Er så lei. Hva gjør vi feil?

[AnonymBruker]

1 snakk med mannen din

2 ta på deg klær og stell deg når du står opp

3 spis frokost sammen alle sammen

4 fikse ting på lørdager, ha familietid og utflukt sammen på søndager. F. Eks.

5 la mannen gå på do uten å spørre om lov

Anonymkode: f1e54...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis det er så enkelt å forstå, så får DU forklare det da. Hvorfor TS føler at hun ikke får lov til å kle på seg og ta seg en skive. Hun er da voksen og har satt barn til verden. Da må man kunne ta slike avgjørelser selv og vise barna at ikke far bestemmer slikt over mor. Jeg er usikker på om far bevisst nekter mor dette, eller om mor har vokst opp med foreldre som nektet henne å gjøre slike ting uten tillatelse

Anonymkode: 66248...72d

Med litt innsats kan jeg selvsagt komme meg over i klær. Poenget var jo ikke pysj og brødskive ( som du har hengt deg opp i). Poenget er at han trenger space for å gjøre det minste, men jeg skal ha barn som krever min oppmerksomhet, som kan skade seg, som må passes på mens jeg dusjer, spiser, bæsjer osv. Forsår du det nå? Av den enkle grunn, blir det fort til at jeg lager mat til min lille, rydder opp smuler på gulvet, trøster, husker vitamintilskudd, setter frem fisk til tining, trakter meg en kaffe med et barn på armen før jeg omsider kommer meg ut av pysjen .

Du er jo bare en av de som skal «drepe» TS for enhver pris, så hvorfor bruke tid på å forklare

TS

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Om de er veldig små sover de vel kansje på dagen? 
Ellers klarer de fleste barn seg alene i tre minutter så man kan få kledd seg. 
Jeg er også mye alene med barna i helgene, men prøver å finne på ting så vi alle koser oss. Bytur, kafé, lekeplasser, treffer andre med barn, griller i bålpanna osv. 

Vet ikke hvor tidlig dine er oppe, men et tips kan være å stå opp en halvtime før de pleier å våkne. Mine er stort sett våkne rundt seks, så jeg har alarm på halv seks slik at jeg får stelt meg, fyrt i peisen og lagd med kaffe før de våkner. Føler det hjelper veldig å ha en rolig morgen og litt egentid før dagen starter for fullt. 

Anonymkode: abfab...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

1 snakk med mannen din

2 ta på deg klær og stell deg når du står opp

3 spis frokost sammen alle sammen

4 fikse ting på lørdager, ha familietid og utflukt sammen på søndager. F. Eks.

5 la mannen gå på do uten å spørre om lov

Anonymkode: f1e54...baf

Men jeg må be om lov?

TS

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen din for jeg var gift med en slik mann, men du kan jo kle på deg og gjøre noe produktivt, eller? Jeg ble skilt, men det var lenge etter vi var ferdig med små barn. Men da de var små så var det jeg som stod for alt fordi eksmannen prioriterte alle andre ting enn oss. Men jeg fungerte fordiom. Gikk ut med ungene, la avtalered venner, gikk turer ect. 

Krev din plass da! Gi han beskjed om at kl 12 Lørdag så har du en avtale med en venninne noen timer, stikk og kos deg. 

Tipper du føler deg litt stuck og overveldet? Er du deprimert siden du ikke klarer å kle deg og starte dagen? Jeg bare spør, ikke for å dømme, men fordi det kan påvirke veldig. Følelsen at alt er overveldende og energispisende. 

Men han mannen din kan godt få stekespade i bakhuet! Dere må avlaste hverandre, gi hverandre egentid og planlegge helger sammen. Dere er familie as. Begge må delta aktivt. 

Anonymkode: 7b0d3...c76

[Hactar]

Kan dere sette dere ned fredagskvelden og planlegge helgen? Nå høres det ut som barna er i en alder da all alenetid oppleves som hvile, så da må dere fordele den rettferdig.

Ha som utgangspunkt at dere skal ha ansvar for barna like lenge hver. Den som da har barna, må faktisk se det som sin jobb å ha barna, og dermed mestre å gå på do og lignende uten å hanke inn den andre. Det er 1. prioritet.

Så kommer grunnleggende oppgaver som mat og rengjøring for husholdningen. Dere bør fordele disse oppgavene noenlunde likt også, fordi de representerer pauser hvor dere kan fokusere på en ting om gangen  

Så kommer tid sammen som familie, og en pause til hver av dere hvor dere har helt fri. Til sist kommer prosjekter som oppgradering av bod og andre ting som strengt tatt ikke brenner. 

[AnonymBruker]

Dere må da fordele barnepass. Skriv opp tidsrom for når man har ansvaret for barnet f.eks lørdag kl06-09, lørdag 09-12 osv på individuelle lapper og så velger dere lapp hver deres gang. Når han har barnet, så forsvinner du ut av huset. Bestill deg en time hos frisøren, massasje, ta en kaffedate osv. Den som ber om familietid iløpet av helgen må bytte inn en del av sitt tidsrom som blir gjort om til familietid. Hvis én av dere forsvinner for å gjøre noe alene i denne familietiden så må den som forsvinner gi tilsvarende av sin egentid til den andre +30 minutter. Og det er den som ikke forsvant som fritt velger når den tiden gis tilbake. 

Skriv kontrakt på dette så han ikke kan sno seg unna. Dette er hva jeg ville gjort, fordi prating har ikke fungert i det hele tatt så langt. 

Anonymkode: 53c17...395

[TinaChristina]

Jeg var alene med barna da de var små fordi jeg fikk gjort mer og var mer effektiv uten en mann. Her høres det ut som mannen har gjort deg hjelpesløs.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men jeg må be om lov?

TS

Anonymkode: 45db8...287

Hvorfor må noen av dere be om lov?

Tar enten med baby og lar de pludre rundt på gulvet.

Eller om den andre er hjemme og tilgjengelig - leverer baby og sier, "må på do". 

Anonymkode: fdf88...346

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hver helg blir det heftige diskusjoner og krangel.

Min mann er handy og liker å ha prosjekter. Noen prosjekter er også « våre» som å etterisolere, male, dekkskift osv. Han blir rastløs med barna fordi han da ikke får unna seg arbeid

Jeg får nærmest klasutrofobi av å være hjemme hele tiden, men  hver helg blir det fort til at min mann bare må fikse noe, også blir han borte i en times tid. Han har da støvsugd, tømt oppvaskmaskin og kanskje tatt noen mål for å lage seg en utstyrbod før skisesongen er i gang

Jeg blir gående i pysjen time etter time. Til slutt må jeg spørre om også jeg kan få tatt meg en skive.Jeg er da kokende irritert. Jeg får knappe 30 minutter til rådighet og har da tømt oppvaskmaskinen og ryddet benken for å kunne lage meg mat. I mellomtiden er det mas etter melk, ny smokk osv. Så kommer mannen og ber om å få gå på do. Etterpå tar han all oppvasken og jeg blir igjen « barnevakt» fortsatt i pysjen. 
 

Han sier så fra at han må handle for oss alle og at han kan gjøre det før rushtiden, så kan jeg få gå etterpå. Da klikker det nesten. Da skal nemlig han ha sin lille utflukt, få seg litt luft samtidig som han har fripass fordi han tross alt handler. Han nevnte også at han måtte hente en pakke. Han sier alt han skal for å få fripass. Men pakken er jo ting til skiene og andre ærend er jo typisk innom en sportsbutikk.

 

Jeg blir gående i pysjen frem til kl ett om jeg ikke setter ned foten, og det må så mye diskusjon til. Han forvarer seg med at han gjør alt for å få familien til å gå rundt og at han setter seg selv sist bestandig. 
 

Jeg får så « fri» langt på dag, men mini vil jo selvsagt være med. Så da ender jeg opp med å gå med barnevogn til parken. 
 

Får høre at jeg gjøre mine ting om jeg går til butikken og kjøper noe. Stort sett er det da julegaver eller gave til han fordi det feks er farsdag evt barneklær.

Er det slik det skal være?

Anonymkode: 45db8...287

Her var det mye oppvask som gjentok seg!

Dere må begynne å planlegge bedre. Lag en liste over alt som må gjøres i løpet av hengen, og hvem gjør hva innen for hvilke tidsrammer. 
Det er nemlig kommunikasjon og planlegging som mangler i denne familiebedriften. 
Der er ikke et pip om hvor gammelt barnet er. Men når barnet maser etter smokk så tenker jeg kanskje en toåring? 
Du trenger ikke valse rundt i pysj hele formiddagen. Du kan ta barnet med deg på badet (selv om det ikke e roptimalt så får du da kledd av deg pysjen). Gi barnet noe nytt og spennende å leke med eller ta med en favorittlaget og sett barnet på gulvet. Dolokket lukker du ned og setter noe tungt opp på. Så ungen ikke finner på noe i do før du får sukk for deg. 
Du må begynne å se muligheter ikke bare begrensninger. Småbarnslivet er stress inntil alt plutselig blir bedre. 

Anonymkode: 58381...6de

[AnonymBruker]

Planlegg. Vi har en liten gjennomgang med ting som må gjøres og ting vi ønsker å gjøre, i helgene. Vi tar en prat fredag ettermiddag. Hvem følger barn 1 på kamp? Hvem skal trene når? Hvem lager middag hvilke dager, sammen? Hvem handler i dag. 
(vi har tre barn, to lederjobber og et småbruk)

feks: i dag følgjer jeg barn 1 på kamp. Jeg handler sammen med henne på vei hjem. Så drar jeg på trening. Vi lager middag sammen og har familiekveld. Når jeg er på kamp, gjør han unna utearbeid og egne prosjekter. Han er ferdig med dette til jeg drar på trening. 

vi tar klesvask, oppvaskmaskin og støvsuging innimellom. 

I morgen: han tar med barna på bortekamp. Jeg ordner noe julegreier og bruker tiden ellers  som jeg ønsker. Felles middag.

 

Anonymkode: 339ed...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men jeg må be om lov?

TS

Anonymkode: 45db8...287

Be om lov? Er du tre år? 
 

Tror dere trenger litt samlivsterapi, begge to. 

Anonymkode: 58381...6de

[AnonymBruker]

Jeg synes også at du høres tafatt ut. Du trenger jo ikke mannen tilgjengelig og hans godkjennelse for å dusje, kle på deg eller spise! Det klarer du fint å gjøre selv, selv om du har to (eller flere) barn. Vi hverken svelter eller sitter i pysjen vi andre som har barna alene.

Høres jo ut som om mannen din gjør utrolig mye for å avlaste Familien AS, husarbeid, handling, og slikt er jo ikke «fripass», men nødvendig jobb.

Om du ønsker egentid, så må du jo bare si fra at du ønsker egentid. «Det prosjektet må du vente med denne helga/gjøre senere i kveld for NÅ skal jeg ordne meg og gå ut».

Anonymkode: cc677...8ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes også at du høres tafatt ut. Du trenger jo ikke mannen tilgjengelig og hans godkjennelse for å dusje, kle på deg eller spise! Det klarer du fint å gjøre selv, selv om du har to (eller flere) barn. Vi hverken svelter eller sitter i pysjen vi andre som har barna alene.

Høres jo ut som om mannen din gjør utrolig mye for å avlaste Familien AS, husarbeid, handling, og slikt er jo ikke «fripass», men nødvendig jobb.

Om du ønsker egentid, så må du jo bare si fra at du ønsker egentid. «Det prosjektet må du vente med denne helga/gjøre senere i kveld for NÅ skal jeg ordne meg og gå ut».

Anonymkode: cc677...8ba

Unnskyld meg! Avlaste, sa du?

Sa gjør vel jeg det samme da i så fall? Avlaster han ved å ta barna.

TS

Anonymkode: 45db8...287

[AnonymBruker]

Men hvorfor i all verden surrer du rundt i pysj, er sulten og ikke kommer deg ut om ikke han tar ungene? Er det 30 stk dere har?

Løsning, han tar med minste barnet når han gjør ærender og du tar med eldste og gjør dine ting. 

Dere begge virker ufattelig tafatte og hjelpeløse, dere må lære dere å gjøre ting sammen med barna.

Anonymkode: 240c1...f89

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes også at du høres tafatt ut. Du trenger jo ikke mannen tilgjengelig og hans godkjennelse for å dusje, kle på deg eller spise! Det klarer du fint å gjøre selv, selv om du har to (eller flere) barn. Vi hverken svelter eller sitter i pysjen vi andre som har barna alene.

Høres jo ut som om mannen din gjør utrolig mye for å avlaste Familien AS, husarbeid, handling, og slikt er jo ikke «fripass», men nødvendig jobb.

Om du ønsker egentid, så må du jo bare si fra at du ønsker egentid. «Det prosjektet må du vente med denne helga/gjøre senere i kveld for NÅ skal jeg ordne meg og gå ut».

Anonymkode: cc677...8ba

Med små barn så er hovedjobben for familien å passe barn, en jobb som går minimum 12 timer i døgnet, og opp til 24. Det endrer seg selvsagt når de blir større, men når de er små, er det slik. 

For at en skal gjøre et ærend ute, må den andre passe barn. Så enkelt er det. Det er naturlig å ha en rotasjon på det. 

Selv om alle elsker barna sine, er det å passe barn en oppgave som blir utakknemlig med tiden. Det er for de fleste mer utmattende å ha barna rundt seg over lengre tid, enn å foreta oppgaver helt alene. I tillegg klenger mange barn mer på mor enn på far. Denne dynamikken er så tydelig at det å hente en pakke på Posten nærmest blir "fripass" sammenliknet med å passe barn. Det er selvsagt ikke "fripass" som å ligge på sofaen og se på Netflix, men de fleste er klar over at det ikke er et alternativ, så da blir disse "ærendene" det mest lukrative alternativet. 

Et hjem er fylt med mer takknemlige og utakknemlige oppgaver. Det tror jeg mange kan si seg enige i. Takknemlige oppgaver er konkrete, merkes, må gjerne utføres utenfor hjemmet, helst alene. Utakknemlige oppgaver er repetitive og lite merkbare. Problemet i en del hjem er at kvinner ender opp i samme posisjon som de gjør økonomisk (bruker penger på løpende forbruk til familien, han bruker på lån og "større" investeringer), de gjør de repetetive oppgavene dag ut og dag inn, mens mannen har X antall prosjekter han kan peke på når de får gjester og si "den snekret jeg forrige helg".

Jeg tipper at TS først og fremst ønsker at helgene blir planlagt bedre slik at de får gjort alt de skal uten at noen går på veggen. Mer enn å dra på byen. 

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (1 minutt siden):

Med små barn så er hovedjobben for familien å passe barn, en jobb som går minimum 12 timer i døgnet, og opp til 24. Det endrer seg selvsagt når de blir større, men når de er små, er det slik. 

For at en skal gjøre et ærend ute, må den andre passe barn. Så enkelt er det. Det er naturlig å ha en rotasjon på det. 

Selv om alle elsker barna sine, er det å passe barn en oppgave som blir utakknemlig med tiden. Det er for de fleste mer utmattende å ha barna rundt seg over lengre tid, enn å foreta oppgaver helt alene. I tillegg klenger mange barn mer på mor enn på far. Denne dynamikken er så tydelig at det å hente en pakke på Posten nærmest blir "fripass" sammenliknet med å passe barn. Det er selvsagt ikke "fripass" som å ligge på sofaen og se på Netflix, men de fleste er klar over at det ikke er et alternativ, så da blir disse "ærendene" det mest lukrative alternativet. 

Et hjem er fylt med mer takknemlige og utakknemlige oppgaver. Det tror jeg mange kan si seg enige i. Takknemlige oppgaver er konkrete, merkes, må gjerne utføres utenfor hjemmet, helst alene. Utakknemlige oppgaver er repetitive og lite merkbare. Problemet i en del hjem er at kvinner ender opp i samme posisjon som de gjør økonomisk (bruker penger på løpende forbruk til familien, han bruker på lån og "større" investeringer), de gjør de repetetive oppgavene dag ut og dag inn, mens mannen har X antall prosjekter han kan peke på når de får gjester og si "den snekret jeg forrige helg".

Jeg tipper at TS først og fremst ønsker at helgene blir planlagt bedre slik at de får gjort alt de skal uten at noen går på veggen. Mer enn å dra på byen. 

Men er det slik? Jeg mener nei. Barna må passes, ja. Men det gjøres langsmed alt annet man gjør, ikke i stedet for.

I dag har jeg vært på butikken med toåringen, deretter vasket badet. Mannen har måket snø med ettåringen i meis, mens fireåringen har lekt i snøen under hans oppsyn. Skulle den ene sett etter barna og blitt sulten fordi det ikke kan spises kangsmed og tissetrengt fordi dobesøk ikke kan kombineres med barnepass, mens den andre gjorde alle oppgavene ville vi aldri blitt ferdig med arbeidet.

Anonymkode: 240c1...f89

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere er slitne, begge to. Lei av småbarnslivet. Og da blir dere begge lite rause med hverandre og synes at alt fremstår som et ork. Å ha småbarn er overkommelig. Tror dere smitter hverandre med pessimisme og alt blir så vanskelig 

Med beskrivelse om å lage melk og smokk så er barnet relativt lite tror jeg? 

I den alderen var jeg avhengig av tid ute. Så jeg ville kledd på ungen og meg, gått ut, tatt med en termos og spader. 

Lev livet som en alenemor. Hvis han ikke vil bidra eller tilbringe tid med barnet er det hans tap. 

 

Anonymkode: 5bcb2...244

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men er det slik? Jeg mener nei. Barna må passes, ja. Men det gjøres langsmed alt annet man gjør, ikke i stedet for.

I dag har jeg vært på butikken med toåringen, deretter vasket badet. Mannen har måket snø med ettåringen i meis, mens fireåringen har lekt i snøen under hans oppsyn. Skulle den ene sett etter barna og blitt sulten fordi det ikke kan spises kangsmed og tissetrengt fordi dobesøk ikke kan kombineres med barnepass, mens den andre gjorde alle oppgavene ville vi aldri blitt ferdig med arbeidet.

Anonymkode: 240c1...f89

Men mannen din har passet ettåringen og fireåringen mens han har måkt. Det er jo dette TS' mann IKKE gjør fordi det "forsinker" ham (han gidder ikke).

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (4 minutter siden):

Men mannen din har passet ettåringen og fireåringen mens han har måkt. Det er jo dette TS' mann IKKE gjør fordi det "forsinker" ham (han gidder ikke).

Det var påstanden din om at den ene måtte passe barna mens den andre jobbet jeg kommenterte. Og det er etter mitt syn ikke en bærekraftig strategi.

Anonymkode: 240c1...f89