Hvorfor blir noen med Asperger så vellykkede og høytfungerende, mens andre fungerer ikke i det hele tatt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2024 den 12.25):

Det refererer til en undergruppe av de med asperger, de med asperger som gikk til nav for hjelp fordi de IKKE klarte å få/beholde en jobb på egenhånd, endte 90% opp uføre etter noe tid. Så NAV har veldig lite de kan/vil bidra med for denne gruppen på jobbfronten.

Men, det er også mange som klarer seg selv, og IKKE går til NAV, de telles da ikke med i den 90% statistikken, og den statistikken er derfor misvisende.

Mulig du vil lese om levealder som også er mye misforståelser om https://forum.kvinneguiden.no/topic/1158234-gjennomsnittlig-levealder-for-autister-er-54-år/#comments

Levealderen er noen år kortere enn for normale folk, men ikke 36 eller 54 eller andre ting folk misforstår statistikk/studier om.

Anonymkode: 5c40e...bc4

Det er nok mange som ikke sliter nok til å få diagnosen som fungerer godt i arbeidslivet.

Men det burde ofte tilrettelegges endel for de som sliter nok til å motta diagnosen på papiret.

 

Anonymkode: 256db...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2024 den 12.44):

 

Det som hovedsaklig skiller mellom å få en autisme-diagnose og en asperger-diagnose, går mye på språket. Om man hadde forsinket språkutvikling som barn, får man som regel autisme-diagnose, mens om man var hyper-verbal, hadde tidlig og uvanlig godt språk, så får man diagnosen Asperger. 

Anonymkode: 24fd8...c34

Skillet går da primært på symptomer flr treårsalderen - kriterium for barneautisme - eller ikke. 

 

Anonymkode: 477f1...ab6

[AnonymBruker]

Autisme er et spekter, og hvor velfungerende man er henger sammen med hvilket nivå av autisme man har samt intelligens, hjelp i oppveksten og sikkert flere ting.

Jeg er kjenner en med høytfungerende autisme. Han fungerer bedre i livet enn meg for å si det sånn.

Han er strukturert, har oversikt og kontroll. Han er aldri borte fra jobb. Da skal han være veldig, veldig syk i så fall. Generelt, har han en avtale, så er han der. Har han bestemt seg for å gjøre noe, så gjør han det. Enormt lojal og rigid.

Han er sosial, stiller alltid opp for venner. Han har en «jernpsyke», fordi han er noget emosjonelt distansert. Jeg tror mange som er på dette nivået av spekteret går under radaren og aldri får diagnosen. Man må kjenne vedkommende godt for å merke noe. Andre vil kanskje tenke at han har noen særegenheter og er introvert.

Det jeg mener, er at det er mange som har mild autisme som er i jobb. Og mange av disse har ikke fått diagnosen, så derfor vil ikke statistikker gi det riktige bildet.

Er litt fascinert over at ikke flere blir fanget opp når de er helt små. Har hørt foreldre si: hen var så snill og grei å ha med å gjøre som barn. For så å utdype at hen aldri gråt, aldri krevde oppmerksomhet, satt i timesvis alene og sorterte lekene sine. Og som ungdom var hen så enkel! Ba aldri om klær, da hen gikk med det samme hver eneste dag. Så det var bare å kjøpe masse likt og sørge for at det var rent. Skulle aldri kjøres og hentes, var aldri ute seint, aldri noe festing og tull. Fordi vedkommende var veldig usosial. Altså hallo, har det ikke ringt NOEN bjeller??

Anonymkode: eab8a...223

[Helene Spetalen]

.

Endret 23. desember 2024 av Helene Spetalen

[AnonymBruker]

Vil si at nettverket og tilrettelegging rundt er viktig. Bare ta eksempel fra tv-serie. Sheldon fra Bing Bang Theory hadde ikke lyktes om ikke alle rundt han fikset alt han ikke likte. 

Kan du få drive fugletitting og noen fikser der du bor så går alt bra, men når du blir satt til å fikse alt ved livet selv kan selv de uten diagnoser som ikke er vant til å gjøre ting selv slite uten trening. 

Så miljø, stimulering og «riktig» krav kan bety høyt fungerende. Så er det jo et spekter av ulike utfordringer som er ulike for alle og miljø og oppvekst er ikke lik og interesser er ulike.

Evnen til å maskere utfordringene er også varierende.

Det var nok lettere å maskere tidligere, kunne klare seg som enstøing ut i skogen og kunne drive med litt ulikt. Min fars onkel var nok sånn. Drev litt med bier, spikking, tømmer og jobbet på sagverk, men brød seg ikke om lønn og hus og klær. Søsteren fikset alt, så lenge det var mat og kaffe (med noe søtt på ettermiddagen) gikk dagene.  Han hadde ikke mestret dagens teknologi når han slet med selv å ha noe med fysisk bank å gjøre (han var født i 1929) Han hadde ikke lappen og var knapt utenfor bygda. Var ekstremt dyktig med alt han likte, håpløs med folk og verden rundt.

Anonymkode: cc0db...d9f

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av problemet er at "autismespekterforstyrrelse" rommer så mye forskjellig. Og at høytfungerende og lavtfungerende har samme diagnose.

Man har på den ene siden typer som Elon Musk og Greta Thunberg, mens man på den andre siden har du nonverbale "Kjell-Tore" med sterk utviklingshemming i tillegg til autismen, som sitter i en krok og stimmer, totalt uten kontakt med omverdenen. At disse skal ha samme diagnose, virker nok rart for mange.

Til og med kona mi, som jobber med lavtfungerende autister med utviklingshemming, bruker Asperger som diagnose når hun skal beskrive høytfungerende autister.

Med andre diagnoser, som f.eks Downs, så har jo alle innenfor det spekteret store hjelpebehov, og er på mange måter som barn hele livet. De kan aldri leve 100% selvstendig.

Mens når det gjelder autister, så fungerer mange tilnærmet normalt, med partner, barn, utdanning, god jobb osv, mens andre igjen fungerer dårligere enn en person med Downs.

Anonymkode: 95591...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Autisme er et spekter, og hvor velfungerende man er henger sammen med hvilket nivå av autisme man har samt intelligens, hjelp i oppveksten og sikkert flere ting.

Jeg er kjenner en med høytfungerende autisme. Han fungerer bedre i livet enn meg for å si det sånn.

Han er strukturert, har oversikt og kontroll. Han er aldri borte fra jobb. Da skal han være veldig, veldig syk i så fall. Generelt, har han en avtale, så er han der. Har han bestemt seg for å gjøre noe, så gjør han det. Enormt lojal og rigid.

Han er sosial, stiller alltid opp for venner. Han har en «jernpsyke», fordi han er noget emosjonelt distansert. Jeg tror mange som er på dette nivået av spekteret går under radaren og aldri får diagnosen. Man må kjenne vedkommende godt for å merke noe. Andre vil kanskje tenke at han har noen særegenheter og er introvert.

Det jeg mener, er at det er mange som har mild autisme som er i jobb. Og mange av disse har ikke fått diagnosen, så derfor vil ikke statistikker gi det riktige bildet.

Er litt fascinert over at ikke flere blir fanget opp når de er helt små. Har hørt foreldre si: hen var så snill og grei å ha med å gjøre som barn. For så å utdype at hen aldri gråt, aldri krevde oppmerksomhet, satt i timesvis alene og sorterte lekene sine. Og som ungdom var hen så enkel! Ba aldri om klær, da hen gikk med det samme hver eneste dag. Så det var bare å kjøpe masse likt og sørge for at det var rent. Skulle aldri kjøres og hentes, var aldri ute seint, aldri noe festing og tull. Fordi vedkommende var veldig usosial. Altså hallo, har det ikke ringt NOEN bjeller??

Anonymkode: eab8a...223

Nå er jo ikke du inni hodet hans da. Jeg er også sånn - vanvittig vellykket utenpå. Du skal derimot ikke tro at den rigiditeten kommer uten en pris. Jeg får angstanfall om jeg ikke får gjort ting på minuttet det klokkeslettet jeg har tenkt (ned på nivå «gå i dusjen, starte på middagen»). Det angstanfallet ser naturligvis ikke omverden. Jeg blir stille og tilsynelatende kald, distansert - inni meg koker det.

Mange med den grad av høy fungering lever med et sinnsykt kaos på innsiden, vi er bare enormt gode på å maskere. Helt til vi brenner oss totalt ut, gjerne i 30- 40- 50-årene. 

Du skal ikke skue hunden på hårene. Det å ha Asperger ER hemmende for den som har det.

Anonymkode: a9373...1b2

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig at foreldrene ser barnas «unike trekk» og møter dem på det. En empatisk forelder kan fungere som stabilisator i oppvekst og hjelpe barnet å trene på det som skal til å fungere i venneflokk, skole etc. 

Venner kan også bidra. Der er ofte jenter flinkere og det hjelper veldig for jenta som sliter sosialt om hun har ei god venninne. Slik læres sosiale koder bedre, man får støtte og trening.

Anonymkode: 5b45b...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 10.19):

Føler det er sånn enten eller. Enten er du Elon Musk som har asperger og er verdens rikeste og vellykket person med suksessfulle firmaer og oppfinnelser. Eller så er man en ufør autist uten jobb, uten utdannelse og uten venner. 

Anonymkode: b720d...b32

Og så har du aspie-broren min som klarer seg flott i en butikkjobb men kun klarer å jobbe deltid. Har flere venner og bekjente fra ulike miljø. Men kan i perioder slite med hygiene og døgnrytme. Og han ønsker seg gjerne en kjæreste. Nå har han endelig fått råd til å kjøpe en gammel men stor leilighet der han kan lage seg vaner i ro og fred. 

Anonymkode: 27cfa...656

[AnonymBruker]

Det ser heldigvis ut som at det blir tatt mer seriøst nå enn for 30-40 år siden. Da var de bare rampunger og hjelp eksisterte ikke.  

Anonymkode: 0dc4e...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2024 den 13.25):

Det refererer til en undergruppe av de med asperger, de med asperger som gikk til nav for hjelp fordi de IKKE klarte å få/beholde en jobb på egenhånd, endte 90% opp uføre etter noe tid. Så NAV har veldig lite de kan/vil bidra med for denne gruppen på jobbfronten.

Men, det er også mange som klarer seg selv, og IKKE går til NAV, de telles da ikke med i den 90% statistikken, og den statistikken er derfor misvisende.

Mulig du vil lese om levealder som også er mye misforståelser om https://forum.kvinneguiden.no/topic/1158234-gjennomsnittlig-levealder-for-autister-er-54-år/#comments

Levealderen er noen år kortere enn for normale folk, men ikke 36 eller 54 eller andre ting folk misforstår statistikk/studier om.

Anonymkode: 5c40e...bc4

Nav i seg selv gir ikke mye hjelp, men habiliteringstjenesten eller arbeidslivssenter kan hjelpe. Vi fikk hjelp av arbeidslivssenter da broren min sleit med sosiale koder og å lære nye ting på jobben.

Anonymkode: 27cfa...656

[AnonymBruker]

Intelligensnivå?

Anonymkode: 5101f...c35

[AnonymBruker]

Når det kommer til arbeidsliv tenker jeg at det er litt avhengig av hva slags interesser man har og hvorvidt man er kjent med sin egen situasjon og begrensninger. Vil tro det er lettere å lykkes i et selvstendig yrke enn et yrke med høye sosiale krav, slik at vedkommende som har valgt riktig her kan fremstå mer velfungerende. For å lykkes med familie er det nok stor betydning at partner har forståelse, og tar initiativ, og kompenserer der personen sliter. Aller helst utfylle hverandre, slik at den med autisme bidrar med sine sterke sider til forholdet. 

Anonymkode: 979a8...e83

[AnonymBruker]

Folk vet ikke hva asperger er.

Nå har jeg ikke diagnosen, men har vært innom å måtte avkrefte slik diagnose - da jeg ble diagnotisert med hyperkinetisk forstyrrelse (som er laaaaaangt vekke fra det som kalles ADHD i dag); folk har født på 80-tallet og før, har antakeligvis MBD (hvis noe), og får ADHD diagnosen senere i livet.

Da jeg gikk på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, fantes nesten ikke begrepet asperger. Det var kun rar, dum, ...etc. Folk trodde til og med at asperger atferd var normal atferd. Saken er at hva folk tror er normalt, og hva som faktisk er normalt, er helt forskjellig (ta det fra en som kan det her inn og ut). Folk forstår ikke at en person er direkte psykotisk, selv om personen går aktivt inn for å ha alle symptomene rett forann trynet på en - folk kan til og med bli fornærmet og ikke skjønne at noen er psykotisk, selv om vedkommende åpenbart er det.

Så ja, det er fult mulig å være asperger og bli behandlet som en ikke hadde det (selv om en utvise høy grad av alle symptomene). Har simpeltent med at folk ikke vet hva asperger er - og enkelte ganger kan enkelte etterta asperger atferd, fordi en synes det er kult; veldig mye kan skje.

Anonymkode: fcbc9...36b