Mine behov blir ikke sett

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du er konfliktsky. 

Bare si at du drar, problemet løst.

Anonymkode: ab633...485

Det er nok sant. I tillegg ønsker jeg ikke å være den kjipe personen som drar med seg mannen hjem når han hygger seg. Men han er tydelig på at jeg ikke må dra uten han. 
Ikke enkelt. 
Men ja, jeg kan dra uten han neste gang, men gi han tilbudet om å bli med.

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har rett i at han ikke skal måtte tilfredsstille mine behov. Han har IKKE ansvar for mine behov, det er jeg som har. 
Men jeg kan bli skuffet over at han ikke holder planen/samarbeider og hjelper meg på vei. Vi er et team, og jeg støttet han ved å vente på han og kjøre han hjem. Som mange andre skriver så kunne jeg bare ha dratt. Han må jo ta ansvar for seg selv! Men jeg ønsker ikke sette han i en vanskelig situasjon, nettopp fordi jeg bryr meg om han og ønsker han vel. Det samme får jeg ikke så ofte tilbake. Og det kan godt være at jeg her forventer for mye, men jeg kunne ønske at en avtale ble holdt. Hvorfor ellers lage en avtale? 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

Jada, men dette går mer på hva du ønsker og vil. Ikke behov, det er mer skrevet i stein.

Anonymkode: 1d5a9...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har rett i at han ikke skal måtte tilfredsstille mine behov. Han har IKKE ansvar for mine behov, det er jeg som har. 
Men jeg kan bli skuffet over at han ikke holder planen/samarbeider og hjelper meg på vei. Vi er et team, og jeg støttet han ved å vente på han og kjøre han hjem. Som mange andre skriver så kunne jeg bare ha dratt. Han må jo ta ansvar for seg selv! Men jeg ønsker ikke sette han i en vanskelig situasjon, nettopp fordi jeg bryr meg om han og ønsker han vel. Det samme får jeg ikke så ofte tilbake. Og det kan godt være at jeg her forventer for mye, men jeg kunne ønske at en avtale ble holdt. Hvorfor ellers lage en avtale? 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

Dette er problemet. 
 

Og han skjønner ikke problemet ditt, for han opplever ikke det samme! Du gir jo masse til han, så her er det ikke noe problem - i følge han…
 

Hvis han hadde dratt huet ut av sitt eget rasshøl, så hadde han kanskje skjønt problemet, men det vil han nok neppe. 
 

(Jeg syns ofte at de menneskene som kaller andre for kontrollerende, er de som er mest kontrollerende selv…)

Anonymkode: c5ab9...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg skal lese litt om det. Tror kanskje du er inne på noe her… Jeg opplever ofte å være den som må ta ansvar, og at hans ønsker og behov på en måte settes foran mine ved at han har forventninger som jeg ikke alltid klarer å innfri. Når det skjer blir han enten svært lei seg eller svært oppgitt og høylydt. Det fører til at jeg vegrer meg mer og mer for å dele mine tanker. 
Og dette er noe jeg har tenkt en del på, men ikke klart å sette fingeren på. 
Takk for et konkret innspill! 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

Leit å høre, jeg et glad jeg kunne gi deg noe å tenke på, det må ikke være sånn, bare fordi han piper høyest og sutrer mest så skal ikke du glemmes.

Noen over her nevnte mannebaby, mulig det er en slik du har.. som et barn som kommer foran alt.. 

Anonymkode: b7b7f...781

[AnonymBruker]

Du må begynne ta ansvar for deg selv, ts. Du er ikke mammaen til kjæresten din. Ei heller er du hans personlige assistent og han en person med behov for slik bistand.

La oss si dere er enige om at han kjører. Du vet det er en reell sjanse for at han bryter den avtalen. Så da legger du en plan for å komme deg hjem - alene - uten han. Når du ønsker dra sier du til han - en enkelt gang - at nå drar du, vil han være med? Svarer han ikke, drar han på det, sier han at han ønsker bli «litt til»? Ok. Da tar du avskjed med vertskapet og drar. Har dere bil og du er edru? Da kjører du hjem. 
 

Velger han å problematisere valgene dine samme kveld eller neste dag? Da ser du på han og sier «men kjære vene (som du står fritt til å erstatte med bannord) da, jeg er vel ikke mammaen din?» og så ler du og begynner med noe annet. Insisterer han på å ta denne samtalen? Da sier du «vet du hva, du er mer enn gammel nok til å ta ansvar for deg selv. Jeg kommer å ta det.»

Gitt, altså, at du ønsker å ha et forhold med denne mannen. Jeg vet ikke hvorfor du skulle ønske det, men det er ditt liv. Øsnker du ha et forhold med han? Godta at han er som han velger å være. Og slutt - helt og absolutt - å ta ansvar for han. Om han foreslår du skal ta ansvar? Le av han. Slike forslag er ikke verdt annet enn latterliggjøring.

Anonymkode: 0278a...b64

[AnonymBruker]

avent skrev (9 minutter siden):

Hvorfor skaffer dere ikke bare sjåfør sånn at dere begge kan drikke ?? Eller at dere tar en taxi hjem ? Eller at dere bare kjører bort å så henter bilen neste dag ?

Om du ikke planer om å drikke for at du ikke føler deg i form så skjønne jeg ikkje hvorfor du i utgangspunktet gidder å være med på fest? Si til ham at du ikke gidder for at du ikke er helt i form men at du kan kjøre han. Du må sette grenser for deg selv og andre.

Når mannen vil på fest men jeg ikke gidder så ber jeg bare han om å gå alene, da skaffer han seg selv sjåfør og kommer seg helt fint hjem uten å involvere meg. Eneste han spør om er om jeg er hjemme siden vi har barn eller om han må skaffe barnevakt. Er jeg hjemme så trenger vi ikke barnevakt. Samme om det er jeg som skal ut. Ingen av oss lager noe stor greie ut av det. Er vi bedt ut sammen så skaffer vi barnevakt og sjåfør eller så kjører vi bort og tar en taxi hjem. Blir en av oss dårlige eller vil hjem så går den hjem uten å lage noe styr utav det. Da tar den taxi hjem eller får noen til å hente..

Fordi at når jeg foreslår dette, så mener han at det er bedre at han kjører hjem. Og han vil ikke bruke penger på taxi. 
 

Det var et unntak sist gang, fordi jeg ikke forutså at jeg skulle føle meg verre utover kvelden. I tillegg handler det også helt ærlig om at han reagerer negativt de gangene jeg ikke blir med. Jeg foreslår at han kan dra uten meg, men det ønsker han ikke. Han mener jeg bør kunne strekke meg litt selv om jeg ikke er helt i form fordi han selv hadde dratt om han var småforkjølet. Jeg har forsøkt å si at jeg ser annerledes på det, men han virker ikke å forstå. 
Men jeg drar dit ikke igjen/andre steder om jeg ikke er i form senere. 

Jeg prøver å sette grenser, men jeg kan nok bli flinkere på det. Denne gangen trodde jeg vi hadde en enighet og tenkte ikke at det skulle bli et problem før det plutselig ikke eksisterte en avtale/enighet lenger.

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

Jeg ser en annen her som ikke er god til å sette grenser og det er deg. Han bestemmer. Du følger etter.

Hvis det er uaktuelt for ham å være på en fest uten deg så får han bli med deg hjem når du drar. Så får han heller furte. Hvis han vil bli, så får han bli, og så drar du hjem. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre det du vil. Han har ikke dårlig samvittighet for å gjøre det han vil, og til og med holde deg igjen når du ikke vil.

Dere er forskjellig og det må dere begge akseptere. Det betyr at dere ikke alltid er sammen og gjør alt sammen.

Du lever med en personlighet som faktisk er dels uomtenksom og dominerende. Det betyr ikke at han er dårlig , men hvis man skal leve med slike mennesker så må man sette mer grenser enn det man må gjøre med en som lytter mer og tar mer hensyn til partner. Hvis du vil leve med akkurat ham, så må du ta noen grep for deg selv. Når du vil hjem så drar du hjem, uansett hva han sier.

Dette er bare én konkret situasjon skjønner jeg. Du skal ikke argumentere for dine behov i et forhold. Dine grunnleggende behov skal være viktige for partner, og de kan ikke argumenteres bort. Derfor skal du stå på behovene dine og ikke gå inn i en diskusjon om dem. Dominerende personligheter vinner alltid i diskusjoner med mennesker som har en tendens til å utslette seg selv, sliter med å hevde seg og som forsøker å forstå alle andre. Dine behov, ønsker og lyster er ikke noe som skal trenge å begrunnes med noe som helst annet enn følelser, slik det også er for ham.

Anonymkode: 75019...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jada, men dette går mer på hva du ønsker og vil. Ikke behov, det er mer skrevet i stein.

Anonymkode: 1d5a9...577

Greit. Det er mulig det er mer riktig å definere det som et ønske. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du må begynne ta ansvar for deg selv, ts. Du er ikke mammaen til kjæresten din. Ei heller er du hans personlige assistent og han en person med behov for slik bistand.

La oss si dere er enige om at han kjører. Du vet det er en reell sjanse for at han bryter den avtalen. Så da legger du en plan for å komme deg hjem - alene - uten han. Når du ønsker dra sier du til han - en enkelt gang - at nå drar du, vil han være med? Svarer han ikke, drar han på det, sier han at han ønsker bli «litt til»? Ok. Da tar du avskjed med vertskapet og drar. Har dere bil og du er edru? Da kjører du hjem. 
 

Velger han å problematisere valgene dine samme kveld eller neste dag? Da ser du på han og sier «men kjære vene (som du står fritt til å erstatte med bannord) da, jeg er vel ikke mammaen din?» og så ler du og begynner med noe annet. Insisterer han på å ta denne samtalen? Da sier du «vet du hva, du er mer enn gammel nok til å ta ansvar for deg selv. Jeg kommer å ta det.»

Gitt, altså, at du ønsker å ha et forhold med denne mannen. Jeg vet ikke hvorfor du skulle ønske det, men det er ditt liv. Øsnker du ha et forhold med han? Godta at han er som han velger å være. Og slutt - helt og absolutt - å ta ansvar for han. Om han foreslår du skal ta ansvar? Le av han. Slike forslag er ikke verdt annet enn latterliggjøring.

Anonymkode: 0278a...b64

Dette var nyttig å innsiktsfullt. Jeg skjønner at jeg selv må gjøre noe aktivt for å håndtere det på en bedre måte. 
 

Om jeg ønsker å ha et forhold med han er todelt. Han har flere gode sider, som jeg oppriktig liker. Og jeg bryr meg oppriktig om han.
Samtidig er forskjellene mellom oss så store til tider at det blir vanskelig. Han klarer ikke å forstå fordi han selv ikke er som meg. Om jeg er rolig, men bestemt og kommenterer på noe -  Da får jeg høre at jeg ikke tåler noe, at jeg er sensitiv. Dette ler jeg bort, men da er det plutselig feil av meg fordi jeg ler av han. Hvordan kan jeg sitte der å le av han?? 

Denne siden og væremåten er svært dominerende og ulik fra meg, som er mindre dominerende av person og mer konfliktsky. Ei heller en side ved han jeg verdsetter. Men jeg har ikke økonomi til å dra fra han, tragisk nok.
 

Da håper jeg selvsagt han forandrer seg, men det er mulig ønsketenkning.
 

TS 

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så derfor spør jeg om jeg da kan bruke noen sko som jeg aldri pleier å kjøre med, fordi det er ubehagelig og vanskelig å kjøre med de.

Anonymkode: 0b94f...0d5

Er dette virkelig et problem du ikke kan finne en løsning på selv? Som å kjøre i normale sko og bytte til de høyhælte når du kommer frem? 

Anonymkode: 2bd44...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg ser en annen her som ikke er god til å sette grenser og det er deg. Han bestemmer. Du følger etter.

Hvis det er uaktuelt for ham å være på en fest uten deg så får han bli med deg hjem når du drar. Så får han heller furte. Hvis han vil bli, så får han bli, og så drar du hjem. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre det du vil. Han har ikke dårlig samvittighet for å gjøre det han vil, og til og med holde deg igjen når du ikke vil.

Dere er forskjellig og det må dere begge akseptere. Det betyr at dere ikke alltid er sammen og gjør alt sammen.

Du lever med en personlighet som faktisk er dels uomtenksom og dominerende. Det betyr ikke at han er dårlig , men hvis man skal leve med slike mennesker så må man sette mer grenser enn det man må gjøre med en som lytter mer og tar mer hensyn til partner. Hvis du vil leve med akkurat ham, så må du ta noen grep for deg selv. Når du vil hjem så drar du hjem, uansett hva han sier.

Dette er bare én konkret situasjon skjønner jeg. Du skal ikke argumentere for dine behov i et forhold. Dine grunnleggende behov skal være viktige for partner, og de kan ikke argumenteres bort. Derfor skal du stå på behovene dine og ikke gå inn i en diskusjon om dem. Dominerende personligheter vinner alltid i diskusjoner med mennesker som har en tendens til å utslette seg selv, sliter med å hevde seg og som forsøker å forstå alle andre. Dine behov, ønsker og lyster er ikke noe som skal trenge å begrunnes med noe som helst annet enn følelser, slik det også er for ham.

Anonymkode: 75019...cfc

Det er nok sant! Jeg tenkte faktisk på det selv da jeg leste innlegget jeg skrev - at jeg også har slike utfordringer i så fall. 

tusen takk! 

Du har helt rett i alt det du skriver, og jeg fikk mer å tenke på. Det er til stor hjelp. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dette virkelig et problem du ikke kan finne en løsning på selv? Som å kjøre i normale sko og bytte til de høyhælte når du kommer frem? 

Anonymkode: 2bd44...027

Vel, det hadde ikke vært et problem hvis ikke det var for at vi hadde en enighet. Men jeg gjør ikke det igjen for å si det slik. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Og det kan godt være at jeg her forventer for mye, men jeg kunne ønske at en avtale ble holdt. Hvorfor ellers lage en avtale? 

Anonymkode: 0b94f...0d5

Hvorfor fortsetter du å "lage avtaler" når du vet av erfaring at de aldri blir holdt? 

Anonymkode: 2bd44...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Dette er problemet. 
 

Og han skjønner ikke problemet ditt, for han opplever ikke det samme! Du gir jo masse til han, så her er det ikke noe problem - i følge han…
 

Hvis han hadde dratt huet ut av sitt eget rasshøl, så hadde han kanskje skjønt problemet, men det vil han nok neppe. 
 

(Jeg syns ofte at de menneskene som kaller andre for kontrollerende, er de som er mest kontrollerende selv…)

Anonymkode: c5ab9...17b

Takk for svar! Det synes som du forstår mitt perspektiv. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor fortsetter du å "lage avtaler" når du vet av erfaring at de aldri blir holdt? 

Anonymkode: 2bd44...027

Jeg håper vel på at han omsider klarer å ta ansvar og holde dem. Ofte er det han som initierer til å lage disse avtalene, ikke jeg - noen som gjør det mer fortvilende når de så blir brutt.

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Godt spørsmål. Det er nok fordi jeg er for snill og fordi jeg tror han kommer til å bli nokså skuffet av meg hvis jeg hadde gjort det. 

Jeg tror du er som kona Martha i dimme-sketsjen til Marve Fleksnes. Neste gang så drar du når du vil uten å mase og fjase på typen. Du sier, jeg må dra nå og takk for meg. Så drar du.

Anonymkode: 7b279...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Samboer og jeg har en gjenganger som tærer på forholdet. Det handler om de gangene jeg forsøker å uttrykke mine behov, som er forskjellig fra hans behov. 
Som regel skjer det slik: Hendelse skjer hvor jeg følte at mine behov ikke ble sett, og når anledningen byr seg tar jeg det opp med han. Jeg sier min mening om at nå synes jeg ikke det var greit og forklarer mine tanker. Jeg er tydelig og bestemt, men ikke kjeftete eller klagete. Deretter blir han oppgitt fordi jeg «måtte si ifra». Han mener så at det er unødvendig og hvorfor vil jeg velge en kamp på nettopp dette? 

Selv forsøker jeg ikke å ta en kamp eller skape en diskusjon/krangel, jeg prøver bare å formidle mine behov. Men han går i vranglås og mener det skal være helt unødvendig å uttrykke dette overfor han. Og så sier han selv at han ikke hadde reagert på den måten eller sagt noe i det hele tatt! Han blåser det opp til at jeg hakker på han og er ufin fordi jeg bare sier min mening. 

Hadde han bare sagt: Jeg forstår det, men jeg tenkte meg ikke om - eller noe lignende, hadde det gått bra. Men når han vrir det rundt til at jeg nærmest ikke får uttrykke mine behov uten at det i hans øyne er jeg som starter en krangel, føler jeg det som håpløst og slitsomt. 

Et konkret eksempel er om vi er på fest, besøk eller andre arrangementer. Vi snakker da sammen før vi drar om for eksempel hvem som skal drikke og hvem som eventuelt skal kjøre, samt hvor lenge vi skal være der før vi drar hjem. I mine øyne har vi da kommet fram til en enighet som begge er fornøyd med. Men når vi er på sammenkomsten, kan han plutselig begynne å drikke likevel. Da er det andre som overtaler han til det, og han «glemmer» avtalen vår. Han glemmer til og med at jeg for eksempel er forkjølet, men ble med fordi han så gjerne ønsket det. Og så går tiden og vi drar ikke hjem som planlagt. Det går som regel fint når jeg er i form, men ikke når jeg føler meg mindre på topp. 
Det ender med at det er jeg som hver gang må si at det nå er på tide å dra hjem for min del, og nærmest må slepe han ut fra sammenkomsten.

Jeg sier at jeg ønsker å dra snart, og han drar så som regel på spørsmålet, og spør om vi ikke kan være enda en stund til, dette foran andre. Og jeg blir irritert, men holder det inni meg. Vet ikke hva jeg skal si, fordi jeg allerede har sagt at jeg vil dra. Han kan jo være der lenger for min del uten meg, men som regel er det uaktuelt for han. Så da fortsetter tiden å gå, og når jeg til slutt får dratt han ut til bilen, så blir jeg lei. Lei av at vi har en avtale om når vi skal hjem, men at han foran andre drar på det for å få oss til å være der lenger. Lei av at han ikke tar hensyn til mine behov også. Lei av at det er jeg som så må kjøre hjem fordi han plutselig ombestemte seg . Og deretter veldig lei av at hvis jeg da kort og enkelt sier at det ikke var helt greit for meg, så utløser det en krangel fordi han mener JEG er urimelig og fordi han selv ikke hadde hatt problem hvis det var omvendt. 
 

Han høres ut som en drittsekk når jeg skriver det slik, og på en måte kan han oppføre seg litt slik, men slik jeg kjenner han tror det handler mer om at han selv ikke klarer å sette grenser og at han derfor forventer så mye tilbake fordi han selv ikke har så mange personlige grenser. Han har heller ikke erfaring fra forhold tidligere, men vi har vært sammen en god stund og dette er noe jeg mener han burde ha skjønt for lenge siden. 
 

Kan noen gi innspill til hvordan dette kan bli bedre? Jeg ønsker å kunne uttrykke mine behov uten at han blir så oppgitt på meg at det utløser en krangel hvor det er han som snakker, og hvor jeg så blir anklaget for at jeg hakker på han og gjør det vanskelig. 
Jeg opplever dette som et så pass stort problem at det må bli bedre for at ting skal fungere på sikt, og det er frustrerende og leit at han nærmest mener jeg er egoistisk og ikke kan sette noen av mine behov til side for hans festligheter.

Anonymkode: 0b94f...0d5

Når det kommer til eksempelet fest, si at du drar så får han finne ut hvordan han kommer seg hjem selv. Verre er ikke den. Det er vel tydelig i hans handlinger at fest betyr at han skal drikke seg full og han vil være ute så lenge han vil. Så får han gjøre det, han kan jo ikke tvinge deg til å bli akkurat som at du ikke kan tvinge han til å dra. Hvorfor dra på fest når du ikke er i form? 

Lever med en som ikke ser mine behov i det hele tatt, her anakker vi 10 ting daglig som jeg blir overkjørt på. Så for min del virket dette veldig enkelt å løse. Evt får du kjøre og hente han når du ikke er i form. 

Anonymkode: dbac0...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg håper vel på at han omsider klarer å ta ansvar og holde dem. Ofte er det han som initierer til å lage disse avtalene, ikke jeg - noen som gjør det mer fortvilende når de så blir brutt.

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

Lukk ørene, åpne øynene. Se handling ikke ord. Han sier det han sier for å overtale deg. Så kjører han på med sitt for å få det på sin måte. Nå vet jo du hva som skjer hver gang. Si at du kjører og henter, er hjemme i mellomtiden. 

Anonymkode: dbac0...853

[AnonymBruker]

Hvordan snakker dere sammen dagen etter at slike avtaler er blitt brutt? Tar han initiativ til en samtale, eller er det alltid du? Sier han uoppfordret unnskyld? Er han forståelsesfull eller mer irritert? Hva blir dere enige om å gjøre annerledes neste gang? Gir han deg det du trenger for å reparere, eller blir ting bare feid under teppet? 

Anonymkode: f0269...48f

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du har fått noen innsikter allerede, så jeg støtter deg bare på det. 

Pass på deg selv. Det er nok antakelig lettere for han å forholde seg til også. Snille piker blir utnyttet. Og en veldig effektiv måte å utnytte er å spille på samvittighet. 

Han: kan du ikke bli litt til? Jeg har ikke lyst til å reise. Jeg har ikke lyst til at jeg må bruke penger på taxi fordi jeg bryter avtalen vår. Det er mye lettere for meg om du ofrer deg, så slipper jeg! Du pleier jo alltid å gi deg, så det gjør du sikkert nå også. 

Anonymkode: 47169...695