Uføretrygdet og dømming fra andre. Drittlei

[AnonymBruker]

Da lurer jeg på hva slags mennesker du omgås. Jeg har aldri blitt møtt med annet enn empati når jeg har fortalt at jeg er ufør og for syk til å stå i jobb. Folk skjønner jo at det er kjipt å være syk? 

Anonymkode: e194e...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vel, det er fjelltur, skogstur, skitur, padletur på de jeg nevner, det dokumenteres daglig på snap. Stolpejakten er den store interessen, og da kjørere man land og strand rundt, gjerne med telt, for å ta nye kart og stolper. I tillegg til et par andre aktiviteter som er for identifiserende til å skrive her. Og kan man det så kan man faktisk også bidra i arbeidslivet.

Anonymkode: 4b46b...6b2

Bare om de får til å padle åtte timer, fem dager i uka hele året.

Hvilke arbeidsgivere vil ha folk som kan jobbe masse eller stabilt kun i perioder? Det gir lite uforutsigbarhet, og er et stort hinder for folk å bruke eventuell restarbeidsevne.

Du som har løsningen, kan kanskje fortelle hvordan dette vil se ut i praksis..?

Anonymkode: d6a97...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda, om dere skal få en korrekt respons på uførheten, vil jeg si en må være ærlig. Ellers blir det veldig fort mistenksomheter.

Jeg forstår heller ikke hva som er problemet med å være ærlig her.

Anonymkode: dd61a...34c

Takk og lov er de fleste mennesker oppegående og har lært seg folkeskikk.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Fordi mange som er uføre klarer å jobbe kanskje 1-2 timer i uken? Har en form for restevne.Da trenger man ikke være 100%ufør i mine øyne. 

Anonymkode: 920d4...4a3

Hvem ansetter en som kanskje klarer å jobbe 2 timer i uka og usikker på hvilken dag? Hvem?

Anonymkode: 7436e...5f1

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. Det skal ikke være sånn. Jeg tror dessverre det har litt å gjøre med at NOEN jukser seg til uføretrygd, og da ødelegger for alle de som reelt er syke. 

Anonymkode: 8efd5...180

[AnonymBruker]

Brunello skrev (11 timer siden):

Enten lyves det, eller så blir man ufør alt for lett.

Noen lyver, noen burde ikke vært ufør, noen viser seg bare på gode dager, og noen er bare veldig syke hele veien.

Uføretrygdede er ikke en homogen gruppe, verken helsemessig eller økonomisk.

Anonymkode: aa0e3...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men da har man andre verdier som man setter høyere. Mennesker som er ufør er da gode støttespillere, samlivspartnere og gode mennesker selv om de ikke kan jobbe. Penger trenger ikke å være en hindring, hva skjedde med det varme, medmennskelige? Er det bare penger, arbeid på hjemmefronten som teller? 

De fleste, selv ufør, greier å ta seg av seg selv, hus og hjem, resten kan man faktisk få til.

Anonymkode: cb29d...c8b

Det går an å ha penger OG være varm og medmenneskelig, og om vi kaller en spade for en spade er det en bedre deal.

Livet er ikke rettferdig i det hele tatt og ingen av oss har en automatisk og selvklar  rett til akkurat de samme mulighetene/lik måloppnåelse som alle andre helt uavhenging av hva man bringer til bordet. Noen har mer flaks enn andre når det gjelder helse, utseende, intelligens, familie, økonomi osv, bare det å bli født i Skandinavia er allerede litt som å ha vunnet i Lotto- lett å glemme.

Om du ikke er noe for de, er ikke de noe for deg, ikke verre enn det. Den dagen jeg innså det ble iallefall livet mitt mye mindre komplisert, det var siste rett av entitlement som døde.
TS: du blir møtt med normal høflighet men ingen videre oppmerksomhet, ca. det man kan forvente av ukjente som ikke har noen forpliktelser mot deg. Du fremstår trygg i deg selv og har venner noe som er mer enn mange får til, da er du er mer enn god nok for de du har rundt deg💪

Anonymkode: 052ac...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette var vondt å lese. Det skal ikke være sånn. Jeg tror dessverre det har litt å gjøre med at NOEN jukser seg til uføretrygd, og da ødelegger for alle de som reelt er syke. 

Anonymkode: 8efd5...180

Så fordi noen gjør noe galt så skal det gå ut over alle andre? Ja da får jeg begynne å mistenke alle menn for å være sexualforbrytere fordi jeg har vært utsatt for grove overgrep og jeg kommer til å hevde at det er min fulle rett og slenge så mye dritt jeg vil om menn og noen kritiserer meg så kommer jeg til å si at det er deres egen skyld fordi noen menn begår overgrep.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så fordi noen gjør noe galt så skal det gå ut over alle andre? Ja da får jeg begynne å mistenke alle menn for å være sexualforbrytere fordi jeg har vært utsatt for grove overgrep og jeg kommer til å hevde at det er min fulle rett og slenge så mye dritt jeg vil om menn og noen kritiserer meg så kommer jeg til å si at det er deres egen skyld fordi noen menn begår overgrep.

Anonymkode: 10841...fec

Det er bare slik mennesker fungerer, man automatiserer for å ikke hele tiden måtte ta stilling til absolutt alt og da er generalisering dessverre nødvendig. Du er mer reflektert og forstår at det finnes nyanser og vet også at du selv hadde fremstått som en nøtt om du oppførte deg slik du beskriver men ja; menn som gruppe blir jo faktiskt dømt på bakgrunn av assosiasjoner noen ekstreme tilfeller vekker. På samme måter som kvinner, politikere, veganere og parkeringsvakter blir det🤷‍♀️(og før noen hugger; dette er eksempler og ikke et forsøk på å sammenligne uføre og veganere)

Man kan si at det er feil og jeg velger å tro at de fleste kan se nyansene ved behov, tror bare brukeren ville beskrive dette fenomenet som en forklaringsvariabel til hvorfor uføre blir møtt som de gjør. Det er vanskelig å gjøre noe med holdninger om man ikke er villig til å akseptere hvorfor de oppstår og hva som driver de, nettopp derfor tror jeg denne debatten står litt på stedet hvil. Også kommer man ikke rundt at mennesker er ulike og får mene hva de vil- hva du mener om hva de mener gir deg mer hodebry enn hva det bryr de😅

Anonymkode: 052ac...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette er feil. Bare se til Sverige, så har de helt andre ordninger enn oss og de som er syke blir plassert i andre ordninger enn den ene posten vi har som er «uføre». Da vi sammenligner oss med de så vil vi få et falskt bilde av hvor mange som faktisk er syke der.

Ser du til feks Australia så er det helt vanlig at dama er hjemmeværende. Ofte fordi barnepass er så vanvittig dyrt. Jeg har slektninger der. Du kan fint være syk der uten å gå på noen form for ytelse.

Se til Italia der det er vanlig at storfamilien bor sammen og hvis en er syk og ikke kan jobbe så kan de fortsatt klare seg fordi de andre drar lasset.

I Norge i dag så skal alle yte 100% i alle timene de er på jobb og det er lite rom for å tilrettelegge eller senke forventningene for da blir du byttet ut. Det er nesten umulig å klare seg på en lønning hvis man ikke har høye lønninger eller prioriterer hardt. Det er er vanvittig stress og forventninger. Det er ikke mange andre land det er sånn. Dette har ikke jeg funnet på, dette har forskere kommet ut og sagt. 

Anonymkode: 24e12...73c

Men hva er å være «syk» da? Og hvorfor er det så ufattelig utenkelig å «stå i» 8 timers arbeidsdag hver dag? Er det sånn at man kollapser? Hvis det er så ille så må man omtrent være lenket til ei sykeseng. Mennesket er designet for å anstrenge seg. Og at alle uføre vrir seg i sterke smerter dagen lang er jo beviselig feil. 
Sverige-Norge er jo en litt artig sak, se saken om Posten, hvor arbeidstakere brått ble mye sykere ved å flytte over til den norske delen av bedriften. 

Anonymkode: 20582...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men hva er å være «syk» da? Og hvorfor er det så ufattelig utenkelig å «stå i» 8 timers arbeidsdag hver dag? Er det sånn at man kollapser? Hvis det er så ille så må man omtrent være lenket til ei sykeseng. Mennesket er designet for å anstrenge seg. Og at alle uføre vrir seg i sterke smerter dagen lang er jo beviselig feil. 
Sverige-Norge er jo en litt artig sak, se saken om Posten, hvor arbeidstakere brått ble mye sykere ved å flytte over til den norske delen av bedriften. 

Anonymkode: 20582...303

Det handler jo for det meste om at det ikke er plass til disse syke i ordinært arbeidsliv. Det er mange som kan, og som ønsker å jobbe men som  ikke får mulighet. Å være uføretrygdet betyr jo bare at man ikke har inntektsevne. 

Anonymkode: e4d7b...c22

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ufør selv men har endel plager så jeg kjenner hvordan stigmaet er. Jeg jobber i et fysisk yrke og for at jeg skal greie dagen må jeg ta litt flere pauser. Jeg jobber selvstendig så det går ikke utover andre men likevel så ser folk rart på meg og jeg har fått beskjed fra leder at jeg må si at ; " nå er kroppen vond så jeg må ta en pause" til de som går forbi. Naturlig nok gjør jeg ikke det, for det er bare latterlig. 

Anonymkode: a84fc...164

[AnonymBruker]

Om du er ufør har du lov til å gjøre ting som får deg til å få et så godt liv som mulig. Du kan gå på cafe, på butikken og på tur. Selvsagt er det stor forskjell på hva folk greier, noen er tvunget til å bruke rullestol, rullator eller krykker men likevel har det verdi for dem å komme seg ut i aktivitet, frisk luft og sosialisere. 

For mange er det endel av å holde sykdom og plager i sjakk, hindre at man blir verre ved å gjøre slike ting. For mange betyr en tur på et par timer i skogen at de må sove eller hvertfall ligge rett ut resten av dagen. Hvordan skal man ha en jobb da? For det er ikke sånn at man vet at onsdag er formen så bra at man kan greie en jobb. En uke kan mandag være bra, en annen er fredag en bra dag. Og andre uker er man helt " ute" hver dag og hadde ikke greid noen jobb. Slik kan man ikke være til nytte på en jobb og for meg hadde det ikke vært vits å dra på en jobb der det ikke spiller en rolle om jeg er der eller ikke. 

 

Anonymkode: a84fc...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke ufør selv men har endel plager så jeg kjenner hvordan stigmaet er. Jeg jobber i et fysisk yrke og for at jeg skal greie dagen må jeg ta litt flere pauser. Jeg jobber selvstendig så det går ikke utover andre men likevel så ser folk rart på meg og jeg har fått beskjed fra leder at jeg må si at ; " nå er kroppen vond så jeg må ta en pause" til de som går forbi. Naturlig nok gjør jeg ikke det, for det er bare latterlig. 

Anonymkode: a84fc...164

Jeg håper du får orden i smertene dine. Det er aldri gøy å kjenne seg slik. 

Men dersom smertene tar overhånd en dag, blir du da sykemeldt og så ufør fra den praktiske jobben du har, eller ville du da vurdert de 50 andre jobbene du kunne flyttet yrke til? (Spørsmål fra en uvitende nysgjerrig person)

Anonymkode: 51472...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 8.35):

datingmarkedet

Vel, jeg hadde aldri gått inn i et forhold med noen som er hjemme 80% av arbeidsdagen, og er kronisk lavtlønnet...

Anonymkode: 47085...6ff

[Hololo]

Jeg tror mange uføre tar ting litt vel personlig, vi dømmer ikke enkelt mennesker(noen gjør sikker det og) men vi dømmer hvordan systemet fungere og har statistikker til å backe det,
Uføre har og en tendens til å påstå at alle uføre har det likt.
Uføre er og fort ute med å dømme alle forslag som åpner for at mer uføre kan komme seg ut i samfunnet.

at det er mer uføre trygded der det er lite jobb og at det er større sjanse for folk å bli uføretrygded når foreldrene er det(snakker ikke om arvelige sykdommer, men ofte fra forskjellige ting) er bl.a statestikker som sier meg at miljøet har en påvirkning og det er absolutt ikke slik det skal vær.

Uføre har og en tendens til å bruke eksempler som(du må jobbe mot systemet og det tar mye krefter) som en unnskyldning at alt uføre er reelt, for en syk person så kan jeg tenke meg at dette er en hard kamp, for en "frisk nok" person så er denne kampen mye lettere enn å jobbe 8 timer dagen.

Og det er mye av dette fordommene kommer fra, mange av oss mener at mange uføre ikke burde vært uføre og bidratt enten helt eller delvis i samfunnet.

Men samtidig så vet at jeg at flere har behov for full uføretrygd og jeg har stor medlidenhet til de som dag etter dag sliter med et sykdomsforløp så jeg er sjeleglad for å slippe.

Men vi må ha en mellomting, vi kan ikke "dømme" folk til livstid på uføre når de kanskje kan bistå i samfunnet, om ikke np, kanskje om 5-10-15år
Jeg er og veldig for at det burde vært en revurdering av uføretrygdeden vært 3 eller 5 år men dette kan kanskje bli vanskelig å følge opp(da selvfølgelig ikke på alvorlige sykdomer uten en kur eller myulighet for å bli bedre)

Så kan folk gjerne si at jeg har fordommer, men dette er min mening og noe jeg ofte ytre i de ørten trådene om uføre som stadig dukker opp, jeg dømmer ikke folkene, men hvordan systemet fungere, og med hånd på hjertet så kan jeg si at jeg har null tvil om at vi burde hatt mindre uføre her i landet.

Så må vi ha forståelige for at folk har forskjellige meninger om denne saken, verken vi ikke uføre eller dere uføre kan egentlig vite for sikkert selv om begge parter tror det liker å tro det.

[AnonymBruker]

Det er dessverre kunnskapsløshet og fordommer når det gjelder sykdom og helseplager, som mye annet folk ikke egentlig vet så mye om. 
 

Noe annet er at helseplager gjerne regnes som litt privat. Når man blir kjent med nye folk, eller starter med smalltalk er det gjerne vanlig å holde en lett og ledig tone. Prate om relativt overfladiske ting som om man har begynt å pynte til jul enda, «hvilken julekalender gir du til barna?», håper det snart blir snø og skiføre, osv. 

 

Så antar folk kan bli litt paffe og ukomfortable når man plutselig får høre om uførhet og helseplager ifra en man ikke kjenner godt. Kanskje de føler det litt som om personen skulle ha lagt ut om at mannen var utro med kollegaen og nå går vi til samlivsterapi, mens barnet har begynt å tisse i sengen igjen bla bla, eller lagt ut om økonomiske problemer med forbrukslån, mistet boligen, arveoppgjør etc. Hva skal man svare en person til sånt, når man ikke en gang kjenner personen? 
De fleste har jo egentlig nok med sine egne utfordringer i sitt eget liv. Også kan det jo være lett å anta ting, selv om folk ikke vet. På Tinder siler folk veldig raskt ut folk generelt. Dating skal jo ha handle om flørting, kjemi og om man trives sammen. Lurt å forsøke å unngå mer alvorlige temaer til man blir bedre kjent tenker jeg. 
 

Alle har sine egne utfordringer av en eller annen sort. 
For at folk lettere skal bli kjent med deg som person, anbefaler jeg deg å bare si at du jobber med det og det. Ingen som har noe med økonomien din å gjøre. Økonomi er privat. 
 

Håper vi etter hvert kommer dit at å være ufør er mer akseptert. Du er jo heldig som faktisk jobber noe, da kan du jo bare si det. Verre med de som er for syke til å jobbe i det hele tatt. 

Anonymkode: d806d...638

[Charlene87]

Hadde en venn som var 100 % utfør, jeg var venn med han i et år til jeg droppet han. Han spilte veldig mye på sykdommen sin og hadde offermentalitet. Han var ofte sliten , var veldig mye syk pga han aldri fikk nok søvn pga traumer og stiv kropp. Greit nok at han var utfør ,men han trengte ikke å ha den offementalitetiten. Han gjorde sykdommen sin ganske klart rundt alle og andre, både fysisk og phykisk. DET er noe jeg tenkte han kunne ha droppet, går an å være mer diskre om det , og han forventet at vi skulle ta hensyn og sympati for han hele tiden. Nei uff, han skulle jeg droppet som venn for lenge siden. 

Personligheten hans var heller ikke særlig bra, han var manipultaiv ( noe han trodde jeg ikke la merke til ) var dobbelmoralsk , har tatt han for en del løgner. 

Ellers hadde han selsvfølgelig fine sider, gjorde mange tjenester , som å lage mat når jeg kom hjem , og kjøpte blomster hjalp meg med andre diverse ting når han orket. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd dette direkte, men jeg er heller ikke særlig sosial med folk jeg ikke kjenner. Siden du jobber med noe når du kan, ville jeg personlig bare svart noe vagt om at du driver med "ditten og datten" (den jobben du bruker å gjøre når du klarer det). Det er kun for å unngå pinlige "smalltalk"-situasjoner, skal man bli ordentlig kjent med folk må man selvsagt være helt ærlig. 

Sånne folk som ignorerer deg og har denne typen holdning er uansett ikke noen du vil ha en relasjon til. Det finnes mange som er mye mer forståelsesfulle, heldigvis.

Anonymkode: ec364...d04

[Amali80]

Charlene87 skrev (1 time siden):

Hadde en venn som var 100 % utfør, jeg var venn med han i et år til jeg droppet han. Han spilte veldig mye på sykdommen sin og hadde offermentalitet. Han var ofte sliten , var veldig mye syk pga han aldri fikk nok søvn pga traumer og stiv kropp. Greit nok at han var utfør ,men han trengte ikke å ha den offementalitetiten. Han gjorde sykdommen sin ganske klart rundt alle og andre, både fysisk og phykisk. DET er noe jeg tenkte han kunne ha droppet, går an å være mer diskre om det , og han forventet at vi skulle ta hensyn og sympati for han hele tiden. Nei uff, han skulle jeg droppet som venn for lenge siden. 

Personligheten hans var heller ikke særlig bra, han var manipultaiv ( noe han trodde jeg ikke la merke til ) var dobbelmoralsk , har tatt han for en del løgner. 

Ellers hadde han selsvfølgelig fine sider, gjorde mange tjenester , som å lage mat når jeg kom hjem , og kjøpte blomster hjalp meg med andre diverse ting når han orket. 

Jeg ser ikke helt hvordan dette er relevant for HI?