Er så lei. Hva gjør vi feil?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjerringer er kjerringers verste fiender. Takk for de som kom med forståelse, og i det minste forsøkte. Takk for råd til de som også kom med det. Dere som skulle skryte for å selv føle dere flinke, god jul! Føltes sikkert godt å vite at dere mestrer 4 unger, opp ned og i spagaten slik at dere vant! Det hjalp meg lite, men det var vel også meningen, å være litt slem og usympatisk sånn at deres kan sole dere i andres elendighet. Så kan dere ta et øyeblikk å tenke litt på hvorfor dere har det behovet, behovet for å være slemme. Står det så dårlig til at det å hevde seg på KG ved å sparke en som ligger nede øker selvtilliten? Patetisk

TS

 

Anonymkode: 45db8...287

Unnskyld, men du fremstilte deg selv i et dårlig lys med egne ord. Hadde du f.eks skrevet at du hadde depresjon eller at du fant deg selv i en overveldende situasjon med baby osv så hadde du kanskje kunne fått mer sympatiske tilbakemeldinger. 

Ta deg sammen! 

Anonymkode: 7b0d3...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for alle svar. Kan jo tillegge at han setter seg foran skjermen og gamer på en lørdagskveld når barna er lagt med det fripass at han har med babycallen og at han sånn sett er snill mot familien. Selvsagt greit å ha egene interesser, men om jeg ikke vare rasende fra før, er ikke dette mindre provoserende.  I mitt hode setter man seg ned sammen og har kjærestetid, spiser, ser noe på tv i helgene om man ikke er ute på noe. Når barna er større vil jeg forlange at vi spiser sammen og hygger oss sammen som familie. Jeg tror det jeg er mest lei er å minne han på at vi er en familie. Han spiser frokosten sin alene. Han spiser lunsjen sin når han er sulten. Og som regel spiser vi en middag sent på kveld, sammen i full fart. Før barn var det også slik fordi han ble sur om vi skulle spise sammen. Ingen må kreve noe av han, for han skal jo være « fri»
 

TS

Anonymkode: 45db8...287

Jeg forstår poenget ditt, TS ❤️ og folk her virker å ha bare hengt seg opp i det med pysj og brødskive. Dersom du beskrev mannen din uten å nevne noe om at du syntes det var vanskelig praktisk å være alene ned barnet/barna hele tiden, tror jeg du hadde fått mye mer forståelse! For jeg skjønner godt at oppførselen hans er sår, og at han virker å prioritere alenetid over familie/kjærestetid, og at det nesten blir som om han ikke er en del av familien?

Anonymkode: 87d31...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Unnskyld, men du fremstilte deg selv i et dårlig lys med egne ord. Hadde du f.eks skrevet at du hadde depresjon eller at du fant deg selv i en overveldende situasjon med baby osv så hadde du kanskje kunne fått mer sympatiske tilbakemeldinger. 

Ta deg sammen! 

Anonymkode: 7b0d3...c76

Snakker du sånn til folk utenfor KG også? Alle sin situasjon er ulik og alle har forskjellig utgangspunkt til hva man klarer å håndtere. Jeg selv har ei venninne med sovebaby som tror livet er travelt nå. Jeg vet at det kommer til å bli verre, for jeg har tre selv. Men jeg ville jo aldri ha fortalt henne dette? Jeg viser forståelse for at hun føler seg sliten nå, for situasjonen er ny for henne. Man vokser med livet og barna, det er ikke slik at alle tar alt på strak arm fra første sekund. 

Anonymkode: 87d31...194

[AnonymBruker]

Du er jo komplett hjelpeløs. Vi er mange som har oppdratt barn alene, men du hadde nok ikke klart å ha barn uansett hvor mange medforeldre du hadde hatt.

Det er lurt å lære seg å kle på seg, smøre brødskiver osv. FØR man får barn. 

Anonymkode: e0e8e...45c

[AnonymBruker]

Altså, jeg blir helt matt av flere innlegg jeg nå leser. Håper virkelig du klarer å se forbi det, TS! Det er aldri lurt å be om råd på internett, da får mindre hyggelige mennesker anledning til å heve seg over andre, og til å tolke alt bokstavelig og i verste mening. 
 

Håper du heller gjør noe med de gode rådene du har fått❤️

Anonymkode: 87d31...194

[AnonymBruker]

Høres ut som dere er kjørt fast i et veldig dårlig spor her nå. 

Det er kanskje derfor du får litt krasse svar i denne tråden også... Alle kan forstå at om ene parten bare velger seg aktiviteter og ærender hvor den slipper å være med barnet (og deg), så vil det slite på alle og enhver. TS er jo tross alt ikke alenemor, så det at det er fullt mulig å skifte pysj mens man har en baby synes jeg ikke er et spesielt godt argument for at man aldri skal få noe avlastning på barnepass når man faktisk har en partner. 

Men det at TS har nådd en grense, gjør at hun blir det noen vil kalle for sutrete og hjelpesløs. Fordi det skal lite til for å bli sur når man allerede er sur og lei fra før. Da er ALT feil. Og det blir en veldig dårlig dynamikk i det da, TS koker kort tid etter hun har stått opp pga dette, noe som vel gjør at mannen har enda mer lyst til å dra ut og glo på ski i stedet for å være med familien. 

Det jeg også tror forsterkes, er at ingen til slutt vil ha barnet, barnet står midt i her som plagen og ulempen, for dere begge. Ja, barn er slitsomt, men det er dumt om det blir konkurranse i å unngå det mest mulig.

Dere trenger parterapi, for at begge skal forstå hverandre. Og så må dere sette opp planer for hvordan tiden fordeles på prosjekter, barn, på å være sammen. 

Anonymkode: 68a63...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

. Og som regel spiser vi en middag sent på kveld, sammen i full fart. Før barn var det også slik fordi han ble sur om vi skulle spise sammen. Ingen må kreve noe av han, for han skal jo være « fri»
 

TS

Anonymkode: 45db8...287

Hvorfor i alle dager valgte du barn med han?

Nei, han kommer ikke til å endre seg. Og dette er virkelig ikke bra for barna. De kommer ikke til å oppleve normale familiekvelder, med tid rundt bordet, god prat og brettspill, eller en familiefilm på TV

Anonymkode: fdf88...346

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Snakker du sånn til folk utenfor KG også? Alle sin situasjon er ulik og alle har forskjellig utgangspunkt til hva man klarer å håndtere. Jeg selv har ei venninne med sovebaby som tror livet er travelt nå. Jeg vet at det kommer til å bli verre, for jeg har tre selv. Men jeg ville jo aldri ha fortalt henne dette? Jeg viser forståelse for at hun føler seg sliten nå, for situasjonen er ny for henne. Man vokser med livet og barna, det er ikke slik at alle tar alt på strak arm fra første sekund. 

Anonymkode: 87d31...194

Jeg har sagt både til mann og venninner. "Skjerp deg, nå har du gravd deg ned i en grop av negativitet/selvmedlidenhet/... ta grep, nyt heller det du har" 

Anonymkode: fdf88...346

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Unnskyld, men du fremstilte deg selv i et dårlig lys med egne ord. Hadde du f.eks skrevet at du hadde depresjon eller at du fant deg selv i en overveldende situasjon med baby osv så hadde du kanskje kunne fått mer sympatiske tilbakemeldinger. 

Ta deg sammen! 

Anonymkode: 7b0d3...c76

Men jeg er da ikke deprimert. Om du mener det, er det da riktig å hamre løs på meg?

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hver helg blir det heftige diskusjoner og krangel.

Min mann er handy og liker å ha prosjekter. Noen prosjekter er også « våre» som å etterisolere, male, dekkskift osv. Han blir rastløs med barna fordi han da ikke får unna seg arbeid

Jeg får nærmest klasutrofobi av å være hjemme hele tiden, men  hver helg blir det fort til at min mann bare må fikse noe, også blir han borte i en times tid. Han har da støvsugd, tømt oppvaskmaskin og kanskje tatt noen mål for å lage seg en utstyrbod før skisesongen er i gang

Jeg blir gående i pysjen time etter time. Til slutt må jeg spørre om også jeg kan få tatt meg en skive.Jeg er da kokende irritert. Jeg får knappe 30 minutter til rådighet og har da tømt oppvaskmaskinen og ryddet benken for å kunne lage meg mat. I mellomtiden er det mas etter melk, ny smokk osv. Så kommer mannen og ber om å få gå på do. Etterpå tar han all oppvasken og jeg blir igjen « barnevakt» fortsatt i pysjen. 
 

Han sier så fra at han må handle for oss alle og at han kan gjøre det før rushtiden, så kan jeg få gå etterpå. Da klikker det nesten. Da skal nemlig han ha sin lille utflukt, få seg litt luft samtidig som han har fripass fordi han tross alt handler. Han nevnte også at han måtte hente en pakke. Han sier alt han skal for å få fripass. Men pakken er jo ting til skiene og andre ærend er jo typisk innom en sportsbutikk.

 

Jeg blir gående i pysjen frem til kl ett om jeg ikke setter ned foten, og det må så mye diskusjon til. Han forvarer seg med at han gjør alt for å få familien til å gå rundt og at han setter seg selv sist bestandig. 
 

Jeg får så « fri» langt på dag, men mini vil jo selvsagt være med. Så da ender jeg opp med å gå med barnevogn til parken. 
 

Får høre at jeg gjøre mine ting om jeg går til butikken og kjøper noe. Stort sett er det da julegaver eller gave til han fordi det feks er farsdag evt barneklær.

Er det slik det skal være?

Anonymkode: 45db8...287

Det virker som at dere begge synes det er slitsomt å passe barnet, mens han kan handle (og ha littt alenetid )og snekre så må du passe barnet?  Hvis det er slik så, kan du bare sette ord på det og si det til han, stopp snekring, la han passe barnet. Og så kan du gå ut og handle. Tror dere må dele på barnepass

Anonymkode: 28eb9...be9

[AnonymBruker]

Det er ingen som hamrer løs på deg. Vi forstår at mannen er vanskelig å samarbeide med. Men du fremstiller deg selv tafatt, kjedelig og utakknemlig. 

Anonymkode: f1e54...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ingen som hamrer løs på deg. Vi forstår at mannen er vanskelig å samarbeide med. Men du fremstiller deg selv tafatt, kjedelig og utakknemlig. 

Anonymkode: f1e54...baf

Haha, så du hamrer ikke løs nå?

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

Kom dere til parterapi og del oppgavene med barnet bedre

Anonymkode: 28eb9...be9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjerringer er kjerringers verste fiender. Takk for de som kom med forståelse, og i det minste forsøkte. Takk for råd til de som også kom med det. Dere som skulle skryte for å selv føle dere flinke, god jul! Føltes sikkert godt å vite at dere mestrer 4 unger, opp ned og i spagaten slik at dere vant! Det hjalp meg lite, men det var vel også meningen, å være litt slem og usympatisk sånn at deres kan sole dere i andres elendighet. Så kan dere ta et øyeblikk å tenke litt på hvorfor dere har det behovet, behovet for å være slemme. Står det så dårlig til at det å hevde seg på KG ved å sparke en som ligger nede øker selvtilliten? Patetisk

TS

 

Anonymkode: 45db8...287

Nå sier vel de fleste at dere begge må skjerpe dere, ikke bare du..

Anonymkode: 240c1...f89

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å ikke rekke å komme seg ut av pysjen og spise mat når man ikke en gang tar oppvasken og støvsuginga? Alenemødre må være superkvinner.

Anonymkode: 2d538...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, jeg blir helt matt av flere innlegg jeg nå leser. Håper virkelig du klarer å se forbi det, TS! Det er aldri lurt å be om råd på internett, da får mindre hyggelige mennesker anledning til å heve seg over andre, og til å tolke alt bokstavelig og i verste mening. 
 

Håper du heller gjør noe med de gode rådene du har fått❤️

Anonymkode: 87d31...194

Takk. Helt utrolig stusselig å se hvor mye ondskap som ulmer. Det er vel derfor jeg skriver her inne, for de samme onde menneskene er jo ute blant oss alle, men ute blant andre kan man ikke være anonym, og det er umulig å vite hvem som skjuler seg bak maskene og vil en vondt.
 

Siden det kan være vanskelig for enkelte å tenke mer abstrakt, burde jeg nok vært mer presis og ikke valgt to tilfeldige eksempler som pysj og brød. Jeg spiser ikke brød heller, når det er sagt. Det var jo bare to eksempler av en rekke gjøremål som går på personlige behov og litt egenpleie. Noen foreslår at ved å si at jeg er deprimert, så skal jeg få mer sympati, så skal huske det til neste gang. Skal smøre på i tykke lag og sykeliggjøre meg mer og virkelig si jeg sliter. 

Jeg har faktisk aldri hatt behov for å si at jeg mestrer feks. enkelte fag med glans når andre sliter på med de fagene. Det er bare slemt. Men jo verre folk har det, jo slemmere blir de mot andre. Overrasker meg også hvor konservative enkelte er med tanke på forventninger de har til menn og kvinner i en familie.

Tar med meg de gode rådene. Vi må nok være tidligere ute med å si hva vi ønsker å prioritere. 

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med barn i 13 år, tidvis med 100% studier, trang økonomi, ingen bil, bodd i 4.etg uten heis med baby osv. 

Jeg har hele veien vært påkledd, rent hjem, rene klær, dusjet, spist sammen med barna, handlet, måkt, skiftet dekk osv. Du skjønner nok hvor jeg vil, ts. 

Ord som tafatt og hjelpesløs er det første som dukker opp når jeg leser innlegget ditt. Ikke bare fordi du ikke klarer å kle på deg eller spise mat sammen med verken mann eller barn, men ene og alene fordi du ikke klarer å snakke sammen med mannen din der kommuniserer egne behov og familien dine behov. Der dere sammen finner en løsning. 

De tingene du nevner som du trenger hjelp til er hinsides all fornuft. Hvordan tror du aleneforeldre klarer seg?

Er du ikke i stand til å i det hele tatt ha omsorg for barn over tid? 

At du føler på irritasjon over at mannen din lurer seg unna tid med både deg og barna (barnet?) Er noe helt annet og har ingenting med at du åpenlyst ikke får til helt dagligdagse oppgaver uten at mannen din gjør det for deg.

Dere har begge åpenlyse mangler når det kommer til evne til kommunikasjon, samarbeid og planlegging. 

De fleste andre voksne snakkar sammen både når ting går bra og dårlig.  Når noe ikke fungerer optimalt så snakker de sammen og gjør endringer, evaluerer, gjør eventuelt nye endringer, roser hverandre, spiller hverandre god.

Klarer ikke helt lande på om jeg får inntrykk av at du er umoden (veldig ung?) Eller bortskjemt? Kanskje vant til å bli servert og lagt alt til rette for? 

Men det du skisserer av dynamikk der mannen ikke vil tilbringe tid med deg eller barnet tror jeg flere fedre gjør. 

At det står en kvinne der som surer, ikke spiser, ikke får til å dusje, ikke klarer å bidra, ikke kan handle sammen med barn, gå tur med barn, ikke kan gå ut av huset uten bar et og attpåtil tilbringer dagen i pysjamas fordi ingen kommer og sier "nå kan du skifte". 

DET er fullstendig unormalt. 

Anonymkode: f715f...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Snakker du sånn til folk utenfor KG også? Alle sin situasjon er ulik og alle har forskjellig utgangspunkt til hva man klarer å håndtere. Jeg selv har ei venninne med sovebaby som tror livet er travelt nå. Jeg vet at det kommer til å bli verre, for jeg har tre selv. Men jeg ville jo aldri ha fortalt henne dette? Jeg viser forståelse for at hun føler seg sliten nå, for situasjonen er ny for henne. Man vokser med livet og barna, det er ikke slik at alle tar alt på strak arm fra første sekund. 

Anonymkode: 87d31...194

Helt ærlig så har jeg ikke noe problem med det. Dersom venner søker råd hos meg så får de sannheten. Dersom de ikke ønsker det så søker de ikke råd hos meg.  Jeg svarer utifra hvordan Ts selv fremstiller saken og seg selv så jeg står fint ved det jeg skrev! Dersom sakens kjerne er tøff at mor ikke klarer å kle seg og spise mat fordi mannen gjør andre ting så må det andre instanser som kan veilede mor, Familievernkontoret ect. 

Anonymkode: 7b0d3...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 11.15):

Hver helg blir det heftige diskusjoner og krangel.

Min mann er handy og liker å ha prosjekter. Noen prosjekter er også « våre» som å etterisolere, male, dekkskift osv. Han blir rastløs med barna fordi han da ikke får unna seg arbeid

Jeg får nærmest klasutrofobi av å være hjemme hele tiden, men  hver helg blir det fort til at min mann bare må fikse noe, også blir han borte i en times tid. Han har da støvsugd, tømt oppvaskmaskin og kanskje tatt noen mål for å lage seg en utstyrbod før skisesongen er i gang

Jeg blir gående i pysjen time etter time. Til slutt må jeg spørre om også jeg kan få tatt meg en skive.Jeg er da kokende irritert. Jeg får knappe 30 minutter til rådighet og har da tømt oppvaskmaskinen og ryddet benken for å kunne lage meg mat. I mellomtiden er det mas etter melk, ny smokk osv. Så kommer mannen og ber om å få gå på do. Etterpå tar han all oppvasken og jeg blir igjen « barnevakt» fortsatt i pysjen. 
 

Han sier så fra at han må handle for oss alle og at han kan gjøre det før rushtiden, så kan jeg få gå etterpå. Da klikker det nesten. Da skal nemlig han ha sin lille utflukt, få seg litt luft samtidig som han har fripass fordi han tross alt handler. Han nevnte også at han måtte hente en pakke. Han sier alt han skal for å få fripass. Men pakken er jo ting til skiene og andre ærend er jo typisk innom en sportsbutikk.

 

Jeg blir gående i pysjen frem til kl ett om jeg ikke setter ned foten, og det må så mye diskusjon til. Han forvarer seg med at han gjør alt for å få familien til å gå rundt og at han setter seg selv sist bestandig. 
 

Jeg får så « fri» langt på dag, men mini vil jo selvsagt være med. Så da ender jeg opp med å gå med barnevogn til parken. 
 

Får høre at jeg gjøre mine ting om jeg går til butikken og kjøper noe. Stort sett er det da julegaver eller gave til han fordi det feks er farsdag evt barneklær.

Er det slik det skal være?

Anonymkode: 45db8...287

Han kan ikke sitte stille, du får bare gå og skifte. 

Anonymkode: 644d8...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Haha, så du hamrer ikke løs nå?

Anonymkode: 45db8...287

Om det som har blitt sagt i tråden er "å hamre løs", så tåler folk rett og slett for lite. Å dulle og stakkarsliggjøre folk fører faktisk svært sjeldent til noe konstruktivt. Jeg liker en realitets-slap i trynet selv, for til syvende og sist så er det bare en selv  som har makt og mulighet til å endre/påvirke livet sitt.

Folk har en tendens til å dyrke problemer i stedet for å innse hvor mye som er bra(evt. Hvor mye mulighet de har til å gjøre det bra). At folk sitter å hjelper med å dyrke problemer er misforstått omsorg og det er svært utbredt på KG.

Anonymkode: e0e8e...45c