Vurderer å skille meg

[AnonymBruker]

Er gift med en mann jeg har vært sammen med i 15 år, hvor gift i 3 av dem. Har 2 jenter sammen på 2 og 3 år.

Vi kommuniserer elendigt, krangler mye foran barna. Han gjør meg så rasende og bringer det verste ut i meg. Jeg gleder meg veldig sjeldent til å se han igjen etter jobb. Jeg er veldig nedtrykt og trøstespiser masse, har lagt på meg mange kilo og tar veldig lite vare på megselv og utseendet, lar grå ettervekst bare være, håret er fett og dusjer sjeldent, ser ikke noe poeng i å se meg i speilet. Tenker ofte på å ta selvmord, men vet at jentene elsker mamma'n sin og de fortjener en mor i livet sitt. Jeg steller godt med dem og de har alt de trenger og mye de vil ha, setter dems behov foran mine- så er ingen dårlig mor.

Ser ingen lyspunkter i livet, elsker barna, men er så sinnsykt slitsomt med mammadalt og trassaldere. Har ikke sovet i samme seng som mannen min på 2 år pga 2åringen er strevsom om natten. Har ofte tenkt at kunne jeg trykket på en resett-knapp så hadde jeg gjort det og droppet å få barna og holdt ilag med mannen og bare pakket sammen og reist min vei og blitt kvitt han for alltid. Han gir meg ingen glede enn å irritere og gjøre meg fly forbanna. Har ofte skreket til han at jeg vil skilles og at jeg ikke orker et liv med han, men han tar meg ikke seriøst. Er så sinnsykt lei av dette livet. Tenker på å komme meg ned i vekt, men motivasjonen min for det føles veldig betinget at jeg må kvitte meg med han og begynne livet og hverdagen på nytt.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: 6bf5b...6fa

[AnonymBruker]

Du bør finne deg en god psykolog. Mulig du bør skille deg også, men mer sannsynlig er du deprimert, og kan få et bedre samspill med mannen når du blir frisk. Mannen kan ta mer ansvar for hus og barn (og nattevåk?) mens du får nødvendig behandling.

Anonymkode: 98a13...7ec

[AnonymBruker]

Er du kommet i pre menopause? Ta en tur til legen. Les om pre menopause og overgangsalder. Er du under 40 så kan du være der for det. Dette er normalt. Du er hormonel og på bærtur. 

Du må ta vare på deg selv. Ring lege og bestill time. Så spiser du ordentlig mat og begynner med trening. Dra til frisør og fresh deg opp. Livet er for kort til å drite i seg selv. Kvinn deg opp og ta tak, begynn i dag. Lykke til. 

Anonymkode: b7b21...489

[Amy71]

Her var det mye å ta tak i. Dere er nok i en vond sirkel med at dere er slitne, ingen tid/lyst/energi til å være kjærester. Dere finner ikke støtte hos hverandre uten avreagerer dere på hverandre.

Først må dere slutte å krangle foran ungene, det er traumatisk for de. Det er noe dere kan fikse selv. 

Så bør dere søke hjelp.

Få hjelp hos helsesøster med å få til soverutiner hos 2-åringen. Som par trenger man å få dele seng og ha kos og sex. 

Gå til familierådgivning med mannen din. Lær dere å kommunisere. 

Gå til fastlege. Du høres utslitt og deprimert ut. Din vektoppgang er ikke det viktigste å ta tak i nå. Få det andre på plass først.

Men ta en dusj hver kveld når mannen tar barna. La mannen ta ungene en ettermiddag eller lørdag og gå til frisøren. Bare å føle seg ren og vel gjør mye for kropp og sinn.. 

Du skriver ikke noe om familie rundt dere. Kan dere få avlastning og barnevakter hos besteforeldre? 

Du skriver heller ikke noe om arbeidsfordeling i hjemmet. Tar mannen din sin del? 

Har vært i dine sko og skulle ha søkt hjelp når det sto på. Om du Googler "hjelp til småbarnsforeldre" finner du diverse tilbud. Mental helse har en støttetelefon for foreldre. 

 

Endret 22. november av Amy71

[Doolittle]

Amy71 skrev (31 minutter siden):

Her var det mye å ta tak i. Dere er nok i en vond sirkel med at dere er slitne, ingen tid/lyst/energi til å være kjærester. Dere finner ikke støtte hos hverandre uten avreagerer dere på hverandre.

Først må dere slutte å krangle foran ungene, det er traumatisk for de. Det er noe dere kan fikse selv. 

Så bør dere søke hjelp.

Få hjelp hos helsesøster med å få til soverutiner hos 2-åringen. Som par trenger man å få dele seng og ha kos og sex. 

Gå til familierådgivning med mannen din. Lær dere å kommunisere. 

Gå til fastlege. Du høres utslitt og deprimert ut. Din vektoppgang er ikke det viktigste å ta tak i nå. Få det andre på plass først.

Men ta en dusj hver kveld når mannen tar barna. La mannen ta ungene en ettermiddag eller lørdag og gå til frisøren. Bare å føle seg ren og vel gjør mye for kropp og sinn.. 

Du skriver ikke noe om familie rundt dere. Kan dere få avlastning og barnevakter hos besteforeldre? 

Du skriver heller ikke noe om arbeidsfordeling i hjemmet. Tar mannen din sin del? 

Har vært i dine sko og skulle ha søkt hjelp når det sto på. Om du Googler "hjelp til småbarnsforeldre" finner du diverse tilbud. Mental helse har en støttetelefon for foreldre. 

 

Veldig enig. Prøv andre ting først. 

Dere trenger helt åpenbart hjelp både hver for dere og sammen som par. Familievernkontoret i kommunen dere bor i kan hjelpe med det. 

[Traktor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ofte skreket til han at jeg vil skilles og at jeg ikke orker et liv med han, men han tar meg ikke seriøst.

Hvorfor skulle han ta det at du skriker til han seriøst?

[AnonymBruker]

Ikke vurder og bruk tid på verken parterapi eller psykolog. Det har ingen hensikt.  Nå må du brette opp armene, planlegge å skille deg. For dette går ikke over med det første for de som tror det. Jeg angrer på at jeg brukte flere år på å bite tenna sammen. De årene får jeg ikke tilbake. Nå har jeg vert skult noen år, jeg og barna er lykkelig. 
Gresset ER grønnere på den andre siden! Ikke strev mer der du er❤️

Anonymkode: 682f3...da1

[AnonymBruker]

"Han bringer frem det verste i deg" - > Dette er ansvarsfraskrivelse! Noen slår og sier at partneren provoserte dem; "du fikk meg til å slå". DU må ta ansvar og ikke la andre få deg til å gjøre dumme ting. DU er den som velger å gjøre dumme ting, og DU er den som må ta ansvar og velge å IKKE gjøre dumme ting! Evt oppsøke hjelp hvis du ikke klarer det selv!

Dere skal IKKE krangle og skrike foran barna! Det er IKKE bra for dem. Du kan ikke skylde på han, og du kan ikke få HAN til å slutte. Men du kan SELV slutte! Dere må være to for å krangle. Slutter DU så får han evt stå og skrike og krangle med seg selv. Noe han trolig ikke gidder å gjøre så lenge.

 

Anonymkode: 47996...339

[AnonymBruker]

Hva er det han sier/gjør som gjør deg så rasende da?

Anonymkode: ae7c9...8e4

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke vurder og bruk tid på verken parterapi eller psykolog. Det har ingen hensikt.  Nå må du brette opp armene, planlegge å skille deg. For dette går ikke over med det første for de som tror det. Jeg angrer på at jeg brukte flere år på å bite tenna sammen. De årene får jeg ikke tilbake. Nå har jeg vert skult noen år, jeg og barna er lykkelig. 
Gresset ER grønnere på den andre siden! Ikke strev mer der du er❤️

Anonymkode: 682f3...da1

Usedvanlig dårlig råd. Slik innlegget til ts er skrevet, er det sannsynlig at det er noe annet enn partneren som er årsaken til TS problemer. 

[AnonymBruker]

Småbarnsalderen er unntakstilstand for de fleste, og du har fått to tette. Det er ikke rart om du er sliten, og kan hende er du deprimert i tillegg, som noen over her foreslår. Bestill en legetime og fortell hvordan du har det. Og prøv å få tatt deg tid til å gjøre ting for deg selv og få avlastning fra mannen og evt annen familie/venner slik at du kan få sovet ut innimellom. Hvis du har hatt det bra sammen med mannen før barna kom, er ikke småbarnsperioden tiden for å ta valget om skilsmisse eller ei. 

Anonymkode: c821d...4ce