Uføretrygdet og dømming fra andre. Drittlei

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde aldri datet en som var ufør, jeg går ikke inn i et nytt forhold smed en som har sterkt begrenset helse og sannsynligvis marginal økonomi. For øvrig er det en grunn til at Norge er på toppen i sykemelding og uførhet i verden, og det er fordi vi kan, ikke fordi vi er sykere enn alle andre. Jeg har tre venner som er ufør, to av dem kunne fint jobbet hvis de ville, men hvorfor skal de det? Staten betaler jo for at de kan bedrive hobbyene sine på fulltid (vi snakker daglige fjellturer og to andre relativt krevende hobbyer). Hadde de hatt tidsbegrenset uføretrygd ville de ikke fått det en gang til, og det er mange som dem. For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor du presenterer hele livs og sykehistorien din med en gang du møter noen nye, det alene hadde fått meg til å rygge unna. 

Anonymkode: 4b46b...6b2

Det er rart hvordan alle disse mistrodde uføre skal ha fjellturer som fellesnevner.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skjønte ikke innlegget, eventuelt misforstår du med vilje. Google stereotypi, det forklarer🙂

Anonymkode: d6346...4ed

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var jo for å illustrere hvordan og hvorfor mennesker dømmer hverandre. Du kan lese om tankefeller og generalisering, helt vanlige psykologiske mekanismer. Det var for å forklare noe om hva som er bakgrunnen for at uføre føler seg dømt. Det er fordi de blir det.

Jeg skriver ikke at det er riktig eller fortjent, kun om hvorfor det skjer. Beklager at innlegget gikk over hodet på deg.

Anonymkode: f57f8...98a

Innlegget gikk ikke over hodet mitt, poenget er bare at jeg ikke bryr meg om mennesker som sammenligner alle Midtøsten menn med terror, og HA medlem med uføre, dømmer meg, jeg tenker at da er man faktisk så snever i tankegangen og lite opplyst at det er ikke et tap for meg. 

Anonymkode: cb29d...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner egentlig jeg blir mektig provosert av folk. Virker som at de fleste dømmer uføretrygdede mennesker uavhengig om personen som er uføretrygdet er en grei person. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg er mye utmattet, og sliter med å stå i en fulltidsjobb. Likevell jobber jeg litt ved siden av trygden så mye jeg klarer.

Alikavel dømmer folk meg nord og ned. Når jeg møter nye mennesker, så virker de hyggelig til å begynne med. Men så spør de meg hva jeg jobber med og da får plutselig pipen en annen lyd når jeg forteller om min situasjon.  Jeg er jo selvsagt ærlig om at jeg er 80 % ufør, og da tar de på seg en falsk mine og er «hyggelig» avvisende før de direkte avviser meg og overser meg totalt. Det gjelder når jeg både er ute på datingmarkedet og når jeg treffer nye folk sånn sjenerelt. Hører plutselig ingenting mer fra dem eller de ignorerer meg i sosiale situasjoner, unngår meg så mye de klarer, er passiv aggressiv etc.

Hvorfor er det slik?? Hvorfor kan ikke folk bare godta at alle ikke er like, noen har mer utfordringer enn andre som gjør at de kanskje ikke klarer å stå i en fulltidsjobb. I mine øyne har de ingen rett til å oppføre seg slik de som gjør det. Jeg har jo ikke gjort noe direkte galt og det er da ikke min feil at jeg er syk? Kjenner det koker innvendig og kjenner jeg begynner å bli en smule bitter på slike mennesker for jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg syns det er smålig oppførsel av de rundt.. Flere som opplever dette eller har opplevd dette?

Er nesten blitt sånn at jeg ikke orker å treffe nye mennesker lengre. Jeg har en fast vennekrets som godtar meg slik jeg er for de har trossalt kjent meg hele livet, men nye mennesker er ekstremt stygge i oppførselen og dømmende.

Anonymkode: 2934e...033

Hvorfor forteller du om «din situasjon» til nye mennesker du møter. Det passer seg overhode ikke. Vern om privatlivet ditt. Svar som «jeg er ikke i jobb», «jeg er hjemme», «for tiden jobber jeg ikke» og så SAMTALEEMNE SKIFT - er mer akseptabel.

Det er upassende å snakke om private ting som helse med folk man ikke kjenner. Og uføretrygdet er ikke et yrke, så da holder man litt tilbake.

 

Hilsen også ufør.

Anonymkode: 33d69...056

[Ludovica-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det er en endring i holdninger som brer seg nå. Er jo ikke rart med overskrifter som "Har du ME? Dette har du krav på" og "Disse symptomene gir deg uføretrygd" osv, og folk går rett på. Det er villet politikk hvor man ønsker å presse ut en gruppe med "svake". Heldigvis finnes det oppegående mennesker fortsatt, det er bare litt lengre mellom dem. 

Anonymkode: e4d7b...c22

Jeg tror dette er et godt poeng. Mange får kanskje et inntrykk av at det er lett å bli ufør og at "hvem som helst" kan bli det. Tror det hadde vært lurt om medier ikke skrev slike artikler av typen " 5 trinn til å bli ufør". 

[AnonymBruker]

Ludovica- skrev (2 minutter siden):

Jeg tror dette er et godt poeng. Mange får kanskje et inntrykk av at det er lett å bli ufør og at "hvem som helst" kan bli det. Tror det hadde vært lurt om medier ikke skrev slike artikler av typen " 5 trinn til å bli ufør". 

Er typisk dagbladet som selger abonnement på dette og "Thea 25 viser alt " temaer.. 

Anonymkode: cb29d...c8b

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner egentlig jeg blir mektig provosert av folk. Virker som at de fleste dømmer uføretrygdede mennesker uavhengig om personen som er uføretrygdet er en grei person. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg er mye utmattet, og sliter med å stå i en fulltidsjobb. Likevell jobber jeg litt ved siden av trygden så mye jeg klarer.

Alikavel dømmer folk meg nord og ned. Når jeg møter nye mennesker, så virker de hyggelig til å begynne med. Men så spør de meg hva jeg jobber med og da får plutselig pipen en annen lyd når jeg forteller om min situasjon.  Jeg er jo selvsagt ærlig om at jeg er 80 % ufør, og da tar de på seg en falsk mine og er «hyggelig» avvisende før de direkte avviser meg og overser meg totalt. Det gjelder når jeg både er ute på datingmarkedet og når jeg treffer nye folk sånn sjenerelt. Hører plutselig ingenting mer fra dem eller de ignorerer meg i sosiale situasjoner, unngår meg så mye de klarer, er passiv aggressiv etc.

Hvorfor er det slik?? Hvorfor kan ikke folk bare godta at alle ikke er like, noen har mer utfordringer enn andre som gjør at de kanskje ikke klarer å stå i en fulltidsjobb. I mine øyne har de ingen rett til å oppføre seg slik de som gjør det. Jeg har jo ikke gjort noe direkte galt og det er da ikke min feil at jeg er syk? Kjenner det koker innvendig og kjenner jeg begynner å bli en smule bitter på slike mennesker for jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg syns det er smålig oppførsel av de rundt.. Flere som opplever dette eller har opplevd dette?

Er nesten blitt sånn at jeg ikke orker å treffe nye mennesker lengre. Jeg har en fast vennekrets som godtar meg slik jeg er for de har trossalt kjent meg hele livet, men nye mennesker er ekstremt stygge i oppførselen og dømmende.

Anonymkode: 2934e...033

Personlig ville jeg ikke vært interessert i å date en ufør. Er man ufør, er det fordi man er syk eller såpass skadet at man ikke kan jobbe. Og da er det også en del begrensninger i privatlivet. I tillegg vil det ha begrensninger på økonomien.

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi mange som er uføre klarer å jobbe kanskje 1-2 timer i uken? Har en form for restevne.Da trenger man ikke være 100%ufør i mine øyne. 

Anonymkode: 920d4...4a3

Så du synes de dkal være 96% uføre, tror du det finnes mange stilinger med 2 timer arbeid i uka?

[AnonymBruker]

Brunello skrev (17 minutter siden):

Personlig ville jeg ikke vært interessert i å date en ufør. Er man ufør, er det fordi man er syk eller såpass skadet at man ikke kan jobbe. Og da er det også en del begrensninger i privatlivet. I tillegg vil det ha begrensninger på økonomien.

Men da har man andre verdier som man setter høyere. Mennesker som er ufør er da gode støttespillere, samlivspartnere og gode mennesker selv om de ikke kan jobbe. Penger trenger ikke å være en hindring, hva skjedde med det varme, medmennskelige? Er det bare penger, arbeid på hjemmefronten som teller? 

De fleste, selv ufør, greier å ta seg av seg selv, hus og hjem, resten kan man faktisk få til.

Anonymkode: cb29d...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi mange som er uføre klarer å jobbe kanskje 1-2 timer i uken? Har en form for restevne.Da trenger man ikke være 100%ufør i mine øyne. 

Anonymkode: 920d4...4a3

Kanskje du kan hjelpe meg å finne en jobb som synes det er greit at jeg kommer og går som jeg vil, kan være at jeg avlyser 5 min før vakta mi starter pga et anfall, eller bare ikke dukker opp fordi jeg er syk. De finnes det vel flust av, hæ? 

Anonymkode: cb29d...c8b

[Queeny]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi mange som er uføre klarer å jobbe kanskje 1-2 timer i uken? Har en form for restevne.Da trenger man ikke være 100%ufør i mine øyne. 

Anonymkode: 920d4...4a3

Unnskyld meg, dette er ikke på noen måter gjennomførbart å logisk å få til siden de fleste ønsker å ha noen som kan jobbe minst 3-4 timer per skift. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men da har man andre verdier som man setter høyere. Mennesker som er ufør er da gode støttespillere, samlivspartnere og gode mennesker selv om de ikke kan jobbe. Penger trenger ikke å være en hindring, hva skjedde med det varme, medmennskelige? Er det bare penger, arbeid på hjemmefronten som teller? 

De fleste, selv ufør, greier å ta seg av seg selv, hus og hjem, resten kan man faktisk få til.

Anonymkode: cb29d...c8b

Uføre har store begrensninger. De kan ikke jobbe grunnet en sykdom eller skade. Jeg har lært av kvinneguiden at alle uføre mesteparten av tiden ikke kan leve normale liv. Når vi ser de være aktive, er det på et tidspunkt de endelig har orket å gå ut på en god dag. Og en slik person vil ikke jeg leve med. Jeg synes det er kjedelig de få dagene i året kona er syk og ikke orker normale aktiviteter.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (5 minutter siden):

Uføre har store begrensninger. De kan ikke jobbe grunnet en sykdom eller skade. Jeg har lært av kvinneguiden at alle uføre mesteparten av tiden ikke kan leve normale liv. Når vi ser de være aktive, er det på et tidspunkt de endelig har orket å gå ut på en god dag. Og en slik person vil ikke jeg leve med. Jeg synes det er kjedelig de få dagene i året kona er syk og ikke orker normale aktiviteter.

Da er du jammen sneversynt, i allefall hvis du tar kvinneguidens beskrivelse for fakta.... 

Anonymkode: cb29d...c8b

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da er du jammen sneversynt, i allefall hvis du tar kvinneguidens beskrivelse for fakta.... 

Anonymkode: cb29d...c8b

Mener du at mennesker som er så syke at de ikke kan jobbe lever helt normale liv på fritiden? I så tilfelle er det noe helt galt med systemet.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 minutter siden):

Mener du at mennesker som er så syke at de ikke kan jobbe lever helt normale liv på fritiden? I så tilfelle er det noe helt galt med systemet.

Nei det er ikke det, det er ikke slik at man blir grønnsak før en får ufør, mange som får uføretrygd kan ha et liv utenom jobb fordi de ikke trenger å bekymre seg for å måtte jobbe, eller sliter seg ut helsemessig på å ha en jobb, men de kan med sine begrensninger ha greie liv utenom. Hva slags begrensninger det kan være varierer jo, men jeg tipper mange folk du ser til hverdags ute, hadde du ikke tippet var ufør. Selv om man har dårlige dager, kan man ha et greit liv. Man kan kanskje ikke gjøre alt det andre kan, men man kan gjøre noe. 

Men du har høye krav til kona di, som kjeder deg de få dagene hun er syk og ikke orker det du vil. 

Anonymkode: cb29d...c8b

[Brunello]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nei det er ikke det, det er ikke slik at man blir grønnsak før en får ufør, mange som får uføretrygd kan ha et liv utenom jobb fordi de ikke trenger å bekymre seg for å måtte jobbe, eller sliter seg ut helsemessig på å ha en jobb, men de kan med sine begrensninger ha greie liv utenom. Hva slags begrensninger det kan være varierer jo, men jeg tipper mange folk du ser til hverdags ute, hadde du ikke tippet var ufør. Selv om man har dårlige dager, kan man ha et greit liv. Man kan kanskje ikke gjøre alt det andre kan, men man kan gjøre noe. 

Men du har høye krav til kona di, som kjeder deg de få dagene hun er syk og ikke orker det du vil. 

Anonymkode: cb29d...c8b

Klassisk kg svar. Når det gjelder det å jobbe, er de uføre så syke at de ikke kan noe. Mennenes en gang det gjelder dating og fritid, er de friske som bare det. Enten lyves det, eller så blir man ufør alt for lett.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Klassisk kg svar. Når det gjelder det å jobbe, er de uføre så syke at de ikke kan noe. Mennenes en gang det gjelder dating og fritid, er de friske som bare det. Enten lyves det, eller så blir man ufør alt for lett.

Så i følge deg kan en ikke få ufør med mindre en ligger som en grønnsak hjemme og ikke kan tørke seg selv en gang. Got it. 

Anonymkode: cb29d...c8b

[AnonymBruker]

Av denne grunnen har jeg aldri sakt til en eneste person at jeg er uføre, føltes feil å skrive også.

De som kjenner meg og vet, har visst om plagene hele veien. Har kun måtte sakt det i helse situasjoner og da har jeg ikke sakt det, men ventet uten å ville si noe, hvor de har gjettet seg frem selv. Skikkelig kleint. 

Har ikke hilst på naboen, som tror jeg hater dem. Hat bodd her snart et år. Det er skikkelig dritt å være ufør. Også det å være i situasjonen ikke bare det sosiale. 

Men greit vi får hjelp da, mange som har det verre med problemer og bor på gata.

Anonymkode: be1d9...fcf

[Brunello]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så i følge deg kan en ikke få ufør med mindre en ligger som en grønnsak hjemme og ikke kan tørke seg selv en gang. Got it. 

Anonymkode: cb29d...c8b

Nei. Også klassisk kg svar å gå i forsvar med å tillegge andre helt andre meninger enn de man har.

Det er en kjensgjerning at ca. 50% av de uføre i Norge ikke hadde blitt det i Sverige. Og enda færre i land som USA, Italia og Spania. I de landene hadde det vært snakk om andre ytelser fordi man ikke anses som varig ute av stand til å jobbe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

At man ikke vil date en ufør er vel en ærlig sak? Dere har dårlig økonomi og helse, det er ikke noe jeg frivillig ville gått inn i. 

Anonymkode: 5d9a7...e0f

Alle uføretrygdede har ikke dårlig økonomi. Jeg får inn nesten mer enn de i lavtlønnede yrker. I tillegg eier jeg leilighet. Det er takket være uføretrygden at jeg har leilighet og økonomisk forutsigbarhet. 

Helsen min går i bølge daler, men den er såpass ustabil at den ikke er forutsigbar med en jobb. Jeg jobber ikke fordi at jeg ikke har inntekstevne pga sykdom. Men jeg har restarbeidsevne, og kan ha gode perioder. 

 

Anonymkode: dda8e...0e6

[AnonymBruker]

Begrepet ufør er stort og litt uhåndgripelig. Jeg skjønner jo at en del absolutt trenger det, og så er det de som ikke gjør det. Det er jo også sånn at vi mest sannsynligvis vil miste luksusen med sykepenger som vi kjenner den i dag. De av oss som har mange år bak oss i arbeidslivet, lite syk og har bidratt til fellesskapet kan jo kjenne på den. Norge kan ikke holde på som nå, og det går også utover de av oss som aldri har utnyttet systemet. Jeg håper også kontantstøtten forsvinner så alle barn, særlig de utdatte med minoritetsbakgrunn, kommer seg i barnehagen og får gode nok norskkunnskaper til de starter på skolen . Da vil også flere henge med og assistenter og den kostnaden går ned og skolene bedre økonomi. Jeg håper på flere spesialskoler for de barna som blir tvunget inn i enhetsskolen, som fort skaper "skoletapere" som igjen fører til tapt arbeidskragt.

Går du inn på apper som tiktok og ser på de live-sendingene sitter det folk live 24/7 og klager på livet og trygd, og når folk klarer det, klarer man mye annet også. Det er disse som ødelegger for de som faktisk er for syke for å jobbe. Vi er så opptatt av rettigheter, så flaks man er født i Norge, rettigheter men det er lite fokus på plikter. 

Anonymkode: a1ad7...bef