode: c64ca...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Uttalelsen fra ts trenger fortsatt ikke være riktig. Har selv erfart dette. Kreft kan ikke styres, man må ta det som blir realiteten ikke hva legen tror.

Anonymkode: c64ca...d50

Du vet at det finnes kreft som ikke er dødelig..? 

Anonymkode: dc530...0cc

[AnonymBruker]

En jeg vet av gikk fra kona kort tid etter hun ble rammet av hjerneslag. Der hadde visst forholdet skrantet i lang tid, jeg tipper det var den berømte dråpen: å plutselig måtte være pårørende, pleier, alt mulig. Hørte fra noen felles kjente at hun var helt knust i starten, men at det gikk seg til og at hun etterhvert sa at livet ble bedre etter bruddet.

Anonymkode: 0f2ca...6bf

[AnonymBruker]

Du skriver at barna er ute av redet, altså jeg hadde ikke nølt et sekund. Jeg blir kun værende i mitt stadig mer ulykkelige ekteskap fordi vi er 100 % fastlåst både økonomisk (huset er nærmest usalgbart i et labert boligmarked) og pga 3 barn som krever oss begge to logistikkmessig hver eneste dag. 

Anonymkode: fedba...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du vet at det finnes kreft som ikke er dødelig..? 

Anonymkode: dc530...0cc

Ja, heldigvis. Men tror ikke ts nevnte noe om type kreft her? Selv en uskyldig hudkreft kan medføre døden.

Anonymkode: c64ca...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vet... hva skal jeg gjør nå. Han har kreft, men han dør ikke av det, det  har legen sagt. Det er utrolig slitsomt å ha det slik.. jeg har blitt hans hjelppleier, psykolog, klagmur, en romkamerat, en samarbeidspartner for å holde familie AS gående, jeg er alt annet for ham enn kjæreste og kona...  Det er rett og slett NULL lyst på hverandre fysisk..... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Fælt å si det men har tanken slått deg og at du skaffer deg  en elsker?

Anonymkode: 4233c...a62

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi har lite i felles, ser lite på film sammen, lytter ikke til det samme type musikk, han kritisere det meste jeg gjør. Det er er grunn til vi ikke har hatt sex på snart 10 år... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Syns du ska gå . Uavhengig av hva andre sier og mener . Uanhengig av om han har fått kreft . Den er ikke dødelig sier du. Og du opplever at han kritiserer deg . Med andre ord er ikke han veldig lykkelig heller . Du har bare ett liv . Ikke kast bort flere år i et ulykkelig ekteskap . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, hvis du hadde sluttet å være en partner i tosifret antall år FØR du ble syk, kan man ikke si at du hadde gjort noe annet enn å bidra til at din verste frykt blir sann..?

 

Anonymkode: dc530...0cc

Snakk om selvnarr og ansvarsfraskrivelse. Det er akkurat slike som deg karma liker å bite.

Jeg ser TS skriver at slutten på sexlivet var initiert av ham. At hun prøvde men han ikke ville. Likevel var han ektemann nok og bra nok til å leve med i 10 år, uten sex. Hvorfor gikk hun ikke for 8, 5 eller 2 år siden.

Han var bra nok som frisk i de 10 sexløse årene. Men med kreft er han ikke bra nok. Enda mindre attraktiv og hun må hjelpe ham... Men ja, som du sier.. Det er vel at han sluttet å være partner for tosifret år siden som slo ut litt forsinket... NOT!

Jeg lurer på om du som kommenterte her ville følt det helt fair å bli forlatt under sykdom, og virkelig ville tenkt.. "Ja jeg kunne jo for det selv..."

 

 

Anonymkode: 71d9b...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Snakk om selvnarr og ansvarsfraskrivelse. Det er akkurat slike som deg karma liker å bite.

Jeg ser TS skriver at slutten på sexlivet var initiert av ham. At hun prøvde men han ikke ville. Likevel var han ektemann nok og bra nok til å leve med i 10 år, uten sex. Hvorfor gikk hun ikke for 8, 5 eller 2 år siden.

Han var bra nok som frisk i de 10 sexløse årene. Men med kreft er han ikke bra nok. Enda mindre attraktiv og hun må hjelpe ham... Men ja, som du sier.. Det er vel at han sluttet å være partner for tosifret år siden som slo ut litt forsinket... NOT!

Jeg lurer på om du som kommenterte her ville følt det helt fair å bli forlatt under sykdom, og virkelig ville tenkt.. "Ja jeg kunne jo for det selv..."

 

 

Anonymkode: 71d9b...4df

Jeg vil helst ha et fungerende forhold. Det siste jeg vil på denne jord er at noen er rundt meg fordi de føler de må, men helst ikke vil..

Du snakker om karma, men hvilken karma er det man får for å være ulykkelig år etter år? 

Dersom jeg sluttet å være interessert i min partner, hadde jeg nok ikke blitt overrasket den dagen de dro.

Og ja, jeg vil heller at partner forlater meg enn at de "holder ut" å være rundt meg.

Vil du virkelig ha en partner som ikke vil ha deg, men later som eller blir av skyldfølelse?

Noe mer nedverdigende kunne jeg ikke tenke meg. 

Og ja, jeg har vært døden nær og alvorlig syk.

Anonymkode: dc530...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg vil helst ha et fungerende forhold. Det siste jeg vil på denne jord er at noen er rundt meg fordi de føler de må, men helst ikke vil..

Du snakker om karma, men hvilken karma er det man får for å være ulykkelig år etter år? 

Dersom jeg sluttet å være interessert i min partner, hadde jeg nok ikke blitt overrasket den dagen de dro.

Og ja, jeg vil heller at partner forlater meg enn at de "holder ut" å være rundt meg.

Vil du virkelig ha en partner som ikke vil ha deg, men later som eller blir av skyldfølelse?

Noe mer nedverdigende kunne jeg ikke tenke meg. 

Og ja, jeg har vært døden nær og alvorlig syk.

Anonymkode: dc530...0cc

Om man skal søke etter skyld i et forhold blir det særdeles vanskelig og komplisert og den ene årsaken tar den andre. Hva vet vi om hvorfor mannen ikke ville ha sex mer. Kanskje TS sluttet å dusje? Eller kanskje hun var kald og avvisende etter sex, eller bare lå stille og mottok. som gjorde at han mistet lysten. Så er det hun som kan skylde på seg selv om hun skulle bli forlatt under sykdom..?

Derfor synes jeg ikke den "bidra til din verste frykt blir sann".. som oversatt også sier "du kan for det selv, er noe som holder mål. Hun kan godt velge å gå, men ikke legge skylden på ham. Hun kan enkelt og greit si at hun ikke tåler belastningen og prioriterer seg selv. At hun ønsket å gå før også, men noe var for behagelig til å bryte ut da.

Nei jeg ville ikke vært i et dødt og sexløst forhold. Men jeg ville ikke ventet 10 år i et dødt og sexløst forhold og så stukket når mannen fikk kreft. Da ville jeg holdt ut ett år til i det minste, for så kåt kunne jeg neppe plutselig blitt at jeg måtte dra akkurat under sykdom.

TS har også andre forhold som ikke vil være helt supert for henne å stikke nå, f.eks barn som kanskje ikke vil forstå behovet for skilsmisse akkurat nå.

 

Anonymkode: 71d9b...4df

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg vil helst ha et fungerende forhold. Det siste jeg vil på denne jord er at noen er rundt meg fordi de føler de må, men helst ikke vil..

Du snakker om karma, men hvilken karma er det man får for å være ulykkelig år etter år? 

Dersom jeg sluttet å være interessert i min partner, hadde jeg nok ikke blitt overrasket den dagen de dro.

Og ja, jeg vil heller at partner forlater meg enn at de "holder ut" å være rundt meg.

Vil du virkelig ha en partner som ikke vil ha deg, men later som eller blir av skyldfølelse?

Noe mer nedverdigende kunne jeg ikke tenke meg. 

Og ja, jeg har vært døden nær og alvorlig syk.

Anonymkode: dc530...0cc

Enig med deg . Det siste man ønsker seg , både som frisk eller syk , er vel at folk er der av plikt , å ikke eget ønske og lyst . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi har lite i felles, ser lite på film sammen, lytter ikke til det samme type musikk, han kritisere det meste jeg gjør. Det er er grunn til vi ikke har hatt sex på snart 10 år... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Slik jeg ser det har du ingenting å tape ved å ta opp spørsmålet med ham. Si at du trenger å snakke med ham. Si at det plaget deg at dere ikke har sex og spør rett ut om han har hatt samme tanker. Kanskje sier han at han har hatt samme tanker også finner dere ut av det. 

Anonymkode: a6f15...9ab

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (59 minutter siden):

Enig med deg . Det siste man ønsker seg , både som frisk eller syk , er vel at folk er der av plikt , å ikke eget ønske og lyst . 

Selvfølgelig, om man forblir sammen med partneren sin gjennom sykdom avhenger mye av kvaliteten på forholdet før sykdommen inntraff. 
Men mens sykdommen herjer er det verken mye oppmerksomhet, lidenskap, lyst eller sexdrift å få fra sin syke partner. Blir ikke ethvert forhold gjennom sykdom litt plikt? 

Anonymkode: 71d9b...4df

[AnonymBruker]

Hvorfor i himmelens navn vente i over 10 år og plutselig nå snakke om et ligg når mannen har fått kreft og du er over 50? Tror du drømmeprinsen står og venter på deg? I beste fall en som er ute etter et ons som kan smitte deg med både det ene og det andre, eller havne opp i et sjalusidrama med en som er utro med kona si? Mulighetene er mange. Men du er virkelig klar for å svikte mannen din midt oppe i en belastende og krevende tid med kreft, hvor stor tror du sjansen din er for å treffe en du blir 100% lykkelig med nå? Finnes ikke mange på bruktmarkedet i din alder som tilfredsstiller dine behov, så tenk etter! Dette burde du gjort for 8-10 år siden, og ikke nå. Du kan skylde deg selv.

Anonymkode: c64ca...d50