Livredd for å være uærlig

[AnonymBruker]

Jeg sliter sykt mye med at jeg er redd jeg lurer folk med hvem jeg er eller er uærlig om jeg ikke forteller absolutt hver minste detalj om meg selv eller ting som har skjedd. Hva slags lidelse/greie er det her? Har noen samme erfaring? Så slitsomt!!

Anonymkode: 6246f...a80

[AnonymBruker]

Tvangstanker?

Øv deg på å fortelle noen hvite løgner av og til. Ingen har noe med å vite alt om deg. De færreste ønsker uansett å få vite enhver detalj, det er ikke interessant.

Anonymkode: b3dc3...ce0

[AnonymBruker]

Du kommer lengst ved å lyve. Bli god på å lyve. Lyv til alle.

Anonymkode: 063be...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kommer lengst ved å lyve. Bli god på å lyve. Lyv til alle.

Anonymkode: 063be...bea

Er det noe å drive med da? Tenk om folk finner ut av sannheten

Anonymkode: 6246f...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg sliter sykt mye med at jeg er redd jeg lurer folk med hvem jeg er eller er uærlig om jeg ikke forteller absolutt hver minste detalj om meg selv eller ting som har skjedd. Hva slags lidelse/greie er det her? Har noen samme erfaring? Så slitsomt!!

Anonymkode: 6246f...a80

Jeg har noe jeg kaller forklaringssyken, skjønt, jeg vet ikke om det er noe som faktisk heter det…

For eksempel, jeg bruker begrepet ‘slå meg’ som et bilde, og ikke bokstavlig.

«Det slo meg plutselig at det er i dag Per har bursdag.»

Jeg antar da at mennesker rundt meg forstår hva jeg mener.

Dersom de ikke hadde gjort det, dersom de stadig hadde skreket ‘Slo du deg?’ ‘Hvem slo deg?’ så ville jeg til slutt blitt så nervøs at jeg hadde ikke turd å bruke språklige bilder. Det samme hvis de sa ting som ‘Du sa nettopp at Per slo deg!’ Da hadde jeg nok også inntatt tankekjør- og forklaringsmodus.

Jeg tror man lett utvikler forklaringsyken, dersom man lever tett innpå mennesker med autisme (mangler forståelse av begreper), nevroser (tar alt i verste mening) eller som bevisst driver gaslighting (forsøker å få andre til å betvile sin egen virkelighet). Man forklarer og forklarer og forklarer, for å unngå at de setter himmel og jord i bevegelse fordi de misforstår, eller andre uønskede konsekvenser. 

Det er viktig da, å huske at dette skyldes noen andre, ikke en selv.

Jeg vil absolutt oppfordre deg til å søke hjelp, trådstarter. Dersom det er en partner som får deg til å tvile på deg selv, ta kontakt med krisesenteret. Dersom det er andre mennesker, søk hjelp hos fastlegen eller en privatpraktiserende psykolog. 

Anonymkode: cf747...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Men lyver ikke fordi man ikke sier alt. Man velger selv hvor mye man har lyst å dele 

Anonymkode: d7efc...c0e

Dette har jeg slitt med å huske/akseptere, da jeg føler at jeg balanserer på grensen av uærlighet med å holde ting tilbake. 

Anonymkode: cbc51...2bf

[Rosa Gnom]

Jeg har funnet ut at det er ikke alt man trenger å dele. Jeg vil ikke skremme folk. Hodet mitt er ett mørkt sted. Det er best at ingen andre vet det. Det er mye jeg kunne tenkt å dele,men som jeg rett og slett bare må holde for meg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2024 den 20.58):

Jeg sliter sykt mye med at jeg er redd jeg lurer folk med hvem jeg er eller er uærlig om jeg ikke forteller absolutt hver minste detalj om meg selv eller ting som har skjedd. Hva slags lidelse/greie er det her? Har noen samme erfaring? Så slitsomt!!

Anonymkode: 6246f...a80

Ingen vil vite hver minste detalj om andre. En overfladisk kortversjon holder lenge for de fleste. 

Anonymkode: e3079...2e0