Er så lei. Hva gjør vi feil?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hver helg blir det heftige diskusjoner og krangel.

Min mann er handy og liker å ha prosjekter. Noen prosjekter er også « våre» som å etterisolere, male, dekkskift osv. Han blir rastløs med barna fordi han da ikke får unna seg arbeid

Jeg får nærmest klasutrofobi av å være hjemme hele tiden, men  hver helg blir det fort til at min mann bare må fikse noe, også blir han borte i en times tid. Han har da støvsugd, tømt oppvaskmaskin og kanskje tatt noen mål for å lage seg en utstyrbod før skisesongen er i gang

Jeg blir gående i pysjen time etter time. Til slutt må jeg spørre om også jeg kan få tatt meg en skive.Jeg er da kokende irritert. Jeg får knappe 30 minutter til rådighet og har da tømt oppvaskmaskinen og ryddet benken for å kunne lage meg mat. I mellomtiden er det mas etter melk, ny smokk osv. Så kommer mannen og ber om å få gå på do. Etterpå tar han all oppvasken og jeg blir igjen « barnevakt» fortsatt i pysjen. 
 

Han sier så fra at han må handle for oss alle og at han kan gjøre det før rushtiden, så kan jeg få gå etterpå. Da klikker det nesten. Da skal nemlig han ha sin lille utflukt, få seg litt luft samtidig som han har fripass fordi han tross alt handler. Han nevnte også at han måtte hente en pakke. Han sier alt han skal for å få fripass. Men pakken er jo ting til skiene og andre ærend er jo typisk innom en sportsbutikk.

 

Jeg blir gående i pysjen frem til kl ett om jeg ikke setter ned foten, og det må så mye diskusjon til. Han forvarer seg med at han gjør alt for å få familien til å gå rundt og at han setter seg selv sist bestandig. 
 

Jeg får så « fri» langt på dag, men mini vil jo selvsagt være med. Så da ender jeg opp med å gå med barnevogn til parken. 
 

Får høre at jeg gjøre mine ting om jeg går til butikken og kjøper noe. Stort sett er det da julegaver eller gave til han fordi det feks er farsdag evt barneklær.

Er det slik det skal være?

Anonymkode: 45db8...287

Jeg forstår ikke helt. Dere har ett barn, men ut i fra det du forteller så er det en 100% jobb å se etter det? Det er sjeldent at barn faktisk krever tilsyn av voksen hver bidige minutt, så jeg klarer ikke å forstå hvordan du ikke klarer å utføre noe som helst uten at mannen din er tilstede.

Jeg forstår at det kan være irriterende når han lager seg diy-prosjekter til stadighet, men du nevner også at han støvsuger og tømmer oppvaskemaskinen og bidrar til å gjøre husarbeid. Og dette er ikke ok for deg? Hva er problemet? Har du lyst til å gjøre husarbeid mens han er med ungene?
 

Dere får sette dere ned å lage en timeplan for helgene da. Sortere hva som er egentid for hver av foreldrene, og hva som skal være familietid sammen.  

Anonymkode: f57be...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøv! Her er det faktisk på grensen til umulig. Uansett, det var ikke poenget. Poenget er krav og mas. Det er grøt, det er melk, mer melk, gris, hylskrik, vil ikke ditt og vil ikke datt. Grøt var godt i går, men ikke i dag. Skje, skje, nei gaffel. Klesvask fra barnehagen i pose med bæsj på. Ulltøy tilgriset, så var det klesvask. Tisset gjennom på natten, ny klesvask på 60 grader, mens jeg engasjerer barn ved siden av. Med kreativitet, får jeg alltids unna meg alt jeg vil, men klart det krever mye mer hjernekapasitet enn å sette seg i en bil og stikke på Biltema mutters alene og bli borte i 2 timer. Lar jeg badet bli en lekeplass, kan jeg selvsagt ta meg en dusj, men da med øyne og ører i nakken for å se at alt går bra. Selvsagt går alt an. Det går sikkert an å utføre hjernekirurgi med barn i samme rom også, bare alt er planlagt godt med nok stimuli for de små, men det gjør jo jobben langt mer slitsom fordi det krever dobbelt opp med planlegging
 

TS

Anonymkode: 45db8...287

Du bør i alle fall ikke få flere barn hvis du mener at det mer som er en stressende fulltidsstilling å ta seg av den ene ungen dere har. For min del virker det som at du rett og slett lager deg mye styr. Hvorfor føler du at du konstant må aktivisere og henge over ungen? De må jo lære å underholde seg selv også! 

Anonymkode: f57be...db4

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bli enige om å ta annehver lørdag, han får annehver til sine prosjekter og du får annehver til å gå ut og handle eller annet. Ellers er det vel bare å kle seg og ta med ungene ut enten det er tur, lek eller butikk. Det kan du gjøre og det kan mannen også klare.

Anonymkode: 25c99...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Med litt innsats kan jeg selvsagt komme meg over i klær. Poenget var jo ikke pysj og brødskive ( som du har hengt deg opp i). Poenget er at han trenger space for å gjøre det minste, men jeg skal ha barn som krever min oppmerksomhet, som kan skade seg, som må passes på mens jeg dusjer, spiser, bæsjer osv. Forsår du det nå? Av den enkle grunn, blir det fort til at jeg lager mat til min lille, rydder opp smuler på gulvet, trøster, husker vitamintilskudd, setter frem fisk til tining, trakter meg en kaffe med et barn på armen før jeg omsider kommer meg ut av pysjen .

Du er jo bare en av de som skal «drepe» TS for enhver pris, så hvorfor bruke tid på å forklare

TS

Anonymkode: 45db8...287

Jeg henger meg ikke opp i brødskive og pysj, men brukte dine eksempler. Jeg skjønner godt at det er mye mer som skal gjøres og at det er ekstra travelt nå DU og ikke mannen har barnet i skjørtene hele dagen. Jeg får inntrykk av at det er overveldende, og at mye kan gjøres for å få det enklere.

Ikke bær på ungen hele tiden. Han må venne seg til å ikke ha din oppmerksomhet 24 timer i døgnet. Han kan leke på gulvet. Kjøp en lekegrind som lett kan flyttes, slik at du kan ha den med på badet.

Nei, du må ikke spørre om lov. Nei han må ikke spørre om lov. Dere er begge to voksne som klarer å ta gode avgjørelser. F.eks om en er tissetrengt, så trenger du ikke å diskutere med partneren hva som er riktig avgjørelse. Da går man på do. Ferdig snakka!

 

Anonymkode: 66248...72d

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Kan jo tillegge at han setter seg foran skjermen og gamer på en lørdagskveld når barna er lagt med det fripass at han har med babycallen og at han sånn sett er snill mot familien. Selvsagt greit å ha egene interesser, men om jeg ikke vare rasende fra før, er ikke dette mindre provoserende.  I mitt hode setter man seg ned sammen og har kjærestetid, spiser, ser noe på tv i helgene om man ikke er ute på noe. Når barna er større vil jeg forlange at vi spiser sammen og hygger oss sammen som familie. Jeg tror det jeg er mest lei er å minne han på at vi er en familie. Han spiser frokosten sin alene. Han spiser lunsjen sin når han er sulten. Og som regel spiser vi en middag sent på kveld, sammen i full fart. Før barn var det også slik fordi han ble sur om vi skulle spise sammen. Ingen må kreve noe av han, for han skal jo være « fri»
 

TS

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hver helg blir det heftige diskusjoner og krangel.

Min mann er handy og liker å ha prosjekter. Noen prosjekter er også « våre» som å etterisolere, male, dekkskift osv. Han blir rastløs med barna fordi han da ikke får unna seg arbeid

Jeg får nærmest klasutrofobi av å være hjemme hele tiden, men  hver helg blir det fort til at min mann bare må fikse noe, også blir han borte i en times tid. Han har da støvsugd, tømt oppvaskmaskin og kanskje tatt noen mål for å lage seg en utstyrbod før skisesongen er i gang

Jeg blir gående i pysjen time etter time. Til slutt må jeg spørre om også jeg kan få tatt meg en skive.Jeg er da kokende irritert. Jeg får knappe 30 minutter til rådighet og har da tømt oppvaskmaskinen og ryddet benken for å kunne lage meg mat. I mellomtiden er det mas etter melk, ny smokk osv. Så kommer mannen og ber om å få gå på do. Etterpå tar han all oppvasken og jeg blir igjen « barnevakt» fortsatt i pysjen. 
 

Han sier så fra at han må handle for oss alle og at han kan gjøre det før rushtiden, så kan jeg få gå etterpå. Da klikker det nesten. Da skal nemlig han ha sin lille utflukt, få seg litt luft samtidig som han har fripass fordi han tross alt handler. Han nevnte også at han måtte hente en pakke. Han sier alt han skal for å få fripass. Men pakken er jo ting til skiene og andre ærend er jo typisk innom en sportsbutikk.

 

Jeg blir gående i pysjen frem til kl ett om jeg ikke setter ned foten, og det må så mye diskusjon til. Han forvarer seg med at han gjør alt for å få familien til å gå rundt og at han setter seg selv sist bestandig. 
 

Jeg får så « fri» langt på dag, men mini vil jo selvsagt være med. Så da ender jeg opp med å gå med barnevogn til parken. 
 

Får høre at jeg gjøre mine ting om jeg går til butikken og kjøper noe. Stort sett er det da julegaver eller gave til han fordi det feks er farsdag evt barneklær.

Er det slik det skal være?

Anonymkode: 45db8...287

Jeg kjente jeg ble sliten bare av å lese dette, må være utrolig utmattende å bo med deg? Du virker helt hjelpesløs, tafatt og virker å kun evne å se din side av saken. 
 

Anonymkode: 804da...d82

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Prøv! Her er det faktisk på grensen til umulig. Uansett, det var ikke poenget. Poenget er krav og mas. Det er grøt, det er melk, mer melk, gris, hylskrik, vil ikke ditt og vil ikke datt. Grøt var godt i går, men ikke i dag. Skje, skje, nei gaffel. Klesvask fra barnehagen i pose med bæsj på. Ulltøy tilgriset, så var det klesvask. Tisset gjennom på natten, ny klesvask på 60 grader, mens jeg engasjerer barn ved siden av. Med kreativitet, får jeg alltids unna meg alt jeg vil, men klart det krever mye mer hjernekapasitet enn å sette seg i en bil og stikke på Biltema mutters alene og bli borte i 2 timer. Lar jeg badet bli en lekeplass, kan jeg selvsagt ta meg en dusj, men da med øyne og ører i nakken for å se at alt går bra. Selvsagt går alt an. Det går sikkert an å utføre hjernekirurgi med barn i samme rom også, bare alt er planlagt godt med nok stimuli for de små, men det gjør jo jobben langt mer slitsom fordi det krever dobbelt opp med planlegging
 

TS

Anonymkode: 45db8...287

Hei TS  Har roa senka seg nå på lørdagsvkvelden?

Vet ikke hvor mange barn dere har jeg? og hvor store de er? Men det høres ut som det er i det minste to stk, og at de er 1-3 år? 

Jeg synes det høres ut som at du er litt for avhengig av mannen, mtp forventninger. Og at dere kanskje ikke mestrer helt familietilværelsen. Ideen om at man er to stk, som familie, altså. Høres ut som han ikke "har det bra" med småbkarnstilværelsen, og er sur og sint og farer rundt, og nærmest rømmer ut. Kanskje han forbinder små barn med kaos og skriking og føler ikke mestring der. Ski og sport er liksom psykisk "hvile" og alenetid i bilen er "hvile"  

hjemme er det "kaos" og skrik og to voksne som ikke har det bra sammen, er irirterte og sure og slitne. Og to barn som har masse vilje og masse følelser rundt hva de vil. to barn som vil vise de voksne at de har sin egen vilje og trasser ! Kansje de merker at de voksne er sinte og stressa også. Og mor er sur på far som stresser. rundt og mor får ikke spist, fordi mor må passe to små, og mor får ikke dusjet, eller kledd på seg, fordi hun venter på at far skal stille opp. 

Jeg tror dere må snakke om det her. For jeg tror dere er hodestups på vei mot en skilsmisse om dere ikke finner en måte å få det bra på som familie. Om det er litt kaos, så MÅ dere kunne ha det bra allikevel. OG si at kjære, nå er jeg så stresset. Går det greit at jeg tar en tur på butikken og ser på ski. Jeg kommer tilbake om et par timer. JAda men kan du ikke passe barna litt mens jeg i det minste får spist en skive, og dusjet? tar 30 min. Og så kan vi ta en tur på lekeplassen. Kan du ikke handle mat mens du er ute. Og så kan vi kose oss i kveld med noe god mat og se en film sammen når barna sover. 

Dette er "kosen" som man må ha, når man er sammen. Man må snakke sammen og være kjærlig også. 

[AnonymBruker]

Dere trenger parterapi! om dere ikke klarer å avklare forventninger dere i mellom og bli enige så kan det være nyttig å få pratet med noen

Anonymkode: f1e54...baf

[AnonymBruker]

Rutiner og gode avtaler er stikkordet. Jeg var alene med tvillinger på 2 og en på 7. Ting ble så mye enklere når jeg innså at alle var sultne ca kl x og .

Anonymkode: 25c99...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Prøv! Her er det faktisk på grensen til umulig. Uansett, det var ikke poenget. Poenget er krav og mas. Det er grøt, det er melk, mer melk, gris, hylskrik, vil ikke ditt og vil ikke datt. Grøt var godt i går, men ikke i dag. Skje, skje, nei gaffel. Klesvask fra barnehagen i pose med bæsj på. Ulltøy tilgriset, så var det klesvask. Tisset gjennom på natten, ny klesvask på 60 grader, mens jeg engasjerer barn ved siden av. Med kreativitet, får jeg alltids unna meg alt jeg vil, men klart det krever mye mer hjernekapasitet enn å sette seg i en bil og stikke på Biltema mutters alene og bli borte i 2 timer. Lar jeg badet bli en lekeplass, kan jeg selvsagt ta meg en dusj, men da med øyne og ører i nakken for å se at alt går bra. Selvsagt går alt an. Det går sikkert an å utføre hjernekirurgi med barn i samme rom også, bare alt er planlagt godt med nok stimuli for de små, men det gjør jo jobben langt mer slitsom fordi det krever dobbelt opp med planlegging
 

TS

Anonymkode: 45db8...287

Enten er dette en trolletråd, eller så har vi med en ts som trenger henvisning til DPS fordi hun ikke kler livet, dette som beskrives igjen og igjen er så langt over normalen at det faktisk ikke er mulig hos normale folk. 
Setter du aldri grenser for barnet ditt? Er det barnet som styrer alt? Eller overdriver du så ekstremt som du bare klarer å få til? 
 

Jeg har vært alene med tre like gamle barn i lange perioder fordi mannen hadde jobb 24/7. Han nærmest bare sov hjemme, og knapt nok det i perioder. Flere av barna hadde og ar helsemessige utfordringer. Ett av dem måtte vi ha vakt på 24/7 fordi hun kan få anfall. 
De har fått skje når de skulle spise vil de ikke ha skje og ber om gaffel, så har de fått beskjed om at grøt spiser vi med skje. Vil de ikke ha grøt  så får de ikke noe annet. Når tennene er pusset etter frokost, så er det ikke mer melk, saft eller annet enn vann, uansett hva de ber om. De har hatt kopp med vann, vil de ikke ha så får de la være. 
Skulle jeg dusje, så måtte jeg enten stå opp før dem, eller sette en i lekegrinden så lenge den ikke ble noe de klatret ut av, og ta de to andre med på badet. Der hadde de ulike lesesaler som de bare fikk på badet. 
Å subbe rundt i pampusser og krøllklemmer i håret som en Anne vaskekone i Skulle det dukke opp flere lik så er det bare å ringe filmen, har aldri vært aktuelt. 
Men er man deprimert, slik ts tydeligvis er, så subber man rundt i pysjen hele formiddagen, tømmer oppvaskmaskinen tre ganger i timen, og surmuler i en tråd på nettet. 
 

Skulle likt å høre mannens fremstilling av situasjonen med ts, hjemme en lørdag. Tar hun seg ikke snart sammen og då hjelp, så stikker vel mannen og sier takk for seg i dette forholdet. En frue i pysj som surmuler hele dagen er lite attraktiv for noen. 
Barnet i dette hjemmet blir vel en av dem vi kommer til å høre om som raner barn og har en kriminell løpebane om noen år, fordi ungen ikke får noen grenser og har et hjem der trivsel ikke eksisterer. 
Jeg vil ha svar på en ting fra ts, er dette en trolle tråd, eller er du så psyk som du fremstår i innleggene dine?

Anonymkode: 58381...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Takk for alle svar. Kan jo tillegge at han setter seg foran skjermen og gamer på en lørdagskveld når barna er lagt med det fripass at han har med babycallen og at han sånn sett er snill mot familien. Selvsagt greit å ha egene interesser, men om jeg ikke vare rasende fra før, er ikke dette mindre provoserende.  I mitt hode setter man seg ned sammen og har kjærestetid, spiser, ser noe på tv i helgene om man ikke er ute på noe. Når barna er større vil jeg forlange at vi spiser sammen og hygger oss sammen som familie. Jeg tror det jeg er mest lei er å minne han på at vi er en familie. Han spiser frokosten sin alene. Han spiser lunsjen sin når han er sulten. Og som regel spiser vi en middag sent på kveld, sammen i full fart. Før barn var det også slik fordi han ble sur om vi skulle spise sammen. Ingen må kreve noe av han, for han skal jo være « fri»
 

TS

Anonymkode: 45db8...287

Du ser ikke hvorfor? 

Anonymkode: 58381...6de

[AnonymBruker]

Katten.2.0 skrev (4 timer siden):

Men dette er jo slik det er å ha barn, og slikt alle aleneforeldre håndterer alene hver dag.

Det er så mye rart ved deres relasjon at det hele framstår som merkelig. Dere må sette dere ned, når det er rolig rundt dere, og kommunisere.

Men nå er ikke ts alenemor så akkurat det er ikke noe poeng å dra opp. 

Anonymkode: 4ac03...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Enten er dette en trolletråd, eller så har vi med en ts som trenger henvisning til DPS fordi hun ikke kler livet, dette som beskrives igjen og igjen er så langt over normalen at det faktisk ikke er mulig hos normale folk. 
Setter du aldri grenser for barnet ditt? Er det barnet som styrer alt? Eller overdriver du så ekstremt som du bare klarer å få til? 
 

Jeg har vært alene med tre like gamle barn i lange perioder fordi mannen hadde jobb 24/7. Han nærmest bare sov hjemme, og knapt nok det i perioder. Flere av barna hadde og ar helsemessige utfordringer. Ett av dem måtte vi ha vakt på 24/7 fordi hun kan få anfall. 
De har fått skje når de skulle spise vil de ikke ha skje og ber om gaffel, så har de fått beskjed om at grøt spiser vi med skje. Vil de ikke ha grøt  så får de ikke noe annet. Når tennene er pusset etter frokost, så er det ikke mer melk, saft eller annet enn vann, uansett hva de ber om. De har hatt kopp med vann, vil de ikke ha så får de la være. 
Skulle jeg dusje, så måtte jeg enten stå opp før dem, eller sette en i lekegrinden så lenge den ikke ble noe de klatret ut av, og ta de to andre med på badet. Der hadde de ulike lesesaler som de bare fikk på badet. 
Å subbe rundt i pampusser og krøllklemmer i håret som en Anne vaskekone i Skulle det dukke opp flere lik så er det bare å ringe filmen, har aldri vært aktuelt. 
Men er man deprimert, slik ts tydeligvis er, så subber man rundt i pysjen hele formiddagen, tømmer oppvaskmaskinen tre ganger i timen, og surmuler i en tråd på nettet. 
 

Skulle likt å høre mannens fremstilling av situasjonen med ts, hjemme en lørdag. Tar hun seg ikke snart sammen og då hjelp, så stikker vel mannen og sier takk for seg i dette forholdet. En frue i pysj som surmuler hele dagen er lite attraktiv for noen. 
Barnet i dette hjemmet blir vel en av dem vi kommer til å høre om som raner barn og har en kriminell løpebane om noen år, fordi ungen ikke får noen grenser og har et hjem der trivsel ikke eksisterer. 
Jeg vil ha svar på en ting fra ts, er dette en trolle tråd, eller er du så psyk som du fremstår i innleggene dine?

Anonymkode: 58381...6de

Takk for litt god underholdning. Begynte å bli kjedelig denne kvelden, men tar seg opp nå. Krøsa-Maja😂

TS

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

Men hvorfor snakker du ikke med mannen din?
Du virker tafatt, bitter og resignert. Han virker som at han trekker seg unna og skygger banen. 
Du snakker om barna dine som noe som er bare negativt. Dere klarer ikke å drøfte som normale voksne hvordan helgene skal foregå. 
Du klarer ikke en gang å stelle deg. Hvorfor skysser du ikke barna på kjøkkenet der mannen tømmer oppvaskmaskin så du får kledt på deg? Hvorfor sender du ikke med en unge eller to på helgehandel? 
Hvorfor sier du ikke "kan du la vær å game i kveld så vi kan være sammen"? Hvofor bitcher du om han her inne i stedet for å ta tak i samlivsproblemene dine? 

Anonymkode: f1e54...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvorfor snakker du ikke med mannen din?
Du virker tafatt, bitter og resignert. Han virker som at han trekker seg unna og skygger banen. 
Du snakker om barna dine som noe som er bare negativt. Dere klarer ikke å drøfte som normale voksne hvordan helgene skal foregå. 
Du klarer ikke en gang å stelle deg. Hvorfor skysser du ikke barna på kjøkkenet der mannen tømmer oppvaskmaskin så du får kledt på deg? Hvorfor sender du ikke med en unge eller to på helgehandel? 
Hvorfor sier du ikke "kan du la vær å game i kveld så vi kan være sammen"? Hvofor bitcher du om han her inne i stedet for å ta tak i samlivsproblemene dine? 

Anonymkode: f1e54...baf

Se over, en trolletråd, tydeligvis. 

Anonymkode: 58381...6de

[Perfume]

Dette hørtes litt tafatt ut.. Mener ikke noe stygt med det altså. 

Hva vi gjorde : Kjøpte en lekegrind. 

Her kan du putte baby, sammen med noen trygge leker, mens du kler deg og fikser deg. Sett grinda der det passer best. 

På den måten klarte vi alltid drikke kaffe, spise, kle oss, ta oppvask og alt annet forefallende. Det er jo ikke hele tiden. Når de ble litt større, tok jeg rydding og vask når ungene var lagt, eller tok de med på å hjelpe. Å spørre om lov?! Dere må snakke sammen. Fortelle hva dere føler, med trykk på føler! Og så komme til en enighet. Meg og min eks tok annenhver dag med våkning, så begge kunne sove ut en dag. Men vi var også rause med å gi hverandre tid til andre ting, som hobbyer, dusjing osv. Handle gjorde vi sammen. 

Men tror kommunikasjon er viktig her. Man spør ikke om lov til å gå på do? 

[Perfume]

Så nå at det var trolling... Bah..  😞

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (17 timer siden):

Ingen har sagt at barna ikke skal være med på ting når de kan. Poenget er at barnepass kommer først i den form at det må alltid gjøres. Det kan ikke utsettes eller bare forsvinne.

Og ja, det er klart at i den form det kan integreres er det fint. Men ikke alle oppgaver kan gjøres med barn, og i en viss alder skal det matche med sovetider m.m. 

Hadde TS' mann tatt med barn ut på oppgaver, hadde de ikke hatt en problemstilling overhodet. 

Det kan i hvert fall veldig fint kombineres med å stelle seg om morgenen, spise frokost og komme seg ut av huset. (Som tydeligvis var de umulige oppgavene for TS).

Anonymkode: 3b5a1...26c

[AnonymBruker]

Vi har to barn i barnehagealder, tette i alder. Og vi kan ha litt den samme problemstillingen,men da omvendt. Jeg er da din mann som må gjøre all slags småting som også kreves i familien AS. Jeg rydder vekk utelekene for vinteren, dekker utemøblene, bygger bod, rydder i boden, organiserer alt mellom himmel og jord i tillegg til 70% av husarbeid. Men, min mann får til å ta på seg pysjamasen, lage seg mat, organisere frokost/lunsj til barna selv om jeg er opptatt? Og selv om barna våre er der? Jeg klarer da også å organisere meg selv med mat og klær dagene han ikke er her/sover/gjær ærend etc. Hver eneste morgen i ukedagene gjør jeg da nettopp alt det, får både meg selv og barna klar til barnehagen med både frokost innabords og lunsj pakket. 

 

Anonymkode: 5a896...27c

[AnonymBruker]

Kjerringer er kjerringers verste fiender. Takk for de som kom med forståelse, og i det minste forsøkte. Takk for råd til de som også kom med det. Dere som skulle skryte for å selv føle dere flinke, god jul! Føltes sikkert godt å vite at dere mestrer 4 unger, opp ned og i spagaten slik at dere vant! Det hjalp meg lite, men det var vel også meningen, å være litt slem og usympatisk sånn at deres kan sole dere i andres elendighet. Så kan dere ta et øyeblikk å tenke litt på hvorfor dere har det behovet, behovet for å være slemme. Står det så dårlig til at det å hevde seg på KG ved å sparke en som ligger nede øker selvtilliten? Patetisk

TS

 

Anonymkode: 45db8...287