AnonymBruker Skrevet 23. november #1 Del Skrevet 23. november Hei Jeg er en kvinne i midten av 30 årene, har et barn på 3 år og en flott mann. Familien min betyr alt for meg. Jeg er i 100% jobb, og er en aktiv dame som liker å trene. Har et sunt forhold til det å og bevege meg/være aktiv, men har alltid hatt et litt anstrengt forhold til mat. Er glad i mat, og skulle nok ønske jeg kunne begrense meg litt med godteri og usunn mat (mat kan være følelser jeg føler på). Jeg vet jeg er en sterk dame, er trent og aktiv men skulle ønske jeg klarte å gå ned noen kg. Og kroppen endrer seg etter man har fått barn. Jeg føler nå for tiden at tankene er litt for ofte om kropp/mat, og at det går utover hvordan jeg føler meg, spesielt på kveldstid. De siste ukene har jeg 3-4 ganger i uken fått opp mat/godteri i retur om kvelden.. jeg VET dette ikke er bra for kropp/tannhelsen. Jeg hadde dette i noen mnd for 6 år siden (da stod jeg oppi noe tøft på privaten), men klarte å kvitte meg med problemet etterhvert, inntil for noen uker siden. Jeg føler skam og får dårlig samvittighet ovenfor mann og barn som jeg skjuler det for. Jeg har tatt kontakt med helsestasjon, og venter på å bli satt opp på samtale med psykolog (er litt ventetid). Hovedgrunnen til at jeg tok kontakt for å få samtale, er for at jeg vil være den beste mamman for ungen min, og da må jeg ha det bra med meg selv. Jeg vet slike tråder som dette, blir stengt men håper jeg kan først kan få noen tilbakemeldinger og gode ord<3 Noen med erfaringer med å få hjelp før det går for langt? ts Anonymkode: 2cfd0...8ac 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. november #2 Del Skrevet 23. november Så vondt at du må slite med dette, men så bra du tar tak i det og vil ha hjelp! ROS har tilbud som jeg hører godt om, både fysiske samtaler og chat som er tilgjengelig. Henvisning er heller ikke nødvendig. Sjekk også psykisk helsehjelp i kommunen. I Oslo har vi hvert fall lavterskeltilbud, men jeg kan ikke si noe om erfaringen folk har derfra. Det er vel DPS med fastlegen din har henvist deg til, eller? Anonymkode: fd0ae...30e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. november #3 Del Skrevet 23. november AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hovedgrunnen til at jeg tok kontakt for å få samtale, er for at jeg vil være den beste mamman for ungen min, og da må jeg ha det bra med meg selv. Dette er det beste du kunne ha gjort. Du har selvinnsikt, du ønsker hjelp og du søker hjelp. Jeg har tidligere slitt med spiseforstyrrelser og har blandt annet ødelagt tennene mine. Det er ikke kjekt..... Er per i dag frisk og har vært det siden barna kom til verden. Fikk god hjelp, men tannhelsa er fortsatt ikke på plass og det hemmer med MYE mer enn noen kilo ekstra. Hold fast på at du har tatt tak i dette og at du kan få hjelp. Lykke til Anonymkode: abfba...f1c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. november #4 Del Skrevet 23. november Takk for tilbakemelding ❤️ Har ikke tatt det opp med fastlege, pga jeg ikke føler jeg kan ta opp sånne ting med vedkommende. (men er på venteliste til en ny fastlege). Er henvist via helsestasjonen i kommunen. Så tenkte det kunne være en bra start. ts Anonymkode: 2cfd0...8ac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. november #5 Del Skrevet 23. november Setter pris på flere tilbakemeldinger ts Anonymkode: 2cfd0...8ac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. november #6 Del Skrevet 24. november Jeg vil på sterkeste anbefale deg å oppsøke hjelp, enten i form av telefon/chat telefon, rask psykisk helsehjelp der du bor eller fastlege. Det er ingenting å skamme seg over, er veldig mange som sliter med spiseproblematikk idag dessverre. Det aller viktigste er uansett at du er bevisst på det og ønsker å gjøre en endring ❤️ Jeg startet selv som deg med å laste opp bittelitt etter godteri/junk hvis jeg var kvalm. Sakte men sikkert (men fortere enn jeg var klar over) mistet jg totalt kontrollen over det. Det er utrolig skummelt. Jeg trodde aldri jeg skulle få spisefortyrrelser for jeg har alltid vært glad i mat og i kroppen mon... Mens jeg var i jobb spydde jeg på jobb jevnlig, alle kollegaer visste det. På det verste ble jeg sykmeldt, og alt jeg gjorde var å spise og kaste opp fra morgen til kveld, stjal mat i butikker for budsjettet holdt ikke (kan love deg en ekstrem skamfølelse når du blir tatt for det),isolerte meg fra venner, brudd med kjæreste. Til og med vann drakk jeg og kastet opp. Det var avhengighetsskapende. Ingen interessert betydde noe lenger. Jeg lukta vondt. Tennene mine etset bort (tuller ikke, halvparten av lengden forsvant fra syreskader) Slik holdt jeg på i 7år. Nå sitter jeg med prikker på rulleblad, ødelagte relasjoner, 20 falske tenner og jeg har knapt emalje på noen av tennene. Livet mitt kommer til å bestå av ekstremt mye tannlegeregninger da tennene ikke varer evig. Jeg fikk blodpropp som følge av høyt kolesterol som man kan få av bulimi, og jeg har lett nyreskade av kronisk dehydrering. Lista er lang. Det er ikke meningen å bedrive skremselspropaganda, men det er realiteten av hva en sånn sykdom KAN gjøre med deg, selv om man ofte tenker "det skjer ikke meg". Det skjedde meg. Lykke til, jeg heier på deg. Kunne jeg gått tilbake i tid skulle ønske jeg var bevisst på det tidspunktet du er nå. Varme tanker ❤️ Anonymkode: ae801...84b 1 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. november #7 Del Skrevet 24. november Takk for åpenhet❤️ Godt å høre man kan komme seg ut av det, selv om det også kan gi varige senskader… Ts Anonymkode: 2cfd0...8ac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. november #8 Del Skrevet 24. november Flere med erfaringer? ts Anonymkode: 2cfd0...8ac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. november #9 Del Skrevet 24. november Så flott at du har bedt om hjelp! Jeg havnet i samme situasjon etter et samlivsbrudd m barn. Trodde jeg hadde kontroll, men det gikk helt over styr. Kom meg ut av det uten sykmelding, men det tok mye tid og det var rimelig mørkt en periode. Nå i ettertid kan jeg ikke forstå hva jeg styrte med, kun for noen usle kilo.. Kan legge til at jeg på et tidspunkt motet meg opp til å fortelle fastlegen, og hun responderte med «hvorfor gjør du en så dum ting?» - og sendte meg på dør. Ingen oppfølging, ingen hjelp. Spurte aldri igjen. Mao - Ikke gjør som meg - krev hjelp før det går for langt! Anonymkode: a4fdb...ec5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. november #10 Del Skrevet 24. november AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Så flott at du har bedt om hjelp! Jeg havnet i samme situasjon etter et samlivsbrudd m barn. Trodde jeg hadde kontroll, men det gikk helt over styr. Kom meg ut av det uten sykmelding, men det tok mye tid og det var rimelig mørkt en periode. Nå i ettertid kan jeg ikke forstå hva jeg styrte med, kun for noen usle kilo.. Kan legge til at jeg på et tidspunkt motet meg opp til å fortelle fastlegen, og hun responderte med «hvorfor gjør du en så dum ting?» - og sendte meg på dør. Ingen oppfølging, ingen hjelp. Spurte aldri igjen. Mao - Ikke gjør som meg - krev hjelp før det går for langt! Anonymkode: a4fdb...ec5 Takk for din åpenhet, og så godt å høre du kom deg ut av det, selv om det var en tøff tid. Trist å høre du ikke ble tatt på alvor av fastlegen din. Jeg kjenner meg litt igjen i det. For 6-7 år siden hadde jeg noen mnd der jeg slet litt med overspising og det å få det opp i retur, da jeg bodde i en annen by og var i et usunt forhold. Men jeg motet meg opp til å si det til legen jeg hadde da. Men han smålo og bagatellisert det og sa jeg måtte få meg ett nettverk og komme meg ut. Håper jeg blir møtt med bedre forståelse nå. ts Anonymkode: 2cfd0...8ac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sciurus Skrevet mandag kl 15:49 #11 Del Skrevet mandag kl 15:49 (endret) Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden da det ikke er tillatt med tråder som omhandler tanker om spiseforstyrrelser på Kvinneguiden. Årsaken er at moderatorteamet ikke kan passe tråden konstant og fjerne svar som kan være skadelige for deg eller andre i en sårbar situasjon, samt at vi ikke vet noe om hvilken kompetanse som ligger bak svarene som gis. Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan kontaktes på chat, e-post eller telefon. Du kan også kontakte Mental Helse via deres hjelpetelefon på telefonnummer 116 123 eller nettsiden deres sidetmedord.no. Tjenestene til Mental helse er gratis og tilgjengelig hele døgnet, og du kan være helt anonym. De har taushetsplinkt, og kan gi deg råd og hjelp i en vanskelig situasjon. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjennner og stoler på. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Vi håper du får den hjelpen du trenger, og ønsker deg alt godt videre. Endret mandag kl 15:49 av Sciurus Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg