Hvorfor er personlig holdning til helse så provoserende?

[AnonymBruker]

Så jeg har ikke gått til legen på sikkert 7-8 år. Er så heldig at jeg er frisk og rask, men har selvfølgelig skurringer i kroppen innimellom. Min holdning er alltid å vente til det går over eller gjøre egne grep som trening om det er snakk om ryggsmerter og annet muskulært. Ved forkjølelse, influensa og annen infeksjonssykdom så vurderer jeg ikke lege en gang. Alt har gått over etter noen dager/uker.

Men omverden skal alltid blande seg. Enten med historier som "en jeg kjenner hadde vondt i der du har vondt og det viste seg å være kreft! Du må gå til lege" Eller ved å bli personlig fornærmet av at jeg har denne holdningen fordi de selv har en sykdom som krever hyppige legebesøk. Jeg blander meg aldri i andres sykdommer med slitsomme råd, og respekter at andre har andre behov enn meg, men når jeg blir spurt sier jeg det som det er at jeg går ikke til legen uten at det jeg plages med ikke går over av seg selv. Det er ikke populært. 

Dersom jeg var 60 år med risikofaktorer eller genetiske sårbarheter så kunne det vært annerledes, men jeg er 38 år uten dette. 

Hvorfor er det sånn?

Anonymkode: 7c648...1d3

[AnonymBruker]

Fordi i dag er legen Gud, og nåde deg om du ikke tror på Han!

Anonymkode: f74fa...e1c

[AnonymBruker]

Du bruker din sunne fornuft på helt adekvat vis. Skulle du få nyoppståtte smerter et sted i kroppen, eller merkbare andre endringer, så tar du nok kontakt med lege. Som oss andre. Hva andre måtte mene er da nokså uvesentlig?

Anonymkode: a3263...64f

[Teoretisk sett]

Opplever du dette i en så stor grad at det plager deg? hvis veldig mange rund deg oppfordrer deg til å oppsøke helsehjelp så kan det jo være noe de ser som du ikke ser selv? men ellers er jo dette opptil den enkelte.

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (1 time siden):

Opplever du dette i en så stor grad at det plager deg? hvis veldig mange rund deg oppfordrer deg til å oppsøke helsehjelp så kan det jo være noe de ser som du ikke ser selv? men ellers er jo dette opptil den enkelte.

Tja. Det kan man jo si om de som blander seg med holistiske råd når man faktisk er kronisk syk. Har en kollega som er kroniker og som er dritlei av alle de holistiske rådene om urter og teer og diverse som alle skal prakke på henne. Hun må prøve det ene eller det andre. 

Jeg er frisk og det plager meg ikke like mye som det plager henne og andre med reell sykdom. Men jeg prater om tendensen. Men ja helt klart, når jeg blir så lei at jeg kommer med triggeren "vi må slutte å overbelaste et allerede overbelastet helsevesen" da får jeg høre det. 

Anonymkode: 7c648...1d3

[AnonymBruker]

Fordi folk løper til legen i dag for den minste ting. Det er fullstendig overbelastet.

Anonymkode: 992d1...085

[AnonymBruker]

Det er da vel ingen kontroversiell holdning. 

Dersom ondter eller infeksjoner går over eller blir bedre etter et par dager, er det jo ingen grunn til å oppsøke lege. Unntaket er jo om man har behov for sykemelding.

 

Anonymkode: 7e043...df0

[AnonymBruker]

Trodde det var det vanlige. Jeg har gått til legge for ting jeg trodde var noe verre, men var angst eller en ting jeg allerede sliter med i endring.

Det er mange uheldige sjeler da, så kanskje de vare advarer for å ha sakt noe, for å ikke miste en til?

Skjer det ofte? Er det noen som har helseangst?

Anonymkode: ecab8...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trodde det var det vanlige. Jeg har gått til legge for ting jeg trodde var noe verre, men var angst eller en ting jeg allerede sliter med i endring.

Det er mange uheldige sjeler da, så kanskje de vare advarer for å ha sakt noe, for å ikke miste en til?

Skjer det ofte? Er det noen som har helseangst?

Anonymkode: ecab8...7f6

Men går ikke til legen av forkjølelse og sånnt.

Anonymkode: ecab8...7f6

[AnonymBruker]

Er selv kronisk syk, og ja det er utrolig irriterende med alle de fordummende rådene man aldri ba om. Typ ok så jeg har vært syk i 10 år, men tanken på å gå en tur har aldri slått meg. Eller å 'fokusere litt mindre på plagene'. Tuuuusen takk! Bare synd du ikke kom med det rådet for 11 år siden, for nå er det allerede prøvd. 

Så jeg har sluttet å snakke om helsa mi med mindre jeg er absolutt nødt. Later som jeg er frisk, så langt det lar seg gjøre. Anbefales. 

Anonymkode: 05941...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så jeg har ikke gått til legen på sikkert 7-8 år. Er så heldig at jeg er frisk og rask, men har selvfølgelig skurringer i kroppen innimellom. Min holdning er alltid å vente til det går over eller gjøre egne grep som trening om det er snakk om ryggsmerter og annet muskulært. Ved forkjølelse, influensa og annen infeksjonssykdom så vurderer jeg ikke lege en gang. Alt har gått over etter noen dager/uker.

Men omverden skal alltid blande seg. Enten med historier som "en jeg kjenner hadde vondt i der du har vondt og det viste seg å være kreft! Du må gå til lege" Eller ved å bli personlig fornærmet av at jeg har denne holdningen fordi de selv har en sykdom som krever hyppige legebesøk. Jeg blander meg aldri i andres sykdommer med slitsomme råd, og respekter at andre har andre behov enn meg, men når jeg blir spurt sier jeg det som det er at jeg går ikke til legen uten at det jeg plages med ikke går over av seg selv. Det er ikke populært. 

Dersom jeg var 60 år med risikofaktorer eller genetiske sårbarheter så kunne det vært annerledes, men jeg er 38 år uten dette. 

Hvorfor er det sånn?

Anonymkode: 7c648...1d3

Er det sånn? Selv har jeg ikke gått til legen på sikkert ti år. Ingen maser på meg om det. Selv er jeg takknemlig for god helse. Er ikke vits å gjøre ting vanskeligere enn de er

 

Anonymkode: a2953...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja. Det kan man jo si om de som blander seg med holistiske råd når man faktisk er kronisk syk. Har en kollega som er kroniker og som er dritlei av alle de holistiske rådene om urter og teer og diverse som alle skal prakke på henne. Hun må prøve det ene eller det andre. 

Jeg er frisk og det plager meg ikke like mye som det plager henne og andre med reell sykdom. Men jeg prater om tendensen. Men ja helt klart, når jeg blir så lei at jeg kommer med triggeren "vi må slutte å overbelaste et allerede overbelastet helsevesen" da får jeg høre det. 

Anonymkode: 7c648...1d3

Det presset om å dra til lege og et holistisk råd kan ikke sammenlignes faktisk. Du får følelsen av å gjøre noe ulovlig slik som folk maser om leger om man ikke drar dit. Har svært nylig opplevd det, der jeg visste av erfaring at jeg visste bedre enn legene, og at jeg bare ville blitt sykere om jeg dro til lege (igjen). Og her var det dette skrekkelige holistiske  greiene som hjalp meg da, som jo er kjetteri.

Anonymkode: f74fa...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så jeg har ikke gått til legen på sikkert 7-8 år. Er så heldig at jeg er frisk og rask, men har selvfølgelig skurringer i kroppen innimellom. Min holdning er alltid å vente til det går over eller gjøre egne grep som trening om det er snakk om ryggsmerter og annet muskulært. Ved forkjølelse, influensa og annen infeksjonssykdom så vurderer jeg ikke lege en gang. Alt har gått over etter noen dager/uker.

Men omverden skal alltid blande seg. Enten med historier som "en jeg kjenner hadde vondt i der du har vondt og det viste seg å være kreft! Du må gå til lege" Eller ved å bli personlig fornærmet av at jeg har denne holdningen fordi de selv har en sykdom som krever hyppige legebesøk. Jeg blander meg aldri i andres sykdommer med slitsomme råd, og respekter at andre har andre behov enn meg, men når jeg blir spurt sier jeg det som det er at jeg går ikke til legen uten at det jeg plages med ikke går over av seg selv. Det er ikke populært. 

Dersom jeg var 60 år med risikofaktorer eller genetiske sårbarheter så kunne det vært annerledes, men jeg er 38 år uten dette. 

Hvorfor er det sånn?

Anonymkode: 7c648...1d3

Har selv aldri opplevd at folk maser sånn om lege, og blir fornærmet over at jeg ikke gjør det. Hva slags folk har du rundt deg?

Anonymkode: b8822...972

[Maskinfører]

Jeg er 36 år og har ikke vært hos legen siden Mai 2004 er frisk og rask da 

[AnonymBruker]

Hvis jeg stadig hadde blitt nedrent av folk som spør om jeg ikke burde gå til legen med det der, da hadde jeg blitt alvorlig bekymret. Heldigvis har jeg aldri opplevd det.

Ikke kan jeg huske sist jeg var til legen heller. Ingen snakker om å gå til legen i min omgangskrets. Jeg har inntrykk av at folk rundt meg lever hele livet, og så dør de. 

Jeg tror du tuller. Hvis du er så frisk som du påstår, ikke bryr deg om helsa di og ikke har hatt grunn til å oppsøke lege på år og dag, hva er da grunnen til at folk maser på deg om å gå til legen? Er du omringet av helsenazier og hypokondere? 

Anonymkode: 23107...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvis jeg stadig hadde blitt nedrent av folk som spør om jeg ikke burde gå til legen med det der, da hadde jeg blitt alvorlig bekymret. Heldigvis har jeg aldri opplevd det.

Ikke kan jeg huske sist jeg var til legen heller. Ingen snakker om å gå til legen i min omgangskrets. Jeg har inntrykk av at folk rundt meg lever hele livet, og så dør de. 

Jeg tror du tuller. Hvis du er så frisk som du påstår, ikke bryr deg om helsa di og ikke har hatt grunn til å oppsøke lege på år og dag, hva er da grunnen til at folk maser på deg om å gå til legen? Er du omringet av helsenazier og hypokondere? 

Anonymkode: 23107...e10

Enig i dette. Det er da ingen som ber deg om å gå til legen med mindre du gir uttrykk for helseplager? Og gjør du det så er det kanskje ikke så dumt å gå til legen...?

Anonymkode: 8dbba...321

[AnonymBruker]

Det er ikke vits i å gå til legen for småting som går over av seg selv. Men jeg kjenner til flere som det virker som om det føles som et nederlag å gå til legen. De har en slags motvilje mot leger og medisiner som jeg ikke forstår.

Det er ingenting å være stolt av. Det er bare teit.

Anonymkode: 0e185...c0d

[AnonymBruker]

Det har hendt at jeg har fått noen kommentarer om at en eller annen helseplage helt sikkert kommer av det ene eller det andre og at jeg må gjøre sånn og sånn. Og at de begrunner det med at dette skjedde med dem, eller noen de kjenner. Det oppfatter jeg egentlig som omsorgsfulle og vennlige råd, det blir bare litt irriterende når det kommer med en sånn skråsikkerhet, at de er helt sikre på hva som feiler meg, og hva jeg må gjøre. Og nekter å lytte hvis jeg sier imot. 

Jeg har f.eks. blitt fortalt f.eks. at jeg har høyt stoffskifte, garantert. Det har jeg ikke, men hadde jeg hatt det, hadde det vært et godt tips å få. Det hadde bare vært litt bedre om de sa "har du sjekket stoffskiftet?" eller "jeg kjenner noen som hadde de symptomene, og de hadde høyt stoffskifte", og så latt det være opp til meg å ta det tipset videre. Evt. hørt når jeg sa at stoffskiftet mitt er normalt. 

Samtidig, jeg har også oppfordret folk til å gå til legen med visse symptomer, på bakgrunn av at det kan være alvorlig. Blant annet har jeg mast om noen føflekker noen ganger, da til folk som selv har sagt at de ikke alt har sjekket ut disse flekkene, altså. Jeg kjenner mange som har hatt føflekk-kreft, går jevnlig til kontroller selv pga familiehistorikk og utsatt hudtype og ei venninne av meg døde av det. Det kan godt hende det gjør meg litt overforsiktig og i overkant masete. Jeg har også sett det i familie og omgangskrets med andre former for kreft, forskjellen på tidlig oppdagelse og når kreften først blir funnet etter at det har vært symptomer en stund og den har spredd seg. Så jeg har nok en heller en gang for mye enn en gang for lite holdning til å gå til legen. 

Jeg tror noen av dem som gir slike råd, kanskje liker å kunne være litt ekspert, og fortelle andre hva de skal følge med på med sin helse. Og noen har kanskje litt helseangst, ikke bare på egne, men også på andres vegne. 

Anonymkode: 37719...d0a

[AnonymBruker]

Du må da snakke utrolig mye om egne vondter og sykdom? 

Da oppfordrer du jo til slike svar.

Jeg har slitt litt med ryggen denne uka, eneste som det er nevnt for er mannen, da jeg hørte om han kunne ta ukeshandelen. 

Anonymkode: 984d9...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Så jeg har ikke gått til legen på sikkert 7-8 år. Er så heldig at jeg er frisk og rask, men har selvfølgelig skurringer i kroppen innimellom. Min holdning er alltid å vente til det går over eller gjøre egne grep som trening om det er snakk om ryggsmerter og annet muskulært. Ved forkjølelse, influensa og annen infeksjonssykdom så vurderer jeg ikke lege en gang. Alt har gått over etter noen dager/uker.

Men omverden skal alltid blande seg. Enten med historier som "en jeg kjenner hadde vondt i der du har vondt og det viste seg å være kreft! Du må gå til lege" Eller ved å bli personlig fornærmet av at jeg har denne holdningen fordi de selv har en sykdom som krever hyppige legebesøk. Jeg blander meg aldri i andres sykdommer med slitsomme råd, og respekter at andre har andre behov enn meg, men når jeg blir spurt sier jeg det som det er at jeg går ikke til legen uten at det jeg plages med ikke går over av seg selv. Det er ikke populært. 

Dersom jeg var 60 år med risikofaktorer eller genetiske sårbarheter så kunne det vært annerledes, men jeg er 38 år uten dette. 

Hvorfor er det sånn?

Anonymkode: 7c648...1d3

Det er slik fordi dette er din måte å se verden på. Vi andre ser og oppfatter ting i et litt bredere perspektiv. 

Anonymkode: 9cff3...fac