Føler så skam

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en kvinne i midten av 30 årene, har et barn på 3 år og en flott mann. Familien min betyr alt for meg.

 

Jeg er i 100% jobb, og er en aktiv dame som liker å trene. Har et sunt forhold til det å og bevege meg/være aktiv, men har alltid hatt et litt anstrengt forhold til mat. Er glad i mat, og skulle nok ønske jeg kunne begrense meg litt med godteri og usunn mat (mat kan være følelser jeg føler på). Jeg vet jeg er en sterk dame, er trent og aktiv men skulle ønske jeg klarte å gå ned noen kg. Og kroppen endrer seg etter man har fått barn.

Jeg føler nå for tiden at tankene er litt for ofte om kropp/mat, og at det går utover hvordan jeg føler meg, spesielt på kveldstid.  De siste ukene har jeg 3-4 ganger i uken fått opp mat/godteri i retur om kvelden.. jeg VET dette ikke er bra for kropp/tannhelsen. Jeg hadde dette i noen mnd for 6 år siden (da stod jeg oppi noe tøft på privaten), men klarte å kvitte meg med problemet etterhvert, inntil for noen uker siden.

Jeg føler skam og får dårlig samvittighet ovenfor mann og barn som jeg skjuler det for. Jeg har tatt kontakt med helsestasjon, og venter på å bli satt opp på samtale med psykolog (er litt ventetid). Hovedgrunnen til at jeg tok kontakt for å få samtale, er for at jeg vil være den beste mamman for ungen min, og da må jeg ha det bra med meg selv.
 
Jeg vet slike tråder som dette, blir stengt men håper jeg kan først kan få noen tilbakemeldinger og gode ord<3 Noen med erfaringer med å få hjelp før det går for langt?

 

ts

 

 

Anonymkode: 2cfd0...8ac

[AnonymBruker]

Så vondt at du må slite med dette, men så bra du tar tak i det og vil ha hjelp! 
ROS har tilbud som jeg hører godt om, både fysiske samtaler og chat som er tilgjengelig. Henvisning er heller ikke nødvendig. Sjekk også psykisk helsehjelp i kommunen. I Oslo har vi hvert fall lavterskeltilbud, men jeg kan ikke si noe om erfaringen folk har derfra. Det er vel DPS med fastlegen din har henvist deg til, eller?

Anonymkode: fd0ae...30e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hovedgrunnen til at jeg tok kontakt for å få samtale, er for at jeg vil være den beste mamman for ungen min, og da må jeg ha det bra med meg selv.

Dette er det beste du kunne ha gjort. Du har selvinnsikt, du ønsker hjelp og du søker hjelp.

Jeg har tidligere slitt med spiseforstyrrelser og har blandt annet ødelagt tennene mine. Det er ikke kjekt..... Er per i dag frisk og har vært det siden barna kom til verden. Fikk god hjelp, men tannhelsa er fortsatt ikke på plass og det hemmer med MYE mer enn noen kilo ekstra.

Hold fast på at du har tatt tak i dette og at du kan få hjelp. Lykke til

 

Anonymkode: abfba...f1c

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemelding ❤️

 

Har ikke tatt det opp med fastlege, pga jeg ikke føler jeg kan ta opp sånne ting med vedkommende. (men er på venteliste til en ny fastlege). Er henvist via helsestasjonen  i kommunen. Så tenkte det kunne være en bra start.

 

ts

Anonymkode: 2cfd0...8ac

[AnonymBruker]

Setter pris på flere tilbakemeldinger 

 

ts

Anonymkode: 2cfd0...8ac

[AnonymBruker]

Skjønner godt du føler dette er vanskelig. Modig av deg å skrive det og innse at dette ikke er bra. Å kaste opp mat vil alltid føre til mer problemer. Nå er målet ditt å få mindre problemer, så da må du kutte ut det du holder på med i dag. Har lest at mange blir avhengig av å kaste opp, derfor kutt det ut fort. Kroppen din skal være sterk og frisk slik at du kan være en god mor og fungere i hverdagen. Å snakke med psykolog høres veldig fornuftig ut 

Anonymkode: 78dd2...5ed

[AnonymBruker]

Jeg vil på sterkeste anbefale deg å oppsøke hjelp, enten i form av telefon/chat telefon, rask psykisk helsehjelp der du bor eller fastlege. Det er ingenting å skamme seg over, er veldig mange som sliter med spiseproblematikk idag dessverre. Det aller viktigste er uansett at du er bevisst på det og ønsker å gjøre en endring ❤️

Jeg startet selv som deg med å laste opp bittelitt etter godteri/junk hvis jeg var kvalm. Sakte men sikkert (men fortere enn jeg var klar over) mistet jg totalt kontrollen over det. Det er utrolig skummelt. Jeg trodde aldri jeg skulle få spisefortyrrelser for jeg har alltid vært glad i mat og i kroppen mon...

Mens jeg var i jobb spydde jeg på jobb jevnlig, alle kollegaer visste det. På det verste ble jeg sykmeldt, og alt jeg gjorde var å spise og kaste opp fra morgen til kveld, stjal mat i butikker for budsjettet holdt ikke (kan love deg en ekstrem skamfølelse når du blir tatt for det),isolerte meg fra venner, brudd med kjæreste. Til og med vann drakk jeg og kastet opp. Det var avhengighetsskapende. Ingen interessert betydde noe lenger. Jeg lukta vondt. Tennene mine etset bort (tuller ikke, halvparten av lengden forsvant fra syreskader)

Slik holdt jeg på i 7år. Nå sitter jeg med prikker på rulleblad, ødelagte relasjoner, 20 falske tenner og jeg har knapt emalje på noen av tennene. Livet mitt kommer til å bestå av ekstremt mye tannlegeregninger da tennene ikke varer evig. Jeg fikk blodpropp som følge av høyt kolesterol som man kan få av bulimi, og jeg har lett nyreskade av kronisk dehydrering. Lista er lang. 

Det er ikke meningen å bedrive skremselspropaganda, men det er realiteten av hva en sånn sykdom KAN gjøre med deg, selv om man ofte tenker "det skjer ikke meg".

Det skjedde meg.

Lykke til, jeg heier på deg. Kunne jeg gått tilbake i tid skulle ønske jeg var bevisst på det tidspunktet du er nå. Varme tanker ❤️

Anonymkode: ae801...84b

[AnonymBruker]

Takk for åpenhet❤️ Godt å høre man kan komme seg ut av det, selv om det også kan gi varige senskader…

 

Ts

Anonymkode: 2cfd0...8ac