Audhd jente pubertet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 8.24):

Jeg har autisme og ADHD. Ble utredet i voksen alder. Min erfaring er at dette er komplisert tema hvor selv psykologene sliter med å sette riktig diagnose. Det som gjør det komplisert er at det er så mange diagnoser som ligner på hverandre og i tillegg så vil mange unger slite med mye i puberteten selv uten diagnoser.

Anonymkode: b9d1b...485

Det sier litt når det er så komplisert. Jeg skulle ønske vi ikke var så diagnosefokuserte som vi er i dagens samfunn. Hvis symptomene er så overlappende at det selv for fagfolk er vanskelig å stille diagnose - spiller det da egentlig noen rolle om det er det ene eller det andre? Det viktigste er vel at man får kartlagt alle problemområder, og at man i samarbeid med den det gjelder kan finne ut: hva funker for deg og hva funker ikke for deg?

Anonymkode: 0e437...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det sier litt når det er så komplisert. Jeg skulle ønske vi ikke var så diagnosefokuserte som vi er i dagens samfunn. Hvis symptomene er så overlappende at det selv for fagfolk er vanskelig å stille diagnose - spiller det da egentlig noen rolle om det er det ene eller det andre? Det viktigste er vel at man får kartlagt alle problemområder, og at man i samarbeid med den det gjelder kan finne ut: hva funker for deg og hva funker ikke for deg?

Anonymkode: 0e437...60f

Dette er en veldig trendy mening om dagen. Problemet er at man dessverre ikke får hverken tilrettelegging, støtte eller hjelp om det ikke foreligger en diagnose. 

Tanken er fin, men det fungerer ikke slik i praksis. Hvem mener du skal kartlegge? 

Det er som regel ikke vanskelig å stille en diagnose, men autisme er en spekterforstyrrelse og de er forsiktige med å gi en diagnose på de som ligger i "gråsonen". Da må man vurdere om det er til barnets beste å få diagnosen eller ikke. 

Veldig mange kan kjenne seg igjen i f.eks symptomene på adhd. Men kun de som har så sterke utfordringer at det hemmer de alvorlig i dagliglivet får en diagnose. Det er skummelt om (at?) mange tror at en får kastet diagnoser etter seg. Slik er det ikke. Og de som faktisk får diagnosen fortjener at utfordringene deres blir tatt på alvor. Jeg som mamma til ei jente med adhd og autistiske trekk er oppriktig bekymret for fremtiden til barnet mitt og hvordan hun en dag skal klare seg selv. Hverdagsutfordringene er svært inngripende og krevende. Og det er dessverre lite hjelp å få, selv med diagnose. Ressursene i skolen er knappe og tilretteleggingen har glimret med sitt fravær. Kunne ønske verden fungerte slik du skisserer, men det gjør den ikke. Vi som har barn med utfordringer kjemper en kamp foreldre til normaltfungerende barn ikke kan forestille seg. Riktignok er det en stor andel av befolkningen som har adhd, så en kan spørre seg selv om det er en "feil" eller en evolusjonsmessig mening med at nettopp noen er slik. Jeg heller mot det siste. Men dagens skole og samfunn er en boks disse menneskene ikke kan presses inn i de. De har en helt annen form de burde få skinne i ⭐️ - men da må det endringer til. 

Anonymkode: 9929e...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.3.2025 den 21.22):

Oppdatering; BUP sine tanker så langt er at det er angst og Asperger, men holder andre ting åpne også. Jeg synes jo endel passer, men endel ikke. Særlig i forhold til faglige utfordringer. Hun gjør det greit på kartlegginger og nasjonale prøver, men i klasserommet og med lekser stopper det helt, klarer ikke lese tekst/ bok eller komme i gang med skolearbeid. TS

Anonymkode: d93c0...cb3

Så fint at dere får hjelp. Håper BUP tar seg god tid til utredning og at dere får hjelp til å forstå hvorfor ting er vanskelig. 

Jeg har selv ei jente som er under utredning for autisme (hun har adhd diagnosen fra før, uten hyperaktivitet). Hun er ett år yngre enn jenta di og jeg vet hvor vondt det gjør i mammahjertet. Sosiale utfordringer er verst, synes jeg. Min datter har blitt bedre sosialt, men sitter ofte alene og tegner i friminuttene. På fritiden vil hun bare være alene og drive med sitt i fred. Nå har hun det fint og er fornøyd med hverdagen, men det er ikke lenge siden hun slet med mange mørke tanker og skolevegring. Hun klaget også over magevondt og kvalme hver morgen, men det var nok mest psykisk (vi var hos lege for å utelukke at det var noe fysisk). Selvskading pågikk en liten periode her også. Men ting kan snu og bli mye bedre.

Vil ikke helle bensin på bålet eller plante ideer i hodet på deg, men vil gjøre deg oppmerksom på at pmdd forekommer i mye større grad hos jenter/damer som ikke er nevrotypiske. Jeg vet ikke hvordan dette arter seg hos barn (om det forekommer i så ung alder i det hele tatt?), for det er nok vanlig at utfordringene øker med alderen. Men greit å ha i bakhodet for fremtiden, evt se om det er noe mønster i hvordan utfordringene hennes arter seg i forhold til syklus. Jeg har pmdd selv og blir ekstremt engstelig, sint og utmattet i ukene før menstruasjon. Det tok alt for lang tid før jeg innså at alt var relatert til syklus, så jeg skal følge godt med på datteren min på det området. Alt ble lettere når jeg forstod hvorfor jeg var så ekstremt langt nede og ikke følte meg som meg selv store deler av tida.

Anonymkode: 9929e...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så fint at dere får hjelp. Håper BUP tar seg god tid til utredning og at dere får hjelp til å forstå hvorfor ting er vanskelig. 

Jeg har selv ei jente som er under utredning for autisme (hun har adhd diagnosen fra før, uten hyperaktivitet). Hun er ett år yngre enn jenta di og jeg vet hvor vondt det gjør i mammahjertet. Sosiale utfordringer er verst, synes jeg. Min datter har blitt bedre sosialt, men sitter ofte alene og tegner i friminuttene. På fritiden vil hun bare være alene og drive med sitt i fred. Nå har hun det fint og er fornøyd med hverdagen, men det er ikke lenge siden hun slet med mange mørke tanker og skolevegring. Hun klaget også over magevondt og kvalme hver morgen, men det var nok mest psykisk (vi var hos lege for å utelukke at det var noe fysisk). Selvskading pågikk en liten periode her også. Men ting kan snu og bli mye bedre.

Vil ikke helle bensin på bålet eller plante ideer i hodet på deg, men vil gjøre deg oppmerksom på at pmdd forekommer i mye større grad hos jenter/damer som ikke er nevrotypiske. Jeg vet ikke hvordan dette arter seg hos barn (om det forekommer i så ung alder i det hele tatt?), for det er nok vanlig at utfordringene øker med alderen. Men greit å ha i bakhodet for fremtiden, evt se om det er noe mønster i hvordan utfordringene hennes arter seg i forhold til syklus. Jeg har pmdd selv og blir ekstremt engstelig, sint og utmattet i ukene før menstruasjon. Det tok alt for lang tid før jeg innså at alt var relatert til syklus, så jeg skal følge godt med på datteren min på det området. Alt ble lettere når jeg forstod hvorfor jeg var så ekstremt langt nede og ikke følte meg som meg selv store deler av tida.

Anonymkode: 9929e...d8d

Tusen takk for fint svar! Ja, det er knalltøft å stå i denne prosessen og det svinger så veldig for min del. En uke er jeg optimistisk og takler møter, telefonsamtaler og jobben min på strak arm, uka etter er jeg fortvilet, føler meg stresset og gråten er aldri langt unna. Hvordan hjelpe henne videre og få henne til å takle skolen. 
 

Torsdag var fraværsdag nr 40 i 8. trinn (av ca 140 totalt) Hun ringer meg når jeg er i bil på vei på jobb og sier hun ikke klarer skolen, føler seg kvalm og det er så mye bråk og lyder i klasserommet hun ikke makter. Snufsing, snørrdraging, prumping mm. Men vet hun skravler godt i timene hun også ifølge lærere. Hun har venner, både i klassen og naboklassene, gleder seg til livets første skoleball straks. Men har allikevel ikke vært en full uke på skolen siden september. For meg er dette hovedvansken; gjennomføring av oppgaver i klasserom, forstå hva hun skal gjøre og klare å gjøre det.
 

BUP stilte mye spm på foreldresamtale med skjemaer sist uke, de vil finne ut om hun slet med sensitivitet og evt adhd uoppmerksom før 12 år da dette er et kriterium. Men synes det er vanskelig å vite/ huske da hun selv ikke satt ord på det da. Håper ikke jeg «ødela» noe da. Hun selv vil få samme spm til uka. 
 

Skal absolutt ta med meg tankene om syklus etc videre da hun jo går på p-piller for å slippe blødninger som slår henne helt ut. Time hos gynekolog i mai for å undersøke litt rundt dette. 
 

Fint å høre at det har snudd litt for datteren deres, håper det fortsetter! TS

Anonymkode: d93c0...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 16.17):

Hei, jeg lurer på om noen har erfaring med Audhd og hvordan det kan arte seg for jenter i pubertet og tenårene? Min datter er 13 år og selv om jeg har tenkt at hun er litt «annerledes» i oppveksten har jeg tenkt at det er del av personlighet og interesser. Hun fikk mens ganske tidlig og har slitt med kraftige blødninger, kvalme/ oppkast og smerter i syklus. Går nå på p-piller. 
 

Sliter med å forstå sitt eget følelsesliv og sette ord på hva hun føler og trenger. Er på en måte full av motsetninger, veldig glad eller veldig trist/ sur. Sier hun vil ha mer spennende mat enn det vi har på kjøkkenet men 2 timer senere på Meny finner hun ingen mat som frister… Veldig sensitiv, særlig på lyd, men også på lukt og smak, smal i matveien. Begynte med litt risping/ selvskading i 6. trinn, får samtaler med helsesykepl og psykolog nå. Høyt skolefravær denne høsten, oppstart på ungdomsskolen. Har venner men er nok tøft med vurderinger, nye faglærere mm. Føler seg kvalm og «lammet» om morgenen. 
 

Noen med kunnskap/ erfaringer å dele? Har denne uka hørt og lest om Audhd for første gang og synes endel stemmer her uten at jeg skal stille diagnose. Er henvist til BUP så venter spent svar fra de. 

Anonymkode: d93c0...cb3

Høres ut som ME...

Anonymkode: fe053...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Tusen takk for fint svar! Ja, det er knalltøft å stå i denne prosessen og det svinger så veldig for min del. En uke er jeg optimistisk og takler møter, telefonsamtaler og jobben min på strak arm, uka etter er jeg fortvilet, føler meg stresset og gråten er aldri langt unna. Hvordan hjelpe henne videre og få henne til å takle skolen. 
 

Torsdag var fraværsdag nr 40 i 8. trinn (av ca 140 totalt) Hun ringer meg når jeg er i bil på vei på jobb og sier hun ikke klarer skolen, føler seg kvalm og det er så mye bråk og lyder i klasserommet hun ikke makter. Snufsing, snørrdraging, prumping mm. Men vet hun skravler godt i timene hun også ifølge lærere. Hun har venner, både i klassen og naboklassene, gleder seg til livets første skoleball straks. Men har allikevel ikke vært en full uke på skolen siden september. For meg er dette hovedvansken; gjennomføring av oppgaver i klasserom, forstå hva hun skal gjøre og klare å gjøre det.
 

BUP stilte mye spm på foreldresamtale med skjemaer sist uke, de vil finne ut om hun slet med sensitivitet og evt adhd uoppmerksom før 12 år da dette er et kriterium. Men synes det er vanskelig å vite/ huske da hun selv ikke satt ord på det da. Håper ikke jeg «ødela» noe da. Hun selv vil få samme spm til uka. 
 

Skal absolutt ta med meg tankene om syklus etc videre da hun jo går på p-piller for å slippe blødninger som slår henne helt ut. Time hos gynekolog i mai for å undersøke litt rundt dette. 
 

Fint å høre at det har snudd litt for datteren deres, håper det fortsetter! TS

Anonymkode: d93c0...cb3

Jeg kjenner godt til den følelsesmessige karusellen der dessverre. Masse varme tanker sendes din vei ❤️

Først og fremst, bestill ørepropper! Jeg bestilte et lass fra Loop. De har forskjellige varianter, avhengig av hvor mye lyd man vil stenge ute. Du kan fortsatt høre hva andre sier og ha en dialog, men ubehage lyder dempes. De er heller ikke skjemmende og finnes i forskjellige farger. 

Her er det mye som har blitt bedre med medisinering. Konsentrasjonsvansker har vært hovedutfordringen her. Mister ting, detter ut av samtaler, vansker i overgangssituasjoner og med følelsesregulering. Hun har alltid oppført seg rolig og fint på skolen, men all frustrasjon har kommet ut hjemme. Hun gjør det også greit på kartleggingsprøver, men begynner å henge langt etter i matte. Lærer heldigvis fort, for hun klarer ikke å få med seg stort av undervisningen. Lekser har vært et mareritt og kilde til konflikt hjemme i alle år. Det er kartlagt at min datter har autistiske trekk, men vi er usikker på om det er nok til at vi bør sette en diagnose. Både add og autisme har en del overlapp når det gjelder symptomer også. 

Det er ikke rart om man opplever fysisk ubehag hvis man virkelig gruer seg til skolen. Likevel tenker jeg at det er positive ting her, som at hun har venner og er sosial. Forhåpentligvis kan ting tilrettelegges slik at hun får det bedre. Kanskje ved at hun får pauser, får headsett eller ørepropper. Det kan jo hende små tiltak gjør en stor forskjell! 

Anonymkode: 9929e...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Høres ut som ME...

Anonymkode: fe053...9a4

Nå må du gi deg! Det gjør det da virkelig ikke

Anonymkode: 9929e...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg kjenner godt til den følelsesmessige karusellen der dessverre. Masse varme tanker sendes din vei ❤️

Først og fremst, bestill ørepropper! Jeg bestilte et lass fra Loop. De har forskjellige varianter, avhengig av hvor mye lyd man vil stenge ute. Du kan fortsatt høre hva andre sier og ha en dialog, men ubehage lyder dempes. De er heller ikke skjemmende og finnes i forskjellige farger. 

Her er det mye som har blitt bedre med medisinering. Konsentrasjonsvansker har vært hovedutfordringen her. Mister ting, detter ut av samtaler, vansker i overgangssituasjoner og med følelsesregulering. Hun har alltid oppført seg rolig og fint på skolen, men all frustrasjon har kommet ut hjemme. Hun gjør det også greit på kartleggingsprøver, men begynner å henge langt etter i matte. Lærer heldigvis fort, for hun klarer ikke å få med seg stort av undervisningen. Lekser har vært et mareritt og kilde til konflikt hjemme i alle år. Det er kartlagt at min datter har autistiske trekk, men vi er usikker på om det er nok til at vi bør sette en diagnose. Både add og autisme har en del overlapp når det gjelder symptomer også. 

Det er ikke rart om man opplever fysisk ubehag hvis man virkelig gruer seg til skolen. Likevel tenker jeg at det er positive ting her, som at hun har venner og er sosial. Forhåpentligvis kan ting tilrettelegges slik at hun får det bedre. Kanskje ved at hun får pauser, får headsett eller ørepropper. Det kan jo hende små tiltak gjør en stor forskjell! 

Anonymkode: 9929e...d8d

Takk! ❤️ Bestilte to ulike ørepropper fra Loop i jula, men hun sier de ikke fungerer på skolen, mulig feil variant?! Hun ønsker seg mulighet til å ha airpods med musikk, men skolen er nok ikke klare for det. Har headset, men føler det er stigmatiserende å bruke disse. 
 

Matte er vanskeligste faget her også, lærer sier hun har forståelse, men pga hull i grunnleggende ferdigheter blir det vanskelig. Fikk nivå 4 av 5 på nasjonal prøve i norsk, men 2 i karakter til nyttår, så noe blir utfordrende på veien uten at vi vet hvorfor pr nå. Leser aldri bøker, opplever at ting hun leser og kan bare blir «borte». Samtidig er hun en med overraskende god kontroll på eiendeler, mister sjelden ting. 
 

Lekser har vi ikke fokus på, i avtale med skolen fokuserer vi på innleveringer, men selv det er utfordrende. 
 

Håper bare BUP oppfatter vanskelighetene selv om det ikke treffer helt på det ene el det andre på skjemaene ved neste drøftningsmøte. Og at vi har tatt tak i det tidlig vil gjøre det enklere for henne fremover. 

Anonymkode: d93c0...cb3

[Sigurdwongraven]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 19.36):

Tja, det er en av utfordringene. Har ingen nære venner over tid selv om hun har fått kontakt med 3-4 jenter på den nye ungdomsskolen hvor hun begynte/ skiftet til av eget ønske i august. Men sitter hjemme alene hver kveld og er avhengig av at andre, vi foreldre eller bekjente tar initiativ og organiserer noe. 
 

Har begynt og sluttet på flere fritidsaktiviteter siden hun var 5 år. Håndball ble både teknisk krevende og jeg tror de miniturneringene de er på med full hall og 3-4 baner med aktivitet ble altfor mye for henne, husker hun koblet helt ut og jeg tenkte bare det ikke passet henne. Flere episode fra tidlig barndom jeg tenker nøyere over nå enn det jeg gjorde da.

Men kan selvsagt være en ekstra vanskelig tid nå, men vi er bekymret for høyt skolefravær og underprestering på skolen. Og hun selv virker å være på leting etter hva hun sliter med. 15 mnd med samtaler med barne-og ungdomspsykolog har vært fint, men psykologen uttrykker at det er vanskelig å få tak i hva engstelsen og følelser kommer av. Det er hun som har skrevet rapporten til fastlegen for henvisning til BUP.  

Anonymkode: d93c0...cb3

Hei jeg har lest hele tråden og alt du skriver høres helt likt ut som vår jente..! 
hun er 11, og alt er blitt verre og mer tydelig i pubertet. Hun utredes nå hos BUP for autisme og adhd. Jeg tror både hun selv og vi kjenner oss masse igjen i Audhd- altså autisme pluss adhd. Alt med mat og skolevegring og utrolig sensitiv for lyd, fysisk syk av å være på skolen. Klarer ikke konsentrere seg om noe, lekser er helt umulig. Masse unngåelse. Masse hodepine og større og større fravær. Underprestering. Dette må tas på alvor for det gir så lav medtring, og dermed lav selvfølelse.. utrolig vanskelig å stå i synes vi også, med skolen som ringer stadig og sier at vi må hente henne og andre dager ikke klare å få henne på skolen. Hun er helt blek og utslitt etter skolen. Fikk dere diagnose? 

Endret 25. april 2025 av Sigurdwongraven

[AnonymBruker]

Sigurdwongraven skrev (8 minutter siden):

Hei jeg har lest hele tråden og alt du skriver høres helt likt ut som vår jente..! 
hun er 11, og alt er blitt verre og mer tydelig i pubertet. Hun utredes nå hos BUP for autisme og adhd. Jeg tror både hun selv og vi kjenner oss masse igjen i Audhd- altså autisme pluss adhd. Alt med mat og skolevegring og utrolig sensitiv for lyd, fysisk syk av å være på skolen. Klarer ikke konsentrere seg om noe, lekser er helt umulig. Masse unngåelse. Masse hodepine og større og større fravær. Underprestering. Dette må tas på alvor for det gir så lav medtring, og dermed lav selvfølelse.. utrolig vanskelig å stå i synes vi også, med skolen som ringer stadig og sier at vi må hente henne og andre dager ikke klare å få henne på skolen. Hun er helt blek og utslitt etter skolen. Fikk dere diagnose? 

Ikke meg du spør, men min jente på 11 har disse diagnosene og tilsvarende problematikk - dog nok i noe voldsommere grad. 

Vår erfaring tilsier å redusere belastning raskt, ikke vente til det tvinger seg frem. Vi angrer på å ikke ha kortet ned skoledager, insistert på skjerming fra full klasse i større grad og kuttet ned på krav og forventninger på fritiden. Endte med fullt skolefravær og veldig redusert fungering ganske brått.

Anonymkode: eaca5...855

[AnonymBruker]

Sigurdwongraven skrev (44 minutter siden):

Hei jeg har lest hele tråden og alt du skriver høres helt likt ut som vår jente..! 
hun er 11, og alt er blitt verre og mer tydelig i pubertet. Hun utredes nå hos BUP for autisme og adhd. Jeg tror både hun selv og vi kjenner oss masse igjen i Audhd- altså autisme pluss adhd. Alt med mat og skolevegring og utrolig sensitiv for lyd, fysisk syk av å være på skolen. Klarer ikke konsentrere seg om noe, lekser er helt umulig. Masse unngåelse. Masse hodepine og større og større fravær. Underprestering. Dette må tas på alvor for det gir så lav medtring, og dermed lav selvfølelse.. utrolig vanskelig å stå i synes vi også, med skolen som ringer stadig og sier at vi må hente henne og andre dager ikke klare å få henne på skolen. Hun er helt blek og utslitt etter skolen. Fikk dere diagnose? 

Er fortsatt hos BUP, prosessen tar tid, så ikke kommet lenger i forhold til diagnose. Nå har jeg, far og kontaktlærer hver for oss fylt ut skjema om tegn på autisme. Til uka skal datter på samtale med psykolog og i innkallelsen står det Kiddie sads som jeg tror er mer vinklet mot Adhd. Så vi forsøker å være tålmodige, men håper vi er nærmere noe ved oppstart i 9. trinn etter sommerferie. 
 

Mer skjerming og tilrettelegging på skolen vil nok være et viktig tiltak, men foreløpig klarer ikke skolen det dessverre. Jeg får til å kjøre henne til skolen de fleste morgener nå slik at hun slipper å ta kollektiv og kommer til et bra timet tidspunkt. Så føler det er litt bedring her nå, men kan være at jeg har blitt mer vant til situasjonen. 
 

Håper dere føler at prosessen i BUP er god og konstruktiv. TS 

Anonymkode: d93c0...cb3